Fravær av svar her tyder på dårlig samvittighet hos produsentene, eller hva.... Mitsubishi Electric Europe B.V. Norwegian Branc
Et fornuftig modellnavn på eksempelet nedenfor burde vært Panasonic un-insulated Non-Nordic 1.89KW    
Problemet er altså at f.eks de nyeste Mitsubishi pumpene ikke oppgir maximum input verken i brosjyrer eller på slike skilt.

Så rart, jeg trodde slike skilt var påkrevd.

En tabell eller graf med; temperatur, forbrukt effekt og avgitt effekt ville vært til god hjelp for de som har et snev av teknisk innsikt.

Toshiba angir i sin tekniske info (i hvert fall for modellen Daisekai max avgitt effekt ved henholdsvis -7 og -15, samt COP ved samme temperatur. Da kan man enkelt regne ut hva forbruket fra nettet er. Men en fullstendig tabell eller graf hadde vært til hjelp ja. Hva andre leverandører oppgir vet jeg ingenting om.

Skiltet er der, men uten å oppgi max kW den trekker fra strømnettet. Enig med T1 om grafer og max varmeeffekt ved -15 C hjelper litt, men for meg er max kW en helt sentral og objektiv parameter, på lik linje med HK for en bilmotor. Så kan vi jo gjerne diskutere hvor mye varme den leverer inn i boligen, frekvens og lengde på de-frost perioder, isolering av ute-del, plassering av innerdel osv. vil påvirke det faktiske ytelsen. Min nabo ble skikkelig sur da han trodde han kjøpte en identisk VP som min (den var fysisk identisk...), men det var bare et 1,3 kW produkt med altfor lite "muskler" når det ble kaldt.

Dessverre trolig så at det er større marked å selge til de som hører på tåkeprat fremfor grunnleggende tekniske fakta. Den produsent som får mest energi ut av minst kompressor ved +7 tjener mest på sitt produkt. At kjøper sparer minst i kulde er ikke så farlig, for det er få som har en Siv.Ing som nabo til å avsløre fakta.

Du har akkurat det samme med solceller: Det eneste man oppgir er produsert effekt ved en innstråling på 1000 W/m², vnklerett på panelet, ved 20 grader C. Ikke et ord om det mer typiske (i Norge) 3-4-500 W/m² eller effekt ved streiflys; det har man ikke så lyst til å snakke for høyt om. (Det er mye mer salgsappell i å legge ut om hvor mye mer effektive solceller er her i kalde Norge, selv om det bare er snakk om rundt en halv prosent mer utbytte per °C, like mye som du taper ved å tippe panelet 0,3° bort fra solretningen.)

På den annen side: Vi har sektorer det selv vanlige folk (ihvertfall til en viss grad) vurderer ut fra tekniske data som er teknisk sett "korrekte", men som reelt betyr null og niks for forbrukeren (utover som argument for å kjøpe det ene istedetfor det andre). Stereoverdenen var helt hinsides for noen år siden - nå er det bare på HiFi-asylene de fortsatt går i fistel over forskjellen mellom 0,015% og 0,018% harmonisk forvrenging. Litt mer nylig har vi hatt det på digitalkameraer: Bare maks ISO-setting, megapixler og zoomfaktor er høy nok er det det som teller, ikke billedkvaliteten. I dag ser du det i nettavisenes såkalte "tester" av mat: Helt mekanisk beregning av hva som er "best", hva du bør kjøpe, basert på tall for kaloriinnhold, saltinnhold og alskens fy- og hurra-innhold - uansett hvordan det smaker.

Mekanisk vurdering av tallverdier går ofte alt for langt, og blir brukt som argument av folk som ikke aner hva tallene er verd - ofte fullstendig misforstått, eller at verdier uten reell betydning blir trodd å være super-vesentlige. Derfor forstår jeg til en viss grad produsentenes ønske om å tone ned ukyndig vurdering av tekniske data. Verdiene bør absolutt være tilgjengelig, for kunder/brukere som har bakgrunn for å forstå betydning av dem, men for all del: Ikke bruk det i markedsføringen! I dag er det heldigvis ofte mulig å finne både installasjons-veilidning og brukerhåndbok på nettet. Jeg har mange ganger funnet infoen jeg er på jakt etter i slike dokumenter (samt mye annet av betydning, f.eks. krav ved installasjonen). Det behøver ikke være trykket på selve apparatet!

