Blir det mye vann oppå sperren så blir vannet liggende der til evig tid.  Var borti et hus der vi tok opp en bit av gulvet, oppå plasten, under litt isopor, så fløt det av vann.  Dette vannet hadde vært der i minst 5 år (vannlekkasje på bad ned i kjeller).  Her var det ikke noe ekstra plast over.

Betyr det egentlig at du fraråder bruksgruppe A? Jeg mener at med bruksgruppe B vil vannet fortrenges av betongen, eventuelt gjenliggende vann fordamper mens betongen herder under byggeperioden.

Nei, jeg forklarer bare at vannet vil være der selv uten plasten din på toppen og at det å håndtere problemet bør være en del av løsningen. Fordelen med å legge den så høyt som mulig er at tettingen mot huset kanskje blir best mulig, jeg har radonbrønn og overrasket over at jeg finner luftbevegelser under huset også før radonsuget er på, er en uheldig kan slikt kanskje føre radon inn over dyptliggende membraner. Beklager at jeg ikke er mer spesifikk på løsningen, jeg ser problemet men har ikke selv vært med å legge noe slikt.

Så du er opptatt som det heter, av at mauren ikke skal ta bo i grunnen? Har ikke SINTEF klart å indoktrinere deg mot denne tanken ?
SINTEF Konklusjon Med utgangspunkt i skadeerfaringer gjennom de siste femti år, er SINTEF Byggforsk av den oppfatning at man fortsatt trygt kan bruke skumplastisolasjon i forbindelse med konstruksjoner mot grunnen. (side 135, Konklusjon, 1. ledd).
Kilde: https://www.sintef.no/globalassets/upload/byggforsk/fagartikler/skadedyr-i-skumplastisolasjon.pdf

SINTEF skrev dette i 2013. Ja, 50 års erfaring, bare 10 år kortere enn SINTEF selv er. 2013 var maurens år. Så mye at en av forfatterne av tøvet i artikkelen, Trond Bøhlerengen, inviterte til planlegging av et nytt kurs: EPS og maur og planlegging av kurs for ingeniørhøgskolene http://www.sintef.no/publikasjoner/publikasjon/?pubid=CRIStin+1111996

Mer uavhengige fagfolk (Anticimex, Tønsberg Skadedyrkontroll) enn de bransjekjøpte nikkedokkene hos SINTEF går det verre med: de blir generelt ikke hørt og saker tapes: http://www.byggfakta.no/vil-ikke-opplyse-om-maurfare-ved-isopor-84458/nyhet.html

Men da DiBK utpekte SINTEF som teknisk bedømmelsesorgan etter byggevareforordningen - også det i 2013 - gikk økonomisk uavhengighet fløyten. Vi tror bare ikke på at man i såkalt forskningsmiljø ikke har kjent til de store og med økende mengde isolasjon, voksende, maurproblemene

Men tilbake til 2017 og deg med byggeplaner. Du bekymrer deg med rette. Maur er et problem i både EPS og XPS.Tre alternativ til EPS/XPS som kraftig reduserer risikoen for maurangrep:

1) Leca pellets. Nødvendig tykkelse = 2,7 x polystyren. Indikativ pris: Pellets 573 kr/m3, transport: 47 kr/m3,
blåsing: 54 kr/m3, totalt 674 kr/m3.

2) Glasopor: https://www.glasopor.no/om-produktet Tykkelse = 2,7 x polystyren. Indikativ pris 662/m3, leveringssted avgjør total pris. Kan ikke blåses.

3) Foamglas: http://no.foamglas.com/no/bygg/firma/kontakt_oss/.Indikativ pris på platene 5620 kr/m3. Lambda 0,036. Nødvendig tykkelse omtrent som polystyren.

Nr 1 er med for fullstendighetens skyld og ikke mitt førstevalg.

Jeg kunne lett skrevet 10 sider om dette. Men jeg tar det i stikkord:
- reiv et maurinfisert hus fra 1963 på samme tomta som vi skal bygge. Det var ingen EPS/XPS i huset, men maura (svart jordmaur) trivdes svært godt i el-bokser, glava, trefiberplater og råttent treverk. Vi snakker om 1000-vis av døde og levende maur samt flere titalls mindre ansamlinger av mauregg.
- har sannsynligvis lest det som er mulig å finne på nettet om maurangrep i hus, blant annet linkene dine over
- hadde planlagt å bygge huset i porebetong for å gjøre det ugjennomtrengelig mot maur, men ble frarådet dette i siste liten på grunn av dårlige erfaringer med murpuss på porebetong i nordnorsk kystklima.
- bygger nå hus på tradisjonelt norsk vis med vegger av bindingsverk og kjellermurer av leca.

Har vurdert alle tre isolasjonsalternativene som du nevner over. De to øverste er uaktuell på grunn av isolasjonsevnen. Vi sprenger ut tomta og ville fått vesentlig økning i sprengningsmengder om vi skulle økt tykkelsen med 2,5-3 ganger. Foamglas vil koste oss ca. 300.000 uten frakt, noe som er uaktuelt for vår del.

Det du skriver om Dibk og SINTEF, økonomisk uavhengig etc. har slått med mange ganger når jeg har satt meg inn i temaet. Her kan jeg skrive 10 sider til, men lar det bli med dette.

Vi har valgt Leca ringmur og ønsker å bruke bruksgruppe A på radonsperra og håper dette vil holde maura ute. I tillegg håper jeg at betongen på såleplata vil forhindre maura i å trenge inn i huset, dersom EPSen mot formodning skulle bli et fremtidig bosted for maur. Vi har oppfølging av skadedyrfirma som mener de skal klare å utrydde maura på hele tomta/holmen gjennom 2-3 år med gjentagende sprøyting.

