Ser nå at det var snakk om varme støpt ned i gulv, og ikke direkte varme fra ventilasjon... Da kan jeg skjønne at det er mulig med bare 100mm rør(ikke spirorør, de ruster). Men det betinger fortsatt høy hastighet på lufta. Synes det virker dumt å først veksle varmen fra gass til vann(varmepumpen) og så fra vann til luft, for så å blåse varmen i rør i gulvet. Er jo en god del tap i en slik løsning. I tillegg er det større tap i å sirkulere luft enn det er på vann.
Først vil si at denne siden burde jeg ha funnet tidligere! Har nettopp bygget hus, og skulle gjerne ha luftet litt tanker her.
Jeg vurderte flere oppvarmingssystemer før jeg bygde. Skal man til å bygge nytt hus er mange faktorer som teller: klima, hus-størrelse, isolasjon/vindtetting, energipriser og ikke minst budsjett. Siden jeg jobber med ventilasjon burde jeg jo gått for full oppvarming gjennom ventilasjonen. Men siden dette ikke er særlig utprøvd valgte jeg den mer konvensjonelle vannbåren gulvvarme, hvor varmekilden er en luft til vann-varmepumpe. Dette passer bra til milde Stavanger-vintre. Siden vi har mange rom passer det også med gulvvarme. Nå har jeg ikke prøvd ut anlegget, siden vi nettopp har flyttet inn, men det ble en del dyrere enn planlagt.
Hadde jeg gjort det om igjen og vågt litt mer, hadde jeg nok lagt et ventilasjonsanlegg med nok kapasitet til både å varme og kjøle huset. Slik det er i dag må jeg ha eget air-conditionanlegg, og det har bare ett utblåsningspunkt. For å få til et effektivt varmeanlegg gjennom ventilasjonen må man ha mye luft. For å ikke sløse med varmen, må ikke alt hentes utenfra, men la noe gå i omluft. For å kunne kjøle må man også kondensisolere kanalene (spirorørene). Problemet er de store kanalene, opptil 250mm. Man kan også ha mindre kanaler, men da får man støy og mindre luft. Jeg har løst dette ved å senke ned hele himlingen i inngangen (fra 270cm til 240cm) for å kunne krysse bjelkelaget. Et annet alternativ er å ha en sjakt sentralt i huset.
Med et slikt system kan man få oppvarmingen fra en luft til luft varmepumpe, som inverter til kjøling om sommeren. Billigere enn å ha både ventilasjon og vannbåren varme, men med (nesten) samme fleksibilitet. Og så får man kjøling i alle rom.
Men har man et veldig åpen romplan blir nok en tradisjonell luft-til-luft varmepumpe et enklere alternativ.
Hvis man bygger nytt hus, finnes det et alternativ som jeg ser lite til. ( Rørleggerbransjen er gode til markedsføring ??? Luftrør ( 100mm. spirorør) lagt i betong med varmluft som varmestransportør. Jeg ville vel tro dette er en bedre løsning på sikt for et hus. Litt riski å kjøpe hus med 20 år gamle vannrør i gulv om noen år ;D
Dette med vannbåren varme er ikke nytt, fx Danmark har hatt vannbåren varme i maaaange år, og har aldri hørt om risikoen for at der går hull på disse rør, er vel ikke større enn at fx et vannrør til toalettet går i stykker. Og forsikringen dekker jo.
En kompis av meg som bygde hus med luftbåren varme for et par år siden. Har ikke hørt noe galt om det i ettertid. Forstod det ikke slik at det var noen tryllekunst.
Dette var i Larvik. Jeg får stikke innom neste gang jeg i traktene og høre med han.
