Er utdannet serviceelektroniker. Fagskole må jeg se litt nærmere på, har sveipa innom fagskolen men ikke sett så nøye på det enda.
Fagbrev og teknisk fagskole er noe som stiller veldig høyt i arbeidsmarkedet i disse dager. Var rikelig med søkere rett fra ingeniør studiene, men med ingen praktisk erfaring så var de knapt vurdert.
Sjekk ut teknisk fagskole elkraft eller automasjon. Det er 3 helt greie år å komme seg igjennom og det er mulig å søke nav om økonomisk støtte de ukene du er på skole og støtte til bøker osv.
Hvis du finner noen bedrifter som jobber innen ditt fagfelt er det også mulig at en kan finne seg lettere jobber for en som har utdanning og er praktisk anlagt. Hos oss har vi flere som ikke har den formelle bakgrunnen de kunne hatt men som på bakgrunn av erfaring mestrer oppgavene godt. Formelt må evt. en annen være ansvarlig innen visse arbeider men alt som dekkes av maskin direktivet har ikke så strenge regler så hos oss fungerer dette bra. Det er også muligheter til å støtte utdanning for omskolering evt. støtte til en bedrift som vil ta deg inn på prøve. Du må tenke på det du kan få som støtte som en investering de gjør ideg for at du kan bidra senere med noe tilbake. Lykke til.
Var det service elektriker du prøvde å skrive ? Hvis det er tilfelle, kan du kanskje prøve deg i en salgsstilling hos grossist. Eller med litt tilleggsutdannelse, kan du søke lærerstilling på en yrkesskole. Jeg har i tillegg til mesterbrevet ,to svennebrev. Det første var i grafisk. Den bransjen gikk i dass, og jeg måtte finne et annet yrke for å tjene penger. Begynte som voksenlæring i rørleggerfaget med redusert lønn. Ofret noen dyre ferier og fikk avdragsfrihet på boliglånet. Mesterbrevet tok jeg etter hvert med tanke på om kroppen ble skrall, eller om jeg ble lei av å skru. Det var en klok avgjørelse som gav meg en greit betalt lederstilling.
I dag er det mange nettstudier med samlinger et par ganger i året. Dette blir nok mer og mer vanlig fremover. Folk kombinerer jobb og utdannelse. Hvis du synes elektro er interessant (noe det selvfølgelig er ) så ville jeg fortsatt den retningen. Da har du fått mye nyttig utdannelse allerede. Det er en god kombinasjon å ha en praktisk utdannelse som basis for mer teoretiske fag. Jeg husker noen av dem jeg var sammen med på labben i Trondheim, de var utrolig hjelpeløse når teori skulle omsettes til praksis.
Takk for mye bra og nyttig input. Serviceelektroniker er ikke det samme som service elektriker. Jeg kan jobbe med alt under 50V. Sistnevnte jobb har en andel elektronikk, men i ukurante stillinger/tunge løft/jobbing med armer over hode etc. Førstnevnte var "ta den første jobben som byr seg" for å bare få jobberfaring, problemet var at jeg trivdes såpass at jeg ble der i 6,5 år. Fant så ut at jeg måtte komme meg inn i en bransje som var relatert til utdannelsen for å ikke bli utdatert.
Mulig jeg har oversett noen poster, men synes kanskje det skal understrekes at utdanninger koster på generell basis. Det er en av hovedårsakene til lønnsforskjeller. Min utdannelse kostet meg mange hundre tusen og sannsynligvis ca 1.5-2 milioner i "tapt" inntekt før skatt (5 år universitet). Dersom du velger å studere på fulltid med de tilpasninger og utgifter det medfører burde du se på det som en investering og ikke en kostnad. Investering som vil betale seg i all hovedsak i livsglede, men er du heldig økonomisk også.
Det viktigste i alle tilfeller er å finne noe som du trives med hver dag. Noe der hvor du gleder deg til å komme deg på jobb hver dag. Jeg mener mann i bunn og grunn bør gjøre en av to ting her i livet. Det er enten å bygge og leve drømmen sin, eller Evt jobbe med å finne ut hva drømmen er (og i dette tilfelle kan jobbe i ulike jobber være en god ide). Kanskje jeg er heldig som har funnet noe som gir meg slik energi hver dag, men jeg har alltid sagt til mine ledere at den dagen jeg ikke lenger gleder meg til å komme inn døren på jobb, har du min oppsigelse.
