Nøtt; To lamper som styres av tre brytere
858
Bærum
0
Jeg skal ha to nattlamper på soverommet. Disse skal ha hver sin bryter ved seng og mulighet for å overstyre begge disse med en bryter ved dør. Dvs skur man av ved døren, så går begge lampene av uavhengig av om de er av eller på. Samtidig må bryterene ved sengen kunne skru av og på uavhengig av posisjonen til dørbryteren.
Med kun en lampe er dette lett, men med to lamper og tre brytere blir det værre.
Prøver å unngå trådløse og smarte løsninger om det er mulig.
Noen som har gjort dette?
Med kun en lampe er dette lett, men med to lamper og tre brytere blir det værre.
Prøver å unngå trådløse og smarte løsninger om det er mulig.
Noen som har gjort dette?
Signatur
Ved hver seng, dobbel endevender http://proff.elko.no/rs16-6-6-i-ph/category1120.html
med impulsfjærer. Med venstre bryter, lys på, høyre bryter, lys av.
Videre ved seng, relé med én arbeidskontakt.
Ved utgangsdør, enkel endevender med impulsfjær: http://proff.elko.no/rs16-6-i-ph/category1118.html
Funksjon omtrent som en start/motorvernbryter:
Ved hver seng, kort trykk på «på»: relé trekker og holder seg selv.
Ved hver seng, kort trykk på «av»: reléets holdestrøm brytes og relé faller.
Når rommet forlates, kort trykk ved dør: begge releers holdestrøm brytes og aktive releer faller.
Om dette er praktisk er opp til TS. Forutsetter at jeg ikke har oversett noe.
På/av-bryterne er parvise "trykknapper". Jeg bruker fjærbelastede vippebrytere med nøytral midstilling, ikke tilkobling til noen at styreledningene. Trykker du på toppen av bryteren, sluttes "på"-signalet og releet slår (om nødvendig) over, trykker du nederst på bryteren, sluttes "av" til jord, og releet slår over til motsatt stilling. På styreledningen kan du koble så mange slike vippebrytere som du vil: En ved senga, en ved døra. Eller i andre sammenhenger: En i bunnen av trappa, en på toppen.
Jeg har enda ikke hatt behov for å kjøpe topolede vippebrytere, som virker på to styreledninger/releer, men slike brytere finnes. I mangel av det kan du sette to enkle vippebrytere side om side og legge fingeren over toppen til begge to, eller over bunnen til beggee to, og presse begge samtidig
Prinsippskisse av styringen:
Her illustreres hordan lys kan styres på/av ikkke bare av en eller flere på/avbrytere, men ogås av en Arduino mikrokontroller, sensorer, automatisk tenning når dør åpnes, og "av"-trykknapp ved utgang. Indikatorlyset kan videreføres til alle vendere, men det er i grunnen ikke stort behov for det: Men en tradisjonell trappebryter kan du ikke se på bryteren om lyset er på eller av (det avhenger av andre bryrtere), men med dette opplegget vil du alltid slå lyset på ved å trykke øverst, av ved å trykke nederst, uansett hva andre vippebrytere tidligere har gjort.
Prinsippet kan også utvides for dimbare lys, men i mitt oplegg betinger det at en Arduino styrer dimmingen og ned/opp-vendere er inn-signaler til Arduinoen.
Legg spesielt merke til at strømmen som går i styreledningene er begrenset til den som kreves for å slå releet over, og er kortvarig (så lenge knappen holdes inntrykket). Strøm med noe styrke går rett fra kraftkilden til releet/lyspunktet (de er samlokalisert), for å få kortest mulig kabellengde. Lengden på styreledningen er uten praktisk betydning, pga. den lave strømstyrken.
Med 12VDC kan du mekke dette selv, så lenge du holder deg innenfor begrensingene som gjelder: Maks 200W effekt i kretsen (men 200W LED-lys er mye!), ledningsoppleget skal være tilgjengelig for ettersyn etc. Jeg vil absolutt anbefale å beskytte kretsen med sikring som ikke ligger mye over effekt-uttaket du forventer i kretsen!
Hvis du ikke vil gå til 12VDC men insisterer på 220VAC, må du få en elektriker til å lage opplegget. I prinsipp kan du gjøre det på samme måten - problemet er å få tak i typegodkjente bistabile releer. Jeg prøvde lenge å finne en elektriker til å legge opp lyskilde og rele, og gi meg tilgang til styreledningen (den er for så godt som alle releer lavspent DC, slik som her), men overalt der jeg spurte meg fram ble jeg møtt med hoderisting. Det var en av de viktigste årsakene til at jeg besluttet å gå over til 12VDC over hele fjøla.
