Bygge nytt - fordi:
- Du får være med på alle valg fra grunnen av - slipper å endre andres valg.
- Det blir nytt tvers gjennom - du slipper å rive ned en nyoppsatt vegg om 5 år fordi vannrørene som ligger inni den nå er rustet opp.
- Det blir nytt tvers gjennom. Gjentar meg her men ALT blir 200x-standard, ikke bare innsiden av veggene. Dette gjelder vindsperre, isolasjon, elektriske løsninger, VVS-løsninger osv.

Til slutt, alle gamle hus er like hysterisk priset i dagens marked (ihvertfall her jeg bor) så det blir dyrt å starte der også. Samme med oppussingen, prøv å få tak i en billig snekker til å hjelpe deg i dag...

Hvis du er villig til å gjøre litt selv så er et brukt hus ikke dumt. Da kan du kanskje få tak i et hus akkuratt der du vil bo enn å begrense seg til de nye byggefelta som mange ganger ligger litt mindre sentralt enn de ferdig etablerte felta.
Det er også store pris forskjeller rundt om i landet så her jeg bor blir det som regel litt dyrere å bygge nytt.

gamle hus har en klar fordel: tomtene var ikke knøtsmå før.. Synes alle prosjekter har altfor små tomter..
Det blir selvsagt noe annet om dere har tomt og kan planlegge alt selv..

nytt er nytt bygg nytt.. bor selv i ett totalt renovert hus med en påkost på 1,7 mil men vi er misfornøyd fordi etter så stor innsats og brukt så mye penger er huset fortsatt ikke nytt... derfor bygger vi nå nytt..

jeg tror faktisk det å bygge seg ett nytt hus sånn som du vil er en av livets største gleder.. jeg gleder meg sinnsykt til å flytte inn i et nytt hus som jeg selv har vært med å arkitekt tegnet.. huset får mye moderne utstyr som letter og gjør hverdagen behagelig.. inneklima som er sundt både for foreldre og barn..

bygge nytt er dyrt men det er så deilig med nytt hus, gammelt hus er å blir ett gammelt hus med en opppyntet fasade..

Tenkte jeg kunne poste mitt første innlegg under dette temaet for å dele våre erfaringer med å "pusse" opp et gammelt hus.

Huset vi kjøpte vart bygd i 1960. Vi fikk det for 470.000, reknet med å påkoste det ca 1,2 millioner. Budsjettet sprakk med ca 300.000,-

Vi reiv ned og bygget opp ALT på nytt (minus grunnmur, bindingsverk og tak). Nytt rør i rør system, nytt eletrisk anlegg, dører, vinduer, kort sagt, hele pakka.
Hele prosjektet har tatt 2,5 år. Fra sommer 2005 til jul 2007. Mesteparten myntet på egeninnsats. Standarden er høy og mesteparten av pengene er lagt inn i bad og kjøkken.

Vu har bodd i huset i 1år og 3mnd. Huset er nå solgt, og vi skal flytte til en annen kommune. Det kunne ALDRI fallt oss inn å kjøpe et slikt prosjekt en gang til. Ei heller å kjøpe et "velholdt" hus fra sent 70- tidlig 80 tallet, med de prisene som er i boligmarkedet i dag.
Vi har derfor bestemt oss for å bygge et NYTT hus og ta med oss de erfaringene fra forrige prosjekt, samt egenkapitalen.

For å konkludere, så veier det både for og imot å renovere/ pusse opp et hus. Er det snakk om å kline maling på veggene eller legge nytt gulv, så er det grei skuring. Men skal du til å forandre på romløsninger og kanskje også fasaden, så kan en diskutere hva som er lønnsomt, ikke bare økonomisk men også trivselsfaktor, i det lange løp.
Erfaringen du får ved egeninnsats er ubetalelig ved renovering, forutsatt at det er hovedvekt på egeninnsats. Ved renovering har du lov å gjøre mesteparten selv. Så lenge en har fagkyndige å konferere med, så spiller det ikke noen rolle hvor mange tommeltotter en har. Har en nok pågangsmot, kommer en langt.

Legger ved to før og etter bilder av huset vårt

Bygg NYTT, gammelt aner du ikke å er..
Ved og bygge nytt for du det som du vil:) Og det blir sannsynlig billigere ifølge fagfolka

i 1997 kjøpte vi et hus for 1,4 mill som opprinnelig var fra 1916, med et påbygg fra 1948. Vi var klar over at mye måtte gjøres for å få det i relativt moderne standard. Vi har bla skiftet ut alle vinduer, etterisolert og lagt nytt tak, bygget ut et tilbygg, nye verandaer/trapper, pusset opp stort sett alle rom innvendig, rettet opp gulv og vegger, lagt ny drenering m.m.

