5,274    12    1  

Nabovarsel og frist for merknad

 8     1
Hei,

jeg har fått et nabovarsel og er usikker på dette rundt frist for merknad og hva jeg kan gjøre senere.
Fristen for å komme med merknad til tiltakshaver er 2 uker fra brevet er sendt. Slik jeg har forstått det er det fristen for å komme med merknad til tiltakshaveren slik at denne kan ta med merknadene i søknad til kommunen.
Men betyr det at jeg kan sende merknad til kommunen direkte, selv etter at fristen for merknad til tiltakshaver evt har gått ut?

Jeg lurer også på om hvis jeg ikke sender merknad til nabovarselet, har jeg da "gitt fra meg retten" til å komme med merknader eller å klage senere i prosessen? 

Det er ikke det at jeg skal unngå å svare innen fristen med vilje, men jeg er veldig usikker på om jeg skal komme med merknad eller ikke og lurer på hva som skjer dersom jeg ikke gjør det og det skulle dukke opp noe senere.

TSt
   #1
 14,509     0
Toget går hvis du ikke svarer innen fristen.  Det er ikke noe lenger frist med å sende direkte til commune. Fristen løper fra du har kvittert på mottak eller avsender har sendt rekomendert. Det eneste som kan påpekes senere er hvis arbeidet ikke er i hht søknad som er levert.  Ta derfor vare på det du har mottatt slik at du har besvis på din versjon.  Har vært borti noen som har hatt svært mange versjoner av nabovarsel før de har blitt endelige. Da er en litt engstelig på om det kommunen får er det samme som en selv har sett. (Det har blitt endringer fordi de har forstått at den aldri vil bli godkjent slik de har laget den)

Er saken viktig kan en også følge med på hvordan den bli lagt frem til politisk behandling (hvis saken krever dispensasjon mm).  Jeg valgte å sende insigelse på fremstilling av en sak når fremstillingen var svært mangelfull / feilaktig.  Lettere å få gjennomslag på noe som ikke er vedtatt enn å klage på et vedtak.
   #2
 5,336     Tromsø     0
Ja, du må komme med en merknad for å bli informert videre i prosessen og få rett til å klage på kommunens vedtak når det foreligger.

Send merknad til tiltakshaver/ansvarlig søker, gjerne med kopi til kommunen. Dersom fristen er kort pga. treg rekommandert postgang eller søker er en drittsekk som sender nabovarsel mens flest mulig naboer er på ferie, gjør oppmerksom i merknaden på når du mottok varselet.
Signatur
   #3
 4,193     0
Man kan vel klage uansett, men spørsmålet er hvor langt man kommer når man per definisjon har godtatt tiltaket ved ikke å komme med merknader innen fristen.

Klageadgang følger av forvaltningensloven, dette har vært diskutert tidligere på forumet uten at jeg finner tråden akkurat nå.
   #4
 4,193     0
Hvis man lurer på om man skal komme med merknad eller ikke er det beste tipset å vurdere om merknaden vil føre frem. 

Det er på generelt grunnlag veldig sjelden at naboklager medfører at man ikke får bygge innenfor reguleringsplan. Ergo eneste som "er verdt å klage på" er erfaringsmessig dispensasjoner og klare brudd på plan (som burde vært nabovarslet som dispensasjoner) 
   #6
 5,336     Tromsø     0
Hvis man lurer på om man skal komme med merknad eller ikke er det beste tipset å vurdere om merknaden vil føre frem.

Dette er jeg enig i når man kommer så langt at man vurderer å klage.
Men en merknad er ingen klage. Det er bare en mulighet til å få komme med sine synspunkter som søker kan ta hensyn til allerede i søknaden hen sender inn.
Signatur
   #7
 4,193     0
Hvis man lurer på om man skal komme med merknad eller ikke er det beste tipset å vurdere om merknaden vil føre frem.

Dette er jeg enig i når man kommer så langt at man vurderer å klage.
Men en merknad er ingen klage. Det er bare en mulighet til å få komme med sine synspunkter som søker kan ta hensyn til allerede i søknaden hen sender inn.


Ja, men husk at de som bygger anser merknader som klaging. Poenget mitt er at det ikke er nyttig å uttale seg negativt om naboens prosjekt med mindre det er en reell mulighet for at det fører frem.

   #8
 239     Oslo     0
Ja, men husk at de som bygger anser merknader som klaging. Poenget mitt er at det ikke er nyttig å uttale seg negativt om naboens prosjekt med mindre det er en reell mulighet for at det fører frem.


Merkelig holdning og poeng som jeg ikke kan la stå uimotsagt.

Enhver byggesøknad blir behandlet med en viss grad av skjønn, større eller mindre, uavhengig av evt nabomarknader eller ikke. Det er ingen automatikk i at et tiltak blir godkjent selv om det er innenfor reguleringsplan.

Nabomerknader blir behandlet i to omganger. Først av ansvarlig søker, senere av kommunens saksbehandler(-e) som da også sitter med ansvarlig søkers kommentarer (det kan være en søknad endres som følge av en merknad, dette ser saksbehandler). Merknader behandles og konkluderes i tillatelsen.

At merknader ikke alltid fører frem betyr jo ikke at det er unyttig å bringe dem til torgs basert på et forummedlems syn. Tvert imot, vil jeg si.

Merknader, nyttige eller unyttige, bør meldes ansvarlig søker.
Har man kommet med merknader er man også part i saken og har klagerett etter forvaltningsloven.
Signatur
Ebe
   #9
 4,452     Vestlandet     0
Som nabo eller gjenboer er man part uansett, man trenger ikke ha nabomerknad for å ha klagerett.

Ellers er jeg helt enig at det er stor forskjell på en merknad og en klage. Det er mange nabomerknader som blir tatt hensyn til, spesielt kanskje av tiltakshaver selv. Dette skjer før merknadene kommer inn til kommunen.

Tiltakshaver kommer inn i et nabolag som "den nye", og kan legge grunnlaget for et godt naboskap dersom merknadene etterkommes. Dette fordrer ofte at nabomerknadene fremmes på en saklig måte.

Nabomerknader av typen "jeg ønsker ikke at nabotomten skal bebygges overhode" fører sjeldent frem.
Signatur
   #10
 4,193     0
Hva er poenget med å komme med unyttige merknader - sånn utover å forsure naboforholdet? De fleste vil oppfatte deg som mye hyggeligere om du samtykker til tiltaket deres heller enn å komme med noen sider med unyttige merknader - og den godviljen kan man kanskje få i retur ved en senere anledning.

Det mange glemmer når de skriver merknader og klager er at tiltakshaver har rett til å utnytte tomten ihht plan, også i de tilfellene der dette medfører ulemper for naboene.