Som tidligere nevnt så fungerer ikke dette i ett bolighus, så lenge det er snakk om oppvarming med ventilasjonslufta(varmluft som sirkulerer i gulvet vet jeg ikke så mye om...) Legger ved litt innformasjon:
Kjøling av boliger Et boligventilasjonsanlegg installeres hovedsakelig for å oppnå god luftkvalitet, samt for å unngå fuktskader i bygning i form av mugg, sopp o.a. Luftmengdene som benyttes ved boligventilasjon har svært liten betydning for regulering av romtemperatur. Dette gjelder både mht. oppvarming og kjøling. Til sammenligning kan nevnes at anlegg med kjøling i næringsbygg vanligvis har luftmengder som er ca. 10 ganger større enn boligventilasjonsanlegg. Dvs. 12 -15 m3/m2 i næringsbygg og 1,2 -1,5 m3/m2 i boliger. Noen eksempler: • Nødvendig luftmengde i bolig med kjølebehov på 3,6 kW (dvs. solinnstråling gjennom ca. 6,0 m2 vindu) og tillluft med 9oC undertemperatur (vha. kjølemaskin): min. 1 200 m3/h. • Kjøleeffekt ved tilførsel av 150 m3/h (boligventilasjonsanlegg) med 9oC undertemperatur (vha. kjølemaskin): 450 W. Tilsvarer solinnstråling gjennom vindu på ca. 1,0 m2. • Kjøleeffekt ved tilførsel av 150 m3/h (boligventilasjonsanlegg) med 3oC undertemperatur (luft fra skyggeside): 150 W • Kjøleeffekt ved tilførsel av 50 m3/h (dobbel soverom) med 3oC undertemperatur (luft fra skyggeside): 50 W. Varmeavgivelse fra 2 personer tilsvarer 100 – 150 W. Anbefalt løsning: Generelt anbefales ikke at kjølebehovet dekkes vha. ventilasjonsanlegg i boliger. Dagens ”luft/luft” varmepumper er som kjent blitt veldig bra rent teknisk, samtidig som prisene er redusert. Dersom man ikke velger en ”billig-løsning” fås produkter med gode energi- og støyegenskaper. Ved å installere ”luft/luft” varmepumpe oppnås løsning med god kjøleeffekt. Samtidig får man glede av energieffektiv oppvarming. Det finnes svært mange modeller å velge i, men modeller hvor innedelen plasseres på gulv gjør seg kanskje best i boliger. For ordens skyld: Slike varmepumper bytter ikke luft, og har ingen ting med ventilasjon å gjøre. Mange tror dessverre det, - men det er kun selve romluften som blir oppvarmet eller avkjølt.
Hei. Vi holder på å skal bygge hus og jobber nå for å bestemme oss for hvordan oppvarming vi skal ha i vårt nye hus.
Vi vurderer to alternativer: Luftbåren varme og vannbåren varme. Er det noen som har erfaring med luftbåren varme, jeg synes denne teknologien virker veldig spennende men har ikke snakket med noen som har benyttet denne teknologien, den blir også rimeligere i installasjon enn vannbåren varme.
Har sett på et system som heter Legalett og dette ser bra ut. Vannbåren varme er det jo mange som har benyttet og dette vet jeg mer om. Fint hvis noen som har erfaring med luftbåren varme kunne dele erfaringer eller kommentere tilbake igjen til meg.
Tykk betong = Treg regulering umulig med Dag/natt senk.
Jeg er ikke særlig tilhenger av å støpe ned rør betong pga. reguleringstiden på systemet.
Vannbåren gulvvarme kan legges i sponplater med varmefordelingplater eller i Fermacell som er det raskt regulerende gulvvarmesystem. slik at man kan senke temperaturen når man ikke er tilstede.
Luftbåren varme er ikke noe nytt, det har vært brukt i stor utstrekning og i forskjellige former. Det mest brukte systemet i tidligere tider var Klimanette om ble produsert på Mysen samt Hess i fra Danmark. Med tidligere tider mener jeg da 60 til 70 tallet.
Her er prinsippet å bruke vannbårne varmebatterier, lav temperaurdifferanse på luft, store luftmengder og lave hastigheter på lufta. Vannbårent ble valgt da dette er trygt med hensende på støv (ingen brannfare) samt energifleksibilitet. Samtidig var muligheten tilstede for å kombinere med radiator/gulvvarme.
Fordelen er absolutt en svært hurtig regulering, bakdelen er rene systemtap, selv om dette da har bedret seg med bedre produksjonskunnskap. På en måte var disse systemene forløpere til balansert ventilasjon, da de lot seg kombinere med friskluft tilførsel.