10 år senere er huset ennå ikke "ferdig". Det er stadig nye prosjekter på gang og følelsen av at man aldri blir ferdig henger over meg hele tiden. Jeg er MØKKA lei av å rette opp skjevheter, bruke timesvis med tilpasning mellom nytt og gammelt, samt at gamle standarder aldri passer med dagens osv...

Huset er idag taksert til ca 4 mill, men skulle jeg ha gjort noe i dag, så skulle jeg helt klart ha kjøpt/bygd NYTT :-)

Hvis man vil ha ett nytt hus så er det jo åpenbart dumt å kjøpe et brukt hus....

Jeg tror det er to typer mennesker, de som trives i alt som er nytt. Nytt hus, ny bil, ny båt, ny hytte osv. Dvs har stor glede av "nybil-lukta", og at alle vinkler er rette, overflater perfekte osv. Så har man de som trives med ting/hus som har litt patina/sjarm, litt skavanker og spor etter andre mennesker og liv.

Vil slå et slag for brukt hus. Som regel kan man flytte rett inn, funksjoner og løsninger er på plass og det er utrolig hva overflatebehandling, feks maling, kan gjøre med en bolig.

Uteområder er opparbeidet og funksjonelle fra dag 1. Eldre hager er gjerne mer kuperte og varierte, med frukt-trær og bærbusker som bærer frukt, ferdige uteplasser osv. Uthus, lysthus, garasje er allerede på plass. Tomta er ofte stor og sjarmerende i forhold til små og nye hager som gjerne er helt plane, med tuja i kant og masse plen.

Så er det bare å begynne å leve, og man kan kose seg med småprosjekter/trivselsprosjekter underveis.  Men det forutsetter sef. at standarden på det brukte huset er ok, slik at man ikke må til med tvingende nødvendig arbeid med en gang.

Personlig har jeg alltid trivdes i brukte/eldre hus med spor fra fortiden. Syns nytt blir sterilt og upersonlig, får fort en slags hotelfølelse som ikke gir noen trivsel.

Just my five cents..

Har både hus og hytteprosjekt i hodet samtidig.

I og med at vi allerede har hytte så blir det nok først et hus.
Har tilgjengelig et hus fra 20-tallet som er bevaringsverdig.
Dette vil ikke bli lagt ut på det åpne marked og vi kan nok få det svært billig.
Jeg må omtrent rive ALT og detaljene utvendig må sannsynligvis være likt med opprinnelig stil.

Jeg kvier meg likevel for å starte på noe som sist ble pusset opp på 50-tallet.
Redd for at det blir årevis med flikking og eksisterende isolasjon er trolig sagflis og leire.

Alternativet er å bygge nytt.
Vurderer ca. 140 kvm grunnflate hvor vi egentlig kun har behov for 1 etasje.
Tenkte å benytte A-takstoler slik at 2. etasje kan innredes etterhvert.
Vil også ha sokkel med utleieleilighet (3-roms) + hybelleilighet (under 50 kvm) med stengt dør inn til vår kjellerdel.

Det er i ferd med å bli flere tilgjengelige tomter i markedet så det tror jeg ikke blir noe problem å finne i løpet av året.
Har tilgang på rimelig entreprenør og med en høy grad av egeninnsats har jeg mest tro på nytt hus.
Jeg vurderer nå forskjellige måter å bygge lavenergibolig på.

Regner med at rør og elektrisk er lavere priset i 2009 når byggetoppen for næringsbygg er over.

Vi valgte som mange andre her å bygge nytt og rive det gamle. Det var litt trist og en laaang prosess å gå igjennom for å komme fram til riving. Huset var orginalt et gammelt sveitershus fra 1911, men det var ikke igjen noen av de typiske sveitserhusdetaljene. Alt ble erstattet på 60-tallet. I tillegg til at huset var i usikker stand, sleit vi med å få til de løsningene vi ønsket. Til slutt bestemte vi oss for å rive. Angrer ikke på det nå. De fant bl.a. sopp og masse vannskader når de reiv.

Synes bygging har vært morsomt, enn om slitsomt til tider. Nå ser vi slutten av slitet og gleeeeder oss.