1,587    15    1  

30mm nedbøyning av limtredrager på nesten 11m spenn. Problem?

 9     0
Vi er igang med å bygg hus, og har i den forbindelse støtt på et lite problem.

Taket er et tilnærmet vanlig saltak. Spennet langs mønet er på 10800mm.

Originalt så var det tegnet inn en limtredrager i dette spennet, samt en stolpe som støttet opp limtredrageren midt på spennet.

Denne stolpen kommer i en meget ugunstig posisjon, og vi vil egentlig ikke ha den i det hele tatt da den kommer ned "midt i stua". Så vi ville utforske alternative løsninger for å få fjerne denne støttestolpen.

Vi snakket med byggefirmaet om å dimensjonere opp limtredrageren. De gjorde noen kalkuleringer og kom frem til at nedbøyningen ville bli på 35mm da, og det ville de ikke godta, da det var for mye.

Vi foreslo da en alternativ løsning med å sette inn flere drager i noen vegger som i orignaltegningene ikke var bærevegger. Moelven kalkulerte dette og kom da frem til en nedbøyning på maks 30mm.

Byggfirmaet vil fortsatt ikke akseptere denne løsningen, da de mener 30mm over et spenn på 10800mm er for mye.

Har de et poeng, eller er de kun "vrange" og ikke ønsker å gjøre noe utenom "standardløsningen"?
(Har litt følelsen av det når jeg prater med dem. Alt er så "fryktelig vanskelig å få til" er standardsvaret virker det som...)

Håper noen flinke folk kan hjelpe oss her Smile

   #1
 3,083     Gol     0
Er det ikke mulig og flytte søyle lengere mot en kant? Sette inn 2 søyler?

30 mm er mye nedbøy dessverre så her har nok firmaet et godt poeng. Nedbøyen kan jo bli mere, ettersom snø og andre laster.
Signatur
  (trådstarter)
   #2
 9     0
Når jeg skrev maks nedbøyning så er det inkludert "sporadiske laster" som snølast i 50års(?) perpektiv.
Så ved "normal" last vil jo nedbøyningen være markant mindre vil jeg tro...

Lest litt på nett og flere setter har jeg sett referanser til l/250-350 som maks nedbøyning. Med l= 10800mm så burde vel 30mm være innenfor? Eller har jeg misforstått noe her?

Flytting går an, men det er liksom ingen veldig gode løsninger. Enten ender stolpen midt i stua, midt på kjøkkenet eller midt i gangsonen mellom stue og kjøkken... Smile
   #4
 910     0
Sintef byggforsk bruker L/300 som maks nedbøyning i hovedbjelker i tak utsatt for korttidslast (Blad 520.222 punkt 221). Moment og skjærkapasitet må også kontrolleres, men for lange bjelker er nedbøyning vanligvis dimensjonerende. Så for bjelken din så kan du akseptere 36 mm nedbøyning. Om Moelven i tillegg går god for dette ser jeg ikke problemet.

Så er det også slik at nedbøyningen midt på en fritt opplagt bjelke er proporsjonal med L^4. Det betyr at ved bare en veldig liten reduksjon i spennet vil få vesentlig mindre nedbøyning. Kan du plassere en søyle selv en meter eller to fra ene opplagringen har du gjort utrolig mye, og kan sannsynligvis redusere dimensjonen på bjelken drastisk.
   #5
 7,685     Bærum     0
Litt avhengig av hvor du bor vil snelast være en stor del av dimensjonerende last. Dvs. at nedbøyningen vil variere. Du vil da kanskje få f.eks. 25 mm varierende nedbøyning. Deler av nedbøyningen vil også komme over tid. Det vil være et praktisk problem med hensyn til undertak og lignende. Det er ikke bare styrken til bjelken man må ta hensyn til. Hva med en ståldrager?
jaf
   #6
 6,305     tromsø     1
Ofte vil huset når det blir brukt, ha flere punkter som kan brukes til opplagring. Selv om bjelken kommer over en dør, kan en legge inn bæring over døren. Legg ut et bilde av huset, rommet.
HSt
   #7
 36,577     Lillestrøm kommune     0
På hytte la vi sperrer på åser. Med 2 åser på hver side kunne vi gå litt ned i dimensjon på åsene. (Mange har kun en mønedrager). Øverste ås ligger slik at sperrene er kun lasket sammen på møne (snaut 1-1.5m opp fra åsen).

Jeg tror de kanskje tenker på at stor bevegelse i tak gjør at ting kan sprekke opp.

Trikset nevnt over med å gå fra 2 til 4 opplagspunkter kan være effektiv, husk bare å få kontrollert at opplagskreftene er OK på disse. (Dette gir f.eks. også økt stivhet på gulv, langt utover det innkorting av fri lengde gir).

  (trådstarter)
   #8
 9     0
Under er noen bilder av huset. Stolpen vi ønsker å få bort er ringet inn i rødt.

Tar gjerne imot gode ideer på hvordan dette kan fikses. Smile


30mm nedbøyning av limtredrager på nesten 11m spenn. Problem? - hus2.JPG - Sleepy81
  (trådstarter)
   #9
 9     0
Når det gjelder snølast så skal huset oppføres i Bodø kommune. Og ifølge denne siden: http://www.snofangerkroken.no/sider/snolastm.html
så skal da limtredrageren dimsnsjoneres for 4,0kN/m2 i et 50 års perspektiv hvis jeg har fårstått det riktig.

Dette antar jeg er hva som er regnet med i den totale "maks 30mm nedbøyning"

Selv synes jeg 400kg snø per m2 høres i overkant mye ut for et hus utpå en forblåst halvøy i Nordland. Kan vel ikke huske at det har vært mere en maks 20 cm snø her de siste 10 årene... Men det var en anekdote... Smile
  (trådstarter)
   #10
 9     0
Sintef byggforsk bruker L/300 som maks nedbøyning i hovedbjelker i tak utsatt for korttidslast (Blad 520.222 punkt 221). Moment og skjærkapasitet må også kontrolleres, men for lange bjelker er nedbøyning vanligvis dimensjonerende. Så for bjelken din så kan du akseptere 36 mm nedbøyning. Om Moelven i tillegg går god for dette ser jeg ikke problemet.

Om Moelven gikk god for det eller ikke vet jeg ikke.

Men er interessant det du skriver. Jeg er på nivået godt under amatør når det gjelder husbygging Smile, så jeg har ikke tilgang til Sintef Byggforsk sin dokumentasjon, men det virker som du har god greie på det.

Kan du si noe om hva som er "tatt med i beregningen" når de anbefaler, i dette tilfellet, maks 36mm nedbøyning?
Tar de hensyn til f.eks oppsprekking av himlingsplater, sprekk i sparkel/puss av glatt himmling etc?
Hva med "momentet" som blir på gavelveggene når limtredragern bøyes? Vil det bli signifikant, og er det tatt hensyn til?