De som jobber for meg i mine prosjekter gir jeg alltid samme muligheten. At de skal sette sin egen lykke i fokus. Dersom de er fornøyd hver dag, er kvaliteten på arbeidet alltid topp. Mine ansatte er stort sett først inn døren (og vi har fler tid)
Utdanning koster, og er på mange måter en investering. Enten i egen lykke, økonomi eller begge deler. Som alle former for investering, er det noen investeringer som er bedre enn andre. Man kan gjerne argumentere for en lengre utdannelse, og for ungdommen er det smartest. Spesielt om man har ambisjoner. Det er vel ikke skjelden at ingeniører etter en viss tid tjener 6-700++ før overtid. Dessverre er startlønna for de fleste ingeniører rundt 450-500. Så spørs det, er det verd å sette seg på skolebenken med en tøff utdannelse i flere år? Litt avhengig av hvor mange år man har igjen i arbeidslivet er det ikke sikkert at set er det beste valget økonomisk sett.
Mine erfaringer er at en god mellomleder, med solid erfaring som fagarbeider og et par kurs for å ha det nødvendige for å ta stillingen er en viktig brikke i en mellomstor bedrift, og har fint en lønn på 550-600 før overtid, uten noe mer enn et fagbrev og noen kveldskurs i økonomi, produksjonsledelse, khms eller lignende. Stillingene jeg tenker på, er type kvalitetsleder, produksjonsleder, produksjonsplanlegger, prosjektleder dersom stillingen ikke er så teoretisk krevende. Alt i alt gir det ikke samme muligheter som for en ingeniør, men det har ikke kostet nevneverdig heller. Høy tilbakebetaling med liten innsats.
Personlig mener jeg man skal se på ledelse som et eget fag man skal ha respekt for. Det mangler ikke på dårligere ledere der ute, gjerne noen som har blitt promotert "fra linja", men uten at vedkommende har blitt omskolert godt nok til å være leder. Jeg er ikke en linjeleder. Ikke fordi jeg ikke klarer å jobbe med andre eller bestemme øst og vest, men det følger mye administrativt på lasset som jeg ikke er interessert i. Medarbeideroppfølging, budsjetter, etc, etc. Ikke undervurder det at ledelse i stor grad er noe helt annet enn de man skal lede jobber med.
Det er tidvis så ille, føler jeg, at jeg hadde foretrukket en leder med gode lederegenskaper og null kompetanse på mitt fagfelt, heller enn en leder med kompetanse på mitt fagfelt, men dårlige lederegenskaper. Samme med prosjektledere.
Sånn apropos leder. Mye er selvfølgelig personlig egnethet, men ledelse er mer enn møter, kontortid og sjefe litt.
Detmer jo mange som prosjekterermpå elektro så her er TS heldig. Nå er det ofte at sjefer uten kunnskap er ordentlig på bærtur så jeg velger gjerne en sjef som kan noe.
Tro meg, det finnes mange dårlige fagarbeidere og. Og når det kommer til ledelse AV MENNESKER handler det meste om personlig egnethet, ikke at man har de beste faglige forutsetningene (dvs er den beste fagarbeideren) eller har allslags erfaring, eller til og med kanskje en lederutdannelse.
Det finnes dog flere typer lederstillinger som kun har faglig ansvar og er helt fritatt for både økonomisk og personalansvar. På samme måte som man har lederstillinger uten faglig ansvar. En forutsetning for hvilken type lederstilling man skulle ha, er personlige forutsetninger.
Når man diskuterer for å hjelpe trådstarter, og ikke har noen informasjon om hvordan han er i arbeidslivet, og hvilken retning han ønsker og ta, må man forutsette at han er personlig egnet for alle alternativ, ikke bare klage på at du har en dårlig sjef av forskjellige grunner.
Å være en leder er absolutt en kunst h is man skal være dyktig. Som fagarbeider har man alltid en fasit på arbeidsoppgavene, det har man ikke som leder i ytterste konsekvens. Kun at man når målsetningene som er bestemt. Enten det er færre skader, høyere dekningsbidrag eller at folk trives på jobb..
