840
14
1
Stålbjelke og kuldebru
2,984
Vestlandet
0
Eg byggjer flatt isolert tak med 48x198 innfelt i HE200B stålbjelkar. Det vert isolert bjelkelag, utan isolasjon over.
Stålbjelkane vert altså kuldebruer gjennom konstruksjonen.
Har eg no laga meg eit problem med kondens i bjelkelaget?
Om ja, kva kan eg gjera med det?
Stålbjelkane vert altså kuldebruer gjennom konstruksjonen.
Har eg no laga meg eit problem med kondens i bjelkelaget?
Om ja, kva kan eg gjera med det?
Siste redigering: Monday, May 21, 2018 5:09:22 PM av Komlo
Signatur
Er dette en garasje som normalt ikke er oppvarmet, blir nok ikke problemet så stort.
Du må i alle fall gi kondensen en vei ut. Altså drenering på undersiden av stålbjelken.
Problemet mitt er at stålbjelkane er lagt opp, og trebjelkelaget bygd.
Om eg får lagt 10cm isolasjon over stålbjelke (30cm totalt) , vil det kanskje løysa problemet?
Eg kan byggja opp med 48x98 på høgkant oppå bjelkelaget, så eg får 30cm bjelkelag med 10cm isolasjon over stålbjelke. Ekstra isolasjon og endå stivare bjelkelag er jo bonus.
Dette vil føra til eit trappetrinn ned for å kopla den saman med eksisterande altan, men dette har arkitekten godkjent.
Hvis du har plass til å legge 10cm isolasjon over stålet, har du kanskje også mulighet til å lage taket med 10cm fall fra midten og ut til begge sider? Det er jo ingenting i veien for å lage et flatt terassegulv over et skrånende tak.
Har du en tegning, så slipper vi kanskje å snakke forbi hverandre.
Trebjelker gir også kuldebro. I-bjelker er langt bedre. Men ideelt sett hadde det vært bedre med noen cm isolasjon over/under trebjelker også.
Kompakt isolert tak hadde absolutt vore å føretrekkja, men når eg undersøkte dette, var det så godt som umogleg å få tak i som privatperson. Prisen for å få det på plass av firma var hinsides mitt budsjett.
Vurderte og hulldekke, men det kom seg på godt over 100 000kr levert på tomta. I tillegg ville det komt utgifter til leige av kranbil for å få det på plass, behandlig og evt isolasjon på toppen.
Hadde eg starta på ny igjen no, hadde eg nok gjort nokre ting litt anleis. Vurdert om eg kunne fått desse tre/spon bjelkane som tåler fritt spenn på 6m, og lagt bjelkelaget på tvers. Lagd grunnmuren 5cm lågare, og fått botnsvill under, i staden for å kubba den mellom. Sjølvsagt droppa heile planen om å få same nivå på begge altanar.
No ligg det 2 stk HEB200 bjelkar med ca 2,3m mellom på tvers over "garasjen". Det er innfelt 48x198 bjelkelag 90 grader i desse. Det er altså eit 48x198 bjelkelag, som er innfelt i to stålbjelkar på tvers, for styrke. Dette bjelkelaget skal isolerast. Det er planlagt 10cm krysslufting (2 lag 48x48mm) over vindsperreduk oppå bjelkelaget, med opning mot luft på 3 sider. På toppen 22mm vannfast spon og membran. Oppå dette 36 mm lekter og terassebord.
Det er tenkt fall på taket, men kun ca. 5cm på 9m. Membran vert dobbelt lag med noko berekna for flate tak (ingen aning på produktet, då det er kjøpt i utlandet av svigerfar)
Topp av bjelkelag ligg per i dag nokre cm under topp av bjelkelag på altanden det skal koplast saman med (detta bjelkelaget kan og forast opp nokre cm, før det vert kollisjon med altandør). Eg hadde i det lengste håpa å få same nivå på altanane, men har fått grønt lys av kona til å laga eit trinn mellom dei. Dette lettar og arbeidet med samankoplinga ein del, og eg står friare til dimensjonering av lekter osv.
Eg kan altså leggja eit ekstra bjelkelag på 48x98mm oppå dagens bjelkelag, for å få 10cm osolasjon også over stålbjelkane. Det er jo nokre fordelar med dette:
1) 10cm høgare bjelkelag fører til endå stivare bjelkelag. Dette er jo positivt mtp at eg har over 1 meter fritt overheng på eine sida av av taket/altanen. Ser for meg mindre nedbøying i taket under altanen når det er 12 som griller oppå taket. Lettar stiv innfesting av rekkverk osv.
