142 060    307    1  

Drainback vakumrørsystem?

 1 854     Trondheim     0
Nå har jeg driftet solvarme (Et enkelt selvbyggersystem) i ett år. Det i kombinasjon med litt kretive koblinger mot L/L varmepumpe har redusert el-forbruket til varmvann med 2000 kWh det siste året.
Det er litt med dette med sol, har man fått litt av smaken vil man ha mer.
Huset har flatt tak, og på det har jeg lust til å sette opp vakumrør. Har plass til minst 100 rør sørvendt, uten hindring for sol 360 grader rundt.
Nå når jeg har klabbet på meg akkumulator (400 liter), viftekonvektor, solstyring, pumper så er det "bare" å få koblet vakumrørene inn på solvarmekretsen i en drainbackløsning.
Eller?
100 rør skulle vel gi noe mellom 6-7000 kWh/år, og et bidrag langt ut på høst og tidlig vår som vil monne?
Signatur

  (trådstarter)
   #1
 1 854     Trondheim     0
Har gjort en utregning på hvordan ulike antall vakumrør skulle kunne redusere energiforbruket vårt. Som grunnlag har jeg benyttet data fra NASA http://eosweb.larc.nasa.gov/cgi-bin/sse/register.cgi.
Sammenfattet det hele i et regnearket, og ut fra vårt forbruksmønster og geografiske plassering ser det ut til at det fornuftige er en installasjon på rundt 60 rør.
Ut over det er besparelse per 20 rør på under 500kWt/år.
I og med varmepumpe installert så kan de 500kWt dekkes inn med den, og da er det i realitet 250kWt de 20 rørene sparer.
En tenkt installasjon på 60 rør vil gi 4690 kWt, der 4130 kWt er oppvarming av vann. De 530 over er til oppvarming som til nå dekkes av varmepumpen. Dvs 265kWt inn på varmepumpen vil lage like mye varme.
Energi til avskrivning av 60 rør blir da 4395 kWt.
Strømkostnaden er for min del rundt 80 øre i "solvarmeperioden". Årlig besparelse da blir omlag 3500,-.
60 vakumrør koster (som referanse: http://www.solkraft.no/Solfangere2.htm ) med fester kanskje 25.000,-. I tillegg må jeg ha noen rør, så kanskje installasjonen blir på underkant av 30.000,- om jeg bruker det øvrige fra "Felleskjøpfanger" for styring og distribusjon av varmen.
PayBack blir da 8,5 år svært grovt beregnet.
Drainback vakumrørsystem? - besparelse_antall_ror.JPG - dkt850
Signatur
  (trådstarter)
   #2
 1 854     Trondheim     0
Etter å ha sett på vannets fasediagram, så vil en drainbackløsning installert for vår bolig skape problemer med koking på lav temperatur. Varmereservoar i kjeller vil medfører en høydeforskjell på omlag 7 meter opp til solfangerne på taket. Da er det ikke store trykket igjen  "der oppe", og koking skjer på lav temperatur. Så, en trykksatt lukket krets må til.
En annen sak, har flatt tak med Derbigum belegg. Hva vil være fornuftigste måte å få plassert "100" vakumrør på et slikt tak. Vil ikke lage noe hull i dekket, så en eller annen form for ramme plassert på noe skånsomt som ligger på taket.
Signatur
  (trådstarter)
   #4
 1 854     Trondheim     0

Er det uaktuelt å lime noen brakketter fast i taket?


Det kunne være en idè ja. Limt en hard markplate til taket, deretter en trykkimpregnert kloss på den igjensom det kan skrues i. Skulle bli skånsomt det?
Ut av min "analyse" skulle eksempelvis en slik "pakke" http://www.solvarming.no/Tilbud/page6/page6.html redusere forbruket med omlag 4600 kWt. En utvidelse med 30-rørspakke så anlegget blir 90 rør vil jeg kun får nyttiggjort 750 kWt ekstra fra om alle beregninger stemmer. Fra et lønnsomhetsperspektiv dårlig inntjening å gå fra 60 til 90 rør (I mitt hus vell å merke), samt vil kanskje gi svært mye overoppheting (om jeg ikke får avsetning av varmvannet til noen naboer ???).

Noe vakuumrørprosjekt i stor stil blir det ikke i år uansett, men greit å tenke gjennom en slik installasjon. "Felleskjøpfanger" som jeg laget var jo mer eller mindre en tilfeldig sak påkommet mens det var sol en fattig dag forrige sommer, og senere vært gjennom noen mutasjoner/evolusjon.


Signatur
  (trådstarter)
   #5
 1 854     Trondheim     1
Har laget meg en sammenstilling på energiforbruket (Elektrisitet) for huset, ren el, L/L og med eventuelt 60 vakuumrør. Solvarmeproduksjonen beregnet av NASA data for gjennomsnitt innstråling målt over 21 år på min lengde og breddegrad.
Ser at allerede tidlig på året få man en betydlig bidra, faktisk kommer det (om vakumrørene og geografien rundt tillater å ta det til seg) in energi allrede i januar, og et betydlig bidrag kommer til i mars og utover.
Drainback vakumrørsystem? - Energi.JPG - dkt850
Signatur
   #6
 417     Troms     0
Har du gjort vurderinger rundt det å øke akkumulatorvolumet betraktelig ? 400 liter som du har i dag er jo ikke store batteriet  Tongue Med mye større lagringskapasitet vil jo problemene med overkok reduseres betydelig.
Signatur
  (trådstarter)
   #7
 1 854     Trondheim     0

Har du gjort vurderinger rundt det å øke akkumulatorvolumet betraktelig ? 400 liter som du har i dag er jo ikke store batteriet  Tongue Med mye større lagringskapasitet vil jo problemene med overkok reduseres betydelig.

Ja. Jeg får ned et eller to (i høyden) av disse http://finncdn.no/mmo/2011/1/20/9/263/977/79_-1886403972.jpg. Alt etter om jeg beholder fatene jeg har blir det 600-1000-1200 eller 1600 liter.
Tror ikke det løner seg å overdrive varmelager heller. Teoretisk fant jeg at for å lagre all overproduksjon må jeg har en tank på 54 m3, det blir da som å fulle kjeller med 1 meter vann, som varmes til kokepunktet.
Signatur

   #8
 417     Troms     0
Å fylle kjelleren er vel litt i drøyeste laget ja Smile Men heldig du som har døråpning nok til å få inne slike tanker i utgangspunktet.
Rett størrelse på akkumulatortanken avhenger jo av mange faktorer, og vil vel variere fra prosjekt til prosjekt. Hos meg har jeg det dilemma at jeg ikke får inn i kjelleren noen tank av særlig størrelse, så jeg skal til med å bygge meg akkumulatortank. jeg satser på en sak som vil romme rundt 4,5 kbm.
Skal du importere vakumrør selv ? Jeg er intr. i å være med på en slik bestilling i så fall. Kjører meg fort en svipptur til trøndelag for å hente min andel av rørene i så fall :)
Regner med du tenker på de rørene som er 1800 mm lange og 58 mm diameter.
Signatur
  (trådstarter)
   #9
 1 854     Trondheim     0
Om mitt anlegg har 60 rør, viser energiregnskapet jeg har tatt frem (Kan ha feil) at det på en gjennomsnitt dag kreves 1000 liter for å lagre overproduksjonen på en delta_T med 15 grader. Lager bør minimum være på 60 grader for at forvarmingen av kaldvannet skal gå OK slik at vv-bereder ikke skal bidra for å få omlag 55 grader vv ut på "nettet". Med 1000 liter har jeg buffer for to gjennomsnittsdager om jeg har "target" 60 grader, og tillater å varme til 90. Deretter vil det måtte bli å kvitte seg med varme.

Det er flere veier å gå for å skaffe vakumrør. Flere leverandører i Norge, og om man tar seg bryet kan man være sin egen importør også med de muligheter og begrensninger det eventuelt skulle bringe med seg. Bl.a får man ikke sett varen før "lasset" er tippet i gården.
Er man flere, så har vi uttrykket jo flere kokker jo mere søl.
Skal man være flere så må en være sjef og ta alle avgjørelser ut fra svært enkle betingelser som f.eks: Ramme på 20rør, heatpipe, vakumrør og 1800/58.

For min del er ikke det å få tak i vakumrør den store oppgaven, det er mer på teknisk installajonsnivå med hvordan få de festet på flatt tak, hvor på taket skal de stå så de "sjenerer" minst mulig, hvor skal jeg trekke rørene, og det her med akk-tank, og til sist, hvordan kvitte meg med overskuddet av varme. Alt på en rimelig men også trygg og sikker måte.

Signatur
   #10
 678     Bergen     0
Jeg har ikke sett noe beregningsmetode for å justere levert energimengde fra solfanger ved ulike temperaturer i akkumulatortank men har inntrykk av at levert energi faller endel med økt temperatur. Har du sett på dette?
Signatur
  (trådstarter)
   #11
 1 854     Trondheim     0

Jeg har ikke sett noe beregningsmetode for å justere levert energimengde fra solfanger ved ulike temperaturer i akkumulatortank men har inntrykk av at levert energi faller endel med økt temperatur. Har du sett på dette?

Det finnes, ike "lagret" den men kan grave den fram.
Den dekker tror jeg i bunn det som denne figuren viser, nemlig at effektiviteten faller med differansen mellom akktanks temperatur (returtemp) og omgivelsestemperaturen.

Sånn i utgangspunktet, for hver grad diff mellom akktank (Vannet) og utetemp faller virkningsgraden med 0,5% har jeg lest en eller annen plass.
Drainback vakumrørsystem? - virkningsgrad_kurver.JPG - dkt850
Signatur
  (trådstarter)
   #12
 1 854     Trondheim     0
Koser  meg med prosjektering av "100rør" vakuumfanger.
Overproduksjon blir et problem.  Det blir i gjennomsnitt 39 kWt til overs i juni, men så er det de gode dager samtidig med av vi ikke er hjemme som kan gi rundt 100kWt som må bort.

Mest fornuftige dimensjonering ser ut å være rundt 60 rør, er overproduksjon 60% av hva 100 rør gir, men samtidig mye av varmvannsproduksjonen fortsatt inntakt.

Tror det må til en varmeveksler på solsløyfen med kaldvann på ene siden som jeg setter en elektrisk styrt ventil på, og som styres av en enkel termostat. Over eksempelvis 90 på turvannet åpner ventil og kaldvann kjøler ned og det oppvarmede kaldvannet går i sluket. 
Drainback vakumrørsystem? - overproduksjon.jpg - dkt850
Signatur
   #13
 678     Bergen     0
Jeg spør sikkert dumt her, men må overproduksjons håndteres?
Tar rørene skade av høy temperatur dersom man stopper sirkulasjonen mot tank?
Signatur
   #14
 1 594     0
Nå vet jeg ikke om du har vannmåler, og evt må betale for vannforbruk, men mulighet er vel muligens å kunne bruke kaldt springvann vha en varmeveksler som "nødløsning" for å unngå nedsmeltning? Ikke akkurat en "grønn" løsning, men dog.

Vil det være fordeler/ulemper med å bruke glykol i solfangerkretsen, bortsatt fra den åpenbare beskyttelsen mot frostspreng vinterstid? (Da sett bort fra drainback som en løsning på dette problemet.)

Kan evt solfangerkretsen kjøres i lukket sløyfe, trykksatt, med varmeveksler mot akkumulatortank/varmespiral? Tilsvarende kjølesystemet i en bil, som jo ikke koker før et godt stykke over 100'C?!
Signatur
   #16
 4 798     0
Det ligg ein referanse her inne på forumet til ein god svensk artikkel om partiell fordamping, dimensjonering, installasjon og vedlikehold. Fann den ikkje i farten.
  (trådstarter)
   #17
 1 854     Trondheim     0

Det ligg ein referanse her inne på forumet til ein god svensk artikkel om partiell fordamping, dimensjonering, installasjon og vedlikehold. Fann den ikkje i farten.

Fant tilstrekkelig informasjon her: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/solfanger-og-akkumulatortank-hva-med-overoppheting/msg155002/#msg155002
Signatur
  (trådstarter)
   #19
 1 854     Trondheim     0

Det var denne fila eg tenkte på. Den forrige som var lasta opp har forsvunne ilag med mange andre vedegg og bilder på forumet grunna kompetanselaus drift og oppgraderingar ....
Henta ho herifrå: http://du.diva-portal.org/

Takker! Stor nok akkumulator korrekt trykksatt, og kokingen er ikke noe problem.
Signatur
   #20
 247     Trondheim     0


Det var denne fila eg tenkte på. Den forrige som var lasta opp har forsvunne ilag med mange andre vedegg og bilder på forumet grunna kompetanselaus drift og oppgraderingar ....
Henta ho herifrå: http://du.diva-portal.org/

Takker! Stor nok akkumulator korrekt trykksatt, og kokingen er ikke noe problem.

Stort nok ekspansjonskar du mener?
  (trådstarter)
   #21
 1 854     Trondheim     0



Det var denne fila eg tenkte på. Den forrige som var lasta opp har forsvunne ilag med mange andre vedegg og bilder på forumet grunna kompetanselaus drift og oppgraderingar ....
Henta ho herifrå: http://du.diva-portal.org/

Takker! Stor nok akkumulator korrekt trykksatt, og kokingen er ikke noe problem.

Stort nok ekspansjonskar du mener?

Ooops, ja ekspansjonskar!
Signatur
  (trådstarter)
   #22
 1 854     Trondheim     0
Varmelager:
Jeg har muligheten til å få laget 500 liter varmelager. Hvilken konfigurasjon vil være best egnet for mine varmekilder?

Med egen hjernekraft har jeg kommet så langt som i vedlagt bilde.
500L liter vannbeholder, inntak kv i bunn og uttak vv i topp. Over coilene 1.5kW element for å booste til en eller annen satt temperatur som føler nær topp leser.

Nedre coil tenkte jeg å koble til solvarmen, og øvre til min L/L modet varmepumpe. Den kretsen går gjennom viftekonvektor i kjeller samme med å bli varmet av L/L om den går. Står L/L er det ren solvarme i den kretsen.
"Felleskjøpfanger" kan jeg la leve som i dag, og la kaldvannet inn til denne 500L tanken være forvarmet av felleskjøpfanger.

Noen med ideer om en bedre design. Jeg kan få montert flere coiler, lengre, kortere, what ever.
Drainback vakumrørsystem? - tanken.jpg - dkt850
Signatur
   #23
 4 737     Sørnorge     0
Hvis du står helt fritt til å designe tanken ville jeg satt inn enda en coil mellom sol- og pumpe-kretsene, og enda en helt i bunnen.
Ved tilkoblingene kan du da ha mulighet til å styre hva hver coil skal kjøre. F.eks om sommeren vil du ha to øverste coiler tilkoblet rørfanger og de to nedre på felleskjøpfanger, om vinteren vil du kanskje ha varmepumpe på de tre øvre, og rørfanger på den nedre.

Hvor kommer muligheten til å få egendesignet tank fra?
   #24
 4 798     0
Hiv inn sjiktrør så er du ferdig med diskusjonen om spiraler.
Enklere tilkobling, ingen automatikk om øvre spiral, nedre, midtre ....
Og om alternativ er mange spiraler er sjiktrør i mange tilfeller rimlegere i innkjøp.


Mulig det ikkje har tatt av dette, ser ikkje at slike rør lenger ligger ute hos Stockbro.
Bettum nevnte vel at de hadde hatt litt problemer i starten, så det er mulig dei ikkje fungerer så godt som først tenkt.
   #25
 678     Bergen     0

Varmelager:
Jeg har muligheten til å få laget 500 liter varmelager. Hvilken konfigurasjon vil være best egnet for mine varmekilder?

Med egen hjernekraft har jeg kommet så langt som i vedlagt bilde.
500L liter vannbeholder, inntak kv i bunn og uttak vv i topp. Over coilene 1.5kW element for å booste til en eller annen satt temperatur som føler nær topp leser.

Nedre coil tenkte jeg å koble til solvarmen, og øvre til min L/L modet varmepumpe. Den kretsen går gjennom viftekonvektor i kjeller samme med å bli varmet av L/L om den går. Står L/L er det ren solvarme i den kretsen.
"Felleskjøpfanger" kan jeg la leve som i dag, og la kaldvannet inn til denne 500L tanken være forvarmet av felleskjøpfanger.