Fagbrev og teknisk fagskole er noe som stiller veldig høyt i arbeidsmarkedet i disse dager. Var rikelig med søkere rett fra ingeniør studiene, men med ingen praktisk erfaring så var de knapt vurdert.
Sjekk ut teknisk fagskole elkraft eller automasjon. Det er 3 helt greie år å komme seg igjennom og det er mulig å søke nav om økonomisk støtte de ukene du er på skole og støtte til bøker osv.
Det er også muligheter til å støtte utdanning for omskolering evt. støtte til en bedrift som vil ta deg inn på prøve.
Du må tenke på det du kan få som støtte som en investering de gjør ideg for at du kan bidra senere med noe tilbake.
Lykke til.
Hvis det er tilfelle, kan du kanskje prøve deg i en salgsstilling hos grossist.
Eller med litt tilleggsutdannelse, kan du søke lærerstilling på en yrkesskole.
Jeg har i tillegg til mesterbrevet ,to svennebrev. Det første var i grafisk. Den bransjen gikk i dass, og jeg måtte finne et annet yrke for å tjene penger. Begynte som voksenlæring i rørleggerfaget med redusert lønn. Ofret noen dyre ferier og fikk avdragsfrihet på boliglånet. Mesterbrevet tok jeg etter hvert med tanke på om kroppen ble skrall, eller om jeg ble lei av å skru. Det var en klok avgjørelse som gav meg en greit betalt lederstilling.
Det viktigste i alle tilfeller er å finne noe som du trives med hver dag. Noe der hvor du gleder deg til å komme deg på jobb hver dag. Jeg mener mann i bunn og grunn bør gjøre en av to ting her i livet. Det er enten å bygge og leve drømmen sin, eller Evt jobbe med å finne ut hva drømmen er (og i dette tilfelle kan jobbe i ulike jobber være en god ide). Kanskje jeg er heldig som har funnet noe som gir meg slik energi hver dag, men jeg har alltid sagt til mine ledere at den dagen jeg ikke lenger gleder meg til å komme inn døren på jobb, har du min oppsigelse.
De som jobber for meg i mine prosjekter gir jeg alltid samme muligheten. At de skal sette sin egen lykke i fokus. Dersom de er fornøyd hver dag, er kvaliteten på arbeidet alltid topp. Mine ansatte er stort sett først inn døren (og vi har fler tid)
Mine erfaringer er at en god mellomleder, med solid erfaring som fagarbeider og et par kurs for å ha det nødvendige for å ta stillingen er en viktig brikke i en mellomstor bedrift, og har fint en lønn på 550-600 før overtid, uten noe mer enn et fagbrev og noen kveldskurs i økonomi, produksjonsledelse, khms eller lignende. Stillingene jeg tenker på, er type kvalitetsleder, produksjonsleder, produksjonsplanlegger, prosjektleder dersom stillingen ikke er så teoretisk krevende. Alt i alt gir det ikke samme muligheter som for en ingeniør, men det har ikke kostet nevneverdig heller. Høy tilbakebetaling med liten innsats.
Det er tidvis så ille, føler jeg, at jeg hadde foretrukket en leder med gode lederegenskaper og null kompetanse på mitt fagfelt, heller enn en leder med kompetanse på mitt fagfelt, men dårlige lederegenskaper. Samme med prosjektledere.
Sånn apropos leder. Mye er selvfølgelig personlig egnethet, men ledelse er mer enn møter, kontortid og sjefe litt.
Det finnes dog flere typer lederstillinger som kun har faglig ansvar og er helt fritatt for både økonomisk og personalansvar. På samme måte som man har lederstillinger uten faglig ansvar. En forutsetning for hvilken type lederstilling man skulle ha, er personlige forutsetninger.
Når man diskuterer for å hjelpe trådstarter, og ikke har noen informasjon om hvordan han er i arbeidslivet, og hvilken retning han ønsker og ta, må man forutsette at han er personlig egnet for alle alternativ, ikke bare klage på at du har en dårlig sjef av forskjellige grunner.
Å være en leder er absolutt en kunst h is man skal være dyktig. Som fagarbeider har man alltid en fasit på arbeidsoppgavene, det har man ikke som leder i ytterste konsekvens. Kun at man når målsetningene som er bestemt. Enten det er færre skader, høyere dekningsbidrag eller at folk trives på jobb..