Hvis du vil vurdere noe lignende: Lag en plan over hvor du vil ha strømkilde/akkumulator og kabelføringer, så kablene som fører noe effekt blir så korte som mulig. Hos meg har jeg én akkumulator midt på loftet (ved pipa som er er midt i huset) med en stjerne av solide kabler på loftet, og så rett ned gjennom taket til lamepunkt eller så nær dette som mulig. Tilsvarende i kjelleren: Også her ligger solide kabler i stjerneform i kjeller-taket, enten til lyspunkt i kjelleren eller der de går opp i 1.etg så nær forbrukspunktet som mulig. Denne topologien gir korte kabler og begrenset effekt i hver "stråle"; hver stråle er beskyttet med sin egen sikring. NB: Skal du holde deg innenfor det lovlige, må gjennomføring gjennom golv/tak ligge i ikke brennbart materiale, det vil i praksis si i metallrør.
Jeg satser på ett stort fritidsbatteri på loftet, ett i kjelleren, og foreløpig fire solpaneler, men med muighet for å også lade akkumulatorene fra lysnettet vinterstid. Hvis behovet oppstår kan jeg lett sette opp to solpaneler til, og doble akkumulatorkapasiteten; jeg har ingen erfaring med behovet enda. Jeg planlegger ikke noen 12VDC-til-230VAC konvertering; 12VDC er kun til lys og småelektronikk (ladere, nettutstyr etc.).
Med 12V må en også ta høyde for 12V strømforsyning på passende sted.
I en litt mer komplisert variant av skissa har jeg ført indikator-lyset til en inngang på Arduinoen, nettopp for at PCen skal kunne se status. Det er nødvendig hvis f.eks. Arduinoen i nattestilling skal slå av lyset x minutter etter at det gikk på.
Et "vanlig" rele må ha kontinuerlig styrestrøm. Og Arduinoen må ha strøm og være i drift. Jeg har lyst til å ha et system der jeg kan slå av og på lyset uten å være avhengig av korrekt Arduino-oppførsel, og jeg vil ha minst mulig strøm i styreledningene. Jeg er litt opptatt av minst mulig avhengigheter, og minst mulig tap av funksjonalitet hvis en komponent svikter. Det opnår jeg ved å kunne styre lyset uavhengig av Arduinoen. Selv med lysdemping har jeg en helt passiv fullt-lys bryter for å kortslutte styretransistoren hvis Arduinoen svikter - men den vil det gå full driftsstrøm gjennom, så den må stå nær lyspunktet. Eller ha sitt eget rele med styreledninger, akkurat som på/av. Men to releer for et enkelt lyspunkt begynner å bli litt overkill i de aller fleste sammenhenger! (Ikke alle - det kan f.eks. forsvares i hjemmekinoen.)
Har du funnet noen gode releer for slik bruk? Det var mangel på releer som gjorde at jeg ga opp tanken på 230V. Det må jo gjøres av elektriker, og jeg snakket med et par ulike som ikke kjente til noe egnet. Begge var veldig skeptiske til om det var realistisk å lage et eget design som kunne godkjennes - for det var det helt klart av var nødvendig.
Som nevnt: Hos meg står stømforsyningen (akkumulatorene) ganske midt i huset, hhv. på loft og i kjeller, og huset er ikke langt fra kvadratisk i grunnflate. Så hos meg er det kurant å legge ut stråler med korte ledere. Det er ikke nødvendigvis like lett hos alle andre - i mitt barndomshjem ville de lengste lederne blitt dobbelt så lange som i mitt nåværende hus. Men har du et antall stråler blir ikke strømstyrken så stor i hver av dem, og da reduseres behovet for stort tverrsnitt.
Her er noen artige som kanskje kan brukes i andre prosjekter: http://www.mwg.no/Installasjon/Grupper/Gruppe-41/Eltako-boksmonterte-releer
Edit. Ser ut til at det kan gjøre jobben. Finnes her https://www.amazon.de/Eltako-2027812-Schaltrelais-ER61-UC/dp/B0018LD0N4
Edit 2: Relé med innebygget 24V trafo: https://www.eltako.com/fileadmin/downloads/de/datenblatt/Datenblatt_ETR61NP-230V.pdf
Jeg ser at dette blir mer komplisert enn jeg hadde ønsket, så da blir det trådløse brytere i stedet. Dessverre
Når du gjør noe du ikke kan, gjør det skikkelig!