Noen med ideer om en bedre design. Jeg kan få montert flere coiler, lengre, kortere, what ever.


Noen ferdigtenkte og noen halvtenkte tanker om tank;

Varmtvannsproduksjonen bør foregå i kobberspiraler slik at man ikke lagrer halvvarmt forbruksvann. Dette har med legionella etc å gjøre. Tror disse varmekilden tilsier at varmtvannet kan gå i en sammenhengende lang spiral.

Med sol og vp som varmekilder, ikke høytemperert som fra vedovn annet enn når sol leverer i overflod, la vp jobbe på det store volumet (ikke i coil) medmindre den krever glykol. I ditt oppsett blir vel dette til at varme fra overhetet gass kommer inn forholdsvis høyt oppe i den nye tanken mens underkjølingen får levere til den gamle sammen med felleskjøp fangeren. Den gamle tanken mottar da varme fra underkjøling og felleskjøpfanger og leverer til kjellerkonvektor og forvarming av varmt og temperaturkontrollert kaldtvann.

Dette oppsettet fordrer vel at du kan ta ut forholdsvis mye varme fra gamletanken slik at den ikke blir så varm at den varmer den nye tanken mye og ødelegger for solvarmen der (Temperaturoverføring via tappevann gjør at bunn ny tank vil få varme fra gammel tank).

Hvor langt nede i tanken du lar varmen fra den overhetede gassen jobbe blir vel da bestemmende for hvor mye innedelen av varmepumpen leverer og dermed gangtid på denne. Når solen begynner å virke tappes det mindre varme fra overheted gass slik at l/l innedel bli mer effektiv og stanser. På kalde solrike dager hvor vp går og tanktemp kan bli høy bør det være en sikring som hindrer at den overopphetede gassen ikke blir varmet ytterligere av soltanken og øker trykket på kjølemediet for mye..


Dersom du først skal få laget en tank er det vel hensiktsmesig å tenke at l/l-l/v pumpen ikke varer evig og senere kan byttes ut med en l/v?
Isåfall utgår vel den gamle akkumulatoren, kjellerkonvektor betjenes fra den nye tanken og felleskjøpfangeren burde få en egen spiral i bunnen av den nye tanken.

Hastige ideer og tanker dette her som som alltid bør vurderes kritisk.


Signatur
   #26
 247     Trondheim     0

Hvor kommer muligheten til å få egendesignet tank fra?


Tillater meg å tippe at det er pga at trådstarter jobber på en arbeidsplass hvor de har en av norges største/beste maskinparker med mange dyktige medarbeidere med stor kompetanse på ikke bare det de jobber med, men mye annet også.


til TS: Bortsett fra prisen, er det noe ved Dalatanken feks. 750-3 som gjør at du ikke vil bruke den tanken?
   #29
 4 798     0

Problemet med Dalatanken er vel at leverandøren er konkurs?

Det var eg ikkje klar over.
Men dei (Stocksbro) er da i drift i dag?
Eller tenker du på ein norsk importør som gjekk konkurs.
Det er fleire importører.
   #30
 83     Nedre Romerike     0
Det ble åpnet konkurs for eieren personlig og med det ble også selskapet hans berørt. Men selskapet er aldri slått konkurs etter hva jeg kan se av Brønnøysundregistrene, og nettsidene tyder på at selskapet er i full drift og reklamerer fremdeles med Dalatanken.
  (trådstarter)
   #33
 1 854     Trondheim     0


Hvor kommer muligheten til å få egendesignet tank fra?

Tillater meg å tippe at det er pga at trådstarter jobber på en arbeidsplass hvor de har en av norges største/beste maskinparker med mange dyktige medarbeidere med stor kompetanse på ikke bare det de jobber med, men mye annet også.

???Hm, sitter med en følelse av at du vet mer om meg, enn jeg om deg.
Men til saken, nesten rett, og ikke så direkte koblet. I Trondheim lages mye i rustfritt for kjøling.
Signatur
  (trådstarter)
   #34
 1 854     Trondheim     0


Varmelager:
Jeg har muligheten til å få laget 500 liter varmelager. Hvilken konfigurasjon vil være best egnet for mine varmekilder?

Med egen hjernekraft har jeg kommet så langt som i vedlagt bilde.
500L liter vannbeholder, inntak kv i bunn og uttak vv i topp. Over coilene 1.5kW element for å booste til en eller annen satt temperatur som føler nær topp leser.

Nedre coil tenkte jeg å koble til solvarmen, og øvre til min L/L modet varmepumpe. Den kretsen går gjennom viftekonvektor i kjeller samme med å bli varmet av L/L om den går. Står L/L er det ren solvarme i den kretsen.
"Felleskjøpfanger" kan jeg la leve som i dag, og la kaldvannet inn til denne 500L tanken være forvarmet av felleskjøpfanger.

Noen med ideer om en bedre design. Jeg kan få montert flere coiler, lengre, kortere, what ever.


Noen ferdigtenkte og noen halvtenkte tanker om tank;

Varmtvannsproduksjonen.............................
Hastige ideer og tanker dette her som som alltid bør vurderes kritisk.

Takker Reodor, du har jammen tenkt til. Jeg må frem med "kalkulator" og regne effekter her for å "tune"
Siste redigering: 10. september 2012 20:01:07 av dkt850
Signatur
   #36
 247     Trondheim     0



Hvor kommer muligheten til å få egendesignet tank fra?

Tillater meg å tippe at det er pga at trådstarter jobber på en arbeidsplass hvor de har en av norges største/beste maskinparker med mange dyktige medarbeidere med stor kompetanse på ikke bare det de jobber med, men mye annet også.

???Hm, sitter med en følelse av at du vet mer om meg, enn jeg om deg.
Men til saken, nesten rett, og ikke så direkte koblet. I Trondheim lages mye i rustfritt for kjøling.
hehe ekkel følelse, ikke sant?  ;)

Vet ikke om du så spørsmålet lenger oppe, så jeg spør igjen...

til TS: Bortsett fra prisen, er det noe ved Dalatanken feks. 750-3 som gjør at du ikke vil bruke den tanken?
  (trådstarter)
   #37
 1 854     Trondheim     0




Hvor kommer muligheten til å få egendesignet tank fra?

Tillater meg å tippe at det er pga at trådstarter jobber på en arbeidsplass hvor de har en av norges største/beste maskinparker med mange dyktige medarbeidere med stor kompetanse på ikke bare det de jobber med, men mye annet også.

???Hm, sitter med en følelse av at du vet mer om meg, enn jeg om deg.
Men til saken, nesten rett, og ikke så direkte koblet. I Trondheim lages mye i rustfritt for kjøling.
hehe ekkel følelse, ikke sant?  ;)
Vet ikke om du så spørsmålet lenger oppe, så jeg spør igjen...
til TS: Bortsett fra prisen, er det noe ved Dalatanken feks. 750-3 som gjør at du ikke vil bruke den tanken?

750-3 tanken kommer ikke ned i kjeller, for bred. 500-3 derimot.
Signatur
  (trådstarter)
   #38
 1 854     Trondheim     0
Foreløpig kan det se slik ut som i vedlegg.

Usikker på om VP skal inn på toppen eller bunnen. På uttaket for VV55 kan jeg sette en momentanvarmer for å sikre temperaturen opp til 55 om det skulle bli for lavt fra varmelager.

Forøvrig, i dag var det rimelig mildt (20 grader) og felleskjøpfanger nådde 40 grader.
dT på temperatur (Overflatetemperatur på PEX ut og inn til varmelager var opp i 0.4 grader, tilsier over 300W ut fra flow (6l/min).

Drainback vakumrørsystem? - tanken.jpg - dkt850
Signatur
  (trådstarter)
   #39
 1 854     Trondheim     0
Oktober er flaskehalsmåneden for mitt 100-rørsanlegg, oktober starter fyring og teoretisk skal 100 rør gi nok til at skal kunne holde varmen med kun solvarme om forholdene ligger til rette.
I dag pent vær, og snart oktober, så tok en "befaring" på taket for å observere solens gang.
Det blir desverre en del skygge fra de her furuen i sør. Ser en "strek" på taket fra en trestammes skygge.
Har slått fra meg å få bygget egen vanntank i Trondheim. Den må jeg isolere selv. Å importere ferdig "Proff" tank Kina blir så og si samme pris og mindre heft og plunder. Til og med, kina-mann bygger tanken slik jeg vil ha den! Det er nesten for enkelt til å være sant.
(Fikk og en påminnelse om at taket må smøres, så til våren på med http://www.scanox.no/scanox/20040097.nsf/0/3406f61aea4fbe80c1256ebd0057a797/$FILE/TDA%20-%20Taksitt%20-%20Scanox%20-%20Norwegian%20(NO)%20-%20Norway.pdf
Å få festet vakumrørfangere på taket får bli å skru de fast til beslaget i "forkant" av taket, og inne på taket feste de på trykkimpregnerte klosser som er limt ned på taket. (Taket faller 4o nord).
Fem vakumrørrammer à 20 rør strekker seg over ca 10 meter + klaringen mellom hver, og med tak på 12.6 meter blir det 100% utnyttelse av takets lengde, så og si.

Drainback vakumrørsystem? - bilde 1.JPG - dkt850
Signatur
   #40
 678     Bergen     0

Til og med, kina-mann bygger tanken slik jeg vil ha den! Det er nesten for enkelt til å være sant.


Lar det seg gjøre å få en tank som kan ta kjølemediet i spiral fra topp til bunn i tank?

Tanken er da en kontinuerlig nedkjøling av kjølemediet slik at overhetet gass leverer til høy temp på topp, kondensering lenger ned og underkjøling mot bunn.
Signatur
  (trådstarter)
   #41
 1 854     Trondheim     0


Til og med, kina-mann bygger tanken slik jeg vil ha den! Det er nesten for enkelt til å være sant.

Lar det seg gjøre å få en tank som kan ta kjølemediet i spiral fra topp til bunn i tank?
Tanken er da en kontinuerlig nedkjøling av kjølemediet slik at overhetet gass leverer til høy temp på topp, kondensering lenger ned og underkjøling mot bunn.

Det og går, men uaktuelt for meg å "åpne" varmepumpen.
Signatur
  (trådstarter)
   #42
 1 854     Trondheim     0
En titt på Yr.no og utsikter om noen fine soldager, som jeg ikke får tatt nytte av.


Ut av egne beregninger er jeg kommet til at jeg kan nyttiggjøre meg av 5400kWt fra et vakumrørsystem på 100 rør.
http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg434836/#msg434836
Utfordringen er at 100 rør, en pumpegruppe og duppeditter forøvrig (Ikke tank) koster raskt 50-60.000 bare i utstyr. Strømprisen i store deler av perioden er "lav", slik at det kanskje er 4000,- i besparelse i beste fall. 12-15 år til null, forutsatt finvær i Trondheim!
La jeg frem en slik investeringskalkyle i mitt daglige virke ville jeg blitt bedømt som utilregnelig, og sendt på dør om jeg selv ikke fant den Shocked. Nå er det her min privatøkonomi, og gjør ikke saken bedre.
Etter litt research er jeg kommet til at egen import fra Kina er eneste farbare veg skal jeg få realisert dette med nogen lunde fornuftig pay-back.
 
Signatur
  (trådstarter)
   #44
 1 854     Trondheim     0

Det er jo også en mulighet å lage rørfanger alla felleskjøp

Jeg er rimelig sikker på at et hjemmebygg vil koste meg mer enn import, og ikke minst på arbeidsomfang.
Men først inne på selvbygg, hvordan tenker du den skal vøre bygget?
Signatur
   #45
 4 737     Sørnorge     0
Har sett noen videoer som viser hvordan man kan gjøre det. Søk på youtube så finner du nok noe. (Jeg sitter på så dårlig nettlinje i dag at jeg ikke får gjort det.)
  (trådstarter)
   #46
 1 854     Trondheim     0

Har sett noen videoer som viser hvordan man kan gjøre det. Søk på youtube så finner du nok noe. (Jeg sitter på så dårlig nettlinje i dag at jeg ikke får gjort det.)

Jo, sett de Youtubevideoer om solvarme fra "Felleskjøpfangertiden".
Konklusjonen er at "100-rør" er for stort til min hobbytidssaldo. Videre vil materialkostnadene for å bygge overgå importprisen. I tillegg, regner jeg grovt med 1 time jobb per "rør", vil det ta meg 100 timer å bygge. Det er flere ukesverk, og for de relativt få 1000-lappene det koster å kjøpe det her fra Kina så står jeg over. Det siste er, det blir stort og synlig så det gjør ikke noe at det ser "kjøpt ut".

Signatur
  (trådstarter)
   #49
 1 854     Trondheim     0
Høstferie og sol, og passer da med planlegging/grubling på hvordan akkumulatortank kan konfigureres. Er kommet til følgende:


Har også lekt med plan om å bruke to tanker. 1000L som energilager tror jeg kaster av seg en hel del gjennom at været (Har ikke annet enn "følelsen" å spille på) varierer så mye. Sol en dag følger gjerne på med dårlig vær neste dag. Med 100 rør og 1000L produseres og lagres energi for to-tre dager (vår/høst) på en dag.
Kunne være koblet slik:
Signatur
   #50
 4 737     Sørnorge     0
Jeg tror spiralene dine må overlappe hverandre. Med KV inn over midten av tanken ødelegges nok siktingen. Og med dette oppsettet får rørfanger turtemp=felleskjøpreturtemp. Det gjør nok at effektiviteten av rørfanger reduseres med nesten like mye som fkfanger produserer. Dermed blir egentlig fkfanger bortkastet.

KV burde vel hentes fra bunnen av tank for å få utnyttet maksimalt av varmen.
For dager med mye sol burde det være mulig å inkludere spiralen for VP i solkretsen.
  (trådstarter)
   #51
 1 854     Trondheim     0

Jeg tror spiralene dine må overlappe hverandre. Med KV inn over midten av tanken ødelegges nok siktingen. Og med dette oppsettet får rørfanger turtemp=felleskjøpreturtemp. Det gjør nok at effektiviteten av rørfanger reduseres med nesten like mye som fkfanger produserer. Dermed blir egentlig fkfanger bortkastet.
KV burde vel hentes fra bunnen av tank for å få utnyttet maksimalt av varmen.
For dager med mye sol burde det være mulig å inkludere spiralen for VP i solkretsen.

Forstod jeg deg så kunne det da bli slik:

Tapper KV fra "bunnpluggen" på 500L, går så til felleskjøpfanger så det varmes før det går til midt på tanken.

Det med overlapp, mener du da at de lå inne mellom hverandre ("Dobbeltgjenget?")
Signatur
   #52
 4 737     Sørnorge     0
Jeg tenkte en spiral som starta nede ved KV (siste tegning) og gikk helt opp til VV37.

Så noen ventiler slik at i "vintermodus" går sol ut/inn slik som på tegningen, mens i "sommermodus" (=VP avslått) har du "sol inn" der tegningen viser "VP inn", og en direktekobling fra der tegningen viser "VP ut" til "sol inn".

Så spørs det hvor det er lurest å blande inn FKfanger i dette oppsettet... Det avhenger jo av hvilke temperaturer den klarer å gi i forhold til rørfanger.
  (trådstarter)
   #53
 1 854     Trondheim     0
Drainback:

Noen med erfaring av en slik: http://vvfs.dk/product_info.php?cPath=24&products_id=19
To slike er 100 rør, og skulle vær perfekt på mitt flate tak.

Står det er 80 liter i hver, så med rør og det hele behov av 200 liter drainback tank.
Krever også 80-100 liter glykol.
Signatur
   #54
 3 997     Oppland     0
Det tar lang tid å varme 80L vann.. det er det første som slår meg.
med et absorbator areal på 3,2m2 har du i bestefall 2,5kW tilgjengelig når solen skinne på de, med DT5grader tar det da 11min før du i det hele tatt får noe varme inn på tanken.. DT10 og den bruker 22min.

