Slik jeg har forstått det, er det forenklinger for at beregningene ikke skal bli for kompliserte. Man tenker seg at lektene er så tynne at de ikke bidrar i vesentlig grad. Dessuten støtter de seg jo bare på en annen stender som ofte har samme belastning og vil falle i samme retning. Hvis du derimot plasserer lektene diagonalt, og klarer å feste dem litt bedre enn kun én spiker, vil de få en ganske stor stabiliserende virkning. Da vil jeg tro du kan korte ned på knekklengden.

Jeg har sett bjelkeberegninger hvor bjelkens kapasitet utnyttes 110%, påført kommentar at 110% vurderes som akseptabelt p.g.a. avstivende kledning. Det er ganske store sikkerhetsfaktorer med i slike beregninger. F.eks er det ikke uvanlig å beregne med sikkerhetsfaktor på 1,5 på snølast. Når jeg også vet at snølasttabellen her jeg bor tar høyde for at all nedbør fra september til mai skal komme som snø og bli liggende, og man i tillegg legger til 50% på snølasten for å være på den sikre siden, ville jeg ikke blitt bekymret om huset skulle vært bygget på en bjelke som var utnyttet 110%.

Tusen takk for et veldig godt og utfyllende svar