Hadde selv en bratt oppkjørsel, som fra tid til annen måtte "gruses". Vi kjøpte lass med en blanding av sand og grus (tror de kalte den 0-14mm), som vi fordelte etter beste evne, og deretter kjørte bilen over mange ganger. Funket gullefint det, men pga dårlig drenering ved siden av veien fløt regnvannet som elver i veien, og dro med seg sanden/grusen nedover. Derfor måtte vi rake veien et par-tre ganger i året, samt et nytt lass (8 tonn?) minst annethvert år.
Spurte noen erfarne vegarbeidere om det var noe mer å gjøre, men de hadde ikke noen andre løsninger enn det vi gjorde.
At det forsvinner er ikke så veldig mystisk: Enten så går det ned i pukken under, eller så renner det sammen med elver av regnvann. Jeg pleide å spre utover spilloje fra kjøretøyene våre, det binder ganske godt. Dog bør du på forhånd sjekke hvor spillvannet går. Ikke helt heldig med spillolje "overalt", liksom 

Du lager "god gammeldags" oljegrus. ;D

Husker det fra mange veier da jeg var liten. Da vi kom utenfor urbane strøk så var det gjerne det. Blandt annet på vei til hytten.

Til trådstarter: Grus fordamper ikke, men biler som kjører på grusveier vil både komprimere grusen, trykke den ned i mykt underlag eller ned i pukk som fikse nevner (dette kan unngås ved å legge duk under grusen), forskyve den sidelengs slik at det oppstår hjulspor med forhøyninger langs, og sprute den ut av veien. Og telehiv bidrar også til å flytte materiale og gjøre veien ujevn.

Hvis det er nok grus på veien, kan ujevnhetene jevnes ut med en veihøvel. Men det er ikke noe man har hjemme i garasjen, og etter at grusveier er erstattet av asfalt har selv selv ikke proffer som Mesta og Lemminkainen så mange som trenges for å skrape is vinterstid. Kanskje kan en bonde i nærheten ha traktor med egnet skrape.

Hvis det er for lite grus, må man legge på veigrus. Som kommer i kornstørrelsesintervaller som 0-8 og 0-20 eller for den saks skyld 0-14 mm som fikse nevner. Veigrus skal inneholde både finstoff (leire) som binder og grovere materiale, sand og grus. 4% leire skal visstnok være ideellt hørte jeg fra noen på NGI en gang i tida, mindre gjør at grusen blir for løs, man både spinner og får mye støv når det er tørt, mens mer gjør at veien blir glatt og sleip når det er vått.

Skal du asfaltere, finnes det mange private, kommunale og fylkesveier der de bare har lagt asfalt rett på grusen. Det blir bra første året eller to, men deretter blir det lett telehiv og pukler, sprekker og hull i asfalten som ikke kan høvles eller fikses med et lass grus. Godt grunnarbeide vil innebære et bærelag av grov pukk/stein, aller helst ned til frostfri grunn eller med markisolasjon under, duk oppå pukken og finere pukk/grov singel/grus uten finstoff, og asfalt på toppen. Men dette er dyrt og litt overdrevent for en vei/oppkjørsel som bare brukes av en  familie, så vurder å beholde det som en grusvei dersom det ikke kun er noen få meter oppkjørsel der grunnarbeidet kommer på en overkommelig pris.

Disclaimer: Jeg er geolog, men ikke i vei- og anleggsbransjen.

Låner denne tråden litt.

Vi har hytte i et felt sammen med 50-60 andre og det er 3 km grusvei som alle vi med bomnøkkel spleiser på vedlikeholdet til.

Det kjøres på subbus 1-2 ganger i året, og etter en heftig regnskyll dukker det opp hull (de samme gamle faste?). Jeg har en formening om at vann som blir liggende oppi hullet i stor grad bidrar til å vaske grusen ut av hullene.

Vil det minske på utvaskingen om man legger litt pukk (f.eks.60-80mm) oppi hullene?

Jeg har en totalt ufaglært teori om hull i veien:
Når det fylles grus osv. i hull vil den massen være løsere enn resten av veien. Ved neste regnskyll vil da løsmassen i hullet vaskes bort fortere enn området rundt. Dermed vil de samme hullene komme tilbake hvert år. Jeg har en mistanke om at hvis massen komprimeres i hullet vil veien vare lengre før hullene kommer tilbake (hoppetussa?).