Over tid tror jeg det kan bli mange timer tapt varme pga lang oppvarmingstid, samt dårlig utbytte på alle dager med noe skyer.
  (trådstarter)
   #55
 1 854     Trondheim     0

Det tar lang tid å varme 80L vann.. det er det første som slår meg.
med et absorbator areal på 3,2m2 har du i bestefall 2,5kW tilgjengelig når solen skinne på de, med DT5grader tar det da 11min før du i det hele tatt får noe varme inn på tanken.. DT10 og den bruker 22min.

Over tid tror jeg det kan bli mange timer tapt varme pga lang oppvarmingstid, samt dårlig utbytte på alle dager med noe skyer.

Takk, back to heatpipe. Den så kompakt og egnet ut for et flatt tak. Men som du er inne på så taper en mye med å varme 80 liter.
Signatur
   #57
 3 997     Oppland     0
Veldig lite.
Røret er bare 6mm med en tynn aluminiumsfinne på og en 20x80mm veksler i toppen, så er det ca 20mm rør disse er koblet til som vannet sirkulerer gjennom.
Så i praksis noe tilsvarende 2,5L vann pr solfanger.
  (trådstarter)
   #58
 1 854     Trondheim     0
Inspiserte solforhold nå midt i oktober på taket. De her "berømte" furuene lager skygge på taket også. Bildet tatt når solen sto i sør.
Planlegger å legge rørene til/fra fangere gjennom taklyren. Den går ned til 1 etg til en bod. Derfra er det "bare" et hull gjennom 10cm vegg inn til kjelleren der varmelager står.
Signatur
  (trådstarter)
   #59
 1 854     Trondheim     0
Holdt på med budsjettarbeid for jobb i kveld i et forsøk på å bedømme energiutgifter for 2013, samt strategi for innkjøp (Spot, binding, fjernvarmeandel, varmepumpe, sjøvannkjøling mm). Laget meg strømprisprofil gjennom året (Snitt siste 10 år) med data fra Norpool.

Med den i hånd, og tidligere beregnet profil for solvarme i privat hjem kan jeg få opp en rimelig god forventning på hva 100-rør kan gi av besparelse.

Det er lavere strømpris som vi vet på sommeren, og da minst behov også.

Fordelingen blir da slik for hvert 20-ende rørramme:


De første to x 20 rør har samme inntjening, selv om de teoretisk ikke gir like stort bidrag i redusjon. Men høyere strømpris på andelen  som dekkes inn av rørene 21-40 gir samme "inntekt". Neste ramme gir kr.626,- og de siste 40 rør kan jeg kanskje spare meg å kjøpe da de gir en årlig merbesparelse på usle 367,- kroner.

Samlet 100-rør gir 4003,- teoretiske kroner.

Har rett og slett problem med å regne hjem det her, men nå er det en gang slik at noen ganger må man vell unne seg noe også.



Signatur
   #60
 678     Bergen     0

Har rett og slett problem med å regne hjem det her, men nå er det en gang slik at noen ganger må man vell unne seg noe også.


Hva med å se på det som en forsikring mot høye strømpriser?
Husholdninger får vel ikke 20 års fastprisavtaler selvom dette kanskje er vel så relevant som beregningsgrunnlag som historiske priser?

Dessuten må det være lov å hevde at det kulere med solfanger på hustaket enn spoiler på biltaket. Hvor mange km må man kjøre for å spare inn takspoileren på bilen?
Signatur
   #61
 4 737     Sørnorge     0

Har rett og slett problem med å regne hjem det her, men nå er det en gang slik at noen ganger må man vell unne seg noe også.


Foreslår at du fører opp "sol" på lista over ting du skal unne deg.

Tenker litt høyt igjen.
Det som stopper utnyttelsen av solvarme om vinteren er at dT blir stor. Du trenger en høy dT for å få en temperatur i tanken som lar seg utnytte til noe. Du ønsker altså en fanger som er bedre i stand til å lage høy dT. Det kan oppnås ved å øke mengden solenergi som treffer hvert rør. Hvis du øker avstanden mellom rørene og setter parapolske speil på baksiden med røret i fokuspunktet, og får disse speilene til å dreie med solgangen, har du kanskje en løsning som blir mer vintervennlig enn mange rør?
   #62
 1 500     Norge     0


Har rett og slett problem med å regne hjem det her, men nå er det en gang slik at noen ganger må man vell unne seg noe også.


Foreslår at du fører opp "sol" på lista over ting du skal unne deg.

Tenker litt høyt igjen.
Det som stopper utnyttelsen av solvarme om vinteren er at dT blir stor. Du trenger en høy dT for å få en temperatur i tanken som lar seg utnytte til noe. Du ønsker altså en fanger som er bedre i stand til å lage høy dT. Det kan oppnås ved å øke mengden solenergi som treffer hvert rør. Hvis du øker avstanden mellom rørene og setter parapolske speil på baksiden med røret i fokuspunktet, og får disse speilene til å dreie med solgangen, har du kanskje en løsning som blir mer vintervennlig enn mange rør?

Ja.
Eller at man har en "vinter innstilling" som går mot en viftekonevektor slik at man kan utnytte temperaturer ned til 25 grader.
BM
   #63
 417     Troms     0
Kanskje ikke så dumt det der.. ?
Sett en viftekonvektor inn i kjeden. Fra vacumrør til en viftekonvektor, og derfra videre til akkumulatortank. Vifte på konvektor styres av romtemperatur. Etter viftekonvektor settes en shunt som sender vann varmere enn x grader videre til akkumulator, men er det under x grader returneres det tilbake til vakumrør. Og sirkulasjon stopper når temp på vann fra fanger blir for lav. Da vil viftekonvektor kunne gi tilskuddsvarme mye lenger ned i temp. registeret enn det er intr. å sende til akkumulator. Samtidig vil ikke konvektor hente ut noe dersom romtemp er god nok, men alt sendes til akk. Smile
Signatur
  (trådstarter)
   #64
 1 854     Trondheim     0
Knall sol i dag, -4 og skulle vært perfekt med "100-rør". Tid for inspeksjon av solforhold på taker.  >Sad, skygge av furuene i sør.
Solen ligger nå i en vinkel i linje med trekronene, lengre ut i november går de kanskje under men da er det fint få timer igjen av dagen som kan gi noe varme.
Solen kl 12:00:


På taket ser det da slik ut.


Må trolig redusere det her til "60-rør", for de siste 40 rørenes potensiale er tidlig vår og sen høst, da mitt problem er de her furuene som sperrer for direkte sollys som kunne gitt noe.
Signatur
HCF
   #65
 106     0
Hei, jeg har kommet litt sent inn i debatten her og har ikke lest alle innleggene.
Overskriften indikerer at du ønsker et drain-back eller selvdrenerende anlegg med bruk av vakuumrør - det går ikke. Vakuumrør har en innebygget vannlås slik at vannet ikke kan evakueres.

For å benytte en drenerbar løsning må du benytte flate solfangere.

Det er også vist noen diagrammer i forhold til effektivitet mellom flate solfangere og vakuumrør solfangere. Disse er ikke riktige.

Et viktig element i solfangeren er drivmiddelet - den væsken som transporterer varmen. Vann har 30-40% høyere varmekapasitet enn glykol og gir derfor en langt bedre total effektivitet enn et anlegg med glykol.
Signatur
   #66
 4 798     0

Hei, jeg har kommet litt sent inn i debatten her og har ikke lest alle innleggene.
Overskriften indikerer at du ønsker et drain-back eller selvdrenerende anlegg med bruk av vakuumrør - det går ikke. Vakuumrør har en innebygget vannlås slik at vannet ikke kan evakueres.

For å benytte en drenerbar løsning må du benytte flate solfangere..


Kor er den vannlåsen? Kan du vise på bilder eller tegning?
  (trådstarter)
   #67
 1 854     Trondheim     0


Hei, jeg har kommet litt sent inn i debatten her og har ikke lest alle innleggene.
Overskriften indikerer at du ønsker et drain-back eller selvdrenerende anlegg med bruk av vakuumrør - det går ikke. Vakuumrør har en innebygget vannlås slik at vannet ikke kan evakueres.

For å benytte en drenerbar løsning må du benytte flate solfangere..


Kor er den vannlåsen? Kan du vise på bilder eller tegning?


Er kan hende det at manifolden ikke blir tom selv om det er "drainback", som f.eks med en slik manifold:
Signatur
   #68
 4 798     0
Det kan være, men prinsipielt er det ikkje noko i veien for å bruke drainback så lenge røra toler det.
  (trådstarter)
   #69
 1 854     Trondheim     0

Det kan være, men prinsipielt er det ikkje noko i veien for å bruke drainback så lenge røra toler det.

Enig.
Signatur
   #70
 123     0

Et viktig element i solfangeren er drivmiddelet - den væsken som transporterer varmen. Vann har 30-40% høyere varmekapasitet enn glykol og gir derfor en langt bedre total effektivitet enn et anlegg med glykol.


Å?? Har visst litt lang lunte jeg.
Så det går ikke å sette opp farta til sirkulasjonspumpa?
   #72
 4 737     Sørnorge     0

Det er også vist noen diagrammer i forhold til effektivitet mellom flate solfangere og vakuumrør solfangere. Disse er ikke riktige.


Hvor kan man finne en riktig sammenligning mellom de to typene fangere?
   #74
 4 737     Sørnorge     0
Problemet med slike lister er at mange av produktene selges under andre navn enn det de har på lista. Det fremgår i hvertfall av lista at med det vedtatte senariet er vakumerte u-rør den mest effektive teknologien.

Og senariet er laget slik at produkter som fanger masse energi om sommeren, når man ikke får utnyttet den kan krabbe langt opp på resultatlista og dytte de som faktisk funker om vinteren langt nedover. Slike tester burde vært vektet etter energiutnyttelsesmulighet.
HCF
   #75
 106     0

Det kan være, men prinsipielt er det ikkje noko i veien for å bruke drainback så lenge røra toler det.

Vakuumrørene har manifolden på toppen, nå som bidrar til at rørene ikke blir drenert. Rør som står med vann i vil fryse og sprekke, det tror jeg de fleste rørleggere har lang nok erfaring med. Det er ikke god design å la vann stå i rør som kan fryse.
Et annet moment med vakuumrør og drenering er av du må bruke vann ved drenering og det tåler ikke kobberet ved så høye temperaturer. Kobberet får avleiringer og korrosjon.
Signatur
HCF
   #76
 106     0


Det er også vist noen diagrammer i forhold til effektivitet mellom flate solfangere og vakuumrør solfangere. Disse er ikke riktige.


Hvor kan man finne en riktig sammenligning mellom de to typene fangere?

Det er vanskelig å finne gode sammenligninger mellom flate solfangere og vakuumrør solfangere. Fraunhofer ICE er kanskje de som har best og mest bakgrunnsdata rundt dette. Generelt er ikke vakuumrør-solfangere bedre enn flate solfangere med mindre temperaturdifferansen mellom solfanger og omgivelsene er større enn 100 K. Er differansen mindre en flate solfangere bedre. Ved tappevann og romoppvarming er det lave temperatur-differanser der flate solfangere er best egnet. Det er viktig å ha i bakhodet at lavere temperaturer gir bedre effektivitet i systemsammenheng. Høyere temperaturer gir større varmetap.
Signatur
HCF
   #77
 106     0


Et viktig element i solfangeren er drivmiddelet - den væsken som transporterer varmen. Vann har 30-40% høyere varmekapasitet enn glykol og gir derfor en langt bedre total effektivitet enn et anlegg med glykol.


Å?? Har visst litt lang lunte jeg.
Så det går ikke å sette opp farta til sirkulasjonspumpa?

Glykol er mindre viskos enn vann - trenger altså mer pumpekraft enn vann for å pumpes rundt i utgangspunktet.
Vann har en varmekapasitet 30-40% høyere enn glykol og derfor må glykolen pumpes tilsvarende fortere for å kompensere for lavere varmekapasitet.
Ulempene ved glykol er mange:
[list type=decimal]
  • Lavere varmekapasietet - den lavere varmekapasieten i glykol må kompenseres også ved varmeveksling mot alle andre kilder i forhold til vann 30-40%

  • Tåler ikke høy varme og må byttes ved gjenntagende stagnasjon

  • Mindre miljøvennlig enn vann

  • Krever langt mer vedlikehold ved ekspansjonskar, trykkventiler, sikkerhetsventil, dump og kjøleanordning

  • [/list]
    Signatur
       #78
     4 798     0


    Det kan være, men prinsipielt er det ikkje noko i veien for å bruke drainback så lenge røra toler det.

    Vakuumrørene har manifaolder på toppen, nå som bidrar til at rørene ikke blir drenert. Rør som står med vann i vil fryse og sprekke, det tror jeg de fleste rørleggere har lang nok erfaring med. Det er ikke god design å la vann stå i rør som kan fryse.
    Et annet moment med vakuumrør og drenering er av du må bruke vann ved drenering og det tåler ikke kobberet ved så høye temperaturer. Kobberet får avleiringer og korrosjon.


    Her er eit bilete av ein manifoil for vakumrør.

    Her er ingen plass vatnet vil stå i vannlås, og vannlås kan det heller ikkje være om ein skal få til partiell fordaming, da skal det være fall tilbake til tank.
    Poenget med korrosjon ser eg, men som sagt, om vakumrøra (og manifoilen) tåler det, bør det fungere med drain-back.
       #79
     4 798     0



    Et viktig element i solfangeren er drivmiddelet - den væsken som transporterer varmen. Vann har 30-40% høyere varmekapasitet enn glykol og gir derfor en langt bedre total effektivitet enn et anlegg med glykol.


    Å?? Har visst litt lang lunte jeg.
    Så det går ikke å sette opp farta til sirkulasjonspumpa?

    Glykol er mindre viskos enn vann - trenger altså mer pumpekraft enn vann for å pumpes rundt i utgangspunktet.
    Vann har en varmekapasitet 30-40% høyere enn glykol og derfor må glykolen pumpes tilsvarende fortere for å kompensere for lavere varmekapasitet.
    Ulempene ved glykol er mange:
    [list type=decimal]
  • Lavere varmekapasietet - den lavere varmekapasieten i glykol må kompenseres også ved varmeveksling mot alle andre kilder i forhold til vann 30-40%

  • Tåler ikke høy varme og må byttes ved gjenntagende stagnasjon

  • Mindre miljøvennlig enn vann

  • Krever langt mer vedlikehold ved ekspansjonskar, trykkventiler, sikkerhetsventil, dump og kjøleanordning

  • [/list]


    Alt dette er greit, men å påberope seg "langt bedre total effektivitet" er det vel å skyte langt over mål.
    Kva snakkar vi om? Eit par prosent?
    HCF
       #80
     106     0



    Det kan være, men prinsipielt er det ikkje noko i veien for å bruke drainback så lenge røra toler det.

    Vakuumrørene har manifaolder på toppen, nå som bidrar til at rørene ikke blir drenert. Rør som står med vann i vil fryse og sprekke, det tror jeg de fleste rørleggere har lang nok erfaring med. Det er ikke god design å la vann stå i rør som kan fryse.
    Et annet moment med vakuumrør og drenering er av du må bruke vann ved drenering og det tåler ikke kobberet ved så høye temperaturer. Kobberet får avleiringer og korrosjon.


    Her er eit bilete av ein manifoil for vakumrør.

    Her er ingen plass vatnet vil stå i vannlås, og vannlås kan det heller ikkje være om ein skal få til partiell fordaming, da skal det være fall tilbake til tank.
    Poenget med korrosjon ser eg, men som sagt, om vakumrøra (og manifoilen) tåler det, bør det fungere med drain-back.


    Væsken går ned i kobberrøret inne i vakuumrøret og opp igjen - det er vannløs. Ikke bare er det en vannløs, det er en veldig høy og trang vannlås.
    Signatur
    HCF
       #81
     106     0




    Et viktig element i solfangeren er drivmiddelet - den væsken som transporterer varmen. Vann har 30-40% høyere varmekapasitet enn glykol og gir derfor en langt bedre total effektivitet enn et anlegg med glykol.


    Å?? Har visst litt lang lunte jeg.
    Så det går ikke å sette opp farta til sirkulasjonspumpa?