2) plass til 10cm ekstra isolasjon i taket. I alle fall delar av rommet under vert permanent oppvarma.
3) relative enkelt og raskt å få til i forhold til andre alternativ?
Ulemper:
1) Umogleg med saumlaus overgang mellom altandelane.
2) Høgt bjelkelag fører til høgare altan, større trapp på oppsida osv.
3) ekstra arbeid og kostnad)
Men vil 10cm ekstra isolasjon over bjelkelag og stålbjelkar fjerna risikoen for kondens mot stålbjelkane?
Kompakt isolert tak hadde absolutt vore å føretrekkja, men når eg undersøkte dette, var det så godt som umogleg å få tak i som privatperson. Prisen for å få det på plass av firma var hinsides mitt budsjett.
Vurderte og hulldekke, men det kom seg på godt over 100 000kr levert på tomta. I tillegg ville det komt utgifter til leige av kranbil for å få det på plass, behandlig og evt isolasjon på toppen.
Hadde eg starta på ny igjen no, hadde eg nok gjort nokre ting litt anleis. Vurdert om eg kunne fått desse tre/spon bjelkane som tåler fritt spenn på 6m, og lagt bjelkelaget på tvers. Lagd grunnmuren 5cm lågare, og fått botnsvill under, i staden for å kubba den mellom. Sjølvsagt droppa heile planen om å få same nivå på begge altanar.
No ligg det 2 stk HEB200 bjelkar med ca 2,3m mellom på tvers over "garasjen". Det er innfelt 48x198 bjelkelag 90 grader i desse. Det er altså eit 48x198 bjelkelag, som er innfelt i to stålbjelkar på tvers, for styrke. Dette bjelkelaget skal isolerast. Det er planlagt 10cm krysslufting (2 lag 48x48mm) over vindsperreduk oppå bjelkelaget, med opning mot luft på 3 sider. På toppen 22mm vannfast spon og membran. Oppå dette 36 mm lekter og terassebord.
Det er tenkt fall på taket, men kun ca. 5cm på 9m. Membran vert dobbelt lag med noko berekna for flate tak (ingen aning på produktet, då det er kjøpt i utlandet av svigerfar)
Topp av bjelkelag ligg per i dag nokre cm under topp av bjelkelag på altanden det skal koplast saman med (detta bjelkelaget kan og forast opp nokre cm, før det vert kollisjon med altandør). Eg hadde i det lengste håpa å få same nivå på altanane, men har fått grønt lys av kona til å laga eit trinn mellom dei. Dette lettar og arbeidet med samankoplinga ein del, og eg står friare til dimensjonering av lekter osv.
Eg kan altså leggja eit ekstra bjelkelag på 48x98mm oppå dagens bjelkelag, for å få 10cm osolasjon også over stålbjelkane. Det er jo nokre fordelar med dette:
1) 10cm høgare bjelkelag fører til endå stivare bjelkelag. Dette er jo positivt mtp at eg har over 1 meter fritt overheng på eine sida av av taket/altanen. Ser for meg mindre nedbøying i taket under altanen når det er 12 som griller oppå taket. Lettar stiv innfesting av rekkverk osv.
2) plass til 10cm ekstra isolasjon i taket. I alle fall delar av rommet under vert permanent oppvarma.
3) relative enkelt og raskt å få til i forhold til andre alternativ?
Ulemper:
1) Umogleg med saumlaus overgang mellom altandelane.
2) Høgt bjelkelag fører til høgare altan, større trapp på oppsida osv.
3) ekstra arbeid og kostnad)
Men vil 10cm ekstra isolasjon over bjelkelag og stålbjelkar fjerna risikoen for kondens mot stålbjelkane?
Med mulighet til å bygge 10cm høyere, ville jeg brukt de 10cm til å øke fall fremfor å legge tykkere isolasjon over hele. Altså 10cm isolasjon over stålbjelke, 30cm isolasjon ved siden av stålbjelke, og 20cm isolasjon lengst unna stålbjelken.
Treng ein 10cm på 4,5m?
Eg KAN byggja større fall, men tenkte det var unødvendig og mykje ekstra arbeid, då fallet må rettast opp att før terassebord. Dette vil jo og føra til endå høgare konstruksjon igjen.
Eg anar ikkje kvar kondenseringspunktet vil koma heller. Å senka stålbjelkane er dessverre ikkje eit alternativ.