Takk, tolker deg slik at det gjelder en annen IP-grad i et slikt uteskap, selv om det ikke er risiko for vannsprut der stikkene skal stål. Kommer til å ha bevegelsstyrt lys (IR-føler) da jeg er bortskjemt med det allerede i andre deler av huset. Så får jeg bare finne ut om de armaturet også skal monteres på et bord festet i taksperr tilsvarende stikk på vegg (taper takhøyde) eller et annet lurt sted.
Laget ferdig dørrammer i kveld. Disse er bygget i 48x73, i motsetning til stenderverket på 48x98. Dette for å gjøre dem litt lettere, og for å kunne bygge en slags karm slik at det går an å få dørene noenlunde vindtett. Ser for meg å legge noen gummlister på "karmen".
Hjørnene er gjæret, limt med utendørstrelim, og skrudd med 120-skruer. Saga mi DW777 er litt for liten til 48x73, så jeg må legge saga ned i 45 grader i stedet for å vinkle som vanlig, dette går nok noe utover presisjonen, satser på at det holder likevel.
Vanskeligste med dører er vel å unngå sig og påfølgende problemer relatert til det... Mine dører siger stort sett alltid Dine ser ut som solide greier. Som ingeniøren selvsagt vet: Det er trekanten som lager stabiliteten, firkanten er mer for å definere dørens form. Innfestingen av skråliggeren både øverst og nederst må dermed være dønn stødig. Overliggeren hviler på skråliggeren som igjen hviler på stabilt punkt nederst/ytterst.
Hele ytre stender er imidlertid "stabil" (i og med at den er hengslet i veggen). Det er dermed mulig å ytterligere stabilisere døren ved å lage flere trekanter, ved å f.eks legge på en ekstra skråligger fra ytterste vertikale inn på skråliggeren, slik at skråliggeren ikke bare hviler nederst, men også "henger". Det vil også forhindre innover bevegelse av skråliggeren med påfølgende trang dør.
Tipper du har dette under kontroll, men senere lesere kan kanskje være glad for litt utgreiing
Vanskeligste med dører er vel å unngå sig og påfølgende problemer relatert til det... Mine dører siger stort sett alltid Dine ser ut som solide greier. Som ingeniøren selvsagt vet: Det er trekanten som lager stabiliteten, firkanten er mer for å definere dørens form. Innfestingen av skråliggeren både øverst og nederst må dermed være dønn stødig. Overliggeren hviler på skråliggeren som igjen hviler på stabilt punkt nederst/ytterst.
De ser solide nok ut ja, men jeg er litt i tvil om presisjonen min har vært god nok. Det blir alltid en millimeter glipe her og der.. Kanskje jeg slenger på noen ekstra skråligger fra øvre hengsel og ned til den andre skråen. Og litt flere skruer for å kompensere..
Skapet står som tidligere nevnt løst oppå tekket garasjetak som jeg ikke vil lage hull i. Taket er heller ikke helt flatt (fall), så noen triks må til for å få bunnsvilla i vater. 32 Jeg har rester med takpapp som jeg har skjært i biter og legger under til det ligger i vater, men i dette hjørnet ble det ca 3 cm å bygge opp, og som bildet viser, så ligger det en bit terrassebord der også, jeg ser for meg at 3 cm med (ca 10 biter oppå hverandre) takpapp vil bli litt vinglete. Terrassebordet trekker vann, så jeg kunne godt tenkt meg å ha noe annet akkurat her. Hva med XPS? (og hvor får man tak i 1/2 cm XPS?)
Fallet oppå garasjen er bygd slik at vannet fra noen kvadratmeter tak må renne under dette hageskapet, så jeg har også tenkt å legge et lag plast under gulvplankene for å ikke få (for mye) damp inn i skapet.
som lysbryter, så bruker du f.eks en slik: http://elko-core-prod.isys.no/ip55/s16-2-vp-bryter-ph-article1041-207.html
Har en allerede på husveggen inntil skapet
Takk, tolker deg slik at det gjelder en annen IP-grad i et slikt uteskap, selv om det ikke er risiko for vannsprut der stikkene skal stål. Kommer til å ha bevegelsstyrt lys (IR-føler) da jeg er bortskjemt med det allerede i andre deler av huset. Så får jeg bare finne ut om de armaturet også skal monteres på et bord festet i taksperr tilsvarende stikk på vegg (taper takhøyde) eller et annet lurt sted.
Hjørnene er gjæret, limt med utendørstrelim, og skrudd med 120-skruer. Saga mi DW777 er litt for liten til 48x73, så jeg må legge saga ned i 45 grader i stedet for å vinkle som vanlig, dette går nok noe utover presisjonen, satser på at det holder likevel.
Hele ytre stender er imidlertid "stabil" (i og med at den er hengslet i veggen). Det er dermed mulig å ytterligere stabilisere døren ved å lage flere trekanter, ved å f.eks legge på en ekstra skråligger fra ytterste vertikale inn på skråliggeren, slik at skråliggeren ikke bare hviler nederst, men også "henger". Det vil også forhindre innover bevegelse av skråliggeren med påfølgende trang dør.
Tipper du har dette under kontroll, men senere lesere kan kanskje være glad for litt utgreiing
Interesant prosjekt
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
De ser solide nok ut ja, men jeg er litt i tvil om presisjonen min har vært god nok. Det blir alltid en millimeter glipe her og der.. Kanskje jeg slenger på noen ekstra skråligger fra øvre hengsel og ned til den andre skråen. Og litt flere skruer for å kompensere..
32
Jeg har rester med takpapp som jeg har skjært i biter og legger under til det ligger i vater, men i dette hjørnet ble det ca 3 cm å bygge opp, og som bildet viser, så ligger det en bit terrassebord der også, jeg ser for meg at 3 cm med (ca 10 biter oppå hverandre) takpapp vil bli litt vinglete. Terrassebordet trekker vann, så jeg kunne godt tenkt meg å ha noe annet akkurat her. Hva med XPS? (og hvor får man tak i 1/2 cm XPS?)
Fallet oppå garasjen er bygd slik at vannet fra noen kvadratmeter tak må renne under dette hageskapet, så jeg har også tenkt å legge et lag plast under gulvplankene for å ikke få (for mye) damp inn i skapet.