    Glykol er mindre viskos enn vann - trenger altså mer pumpekraft enn vann for å pumpes rundt i utgangspunktet.
    Vann har en varmekapasitet 30-40% høyere enn glykol og derfor må glykolen pumpes tilsvarende fortere for å kompensere for lavere varmekapasitet.
    Ulempene ved glykol er mange:
    [list type=decimal]
  • Lavere varmekapasietet - den lavere varmekapasieten i glykol må kompenseres også ved varmeveksling mot alle andre kilder i forhold til vann 30-40%

  • Tåler ikke høy varme og må byttes ved gjenntagende stagnasjon

  • Mindre miljøvennlig enn vann

  • Krever langt mer vedlikehold ved ekspansjonskar, trykkventiler, sikkerhetsventil, dump og kjøleanordning

  • [/list]


    Alt dette er greit, men å påberope seg "langt bedre total effektivitet" er det vel å skyte langt over mål.
    Kva snakkar vi om? Eit par prosent?

    Effektiviteten i et anlegg avhenger av hvordan anlegget er satt opp. Det vil altså variere fra anlegg til anlegg.
    Bruker man glykol og skal kompensere for lavere varmekapasitet ved å skru opp farten på væsken, så hjelper dette isolert sett. Da taper man ikke mer enn 5-10% basert på erfaringer fra internasjonale miljøer. Regnestykket stopper derimot ikke der. Det må tas hensyn til varmeveksling ved f.eks. oppvarming av tappevann, gulvvarme osv. Det forringer effektiviteten med bruk av glykol ytterligere i forhold til ved bruk av vann.
    I tillegg til dette kommer alle ulempene ved bruk av glykol og det faktum at all glykolen må skiftes med jevne mellomrom.
    Signatur
       #82
     4 737     Sørnorge     0
    Siden vi bor i et land med fare for kuldegrader halve året, vil en investering i solfanger kreve at fangeren kan kjøre i kulde for å lønne seg. Dermed er ikke vann uten noe som hindrer det i å fryse aktuelt å bruke. Alternativet er at man bytter mellom å ha rent vann om sommeren og frostsikkert vann om vinteren. Da må man altså bytte to ganger i året, og det eneste man oppnår er mer effektivitet om sommeren når man minst trenger det.
       #83
     123     0

    Da taper man ikke mer enn 5-10% basert på erfaringer fra internasjonale miljøer. Regnestykket stopper derimot ikke der. Det må tas hensyn til varmeveksling ved f.eks. oppvarming av tappevann, gulvvarme osv. Det forringer effektiviteten med bruk av glykol ytterligere i forhold til ved bruk av vann.
    I tillegg til dette kommer alle ulempene ved bruk av glykol og det faktum at all glykolen må skiftes med jevne mellomrom.

    Har du referanse til erfaringene fra internasjonale miljøer?
       #84
     4 737     Sørnorge     0

    Generelt er ikke vakuumrør-solfangere bedre enn flate solfangere med mindre temperaturdifferansen mellom solfanger og omgivelsene er større enn 100 K. Er differansen mindre en flate solfangere bedre. Ved tappevann og romoppvarming er det lave temperatur-differanser der flate solfangere er best egnet.


    Det du sier er at til oppvarming av tappevann (70 grader) er platesolfangere bedre enn rørfangere helt ned til utetemperatur på -30. (Delta T på 100K)

    Jeg har enda tilgode å høre om en solfanger som kan bidra noe som helst ved dT > 70K. Har du noe dokumentasjon på at fangerene dine klarer å bidra noe som helst ved dT på 100K?
    HCF
       #85
     106     0


    Generelt er ikke vakuumrør-solfangere bedre enn flate solfangere med mindre temperaturdifferansen mellom solfanger og omgivelsene er større enn 100 K. Er differansen mindre en flate solfangere bedre. Ved tappevann og romoppvarming er det lave temperatur-differanser der flate solfangere er best egnet.


    Det du sier er at til oppvarming av tappevann (70 grader) er platesolfangere bedre enn rørfangere helt ned til utetemperatur på -30. (Delta T på 100K)

    Jeg har enda tilgode å høre om en solfanger som kan bidra noe som helst ved dT > 70K. Har du noe dokumentasjon på at fangerene dine klarer å bidra noe som helst ved dT på 100K?


    Vi har gjort endel temperaturmilinger i solfangere siden januar 2010. Ved den første målingen i januar 2010 var det -20 C ute og 105 C inne i solfangeren. Det er en delta T på 125 K. Da var solfangeren tom vel å merke - ingen gjennomstrømning av vann. Ved sirkalsjon av vann vil temperaturen synke.
    Signatur
       #86
     4 798     0

    ......
    Væsken går ned i kobberrøret inne i vakuumrøret og opp igjen - det er vannløs. Ikke bare er det en vannløs, det er en veldig høy og trang vannlås.


    Og du er forhandler?
    Dette er ein heatpipe solfanger, vatnet går ikkje ned i solfangaren, det strøymer kun i manifoilen øverst.
    HCF
       #87
     106     0

    Siden vi bor i et land med fare for kuldegrader halve året, vil en investering i solfanger kreve at fangeren kan kjøre i kulde for å lønne seg. Dermed er ikke vann uten noe som hindrer det i å fryse aktuelt å bruke. Alternativet er at man bytter mellom å ha rent vann om sommeren og frostsikkert vann om vinteren. Da må man altså bytte to ganger i året, og det eneste man oppnår er mer effektivitet om sommeren når man minst trenger det.

    Et veldig godt alternativ er en drenerbar løsning. Da vil det bare være vann i solfangeren når det er energi å hente ut. Du unngår mao. problemer med stagnasjon og overoppheting av glykolen som så må skiftes.
    Signatur
    HCF
       #88
     106     0


    ......
    Væsken går ned i kobberrøret inne i vakuumrøret og opp igjen - det er vannløs. Ikke bare er det en vannløs, det er en veldig høy og trang vannlås.


    Og du er forhandler?
    Dette er ein heatpipe solfanger, vatnet går ikkje ned i solfangaren, det strøymer kun i manifoilen øverst.

    Beklager, så ikke at det var en heatpipe. Da kan du teknisk sett sirkulere vann gjennom manifolden, men du har fremdeles ikke løst problemet med avleiring og korrosjon.
    Vi er forøvrig ikke forhandlere, men produsent av solfangere.
    Signatur
       #89
     417     Troms     0
    Sitter en føler i varmeveksleren på Solfangeren. Når denne temp. er tilsvarende temp på akkumulatortank + X grader starter sirkulasjoen. Solfangeren avgir energi til tank.
    Hvorfor ikke bare programmere i tillegg slik at dersom temp i veksler på solfanger er +2 grader C, eller mindre, så skal også sirkulasjon starte. For å holde veksleren frostfri. Da mottar fangeren energi, men trengs vel ikke store sirkulasjonen for å holde veksleren frostfri (+2 grader) akkumulatortank vil uansett være temperert. Kan ikke være snakk om mange watt som må tilbakeføres til solfangeren i løpet av ett år. Det vil vel uansett veies opp for med den mye bedre varmeoverføringen man har med vann istedet for glykol.
    Signatur
       #91
     417     Troms     0

    Så gikk strømmen...


    For slike driftskritiske systemer bruker man en UPS.

    Kan forresten ikke huske sist strømmen var borte her hos meg... Må være over 20 år siden...
    Signatur
    HCF
       #92
     106     0

    Sitter en føler i varmeveksleren på Solfangeren. Når denne temp. er tilsvarende temp på akkumulatortank + X grader starter sirkulasjoen. Solfangeren avgir energi til tank.
    Hvorfor ikke bare programmere i tillegg slik at dersom temp i veksler på solfanger er +2 grader C, eller mindre, så skal også sirkulasjon starte. For å holde veksleren frostfri. Da mottar fangeren energi, men trengs vel ikke store sirkulasjonen for å holde veksleren frostfri (+2 grader) akkumulatortank vil uansett være temperert. Kan ikke være snakk om mange watt som må tilbakeføres til solfangeren i løpet av ett år. Det vil vel uansett veies opp for med den mye bedre varmeoverføringen man har med vann istedet for glykol.

    Et seldrenerende solfanger-anlegg er løsningen her. Da vil anlegget dreneres slik at det ikke er noen fare for frost  eller koking. Det er jo ingen grunn til å ha væske i systemet når det ikke er i drift.
    Signatur
       #93
     4 798     0

    For slike driftskritiske systemer bruker man en UPS.

    Da må da være enklere med ein ventil som åpner med straumbrudd og drenerer solfangeranlegget? Det er kun vatn i det.

    Ikkje noko anna enn dataservere og elektronisk kommunikasjon egner seg for bruk med UPS.  Alt anna bør være failsafe og tåle å stå uten straum.
    Derfor er partiell fordamping langt betre enn dumping av vv. fra akk. tank.
    Men ellers ein interesant tanke om å kjøra reint vatn i ein vakumrøranlegg, ein får jo ikkje korrosjon om dette er lukka. Om straumen går eit par ganger i året og ein misser 5-10 liter trur ikkje eg vil gje store korrosjonsproblem.
      (trådstarter)
       #94
     1 854     Trondheim     0


    Sitter en føler i varmeveksleren på Solfangeren. Når denne temp. er tilsvarende temp på akkumulatortank + X grader starter sirkulasjoen. Solfangeren avgir energi til tank.
    Hvorfor ikke bare programmere i tillegg slik at dersom temp i veksler på solfanger er +2 grader C, eller mindre, så skal også sirkulasjon starte. For å holde veksleren frostfri. Da mottar fangeren energi, men trengs vel ikke store sirkulasjonen for å holde veksleren frostfri (+2 grader) akkumulatortank vil uansett være temperert. Kan ikke være snakk om mange watt som må tilbakeføres til solfangeren i løpet av ett år. Det vil vel uansett veies opp for med den mye bedre varmeoverføringen man har med vann istedet for glykol.

    Et seldrenerende solfanger-anlegg er løsningen her. Da vil anlegget dreneres slik at det ikke er noen fare for frost  eller koking. Det er jo ingen grunn til å ha væske i systemet når det ikke er i drift.


    HCF: Jeg har drainbackløsning i dag, elegant enkelt. Tenkte derfor samme for vakuumrør på taket av boligen, men for meg stopper det på det her: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg434754/#msg434754
    Hvor stor høydeforskjell mener du er praktisk å drifte på i en drainbackløsning uten at det koker på lav temp?
    Signatur
       #95
     4 798     0

    Hvor stor høydeforskjell mener du er praktisk å drifte på i en drainbackløsning uten at det koker på lav temp?

    Du får jo trykk i øverst i systemet når pumpa går, og pumpa må har litt "guff" for å tømme for luft når den starter, så kan eg ikkje sjå det vil koke om du kjører stor nok pumpe ialle fall innanfor vanlige høgder på hus. Dette kan jo reknes ut greit.
    Eventuelt kan du prøve deg med uventilert, trykksatt drainback, les her: http://www.ecs-solar.com/ECS-Ch_2.pdf
      (trådstarter)
       #96
     1 854     Trondheim     0


    Hvor stor høydeforskjell mener du er praktisk å drifte på i en drainbackløsning uten at det koker på lav temp?

    Du får jo trykk i øverst i systemet når pumpa går, og pumpa må har litt "guff" for å tømme for luft når den starter, så kan eg ikkje sjå det vil koke om du kjører stor nok pumpe ialle fall innanfor vanlige høgder på hus. Dette kan jo reknes ut greit.
    Eventuelt kan du prøve deg med uventilert, trykksatt drainback, les her: http://www.ecs-solar.com/ECS-Ch_2.pdf


    Mye nyttig informasjon, men mye mikkmakk. Det får bli trykksatt glykolsystem, partiell fordampning tenker jeg nå.
    Signatur
    HCF
       #97
     106     0



    Sitter en føler i varmeveksleren på Solfangeren. Når denne temp. er tilsvarende temp på akkumulatortank + X grader starter sirkulasjoen. Solfangeren avgir energi til tank.
    Hvorfor ikke bare programmere i tillegg slik at dersom temp i veksler på solfanger er +2 grader C, eller mindre, så skal også sirkulasjon starte. For å holde veksleren frostfri. Da mottar fangeren energi, men trengs vel ikke store sirkulasjonen for å holde veksleren frostfri (+2 grader) akkumulatortank vil uansett være temperert. Kan ikke være snakk om mange watt som må tilbakeføres til solfangeren i løpet av ett år. Det vil vel uansett veies opp for med den mye bedre varmeoverføringen man har med vann istedet for glykol.

    Et seldrenerende solfanger-anlegg er løsningen her. Da vil anlegget dreneres slik at det ikke er noen fare for frost  eller koking. Det er jo ingen grunn til å ha væske i systemet når det ikke er i drift.


    HCF: Jeg har drainbackløsning i dag, elegant enkelt. Tenkte derfor samme for vakuumrør på taket av boligen, men for meg stopper det på det her: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg434754/#msg434754
    Hvor stor høydeforskjell mener du er praktisk å drifte på i en drainbackløsning uten at det koker på lav temp?

    Det er ikke noe stort problem. Ved å installere en nivåtank i nærheten av solfangerne dersom det er stor høydeforskjell, så vil det ikke bli noen problemer med koking. Dette vil også minske effekten ved oppstart av anlegget.
    Det er mange som har fokus på frost, men et vel så viktig poeng er koking ved stagnasjon. Et solfangeranlegg tåler koking mye dårligere enn frost og det er derfor viktigere med selvdrenerende anlegg i forhold til koking enn i forhold til frost.
    Signatur
      (trådstarter)
       #98
     1 854     Trondheim     0
    Ser været kommende dager. så skulle det vært noen vakumrør på taket  :P
    Drainback vakumrørsystem? - Densomhaddevakumrorno.jpg - dkt850
    Signatur
       #100
     1 015     Revetal     0



    Det er også vist noen diagrammer i forhold til effektivitet mellom flate solfangere og vakuumrør solfangere. Disse er ikke riktige.


    Hvor kan man finne en riktig sammenligning mellom de to typene fangere?

    Det er vanskelig å finne gode sammenligninger mellom flate solfangere og vakuumrør solfangere. Fraunhofer ICE er kanskje de som har best og mest bakgrunnsdata rundt dette. Generelt er ikke vakuumrør-solfangere bedre enn flate solfangere med mindre temperaturdifferansen mellom solfanger og omgivelsene er større enn 100 K. Er differansen mindre en flate solfangere bedre. Ved tappevann og romoppvarming er det lave temperatur-differanser der flate solfangere er best egnet. Det er viktig å ha i bakhodet at lavere temperaturer gir bedre effektivitet i systemsammenheng. Høyere temperaturer gir større varmetap.


    Fraunhofer står for testing og sertifisering av svært mange solfangere så de har absolutt nyttige bakgrunnsdata. Skal total virkningsgrad beregnes så blir det derimot nokså misvisende å bruke kun deler av dataene. Det blir ofte markedsført med 80-90% virkningsgrad siden dette tallet kan hentes ut av testene. MEN, det er før alle tap og justeringsfaktorer blir medregnet, og ingen platesolfanger har solen vinkelrett på under hele driftstiden med 0K tempdifferanse. Det er kun i et testlaboratorium solen kan styres dit man vil ha den ;)

    Ser du kun på "Conversion factor"/Virkningsgrad så er derfor platesolfangere tilsynelatende 10-20% mer effektive. Dette er pga arealberegningen der mange vakumrørtyper får omgjort effekt fordelt på et større beregnet areal.

    Jeg har på hjemmesidene beskrevet, og prøvd å forklare, hvordan alle data og slike tall i testdokumenter må brukes for å kunne gi et totalt bilde av hva en solfanger kan forventes å gi når alle ulike faktorer taes med.

    Beskrivelsen ble gjort for snart 4 år siden, og alle erfaringer hittil fra reell drift og årsutbytte har stemt svært godt med dette.

    http://www.flexiheat.no/Produkter/page15/page9/page9.html

    Når blir tallene fra Catch Solar offentliggjort?






    Signatur
      (trådstarter)
       #101
     1 854     Trondheim     0




    Det er også vist noen diagrammer i forhold til effektivitet mellom flate solfangere og vakuumrør solfangere. Disse er ikke riktige.


    Hvor kan man finne en riktig sammenligning mellom de to typene fangere?

