Komlo Tuesday, May 16, 2017

Eg har lest alle trådar eg fann om emnet, og eg har ikkje funne tabell.

Da har du ikke lest denne. (link til faksimile av byggdetaljblad i innlegg #4)

http://byggebolig.no/garasje-anneks-og-uthus/dimensjonering-av-terrasse-med-ipe220/msg782904#msg782904

Jo, den har eg faktisk sett, og kommentert. Men eg har ikkje fått med meg oppdateringane i tråden. Så, takker for tipset:)

Tenker eg riktig no?:
Snølast (2,5Kn), og egenvekt (stål, trebjelkar og tekking= 1,0Kn?) og brukslast =4,5Kn/m
4,5Nm * 2,3m (mellom stålbjelkar) = 10,35Kn

Om eg nyttar t.d. He-200B, har den bruddstyrke på 48,2Kn (om eg forhindrer vipping). Altså er eg godt innanfor.
Lastekapasitet (L/400) på 13,8Kn. Altså og godt innanfor.
Nedbøying vert (5700/400)*(10,35/13,8 ) = 10,69mm

Er eg på bærtur?

Du har glemt å regne inn det som ble nevnt i den andre tråden om lastfaktorer (1,2 for egenlast og 1,5 eller 1,6 for nytte/snølaster -kall det sikkerhetsmargin om du vil...).

Nyttelast/snølast: 2,5kN+4,5kN x 1,6=11,2. Om både nyttelast og snølast inntreffer samtidig på terrasse kan jo diskuteres, og det kan muligens reduseres her med en "samtidighetsfaktor"; se innlegg #18 i den andre tråden.

Egenlast: 0,8kN x 1,2=0,96 (egenlast av bjelken kommer i tillegg; 0,8kN/m2 er "standardverdi" for trebjelkelag.)
Sum: 12,2kN/m2 x 2,3m = ca. 28kN/m. Fortsatt innenfor med HEB200 på bruddgrense, men større nedbøyning enn L/400, faktisk litt over det dobbelte, eller ca L/200 (28kN/m+bjelkens vekt på 0,61kN/m i stedet for 13,8, direkte proporsjonal sammenheng mellom last/nedbøyning). Mer enn det Byggforsk anbefaler i punkt 233 i detaljbladet (mitt innlegg #19), men kanskje fortsatt akseptabelt for deg. (5700mm/200=28 mm ved maks nytte- og snølast.)

Et par kommentarer, 1) snølast på 2,5 kN/m2 er veldig lite hvis dette er i Finnmark (som nicket tydet på at det er), der er snølast iht NS-EN 1991-1-3 fra 4,0 til 5,0 kN/m2 avhengig av hvilken kommune det er snakk om. 2) Vi bruker ikke lastfaktorer når vi regner nedbøyning, eller rettere sagt lastfaktoren i bruksgrensetilstand er 1,0.

OK, så det er altså bare for bruddgrensetilstand man tar med lastfaktorene i regnestykket? Det var opplysende.

TS er visst på flyttefot snart så kan bekrefte at snølast på det nye stedet ikke er som i Finnmark

Ser amatørberegneren kan lære litt av andre også i denne tråden, jeg har pleid å legge på litt ekstra for slikt.

Som HSt skriv:)

Tenker eg meir riktig no?:
Snølast (2,5Kn), + egenvekt HE200B (0,61Kn) + egenvekt trebjelkelag (0,8Kn) = 3,91Kn + tekking = 4,0Kn
4,0Nm * 2,3m (mellom stålbjelkar) = 9,2Kn

Om eg nyttar t.d. He-200B, har den bruddstyrke på 48,2Kn (om eg forhindrer vipping). Altså er eg godt innanfor.
Lastekapasitet (L/400) på 13,8Kn. Altså og godt innanfor.
Nedbøying vert (5700/400)*(9,2/13,8 ) = 9,55mm

Dette med kun snølast eller brukarlast på 2,5Kn, ikkje viss begge inntreffer samstundes.

Om lag tilsvarande styrke på same spenn vert vel (utifrå tabell) HE-220A (13,1Kn) eller IPE240 (9,4Kn). Fann ikkje noko IPE260. Lastekapasitet på HE200B, He220A og IPE240 er oppgitt ved 6,0m spenn. Eg får maksimalt 5,7m spenn.

Alt etter korleis eg finn ut å innreia denne garasjen, sår eg sannsynlegvis høve til å stiva av stålbjelkane litt frå undersida med ein eller to bjelkar, så spennet vert mindre. Men eg ønskjer ikkje å vera avhengig av å måtte gjera dette.

Er desse dimensjonane plenty, akkurat passe, for spinkelt?

jomat Tuesday, May 16, 2017

Et par kommentarer, 1) snølast på 2,5 kN/m2 er veldig lite hvis dette er i Finnmark (som nicket tydet på at det er), der er snølast iht NS-EN 1991-1-3 fra 4,0 til 5,0 kN/m2 avhengig av hvilken kommune det er snakk om. 2) Vi bruker ikke lastfaktorer når vi regner nedbøyning, eller rettere sagt lastfaktoren i bruksgrensetilstand er 1,0.

Byggforsk sine tabellar i aktuelt blad viser nedbøyning i bruksgrense gitt ved bruddgrenselast for å lette samanlikningane.

Etter mitt syn bør ein minimum legge til grunn eigenlast og nyttelast når ein ser på nedbøyning. Om det ikkje er øvrige konstruksjonar som tek skade av litt ekstra nedbøyning dei få gongane ein får stor snølast kombinert med stor nyttelast er det ikkje så interessant å ta med snølast for deformasjon.

Bruddgrense:
1,2*egenlast + 1,5*nyttelast + 0,7*1,5*snølast
1,2*1 + 1,5*3 + 1,05*2,5 = 8,3kN/m2.
Lastbredde 2,3m -> 19kN/m

Bruksgrense:
1,2*egenlast + 1,5*nyttelast = 5,7kN/m2 og 13kN/m.

Eg ville valgt HEA220-bjelkar.

I tillegg: Nedbøyning av ein fritt opplagt bjelke er gitt av lengde i fjerdepotens, så nedbøyninga kan for ditt spenn justerast til (5,7/6)^4=81% av nedbøyninga i byggforskbladet -> L/494 = svært stivt.

Takker for mykje god hjelp.

Det er ein lokal entrepenør som har liggande diverse stålbjelkar, som eg kan få for god prs. Får høyra me han kva han har. Å få det frå forhandlar har eg inntrykk av at er meget dyrt.

HEB er lavare og tyngre enn HEA, men med høgare lastekapasitet enn HEA ved same høgd. IPE er smalare og lettare enn begge, men med mindre lastekapasitet i same høgd? Er det andre forskjellar på desse tre? Eller er det slik at eg berre skal velja den typen med tilfredstillane lastekapasitet, som har mest passande dimensjon for takkonstruksjonen?

Eg tenkte først HE200B, fordi eg såg for meg det var lettast med innfelt bjelkelag i denne.