587
12
1
Klagesak på graver -- hvor ble det av forbrukerens sterke rettigheter?
5
Trondheim
0
Jeg står oppi en klagesak med et gravefirma, som gjorde dårlig jobb og etterlot meg med blant annet fritt vann i kjelleren, og som i etterkant har gjort alt de kan for å unnvike sitt ansvar for å rette opp etter seg. Etter en lang prosess ser det ut til at de klarer å få saken avvist i forliksrådet på en rettslig formalitet fordi de mener jeg ikke ga dem god nok anledning til å rette opp etter seg selv. (Noe som blir helt absurd siden de var fullstendig uvillige til å utføre noen slags retting når jeg henvendte meg til dem.)
Jeg har alltid hørt det sagt at vi har sterke forbrukerrettigheter i Norge, men som forbruker i denne saken står jeg igjen helt maktesløs over at systemet er lagt opp slik at en uærlig aktør kan villede, slurve og lyve for deretter å i praksis få fullt vern ved å skjule seg bak et kostbart rettsapparat som er svært avskrekkende for en privatperson å gå løs på. Jeg står nå igjen med valget om å enten bite i meg nederlaget og innse at jeg har blitt kløktig lurt, eller å gå på en stor rettssak hvor de rettslige utgiftene kommer til å spise opp alt annet enn selve prinsippet i saken. Kan det være meningen at uærlige aktører skal kunne holde på slik? Kan vi egentlig si at forbrukere har sterke rettigheter når rettsapparatet vårt i praksis er et frikort for svindlere?
Har dere noen råd til meg, hvor jeg kan henvende meg for videre hjelp? Burde ikke f.eks bransjeorganisasjoner eller andre ha interesse av å bidra til å ta en oppvask med uredelige entreprenører/gravere/maskinførere?
Jeg har alltid hørt det sagt at vi har sterke forbrukerrettigheter i Norge, men som forbruker i denne saken står jeg igjen helt maktesløs over at systemet er lagt opp slik at en uærlig aktør kan villede, slurve og lyve for deretter å i praksis få fullt vern ved å skjule seg bak et kostbart rettsapparat som er svært avskrekkende for en privatperson å gå løs på. Jeg står nå igjen med valget om å enten bite i meg nederlaget og innse at jeg har blitt kløktig lurt, eller å gå på en stor rettssak hvor de rettslige utgiftene kommer til å spise opp alt annet enn selve prinsippet i saken. Kan det være meningen at uærlige aktører skal kunne holde på slik? Kan vi egentlig si at forbrukere har sterke rettigheter når rettsapparatet vårt i praksis er et frikort for svindlere?
Har dere noen råd til meg, hvor jeg kan henvende meg for videre hjelp? Burde ikke f.eks bransjeorganisasjoner eller andre ha interesse av å bidra til å ta en oppvask med uredelige entreprenører/gravere/maskinførere?
Signatur
Ja, alt betalt. Gravinga ble utført i 2015, vanninntrenging ble oppdaget først i fjor.
Nå var ikke meningen å gå i detalj på de tekniske sidene saken, mer å stille et prinsipielt spørsmål omkring det juridiske oppi dette. Derfor jeg spurte på Lov og Rett-forumet. (Men siden du spør så er det ikke noe overvannsproblematikk på tomta og feilene som er gjort er dreneringstekniske, og dette er dokumentert av takstmann.)
Hvis en håndtverker nekter ansvar for feil og mangler og nekter å tilby erstatning selv om du har dokumentert manglene grundig og selv om dommerne i forliksrådet kommer med krass kritikk av arbeidet som er gjort -- står man da i praksis igjen uten alternativer til å gå videre siden videre behandling rettsapparatet i praksis er så dyrt og tidkrevende at ingen vanlig forbruker har kapasitet til å gå løs på det?
Sikkert verdt å sjekke dette med en jurist også om de vinner frem i Forliksrådet med argumenter som taler til dems fordel.
Nja, det er ofte slik at ikke alltid det hele fulle bildet i historien kommer like godt frem, så man skal være forsiktig med å henge ut noen.
Selv om man har veldig lyst til det.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Bakgrunnen: Jeg kjøpte en enebolig fra 60-tallet med tilstandsgrad 3 på dreneringen og tydelige tegn på fukt i kjeller, og prioriterte derfor såklart å utbedre dreneringen. Annonserte på MittAnbud, beskrev et utfordrende oppdrag med grunnmur som var støpt rett på fjell. Fikk et bredt utvalg av tilbud, gikk for ett som lå sånn midt på treet i pris og en entreprenør som ga et godt innrykk på befaring, som gikk grundig frem og spurte mye spørsmål og virket å ha lagt en god plan. Fikk i utgangspunktet ikke pris på tiltak angående fjell da entreprenøren mente vi måtte grave opp og ta området i øyensyn først før man kunne si noe om omfanget av jobben, hva slags utstyr som ville kreves og hva det ville koste, men at vi skulle få pris på dette underveis, noe som hørtes fornuftig ut.