    Det er vanskelig å finne gode sammenligninger mellom flate solfangere og vakuumrør solfangere. Fraunhofer ICE er kanskje de som har best og mest bakgrunnsdata rundt dette. Generelt er ikke vakuumrør-solfangere bedre enn flate solfangere med mindre temperaturdifferansen mellom solfanger og omgivelsene er større enn 100 K. Er differansen mindre en flate solfangere bedre. Ved tappevann og romoppvarming er det lave temperatur-differanser der flate solfangere er best egnet. Det er viktig å ha i bakhodet at lavere temperaturer gir bedre effektivitet i systemsammenheng. Høyere temperaturer gir større varmetap.


    Fraunhofer står for testing og sertifisering av svært mange solfangere så de har absolutt nyttige bakgrunnsdata. Skal total virkningsgrad beregnes så blir det derimot nokså misvisende å bruke kun deler av dataene. Det blir ofte markedsført med 80-90% virkningsgrad siden dette tallet kan hentes ut av testene. MEN, det er før alle tap og justeringsfaktorer blir medregnet, og ingen platesolfanger har solen vinkelrett på under hele driftstiden med 0K tempdifferanse. Det er kun i et testlaboratorium solen kan styres dit man vil ha den ;)

    Ser du kun på "Conversion factor"/Virkningsgrad så er derfor platesolfangere tilsynelatende 10-20% mer effektive. Dette er pga arealberegningen der mange vakumrørtyper får omgjort effekt fordelt på et større beregnet areal.

    Jeg har på hjemmesidene beskrevet, og prøvd å forklare, hvordan alle data og slike tall i testdokumenter må brukes for å kunne gi et totalt bilde av hva en solfanger kan forventes å gi når alle ulike faktorer taes med.

    Beskrivelsen ble gjort for snart 4 år siden, og alle erfaringer hittil fra reell drift og årsutbytte har stemt svært godt med dette.

    http://www.flexiheat.no/Produkter/page15/page9/page9.html

    Når blir tallene fra Catch Solar offentliggjort?


    Etter hva jeg fatter er vakumrørenes mest betydlige fordel varmetapet, som er langt mindre enn for plane.
    Signatur
       #102
     1 015     Revetal     0
    Varmetapet kan tilsynelatende utgjøre den største differansen, platesolfangere blir som et enkeltglass takvindu å regne, men er som HCF rigtig nok sier faktisk ikke på langt nær så avgjørende.

    Varmestrålingstapet kan utgjøre mer enn varmeledningstapet, og da er det absorbatorens overflate som teller mest. Dette fremkommer av emisjonstapstallene. Her er både vakumrør og platesolfangere jevnbyrdige blant de seriøse produsentene. Disse bruker et tynt lavemisjonsbelegg utenpå det absorberende laget. Sort matt er på andre siden nærmest katastrofalt dårlig i kulde. Sort matt absorberer riktignok best, men det stråler tilsvarende like effektivt varmen ut igjen, og akselererende med temperaturdifferansen.

    Faktoren "alle" glemmer, eller lar være å snakke om er hvilket tap gjennom dagen speiling, og effektiv absorbatorflate, i skrå vinkel fra solen utgjør.

    Her får samtlige flate solfangere et tap på typisk 20-30% i snitt gjennom dagen, mens mange vakumrørtyper får et tilsvarende tillegg der den tilsynelatende dårligere virkningsgraden vinner tilbaket det "tapet" arealberegningen først gir på virkningsgrad. På skrå innstråling får derfor vakumrør godt over 100% virkningsgrad ift absorbatorarealet.

    Eks. vakumrør
    Virkningsgrad 85% og IAM-factor ved 60 grader fra siden 1,36 = 115,6%

    Eks flat solfanger
    Virkningsgrad 90%% og IAM-factor ved 60 grader fra siden 0,88 = 79,2%

    Dekkglassene på nyere typer platesolfangere  fra de beste produsentene gir et veldig redusert tap i skrå vinkel, og har derfor nærmet seg veldig vakumrørenes produksjonskurve fra morgen til kveld. Her er derimot variasjonen på ulike modeller enorm, så forskjellen mellom ulike typer flate solfangere kan være større enn å sammenligne bare vakumrør vs platesolfanger.

    Fasit: Ingen fasit og mye feilaktig og misvisende beregninger og markedsføring.

    Det virker som endel produsenter faktisk ikke har skjønt selv hva som skal til for å unngå å tape mye av det enorme potensialet som sola gir.
    På andre siden så er det selvsagt også et kost/nytte-hensyn som ligger til grunn for hva en solfanger skal oppnå, men et kaldt klima med veldig varierende solvinkel og -forhold gir lite rom for å glemme alle variabler og faktorer.

    Det kan gi store varierende utslag på hvilket resultat som til slutt vises på energimåleren hos kunden som trodde han kjøpte solvarmeanlegget med best utnyttelse ift pris.


    Signatur
      (trådstarter)
       #103
     1 854     Trondheim     0

    Varmetapet kan tilsynelatende utgjøre den største differansen, platesolfangere ................................................ lite rom for å glemme alle variabler og faktorer.

    Det kan gi store varierende utslag på hvilket resultat som til slutt vises på energimåleren hos kunden som trodde han kjøpte solvarmeanlegget med best utnyttelse ift pris.


    Kjenner på at jeg skulle ha brukt mer tid på å satt meg inn i dette, dog drar jeg med meg så pass med vekttall av fysikk/varmelære at jeg forstår sammenhengen men klør etter å gå i dybden. Det siste, gå i dybden, bør jeg unngå, for da er det en risiko å bli fanget der, og det var/er ikke målet med mitt engasjement for solenegrig, selv om det har tatt mange flere timer enn i det heletatt planlagt.
    I vårt klima og på våre breddegrader er dette viktig poeng. En potensiell kunde/kjøper av solvarmesystem kan man aldri kreve å ta til seg slik innsikt for valg av system eller løsninger.
    Men åpen dokumentert informasjon med saklige vurdering gjort tilgjengelig så en kunde kan om ønskelig gjøre sammenligning er jo ikke å forakte. Der er det ikke mange, om noen?, som når opp til eller er på høyde deg.
    Signatur
      (trådstarter)
       #104
     1 854     Trondheim     0
    Mandag dumper 60 vakumrør direkte levert fra Kina ned i gården.
    Derfra er det å få de opp på taket, og koble rør.

    Det bør kunne gå raskt å få de opp i drift på en drainbackløsning.
    Ut fra høydeforskjell kjeller der jeg har akktank og toppen på fangere, blir det kokepunkt 70 grader "der oppe".






    Signatur
       #105
     1 015     Revetal     0
    Du bør jo derfor ha en liten drainback-tank mellom solfangerne og tankene nede, da fungerer drainback ok, i motsetning til hvordan det ofte blir gjort i Norge....
    Signatur
      (trådstarter)
       #106
     1 854     Trondheim     0

    Du bør jo derfor ha en liten drainback-tank mellom solfangerne og tankene nede, da fungerer drainback ok, i motsetning til hvordan det ofte blir gjort i Norge....

    Drainback blir en midlertidig test løsning for raskt å komme i gang med noen sol-kwt.
    Og koking vil garantert skje. En provisorisk liten tank kan stå på taket.
    Men den tiden som går til å få den på plass bør jeg spandere på å få til trykksatt sløyfe med ekspansjonstank etc Grin.
    Signatur
       #107
     1 015     Revetal     0
    Tanken må likevel stå såpass lavt at det dreneres frostfritt, men hver meter spart betyr tilsvarende mindre pumpekraft.

    Det må da være mulig å sikre at undertrykket blir minst mulig?
    Drainback vakumrørsystem? - schema_drain_back_it.png - Bettum
    Signatur
      (trådstarter)
       #108
     1 854     Trondheim     0
    Klargjort taket med to strøk Taksitt i dag. Var reelt et behov etter nær 20år siden Derbigummen ble lagt.

    Utstyret som kommer mandag er så og si identisk med dette:
    http://www.jula.no/fyrrompakke-til-solfanger-417032
    http://www.jula.no/solfangerpakke-417031
    http://www.jula.no/monteringssett-for-solfanger-417033



    Drainback vakumrørsystem? - bilde_taket.JPG - dkt850
    Signatur
       #109
     1 015     Revetal     0
    De har fortsatt ikke oppdaget at det også trengs tilbakeslagsventil ser jeg...

    Dobbeltsjekk om det finnes i det du får, eller sørg for å få det installert i tillegg.
    Signatur
       #110
     1 594     0
    Er ikke hele poenget met et drainback system at vannet skal dreneres tilbake til tanken?

    Vurderer selv en pakke fra ASV solar - ser ikke dette nevnt der. Koster det virkelig så mye energi å pumpe opp vannet til toppen av solfanger, før hevert effekten begynner å dra i riktig retning?

    Hele poenget er vel at man skal kunne bruke rent vann, uten å tenke på hverken koking eller frostspreng. Samt at rent vann har bedre varmekapasitet?

    Jeg har vel inntrykk av at vakuumrør er litt for lite robuste for norsk klima med frost/is etc - da er det bedre å ha et anlegg som krever mindre vedlikehold, men som kanskje ikke er fullt så effektivt. Samtidig vil jeg ha solfangere som ligger i samme sjikt som skifer-takstein; det er ikke pent når solfangerene "står utenpå" eksisterende takstein.

    Flatt tak er jo imidlertid en litt annen sak...
       #111
     1 015     Revetal     0
    Poenget med drainback er å drenere selve solfangere og rørføring mot frost eller koking. ASV gjør det på sin måte, og den får de svare for, men det er jo grunner for at de fleste andre med drainback-løsninger gjør det anderledes.

    Brukes det 3 ganger mer energi enn nødvendig i én kraftig on/off pumpe for å hente ned varmen, så er det hvertfall i beste fall bortkastet energi, men ift antall driftstimer pr år fra disse så blir det nokså ubetydelig på strømforbruket likevel.
    Normalt ellers er også å hastighetsregulere sirkulasjonspumpen og eventuelt bruke en ekstra hjelpepumpe kun til oppstart.

    Det er absolutt mange fordeler med rent vann som varmebærer, så det blir derfor også brukt i mange typer solfangere, også vakumrør.

    Fordelen med flate solfangere er at de lettere kan integreres som en del av taket, men hva de tåler ift alle mulige klimapåvirkninger som solstrålene i seg selv, is/kulde, varme, vind etc varierer mye på hvor god kvaliteten er enten det gjelder flate solfangere eller vakumrør.

    Har fortsatt ikke opplevd, med over 10.000 vakumrør installert på norske tak, de påståtte problemene med frostsprengte rør. Orkanen Dagmar feide over også mange av de ifjor, uten én eneste rapportert skade.

    Varmeutbytte eller estetikk blir som regel alltid et kompromiss med solfangere, enten de er flate eller består av en lang rekke glassrør.

    For optimalt utbytte bør de nesten alltid vinkles opp fra taket, og i de flates tilfelle også følge solens gang for å ikke tape så mye morgen og kveld. Slik tracking-systemer gjøres i store solcelleparker, men svært lite praktisk, estetisk eller økonomisk i en boliginstallasjon.

    Det du bør ta med i vurderingen er når, og til hva, du ønsker solvarme. Selv en hageslange blir varm sommerstid, så til å varme vann i sommerhalvåret fungerer nær sagt alt, men ønskes et reellt bidrag også vinterstid er det enorm forskjell på hva slags utstyr som installeres, hvordan det installeres, og hvordan det styres.

    Det er mye solvarme tilgjengelig, men lett å gå glipp av Smile
    Signatur
      (trådstarter)
       #112
     1 854     Trondheim     0

    De har fortsatt ikke oppdaget at det også trengs tilbakeslagsventil ser jeg...

    Dobbeltsjekk om det finnes i det du får, eller sørg for å få det installert i tillegg.

    Hei.
    Det er tilbakeslagsventil med i den sentral jeg får.
    Sjekket det før jeg kjøpte, for har erfaring med hvordan det blir om det ikke er det: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/msg330889/#msg330889
    Signatur
    HSt
       #113
     19 900     Sørum     0
    Vedr holdbarhet, er det ikke slik at en av platefanger produsentene har redesignet svært mange ganger og byttet anlegg hos kunder ?

    Jeg trodde dette var ASV solar, men er ikke sikker.

    Vakuumrørene er i allefall delt opp i funksjonelle seksjoner slik at det er mulig å skjønne hvor det ligger tettinger/ hvor vann går o.l.

    Ellers legger vi merke til Bettum som selv hjelper "ikke-kunder" til å unngå de største feil og han kaster seg ikke over konkurrerende løsninger med kun negative merknader. Det er slike leverandører vi vil ha! (Jeg er ikke engang kunde av Bettum Wink ... men kanskje i fremtiden...)
      (trådstarter)
       #114
     1 854     Trondheim     0

    Ellers legger vi merke til Bettum som selv hjelper "ikke-kunder" til å unngå de største feil og han kaster seg ikke over konkurrerende løsninger med kun negative merknader. Det er slike leverandører vi vil ha! (Jeg er ikke engang kunde av Bettum Wink ... men kanskje i fremtiden...)

    Om mitt vakumrørprosjekt farer ut i villfarelse hva gjelder effekter og resultater, regner jeg med (om han vil vell og merke) han vil kunne peke på hva det er som ligger begravet som årsak til lavt utbytte.
    For meg er den store "furuskogen" rett i sør med på trekke ned en del av forutsetningene, for den skygger for store deler av himmelen og vil skjerme for mye indirekte stråling som bl.a Bettum har nevnt tidligere. Tidlig vår og sen høst så vil den også lage direkte skygge på fangere. Litt uheldig, men sånn er nå forutsetningene.
    Videre har jeg ikke fullgode tekniske løsninger for å nyttiggjøre meg solvarmen. Det meste vil bli til forvarming av varmvann, og skulle det være overskudd til varme er eneste plassen jeg får den ut nede i kjeller. På sommeren har jeg skjelden fyrt der. 

    Skulle det vise seg at det til sist blir helt umilig å få noe vettig ut av dette anlegget, så finnes plutselig lett brukte vakuumrør til salgs. Wink Bedømmer dog sannsynligheten for at så skjer som liten. 8)
     
    Signatur
       #115
     4 737     Sørnorge     0

    Skulle det vise seg at det til sist blir helt umilig å få noe vettig ut av dette anlegget, så finnes plutselig lett brukte vakuumrør til salgs. Wink Bedømmer dog sannsynligheten for at så skjer som liten. 8)


    Og skulle rørene utrette mirakler finnes norges best dokumenterte vedskjultak til salgs?
       #116
     1 015     Revetal     0
    Solenergi KAN bidra med en potensiellt så høy andel av energiforbruket i norske boliger at det garantert vil bli en selvfølge å etterhvert.

    Det trengs bare bevises fler av alle de gode eksemplene, og langt færre av alle de dårlige.

    Som leverandør vil jeg klare meg svært godt når markedet blir over 100 ganger større enn idag, selvom jeg fortsatt bare står bak under halvparten av installasjonene. Det er viktigere for meg at resultatene, og dermed grunnlaget for at dette blir allemannseie, blir best mulig, enn at alle skal velge mine produkter og løsninger.

    Det er mange, og velprøvde, produkter på markedet men hva og hvordan er så avgjørende for resultatet at det er på høy tid å slutte med at kunder ender opp som testkaniner for noen som sikkert selv tror de har hatt en god idé. Det er de altfor mange dårlige eksemplene opp gjennom årene som befester inntrykket om at solenergi i Norge er lite lønnsomt og nyttig, og dermed kun noen få spesielt interesserte og engasjerte velger å installere.

    Derfor mener jeg også Enova heller må fjerne tilskuddene om de ikke endrer det til en resultatbasert ordning med mål og mening.
    Solvarme kan være lønnsomt nok i utgangspunktet, og da kan det ikke subsidieres løsninger som ikke er det, og enda verre bidrar til å hindre solvarmemarkedet i å vokse.

    Dette forumet er jo en veldig egnet plass å få høre om flest mulige gode eksempler etterhvert. Alle de som også har et godt solvarmeanlegg må bare begynne å skrive litt de også :)
    Signatur
      (trådstarter)
       #117
     1 854     Trondheim     0


    Skulle det vise seg at det til sist blir helt umilig å få noe vettig ut av dette anlegget, så finnes plutselig lett brukte vakuumrør til salgs. Wink Bedømmer dog sannsynligheten for at så skjer som liten. 8)


    Og skulle rørene utrette mirakler finnes norges best dokumenterte vedskjultak til salgs?
    ;)
    Signatur
      (trådstarter)
       #118
     1 854     Trondheim     0
    Jeg har jo regnet mer enn nok på mulig potensiale ut av 60-rør på taket. Men greit å gjøre en sjekk til.