Nå håper jeg bare å få noen gode svar på dette med vann-ansamling ved bruk av bruksgruppe A, slik at vi eventuelt kan endre til bruksgruppe B dersom fuktproblemet er reelt.

Du virker ha god kjennskap til fenomenet maur, men lar deg vippe av pinnen med lettvintheter om mur.
"- hadde planlagt å bygge huset i porebetong for å gjøre det ugjennomtrengelig mot maur, men ble frarådet dette i siste liten på grunn av dårlige erfaringer med murpuss på porebetong i nordnorsk kystklima".

Er det frekt av meg å spørre hvor konkret på Nordlandskysten de dårlige erfaringene hadde oppstått? Litt studiesirkel her og du ville fort lært at riktig pusset så holder porebetongen både vann og vind ute mye lenger enn en malt treflate.

Et maursikkert hus med en maursikker grunn er nå blitt et trehus i en maurtue med livvakter i buskene, alt til langt høyere pris.

Jeg sier som tidligere professor i fysikalsk kjemi, med spesialisering i infrarød stråling, molekyler og prosesskjemi Ole Henrik Ellestad: Jeg spekulerer ikke i folks motiver, men det er utrolig hva man kan finne av godtroenhet innenfor et arbeidsområde som primært skal domineres av logikken.

Må tillegge at jeg ikke behersker fysikalsk kjemi - kun økonomi og en smule logikk.

Jeg la foamglas isolasjon under ringmur på bod til hytte i fjor. Det er viktig å få byggmestertabatt noe jeg fikk. Jeg har funnet løs leca under huset her og effektivt har den nær null isolasjonseffekt da det oppstår luftbevegelse i grunnen. Det samme gjelder da trolig for glasopor. Nå har jeg ikke sett troverdige resultater på XPS og maur, i testen som ble gjennomført fikk ikke maurene noe andre materialer å spise/bo i enn XPS. Isodren o.l. har jeg heller ikke funnet maur resultater for. Selvbyggers innlegg blir lett litt for overentuastiske i mine øyne. At porebetong suger vann som en svamp er en kjensgjerning og det er kun korrekt puss som kan redde det.

1) At det ikke bare blåser på toppene, men nå også under et hus, må man ta med i sin vurdering. Her kan nok Foamglas med sin lukkede porestruktur være til mental avlastning for de hjelpeløse og rike. For den er dyr, det skal sies.

2) Har ikke sett noe troverdig nok om XPS? Sett det som trengs, skal man heller si. Vedlagt eksempel. For øvrig er det ikke relevant om mauren kommer inn for et lunt vinterbo eller om han oppfatter husgrunnen som matkammers.

3) Porebetong suger vann? Er det svømmebasseng eller fuktløsning for vegg trådstarteren vil ha i sin kjeller?

Relevant, faglig begrunnet, gjerne kombinert med entusiasme er tingen..

Jeg opplever like streke meninger for porebeting som mot porebetong. Vi sleit med å finne murere som ville gå god for resultatet ved pussing på porebetong. Natrulig nok (ettersom det nesten bare bygges trehus) har de fleste lokale håndtverkere god tru på bindingsverk og lite tru på betonghus i vårt varierende klima med mye slagregn.

Utgravingstestene som det vises til for maur er som det presiseres utført på en slik måte at maura ikke hadde andre materialer å gnage i. Å bruke en rapport om stokkmaur som referanse for alle maurtyper blir litt feil, da stokkmaur har ekstremt kraftige kjever som blant annet spiser friskt treverk.

Jeg tror maurproblematikk og diskusjoner rundt porebetong hører best hjemme i en (eller to) egen/egne tråd(er). Vi har gjort våre vurderinger for konstruksjonsmåte og materialvalg etter beste evne. Hvor man må vekte ganske sterke meninger fra ulike hold. Vi har endt opp med bindingsverk og Leca, samt EPS, og håper nå å sjekke om det er dumt å satse på bruksgruppe A for radonsperre på grunn av fare for luktende miljø under gulvstøyp. Hvis det ikke kommer noen gode argumenter for at vannoppsamling er uproblematisk tror jeg vi bytter til bruksgruppe B.

Hei Teor!

Me skal byggje hus me og, og me startar arbeidet i juni.

Denne problematikken har me tenkt litt på, men me har heller ikkje funne ei optimal løysing.

Dette er det me har kome fram til.

1. Støype ringmur (feks Vartdal?) på avretta og komprimert grunn. Deretter grovstøype inni. Reiser så huset og ferdigstiller isopor, radonduk og finstøyp etter at taket er tett.

2. "Magre ei plate" rett på avretta og komprimert grunn. Legge armering i ytterkantar og under bæreveggar. Så ringmurselementa sett oppå denne plata og støypt ferdig. Her og vil isopor, radonduk og finstøy2o komme ettet at huset er tett.

Vil ikkje dette halde mauren ute? Mauren et jo seg ikkje gjennom betong. Grunnen vår til å velje løysing 2 framfor 1, er at i Vartdal sine ringmurselement er det isopor også på undersida.

Dette er ei heilt kurant løysing som kostar minimalt ekstra, og me kan leggje radonduken kor me vil. Dersom me blir plaga med regn under bygginga, så lenser me det berre ut med ei lensepumpe. Det er jo uansett berre grovstøyp inntil taket er tett.

Har du sett på desse løysingane? Dersom du har det, og har valgt dei vekk, så vil eg veldig gjerne høyre kvifor du har gjort det. Me (kona mi + meg) er tross alt berre amatørar.