Rock bottom: Jobben startet og jeg fikk raskt tilbakemelding fra graver om at ja, det var mye fjell der, men at han ikke ønsket å pigge bort dette pga risiko for setningsskader. Etter å ha undersøkt med forsikringsselskapet vårt meldte vi tilbake til bedriften at vi var forsikret mot grunnmursskader og ønsket pigging hvis de anså det som nødvendig. Fikk da til svar at daglig leder hadde vært på stedet og observert forholdene og mente at det ikke var nødvendig å pigge, det skulle bli et godt resultat med en kombinasjon av konvensjonell drenering og "murtettestoff" som det sto i anbudet. Valgte å stole på dette.
Isolasjonen: Underveis i jobben ga jeg beskjed om at jeg ønsket 10 cm tykkelse på isolasjonen utvendig og fikk bekreftelse på at det skulle jeg få. Noen måneder senere i forbindelse med at jeg drev og grov ut lysgraver og la isolasjon på grunnmuren over bakken oppdaget jeg at isolasjonen under bakken var 2 cm tynnere enn den jeg hadde. Jeg ringte entreprenøren og han svarte at ja, han hadde lagt 8 cm isolasjon, fordi hans leverandør ikke hadde hatt 10 cm på lager akkurat da han bestilte, men at isoporen han hadde lagt var av en kvalitet som skulle tilsvare 10 cm. Jeg hadde på det tidspunktet ikke peiling på isoporkvaliteter men tok svaret for god fisk.
De groveste feilene avdekkes: Ett år etter skulle vi begynne å jobbe i kjelleren innenfor, blant annet to nye rom skulle grovinnredes. Noe av det første ny entreprenør som skulle gjøre innvendige arbeider stilte spørsmål til var om det var tilstrekkelig drenert, de rynket på nesen og syns det så fuktig ut, men jeg sto på mitt og sa at her er det nylagt drenering rundt hele huset. De kom og startet jobben men ga raskt tilbakemelding om at det var umulig for dem å jobbe innvendig pga vann som sprutet opp i ansiktet på dem mens de jobbet med fjellet, at det ikke ville la seg gjøre å isolere og støpe gulv når det var så fuktig. De mente at dreneringen måtte være helt utilstrekkelig og spurte om jeg hadde lyst å grave opp for å inspisere. Dette ble gjort og de sto bare og ristet på hodet. Fjellet hadde helning inn mot grunnmuren som var støpt rett på berget. Det var lagt en knotteplast ned langs grunnmuren som var boltet fast i grunnmuren i bunn. Knotteplast og drensrøret var lagt rett oppå fjellet. På det høyeste punktet lå drensrøret ca 60 cm opp på veggen! Den påståtte murtettingen var det ikke spor å se av. Entreprenøren kunne også fortelle at isoporen de hadde fjernet var helt vanlig isopor, utfra markeringene S80 i 80 mm tykkelse. Graveren sa at det han hadde spadd opp av drenerende masser inneholdt så mye leire at han var i tvil om at den kunne regnes som drenerende, han illustrerte dette for meg ved å ta en neve singel/leireblanding som lett lot seg klumpe til en fast ball. Han viste meg også at drensrørene var lagt ca 8 cm over innvendig gulvnivå i store områder av husets vestvegg hvor det ikke var fjell til hinder. Alt i alt sa de at dette er en helt utilstrekkelig drenering -- enten må vi pakke sammen utstyret, tette åpningene vi har tatt i grunnmuren din og komme tilbake senere når dette er utbedret, eller så må vår mann få begynne å jobbe utvendig med det samme.
Etter et betydelig regnskyll kom problemet ekstra tydelig frem.
Leirholdige, synlig klebrige "drensmasser"
Her er store mengder fjell meislet bort og en grøft begynner å ta form.
Måling av topp drensrør på et annet område av veggen hvor røret var anlagt 8 cm over innvendig gulv.
Det oppnås ikke kontakt med abonnenten: Jeg ba dem vente og gikk umiddelbart og prøvde å ringe den forrige entreprenøren uten å få svar. Min samboer skrev en epost til dem samme dag. Jeg bestilte takstmann til å dokumentere forholdene. Det gikk flere dager uten svar. Jeg ba derfor den nye entreprenøren om å bare begynne å gjøre klart til å starte utvendige arbeider. Jeg skrev et standard klagebrev etter mal fra forbrukerombudet hvor jeg forlanget å få kjøpet hevet, og fikk da umiddelbart til svar at han ville komme på befaring dagen etter.