    SRCC sertifikatet på vakumrørene tilsier sammen med data herfra http://www.skjolberg.com/innstraling.htm at jeg som gjennomsnitt skal forvente 3875 kWt for året. Rimelig sammenfallende med mine øvrige beregninger.
    Nøkternt, alt over 3000 blir jeg fornøyd med.
    Drainback vakumrørsystem? - srcc_20ror.jpg - dkt850
    Signatur
       #119
     1 594     0
    Synes også "jobben" Bettum gjør her på forumet er utrolig bra - altså ingen tvil om det!

    Samtidig finnes det nok ikke rimeligere måte å reklamere for egne produkter på, enn å bruke et forum av denne typen. Husk at det som skrives her blir lagret inn i evigheten; sånn mer eller mindre ihvertfall. Hver gang noen søker på "solfanger" - så kommer det opp treff fra byggebolig.no - det skjer ikke med flashbanners på vg.no  :P

    For min egen del havnet jeg på ASV Solar med bakgrunn i en artikkel om et plusshus i Teknisk Ukeblad, hvor de la skiferstein på taket. Jeg har et gammelt hus med skiftertak, som på sikt skal rehabiliteres. Er derfor i markedet for en solfangerløsning som kan integreres med taket, samtidig som jeg ønsker minimalt med vedlikehold. Synes drainback prinsippet høres lovende ut. Samtidig får jeg én takflate - samtidig som jeg ser for meg å spare inn endel arbeidstimer på faktura fra byggmester - da han slipper å legge 20m2 med skiferstein. Sparer jeg f.eks. 10.000,- her - så har jeg allerede begynt på innsparingen av hele solfangersystemet.

    Jeg har hverken interesser for eller mot den ene eller andre løsningen; men jeg tror jeg har funnet det som passer mitt behov denne gang.

    Jeg har ingen kjennskap til hverken firma eller løsning; men jeg har fått gode svar på det jeg har lurt på, samtidig som produktene ser fornuftige ut. Kompromisser må man gjerne ta når man står "midt oppi det" - enten man bygger nytt eller rehabiliterer gammelt.

    Det er klart det er mye å hente på små marginer, men i så måte er det så enormt mange små marginer på en bolig. Vi kan jo gå inn i detaljnivå på alle mulige tekniske aspekter på en bolig, alt fra isolasjon og vinduer til elektroinstallasjon, vannbåren varme og ventilasjon. Jeg tør vel å påstå at ingen av disse blir optimale - ihvertfall ikke hos oss. Men kanskje nær opptil på noen av dem.

    Videre kan man jo vurdere om kjøleskapet bør stå i en kald kjeller, samt at man kaster ut tørketrommelen. Kun bading på lørdager og bruke undertøyet på begge sider før man vasker det. Gå til butikken og sykle til jobb. Det er da man kan snakke om å spare penger.  ;D ;D ;D

    Jeg prøver på ingen måte å latterliggjøre fakta rundt solfangere; jeg prøver bare å få dette inn i et større perspektiv. Det er så enormt mange andre "tapsfaktorer" - at jeg tror ikke en ideell solfangerinstallasjon gjør den store forskjellen når dagen er omme. Men fakta er jo alltid interessant - uansett.  ;)

       #120
     2 372     Vestlandet     0
    Hvor mye måtte du ut med for en kinafanger dkt850? Og hva er peak-effekten?
       #121
     1 015     Revetal     0

    Jeg prøver på ingen måte å latterliggjøre fakta rundt solfangere; jeg prøver bare å få dette inn i et større perspektiv. Det er så enormt mange andre "tapsfaktorer" - at jeg tror ikke en ideell solfangerinstallasjon gjør den store forskjellen når dagen er omme. Men fakta er jo alltid interessant - uansett.  ;)


    Ja, dette er perspektiver som ofte ikke blir tatt hensyn til. Ingen stiller spørsmål rundt hvor fort en kulere bil "blir spart inn" eller alt mulig vi ellers bruker penger på i et hus som aldri vil få noen økonomisk eller komfortmessig gevinst.

    Å sikre seg rikelig med varme og varmtvann til en viss engangskost synes jeg personlig har langt mer nytteverdi enn svært mye annet.

    Solvarme er enkelt, og alt fungerer, i større eller mindre grad. Hvordan det kan integreres og installeres i huset og varmesystemet finnes utallige løsninger på, og ulike produsenter, produkter og leverandører har ulike kundegrupper og behov de fokuserer og henvender seg mot.

    Utgangspunktet i hver husstand er også så individuell at det blir veldig feil å gi noen generalisert fasit på hva som er "best".

    Uansett type solfangesystem så vil dekningsgradene i boligene bli større og større etterhvert som hus blir bedre isolert og får et flatere og jevnere varme og VV-behov. Godt isolerte hus bruker i endel tilfeller nesten like mye energi på sommer som vinter fordi badegulvene tross alt likevel ønskes varme, men varmen ikke gjenvinnes i ventilasjonen slik den gjør på vinteren.

    Veien mot nullhus/plusshus er derfor etterhvert nokså enkel, og langt enklere enn hva det blir gitt uttrykk for.
    Signatur
       #122
     4 737     Sørnorge     0
    Jeg hentet inn værdata (solinnstråling og temperatur) fra UMB og regnet på oppfanget energi og varmetap fra platefanger og vakuumrør. Beregningene endte opp helt i tråd med hva Bettum har skrevet i forumet gjentatte ganger: Vakuumfanger er overlegent best på den tiden av året man trenger oppvarming. De fanger opp under halvparten så mye solstråling som platefangere, men varmetapet til utelufta er mikroskopisk i forhold. Platefangeren hadde tydeligvis som hovedoppgave å varme utelufta, mens vakuumfangerene hovedsaklig varmet vannet.
       #123
     1 015     Revetal     0
    Hva slags tall fra platesolfangare brukte du da?

    Virkningsgrad, IAM-faktorer, Varmetap konduksjon og Varmetap emisjon har jeg ikke sett hverken ASV, Catch eller Aventa har oppgitt noen plass noen gang. Fra utenlandske produsenter er derimot slike tall alltid normalt lett å finne.

    Med slike tall tilgjengelige er det som du viser til lett å beregne hva som kan forventes tilbake av utbytte.
    Signatur
       #124
     4 737     Sørnorge     0
    Jeg var innom mange før jeg fant tall å regne med. Husker ikke hvem jeg til slutt fant det hos. Det ligger lagret (tror jeg) på en gammel pc som ikke er med på ukas reise. Forskjellen på de to teknologiene var så stor at jeg antar at forskjellene mellom produsentene innenfor hver teknologi utgjør minimalt med avvik. Som flere andre tenkte jeg i retning av platefanger for å integrere i huset og dermed få det både penere og spare materiell ved oppussing. Den tanken slo jeg helt vekk etter å ha regnet med faktiske værdata.

    Sommerstid var platefanger endel bedre, men det er jo ikke da man trenger energien. Om man bare skal ha en liten fanger - så liten at man bruker opp energien den fanger midt på sommeren, gir platefanger høyest årsvirkningsgrad. Men om man skal ha større fanger, en som er stor nok til å gi bidrag ellers i året - og dermed gi mer energi enn man klarer å bruke/lagre på sommeren - var vakuum overlegent.

    En platefanger gir altså masse energi på en varm dag, og ingenting på en kald dag. Hvis du klarer å lagre energien fra den varme dagen til den kalde dagen kommer de godt ut, det samme om du bruker så mye energi på de varme dagene at du slipper å tenke på lagring. Saken er altså at man enten må ha et gigantisk (og tapsfritt) varmelager, eller forbruk som overstiger tilførselen også på sommeren.

    Med vakuum har man en mye jevnere energitilførsel. På de varmeste dagene var denne under halvparten av toppen til platefangeren. Man har dermed mindre problem med overskuddsenergi. Samtidig gir de et betydelig bidrag på kalde dager, når man faktisk har nytte av energien, og platefangeren gir absolutt null energibidrag. Du kan dermed ha en større vakuumfanger på samme tankstørrelse (eller mindre tank med samme fangerareal).

    Forutsetningen jeg la til grunn var at fangerareal ikke kan overstige husets størrelse (sørveggen er 8m lang), og tanken ikke kan være større enn det er plass til på vaskerommet og at det samtidig skal være plass til vaskemaskin og åpning av (innslående) dør - da klarte jeg å finne plass til 750l+400l+200l.
    Jeg regnet på energi jeg faktisk ville klare å utnytte. Dvs at sirkulasjon i fangeren skulle stoppe ved temp under 23 grader. (Lite poeng at innelufta skal bidra til å varme varmelager). Ved temp under 30 grader i fanger gikk energien kun til forvarming av forbruksvann. Ved temp over dette gikk all energi til oppvarming av alle tanker, dvs både romvarme og forbruksvann. Når tanktemp nådde 95 grader forsvant ny tilført energi på magisk (ikke realistisk) vis.

    Det en platefanger kanskje kan være bra til når det ikke er sommer er å koble den i serie med utedelen til en varmepumpe slik at man kan utnytte at fanger holder -5-25 grader til å forbedre COP på pumpa.
       #125
     1 594     0
    Her var det mye spennende informasjon!

    Hvordan har du kommet ut, rent estetisk (som er min største sperre mot å installere solfangere) med en vakumrørbasert solfanger?
      (trådstarter)
       #126
     1 854     Trondheim     0

    Mandag dumper 60 vakumrør direkte levert fra Kina ned i gården.
    Derfra er det å få de opp på taket, og koble rør.

    Det bør kunne gå raskt å få de opp i drift på en drainbackløsning.
    Ut fra høydeforskjell kjeller der jeg har akktank og toppen på fangere, blir det kokepunkt 70 grader "der oppe".


    Mandag ble til onsdag. Levering i morgen så fortsatt spent på hvordan det ser ut.
    Signatur
       #127
     4 737     Sørnorge     0

    Her var det mye spennende informasjon!

    Hvordan har du kommet ut, rent estetisk (som er min største sperre mot å installere solfangere) med en vakumrørbasert solfanger?


    Hvis den var rettet til meg, er svaret at siden platefanger er utelukket må huset bygges med materiell på alle kanter. Dermed blir fanger utsatt til oppussing og påbygg er ferdig.
       #128
     1 015     Revetal     0

    Forskjellen på de to teknologiene var så stor at jeg antar at forskjellene mellom produsentene innenfor hver teknologi utgjør minimalt med avvik. Som flere andre tenkte jeg i retning av platefanger for å integrere i huset og dermed få det både penere og spare materiell ved oppussing. Den tanken slo jeg helt vekk etter å ha regnet med faktiske værdata.


    For å komplisere dette litt til, så er det nok dessverre også mye avvik innenfor hver "hovedkategori"

    Dekkglass/-plater, absorbatoren, varmeoverføringsevne kan slå hardt ut i det regnearket når netto innstråling gjennom dagen, absorbsjonsevne, varmeledningstall, varmestrålingstall og alle faktorer summeres. Her blir det brukt mye forskjellige materialer.

    Det kan absolutt deles inn videre i et par underkategorier også blant platesolfangere og vakumrør, men siden alle "skuer" på hverandre, så har det absolutt skilt seg ut noen hovedtyper av det mest brukte i hvert segment.


    Sommerstid var platefanger endel bedre, men det er jo ikke da man trenger energien. Om man bare skal ha en liten fanger - så liten at man bruker opp energien den fanger midt på sommeren, gir platefanger høyest årsvirkningsgrad. Men om man skal ha større fanger, en som er stor nok til å gi bidrag ellers i året - og dermed gi mer energi enn man klarer å bruke/lagre på sommeren - var vakuum overlegent.

    En platefanger gir altså masse energi på en varm dag, og ingenting på en kald dag. Hvis du klarer å lagre energien fra den varme dagen til den kalde dagen kommer de godt ut, det samme om du bruker så mye energi på de varme dagene at du slipper å tenke på lagring. Saken er altså at man enten må ha et gigantisk (og tapsfritt) varmelager, eller forbruk som overstiger tilførselen også på sommeren.


    Tok du med i beregningen at arbeidstemperaturen i solfangere på varme sommerdager ofte kan ligge opp mot 100C og at reell temperaturdifferanse dermed er like stor sommer som vinter?
    Signatur
       #129
     4 737     Sørnorge     0
    Ja, det er store variasjoner innen kategoriene, og det er helt sikkert mange faktorer jeg ikke tok med i regnestykket. Forskjellen var imidlertid så stor vinterstid at platefanger ble helt uinteressant for meg. Mens platefanger ga 0 bidrag i flere måneder, ville en vakuumfanger på 40m2 (litt mer enn jeg har plass til) og reflektor som sørger for at halvparten av solstrålene som treffer mellom rørene blir reflektert tilbake på et rør, klare å bidra med 50% av husets varmebehov i januar. (Antatt varmebehov etter fullført oppussing med utlekting til 25cm veggisolasjon og 40cm i tak.)

    Så hvis vi antar at beregningen min har feilmargin på +/- 50%, vil vakuumfangeren i worst case fortsatt gi betydelig bidrag i januar. Fanger var vinklet 75grader opp, 8grader øst for sør (=retning på mitt hus).
    Jeg har ikke tatt med diffus stråling i beregningen, noe som taler i retning av at faktisk energi fanget vil være mer enn beregnet.


    En av antagelsene mine er at sirkulasjonen sirkulerer raskt nok til at temp i fanger ikke overstiger 100 grader. Så lenge tanktemp ligger under er det gjennomførbart. Når tanktemp kommer over, havner vi på det nevnte magiske energitapet som sørger for at all energi som ville dratt temp høyere bare forsvinner.

    Jeg kan ikke huske at jeg så temp i platefanger på noe tidspunkt oppe i mer enn 100grader over utetemp med avslått sirkulasjon, men jeg tror heller ikke jeg så etter det, så det kan være noe jeg ikke la merke til.

    En ting jeg la merke til var at den dagen i romjula 2011 med lavest solinstråling bidro 40m2 vakuumfanger med 1,1kWh i beregningen. Ikke mye, men fortsatt imponerende for en periode jeg hadde inntrykk av at gikk med til konstant snømåking.

    (En annen faktor som ikke er tatt med i beregningen er snø/rim/skitt/vanndråper/... som legger seg på plate/rør.)
       #130
     1 594     0

    (En annen faktor som ikke er tatt med i beregningen er snø/rim/skitt/vanndråper/... som legger seg på plate/rør.)


    Nå kjente jeg at dette plutselig ble en skikkelig show-stopper. Enda mer vedlikehold!!!?  Tongue
       #131
     1 015     Revetal     0


    (En annen faktor som ikke er tatt med i beregningen er snø/rim/skitt/vanndråper/... som legger seg på plate/rør.)


    Nå kjente jeg at dette plutselig ble en skikkelig show-stopper. Enda mer vedlikehold!!!?  :P


    Det var nok tenkt på hvordan dette påvirker innstråling, ikke at dette gir noe vedlikehold.

    Jeg har kunder som til stadig går og "pusser rørene" for å alltid ha maksimalt utbytte, men det er nok for de spesielt interesserte å gjøre dette. Det fungerer ok uansett, og dette vasker seg selv av norsk styrtregn ;)

    Snø påvirker selvsagt mer, enten med økt refleksjon/innstråling, eller som et hinder. Det avhenger av hvordan det er plassert og hvor snørike områder man bor, om dette bør taes med i vurderingen.

    Signatur
       #132
     4 737     Sørnorge     0
    Skal du ha platefanger integrert i tak må du regne med å måke snø for å ha noen effekt i den delen av året. Men en platefanger har jo vist at den har minimal effekt på den tiden av året, og i hvert fall ikke i så flat posisjon som et tak er, så at den er dekket med snø spiller neppe noen rolle.