Jeg har enda tilgode å høre noe negativt om disse systemene, faktisk så var jeg behjelpelig med å få installert ett slikt system for bare noen år siden i Stavanger.
Luftsystemet som da skal varme opp betong, viker noe sært og frykten for lekkasje i / aldring av gulvvarmerør er ubegrunnet. Det er ytterst få lekkasjer når anlegget monteres rett og aldring kan en unngå med å kjøpe Alupex rør hvor kjernen i røret er av aluminium.
Jeg vurderte flere oppvarmingssystemer før jeg bygde. Skal man til å bygge nytt hus er mange faktorer som teller: klima, hus-størrelse, isolasjon/vindtetting, energipriser og ikke minst budsjett. Siden jeg jobber med ventilasjon burde jeg jo gått for full oppvarming gjennom ventilasjonen. Men siden dette ikke er særlig utprøvd valgte jeg den mer konvensjonelle vannbåren gulvvarme, hvor varmekilden er en luft til vann-varmepumpe. Dette passer bra til milde Stavanger-vintre. Siden vi har mange rom passer det også med gulvvarme. Nå har jeg ikke prøvd ut anlegget, siden vi nettopp har flyttet inn, men det ble en del dyrere enn planlagt.
Hadde jeg gjort det om igjen og vågt litt mer, hadde jeg nok lagt et ventilasjonsanlegg med nok kapasitet til både å varme og kjøle huset. Slik det er i dag må jeg ha eget air-conditionanlegg, og det har bare ett utblåsningspunkt. For å få til et effektivt varmeanlegg gjennom ventilasjonen må man ha mye luft. For å ikke sløse med varmen, må ikke alt hentes utenfra, men la noe gå i omluft. For å kunne kjøle må man også kondensisolere kanalene (spirorørene). Problemet er de store kanalene, opptil 250mm. Man kan også ha mindre kanaler, men da får man støy og mindre luft. Jeg har løst dette ved å senke ned hele himlingen i inngangen (fra 270cm til 240cm) for å kunne krysse bjelkelaget. Et annet alternativ er å ha en sjakt sentralt i huset.
Med et slikt system kan man få oppvarmingen fra en luft til luft varmepumpe, som inverter til kjøling om sommeren. Billigere enn å ha både ventilasjon og vannbåren varme, men med (nesten) samme fleksibilitet. Og så får man kjøling i alle rom.
Men har man et veldig åpen romplan blir nok en tradisjonell luft-til-luft varmepumpe et enklere alternativ.
Her er link til leverandør av store boligaggregater.
Dette med vannbåren varme er ikke nytt, fx Danmark har hatt vannbåren varme i maaaange år, og har aldri hørt om risikoen for at der går hull på disse rør, er vel ikke større enn at fx et vannrør til toalettet går i stykker. Og forsikringen dekker jo.
Dette var i Larvik. Jeg får stikke innom neste gang jeg i traktene og høre med han.
Kjøling av boliger
Et boligventilasjonsanlegg installeres hovedsakelig for å oppnå god luftkvalitet, samt for å unngå
fuktskader i bygning i form av mugg, sopp o.a. Luftmengdene som benyttes ved boligventilasjon
har svært liten betydning for regulering av romtemperatur. Dette gjelder både mht. oppvarming og
kjøling. Til sammenligning kan nevnes at anlegg med kjøling i næringsbygg vanligvis har
luftmengder som er ca. 10 ganger større enn boligventilasjonsanlegg. Dvs. 12 -15 m3/m2 i
næringsbygg og 1,2 -1,5 m3/m2 i boliger.
Noen eksempler:
• Nødvendig luftmengde i bolig med kjølebehov på 3,6 kW (dvs. solinnstråling gjennom
ca. 6,0 m2 vindu) og tillluft med 9oC undertemperatur (vha. kjølemaskin):
min. 1 200 m3/h.
• Kjøleeffekt ved tilførsel av 150 m3/h (boligventilasjonsanlegg) med 9oC undertemperatur
(vha. kjølemaskin): 450 W.
Tilsvarer solinnstråling gjennom vindu på ca. 1,0 m2.