Den absurde befaringen: Befaringen tok en absurd vri. Jeg hadde tilfeldigvis fri og var derfor i huset hele dagen. Motparten parkerte bilen sin i gata 15 minutter før vi hadde avtalt å møtes, satt der i en halv time, gikk deretter to runder rundt huset og kikket før han forlot stedet uten å ta kontakt med meg ved å f.eks ringe på døra eller telefon. 20 minutter etter det avtalte tidspunktet ringte jeg for å høre om han hadde tenkt å møte, og han sa da argt at det var jeg som ikke hadde møtt opp på arbeidsstedet, siden arbeidsstedet var i hagen! Jeg spurte om han ville komme tilbake på ny befaring enten på direkten eller på en senere dato, men det avslo han, han hadde sett nok. Han mente at det ikke var noe nytt å se, dreneringen var lagt slik vi hadde blitt enige om og at det dessuten var en ny entreprenør på plass som hadde begynt å gjøre arbeid, slik at han hadde derfor ingen forpliktelser til å utbedre noe.
Advokatmekling/kjekling: Jeg gikk videre via advokat og fremmet i utgangspunktet et forliksbeløp hvor jeg sa at vi kan se bort fra isoportykkelsen og kvaliteten på drensmassene (og en rekke andre mindre klager vi hadde på oppdraget) men at jeg regner det som om dere i praksis ikke har drenert her som vi måtte gjøre tiltak ovenfor fjellet og tar metersprisen vi betalte dere og ganger opp med antall meter vi har måttet gjøre om på og ønsker det i erstatning. Dette beløp seg på ca 50.000. Forslaget ble avslått, han hevdet som før at han kun hadde utført jobben slik jeg hadde bedt om. Jeg forsøkte å si at alt jeg gjorde var å be deg om å drenere huset mitt, du er jo den faglige part som er ansvarlig for å velge en egnet løsning som gir meg det ønskede resultatet, men fikk ikke noe respons på det, han sto på sitt. Han hevdet at han hadde tilbudt oss en pris på meisling av fjell men at vi hadde avslått fordi det var for dyrt. Han nektet også for at han hadde lagt tynnere isolasjon enn jeg bestilte, i et brev endret han forklaring til å si at han hadde lagt 10 cm men fordi jeg hadde bedt om "billigste sort" så hadde den komprimert seg pga jordtrykk til 8-9 cm. Denne påstanden er beviselig feil -- jeg har som nevnt rester fra de over 50 kvm isopor som vi rev som var markert S80 80 mm.
Etter flere brev frem og tilbake (rundet 100.000 i advokatutgifter bare der) så ga jeg til slutt opp å nå frem og klaget saken inn for forliksrådet. Jeg ba da om en heving av hele beløpet vi betalte for drenering og etterisolering med bakgrunn i de beskrevne avvikene, en sum på ca 110.000.
I forliksrådet fikk han pepper for å ha gjort dårlig jobb og jeg fikk pepper for å ha vært for rask på labben med å innhente nye folk til å gjøre jobben. Jeg fikk aldri noe klart svar på om dommerne mente at mine forsøk på å ta kontakt for å tilby han å utbedre ble ansett som tilstrekkelig. Jeg fikk heller ikke svar på om det var riktig tolket av meg at jeg hadde en skadebegrensningsplikt. De var imidlertid tydelige på at vi burde komme til et forlik. I meklingen startet han på et beløp på 40.000 og ville ikke rikke seg derfra. Dette syns jeg både var et latterlig lite beløp med tanke på hvor mye penger (og slit og frustrasjon!) denne saken har kostet meg, og dessuten syns jeg det prinsipielle med at retten sier "her har du gjort dårlig jobb, vi dømmer deg til å betale erstatning" er en viktig prinsipiell forskjell på at "vi har blitt enige". Jeg ba derfor forliksrådet om en dom i saken og går nå og venter på denne.
Så slik står saken. Jeg trodde jeg hadde en ganske klar sak, men slik jeg tolket signalene fra dommerne i rådet vil saken bli avslått for dom i forliksrådet da rådet vil mene seg ikke kompetent til å dømme, og henvist videre til tingretten. En tingrettsdom vil bli tidkrevende og kostbar og sannsynligvis ikke verdt det selv om dommen går i min favør.
På den ene siden kan jeg angre på at jeg ikke bare tok hans pislete forliksbeløp og la saken bak meg, men samtidig blir jeg forbannet av å ha blitt svindlet og lurt av noen som ikke hadde faglig integritet nok til å gjøre en skikkelig jobb, som skjulte resultatet for meg, som har løyet og trenert og kun forsøkt å avvise saken på formalia og ikke en eneste gang beklaget eller vist vilje til å rette opp i at resultatet ble så dårlig som det ble. Det er til å bli eitrende forbanna av at han kan bruke loven og retten som skjold for sitt elendige arbeid! Hva skjedde med å ha litt yrkesstolthet, litt integritet og vise litt ansvar for det du har gjort? Og som jeg spurte om innledningsvis, hvor blir det egentlig av disse sterke forbrukerrettighetene som jeg har hørt at vi har i Norge? Den vanlige mannen i gata blir jo en dverg i møte med rettsapparatet, så alt en uærlig aktør trenger å gjøre er å trenere prosessen lenge nok til man står igjen med kun retten som alternativ, og da fordamper jo hele klagen? Kan det være meningen at vi skal ha det sånn?