    Skal du ha fanger som gir mest mulig effekt om vinteren må den stå nesten vertikalt. Det er sjelden snø legger seg på noe som er vertikalt. Rim derimot legger seg på flater som som avkjøles saktere enn lufta, og jeg vil anta til varmere en flate er når den begynner å avkjøle seg til mer rim kommer det. I en platefanger vil glasset (etter en solrik dag) være mye varmerer enn glasset på en vakuumfanger. Platefanger tror jeg derfor blir utsatt for vesentlig mer rim enn vakuum.

    Møkk kommer med luft og regn. Vasking er nok litt raskere å utføre på en platefanger enn rørfanger. Det kan kanskje være en ide å påføre slikt belegg som brukes på selvrensende vinduer. Men jeg aner ikke hva et slikt belegg vil medføre av redusert stråling igjennom glasset.
       #133
     1 594     0
    Vel... Her i Stavanger er nok antallet regndager en større bekymring enn antall cm snø. Regn er det også mer enn nok av, så da spørs det om ikke dette blir mer eller mindre "selvvaskende." Nå er jo ikke akkurat det regnet som kommer ned gullende rent, men muligens nok til å ta det verste.

    Har en takhelling på ca. 45 grader, så om jeg skulle være så uheldig å få noe snø på vinterstid - så skal det nok ikke mye temperatur til før det "rutsjer" av  Cool
      (trådstarter)
       #134
     1 854     Trondheim     0


    Mandag dumper 60 vakumrør direkte levert fra Kina ned i gården.
    Derfra er det å få de opp på taket, og koble rør.

    Det bør kunne gå raskt å få de opp i drift på en drainbackløsning.
    Ut fra høydeforskjell kjeller der jeg har akktank og toppen på fangere, blir det kokepunkt 70 grader "der oppe".


    Mandag ble til onsdag. Levering i morgen så fortsatt spent på hvordan det ser ut.


    Endelig, da står kasser med vakumrør i gården. Det ser lovende ut før utpakking, ingen synlige skader på kassene.

    Får se da hva som er i dem.


    Drainback vakumrørsystem? - kasse.JPG - dkt850
    Signatur
       #135
     1 015     Revetal     0


    Skal du ha fanger som gir mest mulig effekt om vinteren må den stå nesten vertikalt.

    Møkk kommer med luft og regn. Vasking er nok litt raskere å utføre på en platefanger enn rørfanger. Det kan kanskje være en ide å påføre slikt belegg som brukes på selvrensende vinduer. Men jeg aner ikke hva et slikt belegg vil medføre av redusert stråling igjennom glasset.


    Gevinsten med nesten vertikal plassering vinterstid gjelder først og fremst der det er snø som nærmest dobler effekten. Der det ikke er snø blir ikke tapet særlig merkbart om taket er av litt brattere enn normalt.

    50 grader skrå innstråling fra lav vintersol gir eksempelvis på vakumrør 8% tap. 40 grader 4% og 30 grader 1%.

    45 graders takvinkel, evnt solfangervinkel har altså ikke det store utslaget på den direkte innstrålingen. Ved lav sol, og skyet vær er dessuten en stor andel av innstrålingen diffus, altså indirekte via hele resten av himmelen, og da er det like viktig at solfangeren igrunn "ser" mest mulig også den veien.

    Jeg tenkte en stund på i begynnelsen om vi burde få laget en form for spesialmopp tilpasset vakumrørenes form, men ser at solfangere som har stått 2-3 år er like rene som nye, så det er igrunn ingen bekymring. Hvordan det ser ut etter 10-20 år gjenstår å se, men det er hvertfall ikke noe en bør belage seg på å måtte gjøre særlig ofte.


    Vel... Her i Stavanger er nok antallet regndager en større bekymring enn antall cm snø. Regn er det også mer enn nok av, så da spørs det om ikke dette blir mer eller mindre "selvvaskende." Nå er jo ikke akkurat det regnet som kommer ned gullende rent, men muligens nok til å ta det verste.

    Har en takhelling på ca. 45 grader, så om jeg skulle være så uheldig å få noe snø på vinterstid - så skal det nok ikke mye temperatur til før det "rutsjer" av  8)


    Som jeg svarte petterg ovenfor så har du da igrunn en svært ideell vinkel for å montere opp noe som glinser godt på taket :)
    Signatur
       #136
     1 500     Norge     0



    50 grader skrå innstråling fra lav vintersol gir eksempelvis på vakumrør 8% tap. 40 grader 4% og 30 grader 1%.


    Du mener vel omvendt? Da jeg satt opp mitt i slutten av februar (ca 54 grader) Så kunne de ha stått enda lengre mot 60 grader.
    Det er vel da solstrålene står i 90 grader på rørene den høyeste effekkten er?
    Bluesman
       #137
     2 372     Vestlandet     0

    Gevinsten med nesten vertikal plassering vinterstid gjelder først og fremst der det er snø som nærmest dobler effekten. Der det ikke er snø blir ikke tapet særlig merkbart om taket er av litt brattere enn normalt.

    50 grader skrå innstråling fra lav vintersol gir eksempelvis på vakumrør 8% tap. 40 grader 4% og 30 grader 1%.



    Er dette med diffus stråling? Det kan ikke stemme for bare direkte stråling, for tapene du oppgir er mindre enn cosinus-avhengigheten til innstrålingen på solfangerflaten.
       #138
     1 015     Revetal     0
    Tja, godt spørsmål, det er tallene som er hentet ut fra test-rapporten Fraunhofer har gjort på mine.

    På vakumrør så blir alle tall lett litt anderledes fordi arealberegningen er så spesiell.

    Varmetapet er f.eks fra hele røret, men det målte tapet blir kun delt på referansearealet, så tilsynelatende har derfor vakumrørfangere uten reflektor langt dårligere u-verdi på papiret enn de med reflektor. Tapet er selvsagt likt på like rør, men "apertue area" blir ulikt.

    "IAM-faktoren" som sier noe om hvilket tap (eller gevinst) som må beregnes på virkningsgrad ift ulike vinkler er også en beregning ift virkningsgrad og areal. Her kan jo vakumrør ende opp med over 100% ved enkelte horisontale vinkler (selvsagt "feil"), og det er mye mulig du har rett i at arealberegningen her sørger for at vertikaltapet er tilsynelatende mindre enn reellt?

    Jeg vil absolutt tro diffus innstråling er en del av tallene, den er jo der, og bidrar også merkbart. Solfangere blir testet i 45 graders vinkel over noen måneder i all slags vær.

    Signatur
       #139
     2 372     Vestlandet     0
    Nå tolket jeg deg som at de 50, 40 og 30 gradene var mellom innstråling og normalen til solfangeren? Mer spesifikt den vinkelen som bestemmes av høyden på solen (og solfangerens vinkling fra horisontalplanet). Ikke den som bestemmes av "solens vandring" fra øst til vest.
      (trådstarter)
       #140
     1 854     Trondheim     0
    Mens det diskuteres optimale vinkler og hvordan det regnes etc pakker jeg ut solfanger fra Kina.
    Kompakt pakket, intet er skadd.

    Det var med tube med varmeledende pasta til bruk i montering, og 3% ekstra vakumrør/heatpipes.

    Da er det bare å ut i regnet som er meldt å montere opp :o


    Drainback vakumrørsystem? - manifold.jpg - dkt850
    Drainback vakumrørsystem? - vakumrør.jpg - dkt850
    Drainback vakumrørsystem? - SP116.jpg - dkt850
    Signatur
       #141
     1 594     0
    Ser jo skremmende likt Jula fangeren - er dette handlet på Alixexpress eller noe slikt? Pris?
       #142
     1 015     Revetal     0
    "Alle" glass-glass Vakumrørfangere med heatpipe ser nokså like ut, og prinsippet er det samme.

    Tror (les: håper) også at det har blitt mindre forskjeller i kvalitet og utførelse enn når jeg for noen år siden satt med lupe for å prøve å finne frem til de som var best mulig, og ikke minst luke ut alle de med altfor typisk kina-kvalitet. På bilder ser jo alt likt ut, de stemmer ikke alltid heller og den gangen var det kun en håndfull som hadde europeiske tester/sertifiseringer å vise til. Flere av de over hundre produsentene jeg snakket med sa at dokumentasjon ikke var noe problem "de kunne bruke nabofabrikkens sertifikater"

    Tydeligst er det å se på vektforskjell da det gjerne sier mye om godstykkelsene i spesielt dekkglasset, heatpipe og manifoldrøret som er det som får størst termiske påkjenninger.

    Jeg har skrevet endel om alle slike detaljer her: http://www.flexiheat.no/Produkter/page15/page15.html

    Fabrikkpriser i Kina "FOB" varierer fra ca 100$ til 700$ mellom ulike typer, kvaliteter, størrelser og produsenter. Mindre volum normalt et påslag tilsvarende "ex works"-betingelser ellers.

    Signatur
      (trådstarter)
       #143
     1 854     Trondheim     0

    Ser jo skremmende likt Jula fangeren - er dette handlet på Alixexpress eller noe slikt? Pris?

    Hei.
    Det er temmelig likt med Jula, men ikke helt identisk. Kina er landet for "LOOKALIKE".
    Prisene var stort sett like på tilbudene jeg fikk. Jeg har ikke tenkt å legge ut noen eksakt kostnad, men internett er åpen for alle så priser finner man der. Så får man regne med en del norske gebyrer, frakt etc etc samt legge inn en risiko for at ikke alt er som man trodde, og bære den evt kostnaden selv.
    http://www.aliexpress.com/store/product/High-pressure-heat-pipe-solar-collector/800853_606541506.html er eksempel på en billig fanger. Så finnes flere som er dyrere, og leter man mer, noe som kanskje er billigere.

    EDIT: Jeg vet ikke hva som er Jula sin fanger.






    Siste redigering: 9. mai 2013 12:31:30 av dkt850
    Signatur
       #144
     1 015     Revetal     0
    Jeg kan avkrefte at du har funnet "Jula-fangeren", og blant idag flere tusen produsenter, for ikke å snakke om hvor mange ulike merkenavn det selges som videre, så er det "nåla i høystakken".

    Jeg bryr meg overhodet ikke om hva, hvor eller hvordan hver enkelt velger å anskaffe solfangere, men da jeg skulle finne noe jeg kunne stole på å levere ut til kunder så lærte jeg mye underveis om hvor mye småforskjeller det er på det som tilsynelatende ser likt ut.

    Jeg reiste også på verdens største solenergimesse, InterSolar i München for å "se og ta på". De jeg på forhånd nærmest hadde bestemt meg for utifra den infoen jeg hadde, priser etc diskvalifiserte seg umiddelbart da jeg sammenlignet det "live" med annet jeg så.

    90% av solvarmemarkedet er i varmere strøk av verden der f.eks frost ikke er noe å ta hensyn til, 90% av produsentene er nok tilsvarende lite opptatt av dette. Mye av markedene er i lavkostland, som Kina selv, og produktene må som hovedfokus derfor også produseres billigst mulig. De største produsentene, har derfor gjerne også egne modellserier tilpasset Vestens kvalitetskrav, og andre for billigst mulig. Det er ikke alle i vesten som bryr seg om kvalitet fremfor pris heller. Det svenske solvarmemarkedet er et godt eksempel på dette, hvor også mye av det billigste fra Kina selges.

    Det har fra andre, spesielt leverandører av platesolfangere, vært skrevet mye her inne om hvor utsatte vakumrør er for knusing/sprekk av frostsprenging av is og snø etc etc. Legger også ved et bilde av frostsprengt heatpipe.

    Dette er fordi produktene er laget for Sør-Kina, og ikke Røros...

    Mitt tips for de som selv vil kjøpe fra Kina er derfor å holde seg langt unna det billigste!!
    Drainback vakumrørsystem? - Frossen heatpipe.jpg - Bettum
    Signatur
      (trådstarter)
       #145
     1 854     Trondheim     0


    Ser jo skremmende likt Jula fangeren - er dette handlet på Alixexpress eller noe slikt? Pris?

    Hei.
    Det er temmelig likt med Jula, men ikke helt identisk. Kina er landet for "LOOKALIKE".
    Prisene var stort sett like på tilbudene jeg fikk. Jeg har ikke tenkt å legge ut noen eksakt kostnad, men internett er åpen for alle så priser finner man der. Så får man regne med en del norske gebyrer, frakt etc etc samt legge inn en risiko for at ikke alt er som man trodde, og bære den evt kostnaden selv.
    http://www.aliexpress.com/store/product/High-pressure-heat-pipe-solar-collector/800853_606541506.html er eksempel på en billig fanger. Så finnes flere som er dyrere, og leter man mer, noe som kanskje er billigere.

    EDIT: Jeg vet ikke hva som er Jula sin fanger.


    Den jeg valgte hevdet hardnakket at hans system er "Europamodell" og heatpipe skal tåle frost. Dog gjenstår å se.
    En viktig faktor som Bettum er inne på, han vet hans Flexheat holder mål, utprøvd i flere år, mens jeg har absolutt ingen garanti enn det en ukjent kinamann lover. Det må tas med i beregningene.
    Signatur
      (trådstarter)
       #146
     1 854     Trondheim     0
    Difus innstrålingsdag i dag.
    Satt opp et vakumrør med tempføler i. Det er typisk gråværsdag, og røret holder 58 grader. Topp på heatpipe nær at jeg brenner meg.
    Temperatur og energimengde er ikke det samme, men nær 60 grader (11 ute) er ikke å forakte. "Enkel Solfanger" lagt inn for dagen, den er på 28 grader nå.

    Drainback vakumrørsystem? - Difus innstråling.JPG - dkt850
    Signatur
      (trådstarter)
       #147
     1 854     Trondheim     0
    Har tenkt videre på hvordan nyttiggjøre solvarmen opp mot det jeg allerede har av "solvarme" installasjon.
    Kan det være en farbar veg å bruke varmevekslere?

    - En varmeveksler som vakumrørfanger føler på, returvannet på fancoil i kjeller. Solstyringen til vakumrør føler på denne, og er det over retur fra fancoil, så starter solvarmepumpen.
    - En veksler som med egen "solstyring" kjører oppvarming av vann i akktank til forvarming av vannet til vv-bereder.

    Ser for meg, vet ikke, at da vil jeg få mer ut av solen. For det kan godt være dager og timer av dagen fanger ikke når til over akktank, men godt kunne levert temperatur til over romtemperatur.

    Forøvrig, fikk satt opp en ramme til vakumrørene uten bruksanvisning (Var ikke med fra Kina).  Rammen som følger anlegget er på 45 grader. Taket har helling 4 nord, slik at det blir 41 grader helning om jeg ikke endrer på stativet.




    Drainback vakumrørsystem? - heatsystem.jpg - dkt850
    Drainback vakumrørsystem? - bilde.JPG - dkt850
    Signatur
       #148
     4 737     Sørnorge     0
    Tror jeg heller ville ha kjørt solkretsen på en coil i tank, med en temperaturstyrt bypass.

    For fancoil-kretsen ser jeg ikke helt poenget med varmeveksler. Jeg ser ikke for meg noen situasjoner hvor du ikke ønsker at vannet skal sirkle i denne. Altså, er fangertemp lavere enn tanktemp og romtemp kjører du jo ikke solpumpa. Er fangertemp lavere enn tanktemp og høyere enn romtemp kjører du bypass på tankcoil og igjennom fancoil. Er romtemp så høy at du ikke vil varme rommet kjører jo ikke vifta i fancoil, men vannet kan likevel gå igjennom den.
      (trådstarter)
       #149
     1 854     Trondheim     0
    Med varmevekslere blir det plug&play, for skal jeg bruke coil må jeg åpne akktankene igjen, skaffe rør og lage coils. Har to vekslere liggende, 10 og 20 platers.

    Nå tenkte jeg å bruke solstyringen på "felleskjøpfanger" mot den største veksler, og på den andre veksler koble fancoil/vp kretsen som bare går og går.

    En annen sak, med skogen i sør, vil det kanskje være en fordel å legge rørene i 30 grader fremfor 45. Da "ser" de mer av himmelen for å fange difus stråling, og det er mer timer diffus stråling en sol her, garantert ::)
    Etter å ha lest denne http://www.estif.org/solarkeymarknew/images/downloads/QAiST/qaist%20d2.1%20r2.1%20performance%20testing%20of%20evacuated%20tubular%20collectors.pdf så kan det være greit med 30 grader, også estetisk, da de ikke blir stikkende så høyt opp på det frate taket.