• Kjøleeffekt ved tilførsel av 150 m3/h (boligventilasjonsanlegg) med 3oC undertemperatur
(luft fra skyggeside): 150 W
• Kjøleeffekt ved tilførsel av 50 m3/h (dobbel soverom) med 3oC undertemperatur (luft fra
skyggeside): 50 W. Varmeavgivelse fra 2 personer tilsvarer 100 – 150 W.
Anbefalt løsning:
Generelt anbefales ikke at kjølebehovet dekkes vha. ventilasjonsanlegg i boliger. Dagens
”luft/luft” varmepumper er som kjent blitt veldig bra rent teknisk, samtidig som prisene er redusert.
Dersom man ikke velger en ”billig-løsning” fås produkter med gode energi- og støyegenskaper.
Ved å installere ”luft/luft” varmepumpe oppnås løsning med god kjøleeffekt. Samtidig får man
glede av energieffektiv oppvarming. Det finnes svært mange modeller å velge i, men modeller
hvor innedelen plasseres på gulv gjør seg kanskje best i boliger.
For ordens skyld: Slike varmepumper bytter ikke luft, og har ingen ting med ventilasjon å gjøre.
Mange tror dessverre det, - men det er kun selve romluften som blir oppvarmet eller avkjølt.
Vi holder på å skal bygge hus og jobber nå for å bestemme oss for hvordan oppvarming vi skal ha i vårt nye hus.
Vi vurderer to alternativer: Luftbåren varme og vannbåren varme. Er det noen som har erfaring med luftbåren varme, jeg synes denne teknologien virker veldig spennende men har ikke snakket med noen som har benyttet denne teknologien, den blir også rimeligere i installasjon enn vannbåren varme.
Har sett på et system som heter Legalett og dette ser bra ut. Vannbåren varme er det jo mange som har benyttet og dette vet jeg mer om. Fint hvis noen som har erfaring med luftbåren varme kunne dele erfaringer eller kommentere tilbake igjen til meg.
Dere kan se mer på denne linken.
Ta kontakt med Legalett, og de gir deg en liste med referanser. Jeg gjorde det, og fikk en god prat med en av de som har systemet.
Hadde vi hatt bedre råd ville jeg ikke vært i tvil, dette er systemet for fremtiden.
Tykk betong = Treg regulering
umulig med Dag/natt senk.
Jeg er ikke særlig tilhenger av å støpe ned rør betong pga. reguleringstiden på systemet.
Vannbåren gulvvarme kan legges i sponplater med varmefordelingplater eller i Fermacell som er det raskt regulerende gulvvarmesystem. slik at man kan senke temperaturen når man ikke er tilstede.
Pål
Med unntak av de eksemplene du nevner, er gulvvarme stort sett treg varme.
Luftbåren varme er ikke noe nytt, det har vært brukt i stor utstrekning og i forskjellige former. Det mest brukte systemet i tidligere tider var Klimanette om ble produsert på Mysen samt Hess i fra Danmark. Med tidligere tider mener jeg da 60 til 70 tallet.
Her er prinsippet å bruke vannbårne varmebatterier, lav temperaurdifferanse på luft, store luftmengder og lave hastigheter på lufta. Vannbårent ble valgt da dette er trygt med hensende på støv (ingen brannfare) samt energifleksibilitet. Samtidig var muligheten tilstede for å kombinere med radiator/gulvvarme.
Fordelen er absolutt en svært hurtig regulering, bakdelen er rene systemtap, selv om dette da har bedret seg med bedre produksjonskunnskap. På en måte var disse systemene forløpere til balansert ventilasjon, da de lot seg kombinere med friskluft tilførsel.
Jeg har enda tilgode å høre noe negativt om disse systemene, faktisk så var jeg behjelpelig med å få installert ett slikt system for bare noen år siden i Stavanger.
Luftsystemet som da skal varme opp betong, viker noe sært og frykten for lekkasje i / aldring av gulvvarmerør er ubegrunnet. Det er ytterst få lekkasjer når anlegget monteres rett og aldring kan en unngå med å kjøpe Alupex rør hvor kjernen i røret er av aluminium.
Svein Torgersen (ansatt i Alpha-InnoTec AS).