For å ta det konkrete eksempelet med maks strømtrekk: Det en "vanlig kunde" har bruk for å vite er at VP-en bør ha egen kurs i sikringsskapet. Hvis en kunde med 10A-sikringer begynner å finregne: "Når VP-en tar 1600 Watt, da kan den gå på samme kurs som den 600 W panelovnen på barnerommet - det holder akkurat!" - men så plugger poden inn den nye gaming-PCen med 1200W stømforsyning i samme stikk som panelovnen, og VP-kompressoren trekker ved oppstart (som de fleste motorer) langt mer enn nominell maks-effekt... Det er utrolig mange som "prøver om det går", og så går det, på et vis, ihvertfall en stund. Folk uten teknisk forståelse unngår mange problemer med entydige beskjeder som "Ikke la VP dele kurs med andre apparater", fremfor å gi dem tallverdier som de kan begynne å (feil)regne på. Ingeniører får heller bite i seg at de forenklede beskjedene er mer forenklede ennde selv setter pris på.

Jeg tror det er en kombinert grunn til at produsentene ikke promoterer alle tekniske detaljer: At de "skammer seg", ikke vil at kundene skal se alle tallene, er garantert et ikke uvesentlig element. Men vi får også gi dem honnør når de toner ned tekniske data som lett kan mistolkes/misbrukes, både av brukere og i media-omtale, og tillegges en totalt urealistisk betydning. Så lenge det er mulig å få tak i verdiene (om enn med litt større innsats) godtar jeg det. Jeg klager først når slike data holdes tilbake, eller rett og slett ikke er produsert - som for solcelle-paneler under typiske norske forhold.

Derfor, en honnør til dkt850 som formidler informasjon om reelt utbytte av sitt solvarmeanlegg, ikke ut fra leverandørenes tekniske datra og laboratoriemålinger under hypotetiske idealforhold, men slik en reell bruker i en faktisk brukersituasjon opplever det.

Det er altfor få som publierer slike data, og jeg mistenker seriøst at det ofte skyldes at brukerne skammer seg (like mye som produsentene): Når en kunde har gått ut med fanen høyt hevet og erklært at nå skal han ta innersvingen på elverket - men så blir utbyttet en brøkdel av det forventede, da dempes iveren etter å rope det ut over fjellene...

La oss prøve å følge opp dkt850s initiativ i sterkere grad, og fortelle (her på BB) hva vi faktisk måler på våre systemer, både av reelt effekt-utbytte fra kilder som solvarme-paneler og effekt-forbruk for ulike apparater. Jeg starter herved: Min nyinnkjøpte luftavfukter holder kjelleren tørrere enn den gamle, men jeg vet ikke hva den trekker av strøm (jeg har tall for min gamle, ukeforbruk gjennom to år. Så jeg plugger herved inn en kWt-måler som skal få stå en stund med ukentlig avlesing. Hvis TS følger opp og forteller hvor mye hans VP reelt trekker en uke med femten til tjue minusgrader, kan det være opplysende for mange!

Takk til keal og dkt850 for all sympati og støtte, det varmer! Har selvsagt for lengst skaffet en kW måler på det innvendige støpselet til min varmepumpe. Uten en slik måler er det vanskelig å evaluere driften, for verken viftehastighet eller inn-luft temperatur sier noe om hvor "tungt den egentlig jobber". I sprengkulde, når den når "taket" og trekker max fra strømnettet, er det lurt å sette temperaturinnstillingen litt ned, og heller spe på med annen varme. Da går hyppighet for de-frost ned, og trolig mindre slitasje med ditto lengre levetid.

Nå det gjelder måling av energiforbruk på varmepumpe gjorde jeg mye målinger tilbake i 2010 da jeg installerte min VP. Den er nå på sin sesong nummer 7. Kostet 9990,-, og litt isolasjon. Tilbakebetalt!
Har kjørt den på maks når det er kaldt, for på minskjer det ikke at det blir lengre mellom defrost om en går ned i effektuttak når det er virkelig kaldt. Dog har jeg modifisert den så i kalde tørre perioder kan jeg slå av defrost og la den gå på på full guffe i dagesvis uten defrost.
Forøvrig, å senke effektuttak når det er kaldt for å øke levetid og øke virkningsgrad med færre defrost er jeg kommet til ikke har så mye for seg.
COP kurve på min kinapumpe er:

Grafen er tatt frem etter isolering (COP var 1,5 ved minus 14 før etterisolering) i 2010. Sjekket forrige vinter, og den er like sprek. Kompressor trekker maks 2,1 kW, men når det kommer under -12 synker effektforbruket, trolig ikke stor nok fordamper til å "fore" kompressor.
Jeg gjorde også ET diagram, og det en ser der er hvordan energiforbruket går opp når det like oer null til ca +3 hvor det typisk iser på med påfølgende mange defrost. Det er i området 0 til 3 grader i utetemperatur at det kan være lønnsomt å drifte pumpen så den ikke iser på mye.

Takk, interessante målinger. Min gamle Panasonic gikk inn i en 14 minutters de-frost hver halvtime når den ble presset, så for den hjalp det å dempe belastningen noe. Min nye Mitsubishi går nå inn i sin første vintersesong. Så langt gir den et helt annet og bedre inntrykk, og den har en godt isolert utedel.