    Fått skrudd sentralen på veggen i dag. Ikke den helt store jobben.
    Den har en "antilegionella" funksjon. Om varmelager ikke har vært over 70 grader innom en uke, slår den på en utgang, og den kan jeg sette vv-bereder på.


    Drainback vakumrørsystem? - bilde.JPG - dkt850
    Signatur
       #150
     4 737     Sørnorge     0
    Er legionella verdt en tanke i et lukket system? Når du har forbruksvannet i coil er vel gjennomstrømningen stor nok til at det ikke blomstrer opp noe i dem?

    Ang vinkel hadde det vært glimrende om du klarte å teste flere vinkler og se hva som funker best vinterstid.
      (trådstarter)
       #151
     1 854     Trondheim     0

    Er legionella verdt en tanke i et lukket system? Når du har forbruksvannet i coil er vel gjennomstrømningen stor nok til at det ikke blomstrer opp noe i dem?

    Ang vinkel hadde det vært glimrende om du klarte å teste flere vinkler og se hva som funker best vinterstid.


    Legionella: Deler av vannet går inn i vv-bereder, og det jeg tenkte på var om den fikk strømmen fra styringen så vlle den fyre vv-bereder så lenge det var under 70 over en uke på akktanken som forvarmer vann. (Hjemmelaget akktanker).

    Det blir enkelt å justere vinkel. I og med de furuene i sør så vil fanger så og si aldri bli direkte belyst i oktober-februar, så optimal vinkel for diffus stråling er det som gjelder for meg.
    Det så jeg i oktober i fjor http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg456198/#msg456198
    Var da jeg fant ut at det like greit måtte bli 60 rør, 40 vil være uvirksomme det meste av året (Overproduksjon)

    Signatur
       #152
     678     Bergen     0


    Legionella: Deler av vannet går inn i vv-bereder, og det jeg tenkte på var om den fikk strømmen fra styringen så vlle den fyre vv-bereder så lenge det var under 70 over en uke på akktanken som forvarmer vann. (Hjemmelaget akktanker).



    Dersom du fyller og tapper vvb gjennom en vanlig blandeventil tror jeg ikke det varmeste vannet fra akkumulator går innom vvb men passerer forbi i blandeventilen. Da må du legionella sikre vvb basert på vvb temperatur evt ren tidsstyring.

    Redigert: Byttet "tappeventil" i første setning til "blandeventil".
    Signatur
       #153
     4 737     Sørnorge     0

    Legionella: Deler av vannet går inn i vv-bereder, og det jeg tenkte på var om den fikk strømmen fra styringen så vlle den fyre vv-bereder så lenge det var under 70 over en uke på akktanken som forvarmer vann. (Hjemmelaget akktanker).


    Hmm. Jeg ville ikke kjørt forbruksvannet i akkutank. Jeg ville latt forbruksvannet bli varmet av akkutanken ved å strømme i en coil i tanken. Hvis akkutanken ukentlig skal varmes til 70 grader vil den være varmere enn fanger store deler av året og følgelig får du ikke varmebidrag fra fangeren.
      (trådstarter)
       #154
     1 854     Trondheim     0


    Legionella: Deler av vannet går inn i vv-bereder, og det jeg tenkte på var om den fikk strømmen fra styringen så vlle den fyre vv-bereder så lenge det var under 70 over en uke på akktanken som forvarmer vann. (Hjemmelaget akktanker).

    Hmm. Jeg ville ikke kjørt forbruksvannet i akkutank. Jeg ville latt forbruksvannet bli varmet av akkutanken ved å strømme i en coil i tanken. Hvis akkutanken ukentlig skal varmes til 70 grader vil den være varmere enn fanger store deler av året og følgelig får du ikke varmebidrag fra fangeren.

    Okey, litt uklar her. Vannet varmes gjennom kobberør jeg har i akktank (som er 2x200L plastfat) Det vannet går så til:
    - KV på dusj.
    - ESBE blandeventil fra VV-breder,
    - Til VV-bereder.
    Om nå solvarmen er så pass god at den kan forvarme til 70 grader, trenger ikke vv-bereder å være "aktiv" annet enn en gang i uken og fyres opp av "legionella" fra solstyringen om forvarmingen aldri har vært over 70 grader innom en uke.
    Litt mer til ettertanke, så lar det seg kanskje ikke gjøre da akktankene godt kan være over 70, men da brukes ikke vann fra vv-bereder og den blir "iskald": Defor, idiottanke jeg slår fra med!


    Signatur
       #155
     4 737     Sørnorge     0
    Ser jeg hadde misforstått hva du mente tidligere. Takk for oppklaringen.

    Hvis du hadde klart å sirkulere vannet fra vvt igjennom coil i akkutank (når den er 65+) ville også vvt kunne gjøre nytten som en ekstra akkutank. Her vil du jo faktisk kunne la temperaturforskjellen mellom tankene gjøre jobben med sirkuleringen.
    Evt om den kunne hatt en coil i serie med solkretsen i vvt og termostatstyrt bypass.
       #156
     678     Bergen     0
    Smile Smile..Her stod det tidligere en skikkelig dårlig ide jeg redigerte bort.
    Signatur
      (trådstarter)
       #157
     1 854     Trondheim     0

    Hvis du hadde klart å sirkulere vannet fra vvt igjennom coil i akkutank (når den er 65+) ville også vvt kunne gjøre nytten som en ekstra akkutank. Her vil du jo faktisk kunne la temperaturforskjellen mellom tankene gjøre jobben med sirkuleringen.

    Har tenkt tanken her: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/msg493381/#msg493381

    Signatur
       #158
     678     Bergen     0
    Sprø ide;
    Dersom du lar varmtvann fra coil gå inn midt på et litt stort vertikalt rør som står ved siden varmtvannstanken og kobler topp rør mot topp tank, bunn rør mot bunn tank så kan de virke som akkumulatortank og slavetank på den måten at varmt vann legger seg på toppen av tanken og kaldere vann går ned. Med Andre ord som en ventil som legger varmt vann til toppen.

    Sprø ide 2;
    Snu vvb opp ned for å få varmeelementet øverst.
    Signatur
      (trådstarter)
       #159
     1 854     Trondheim     0
    Holder på med montering. Men det er så varmt 35 i sola på verandaen at det går ikke så fort fram. I går på 17 mai tikket selv felleskjøpfanger inn 7 kwt. 60 vakumrør ville nok ha kokt de 400 liter jeg har å lagre varmen i.
    Drainback vakumrørsystem? - 89470e6178adcb2ebe0681e74b5a73a5.jpg - dkt850
    Signatur
      (trådstarter)
       #160
     1 854     Trondheim     0
    Da er 60 rør systemet klart for lading av vann og vakumrør. En detalj jeg skulle fått med med da jeg justerte ramme fra 45 til 34 grader er skråstagene. De skulle vært satt litt høyere slik at bena sto 90 grader. Nå heller de 4. Se om jeg justerer på det i morgen. Nå er det Eurovision som får oppmerksomheten en stund.
    Siste redigering: 18. mai 2013 00:06:25 av dkt850
    Drainback vakumrørsystem? - feac7e93c3a75455d0f34095c634445b.jpg - dkt850
    Signatur
      (trådstarter)
       #161
     1 854     Trondheim     0
    ;D endelig.

    Kl 21:45, ferdig "ladet" med rør.
    Solen 3 grader over horisonten i nord vest, og det tikker inn 300w med 34 grader i akktank.
    I morgen en knall soldag igjen, og da får vi se.
    Skal kjøre alle pumper slik at hele akkvolumet får effekt. All energi avgitt i veksler blir registrert med energimåleten. Forøvrig, den enkle fanger leverte 7 kwt i dag. Ekstrem varm maidag var det.
    Drainback vakumrørsystem? - cb5cb65f08c320f0547574ff24efbbdf.jpg - dkt850
    Signatur
      (trådstarter)
       #162
     1 854     Trondheim     0
    Dag 1 med 60 vakumrør.

    22 kWt klokket inn med SENSUS måler, som energi vekslet ut av 40-platers varmeveksler mot fangerkretsen. Av de ser det ut som jeg netto har fanget 13 kWt i de to plastfatene.
    Det ble 61 grader i det ene fatet, og 50 i det andre. I tillegg er det gode +20 grader i kjeller.

    Det som må til nå er å isolere 40-platers varmeveklser (Den holder over 60 grader, så den var en heftig varmeovn under dagen), og rørene mellom fangerne samt endestykkene på manifoldene. Har også omlag 50 cm på hver ende  av rørtilførslene som ikke var isolert i dag.

    Maks effekt jeg fikk sett avgitt var 3 kW, og det var før det skyet ordentlig til midt på dagen. Altså, ikke klar himmel i hele dag.

    Nå klokken 20 står solen 13 grader over horisonten, og stråler omlag 45 grader inn bakfra på fangere. Det tikker inn mellom 350 og 400 W på den måten også.

    Nevnt i annen tråd, den enkle solfanger er pensjonert. Som en kuriositet, når den nå ikke tok ut varme, kom den den opp i 105 grader  :o



    Signatur
      (trådstarter)
       #164
     1 854     Trondheim     0

    Hvor stort areal (inkl mellomrom) dekker rørfangerene?

    Et rektangel som dekker hele fanger (Fra nederst til over manifold er 9,8m2).
    Oppgitt netto Absorber Area er 4,824m2
    Signatur
       #165
     4 737     Sørnorge     0
    Du kunne altså fått plass til litt over 7 felleskjøpfangere på samme areal. Avgitt effekt var da ikke langt over 7 ganger hva du har fått fra felleskjøpfangeren.
      (trådstarter)
       #166
     1 854     Trondheim     0
    Felleskjøpfanger er 4 m2
    Signatur
       #167
     4 737     Sørnorge     0
    9,8m2 * 3 = 29,4m2
    29,4m2 / 4m2 = 7,35

    Eller var 9,8 samlet areal for alle 3 rørfangerene?
      (trådstarter)
       #168
     1 854     Trondheim     0

    9,8m2 * 3 = 29,4m2
    29,4m2 / 4m2 = 7,35

    Eller var 9,8 samlet areal for alle 3 rørfangerene?

    Alle 3 fangerne.
    Siste redigering: 21. mai 2013 20:48:26 av dkt850
    Signatur
    OMF
       #169
     164     Bergen     0

    Lager bør minimum være på 60 grader for at forvarmingen av kaldvannet skal gå OK slik at vv-bereder ikke skal bidra for å få omlag 55 grader vv ut på "nettet".

    Regner med at du her mener at "blandeventilen" i toppen av VVB kun skal hente vann fra tilførselen...? Elelrs bør du jo ha VVB, innstilt på 70 grader!

    Ellers skal du ha en vanvittig varmeveksler for å varme vannet fra 5 til 55 grader i en gjennomstrømningsvarmer!


    Mvh
    OMF
      (trådstarter)
       #170
     1 854     Trondheim     0


    Lager bør minimum være på 60 grader for at forvarmingen av kaldvannet skal gå OK slik at vv-bereder ikke skal bidra for å få omlag 55 grader vv ut på "nettet".

    Regner med at du her mener at "blandeventilen" i toppen av VVB kun skal hente vann fra tilførselen...? Elelrs bør du jo ha VVB, innstilt på 70 grader!

    Ellers skal du ha en vanvittig varmeveksler for å varme vannet fra 5 til 55 grader i en gjennomstrømningsvarmer!
    Mvh
    OMF

    Hei.
    Ja, er vel det jeg mener. På den gamle VVB er det en volumetrisk blandeventil. Den har jeg "slått av" og heller fått montert en ESBE som sender 55 grader ut på nett. Den henter fra VVB, og blander ut med forvarmet KV.
    Jeg har 45 meter rør som forvarming, og skal øke det ytterligere med 30 meter. Da blir det 5 x 15 meter coils, og det skal jammen få hevet vannet tenker jeg  Wink.
    Signatur
      (trådstarter)
       #171
     1 854     Trondheim     0
    8 kWt tikket inn i dag. Det var regn en periode, og rimelig skyet vær.
    I morgen blir det null. (Se værvarsel vedlagt)

    Mot siste ukes snitt på 35 kWt/døgn, så endte siste døgns forbruk på 24 kWt. Det har aldri vært så lavt døgnforbruk tidligere.
    Drainback vakumrørsystem? - null_i_morgen.jpg - dkt850
    Signatur
       #172
     4 737     Sørnorge     0
    I morgen får du den perfekte testen på hvor godt rørene fanger diffus stråling, uten noen forstyrrende sol.
      (trådstarter)
       #173
     1 854     Trondheim     0

    I morgen får du den perfekte testen på hvor godt rørene fanger diffus stråling, uten noen forstyrrende sol.
    Wink
    Signatur
       #174
     678     Bergen     0


    I morgen får du den perfekte testen på hvor godt rørene fanger diffus stråling, uten noen forstyrrende sol.
    ;)


    Hvordan gikk det?
    Ytelse i vær som det som var varslet her er dessverre litt for relevant på disse trakter. Ble det noen produksjon i det hele tatt?
    Signatur
      (trådstarter)
       #175
     1 854     Trondheim     0



    I morgen får du den perfekte testen på hvor godt rørene fanger diffus stråling, uten noen forstyrrende sol.
    ;)

    Hvordan gikk det?
    Ytelse i vær som det som var varslet her er dessverre litt for relevant på disse trakter. Ble det noen produksjon i det hele tatt?

    0,0 kWt ble resultatet. Det må nok være sol, eller mer sagt, dagslys for å få en solfanger til å virke. Som du nevner, været i går typisk Bergen vil jeg tro. 8 varmegrader, skydekke/dis ned på 200 moh, og duskregn hele dagen. HAdde det da vært solfangerproduksjon så ville jeg vært overimponert.
    Av den korte erfaring jeg har, så er det produksjon om du ser hvor solen er. Dvs, makter du å se gjennom skydekket hvor den varme kilden er på himmelen, er det så pass innstråling av det blir fanget energi. Er det så tett skydekke at det ikke går å se hvor den er, ja da er det så lite at det ikke makter å produsere.

    Er i sats for å reise bort i jobb et par dager, og det er meldt lettere vær. Ikke pent direkte, men mer lys skal det bli . Er hjemme igjen  fredag ettermiddag, og får da se hva som er produsert på to mer normale Trondheimsdager.
    Strømforbruket er falt betydlig de to dagene jeg høstet. I går måtte vi kjøre varmepumpe store deler av dagen, så siste døgn blir vell noe som før.

    Sammenlign:
    Bergen: http://www.yr.no/sted/Norge/Hordaland/Bergen/Bergen/
    Tr.heim: http://www.yr.no/sted/Norge/Sør-Trøndelag/Trondheim/Trondheim/

    Ut av varsel så skulle timene frem til fredag være rimelig like mellom Bergen og Trondheim?

    Signatur
      (trådstarter)
       #176
     1 854     Trondheim     0
    Vedlagt bilder er værvarsel (Skydekke på over 80%) og bilde at himmelen kl 11:30.
    Det kommer inn 600W fra fanger.

    Detalj, viktig sådan: Jeg monterte varmeveklser på turen til fanger, men det ble feil. For, det skapte naturlig sirkulasjon. Veksler/akk må være på returen slik at tilbakeslagsventilen i pumpestasjonen lukker for naturlig sirkulasjon når det ikke er varmeproduksjon.

    Jeg hadde starttemp på +10 over akktank, men med veklser på feil plass kom natulig sirkulajon i gang og gjorde at med lav innstråling så kom ikke fanger opp i de 10 ekstra grader for å starte bevist sirkulasjon.
    Koblet om i går kveld, så nå tikker det inn 600W i sterkt skyet vær.
    Det er kommet inn 2 kWt til nå.

    Torsdag og fredag ble brutto registrert mengde 16 kWt, men da tror jeg at det tapt noe registrert energi, i og med skyet vær og den naturlige sirkulasjonen.
    Drainback vakumrørsystem? - diff.jpg - dkt850
    Drainback vakumrørsystem? - skyet.jpg - dkt850
    Signatur
       #177
     4 737     Sørnorge     0
    Hvordan kan det ha seg at plasseringen av varmeveksler avgjør om ventilen i pumpa registrerer hvilken vei vannet beveger seg?