766    4    0  

Gammelt bjelkelag og styrke

O_K
 431     0
Jeg driver og skal oppgradere et gammelt bad, den delen av huset er fra 1920-1930-tallet, lysåpningen er på 360cm, bjelkene er 175x89mm, med CC 51cm.  Gulvet oppå bjelkelaget er 28mm rågulv

Naborommet som ligger over samme bjelkespennet er et større bad, og der er det per i dag 5cm påstøp, se skisse under.


Gammelt bjelkelag og styrke - skisse bad.jpeg - O_K

Per i dag er det ingen merkbar svikt i bjelelaget, det er en svak nedbøying, men ikke mer enn 3-4mm innenfor det 1.5m spennet jeg kan måle (gulvet i naborommet er jo uansett averttet så ingen vits å måle nedbøying der).

Har prøvd å lete i bjelkelagstabeller, men det er jo uansett store usikkerheter, og ingen dimmensjoner som går opp.  Det nærmeste jeg finner er førstesiden i denne tabellen http://www.byggevarer.net/Bjelkelagstabell.pdf, hvis jeg går for C18 kvalitet og baserer meg på 73x198 (beste match jeg finner mot 89x175, men uansett et stykke unna). så burde bjelkene ligge CC40 for å tåle 350cm.  Dette er for egenlast opp til 0.7kN/m2 og nyttelast 3kN/m2.

Planen min er å støpe inn Roth clima comfort 10.5mm rør, med tilhørende systemplater.  Kravet til overdening av rørene er bare 3mm, og minste totale byggehøyde med systemplater er 17mm.  Jeg skal ha litt fall i gulvet og tar høyde for at ting ikke blir helt ned mot minimum, men håper å komme i land med ca 20-25mm byggehøyde.  Siden systemplatene bidrar med en del luft (alle "duttene" som stikker opp er luftfyllte), så vil ikke dette veie mye mer enn 50kg/m2.  Oppå der skal det fliser som sikkert bidrar med ytterligere 20-30kg/m2 hvis vi inkluderer flislimet.  Det burde gi en egenlast på opp mot 0.8kN/m2

Siden rommet er et lite bad så ser jeg ikke for meg at det er mye mer enn 2 personer der på en gang, mer gulvplass blir det ikke i et bad på 180x150 med dusj og toalett.  Blir heller ingen tunge møbler, dusjkabinett veier vel knapt 50kg, jeg ser derfor for meg at nyttelasten blir betydelig under 3kN/m2.

Alt i alt tror jeg dette skal gå greit, men vil gjerne høre om noen her er enige, eller har motforestillinger. 

jaf
   #1
 6,305     tromsø     0
Men er det vegg under ? Er lysåpning 3,5m? Hva med c/c 25 og 48x198 ? Jeg pleier bare overdimensjonere så det holder, og ikke rekne så mye. Det blir fort mye vekt på et bad. Det verste er å rekne hele dagen og ende med å få nedbøying og vibrasjoner.
O_K
  (trådstarter)
   #2
 431     0
Er dessverre ingen vegg under. Enig i at beste løsning hadde vært å legge inn ekstra bjelker, og ville nok gjort det hvis mulig. Problemet mitt er at jeg ikke har tenkt å ta det store badet som ligger vegg i vegg over samme bjelke, det ble gjort for ca 10-15 år siden, og er i relativt god stand (gulvbelegg på støpt gulv). Det er derfor heller ikke muilg å legge inn ekstra bjelker. Badene ligger i 2etg over kjøkken som heller ikke skal bli renovert i nær fremtid.

Det lille badet jeg tar nå har bare hatt gulvbelegg på tregulv så langt, og alternativene mine er vel egentlig

1.) å bare legge nytt gulvbelegg, det har bjelkelaget tålt de siste 40 årene.
2.) legge VBV rør med gulvbelegg
3.) legge VBV og fliser

Vil det være noe poeng å bare forsøke å stive av den 1.5m lenden av hver bjelke som går under gulvet på det lille badet? Vil det gi noen økt styrke alene? Vil det eventuelt kunne være mulig å "fortsette" avstivingen under gulvet på det større badet når jeg tar det om 5-10 år?
   #3
 84     Rogaland     0
Hvis du ikke får et stivt underlag, bør du legge gulvbelegg. Fliser krever et stivt og stabilt underlag, uten store bevegelser.
Hvis du skal avstive gulvet, tror jeg det enkleste ville være å rive himlingen i etasjen under og legge inn flere bjelker i den delen som har en lysåpning på ca 3,55m.
Du kan også legge inn en drager på undersiden av bjelkelaget, mellom nytt prosjekt og bad, betinget at du får et stabilt opplegg for denne.
Signatur
O_K
  (trådstarter)
   #4
 431     0
Da har jeg søkt opp en del informasjon og kan komme med noen oppdateringer. For de som har et hus bygget etter 1928 anbefaler jeg "Forskrifter av 6. oktober 1928 til supplering av lov om bygningsvesents av 22 februar 1924" der står veldig gode beskrivelser av hva som var datidens krav. Det er også bjelkelagstabeller på side 41 med mål som er ganske ukurrante i dag.

https://dibk.no/globalassets/byggeregler/tidligere_regelverk/historisk-arkiv-1949---1987/forskrift-om-materialer-og-konstruksjoner.pdf

Tabellene var først litt vanskelig å lese, vannrett på toppen så er forskjellige lysåpninger, og tallene som står i selve matrisen er cc avstand. Dette skyldes vel mest sansynlig at på den tiden var ofte ikke alle dimmensjoner tilgjenglige, slik at man måtte kunne justere litt mer innenfor den dimmensjonen som fantes. Dessuten betød det ikke så mye hvilken cc avstand man bruke siden det ikke var noen standardiserte produkter som skulle mellom. Når jeg slo opp der så kom jeg frem til 52cm lysåpning for 3"x7" med lysåpning 3,5m, som er akkurat det jeg måler hos meg. Det er der tatt høyde for egenvekt på 230kg/m2 og 200kg/m2 nyttelast. Er kanskje stubbloftsleire som bidrar til den høye egenvekten?

Når jeg sammenlikner tallene på dimmensjoner som er nesten identiske med dagens tabeller så ser de gamle tabellene ganske godt dimmensjonert ut. 76x203mm er ganske likt 73x198mm i dagens tabeller. 73x198 cc 60= 3,4m for C24 , og 76x203 cc58cm gir 3.5m i høy stivhet tabellen (nyttelast 250kg/m2 og egenvekt 250kg/m2). Uten at jeg vet veldig nøyaktig hvordan de gamle tabellene er regnet ut så betyr det i alle fall at de er i nærheten av dagens standard, og at de derfor kan gi nyttig innformasjon om dimmensjoner som ikke er tilgjenglige i dagens tabeller.