Kan altids filme det vist noen er interessert, men er veldig tydelig forskjell på de to identiske pærene.
Prøvde med en liten dab sak, men merket ikke noe forskjell på signalstyrke med lys av eller på.
Er bare pærene som er beregnet for dimming foresten. har ikke noe dimbryter, så det går på max hele tiden. Pærene var egentlig tiltenkt i ett annet rom i utganspunktet.
Er nok ikke IR lys du ser der, på kamera vil IR lyset ofte være lilla aktig. Tror også at enkelte mobil kameraer har fått innebygd IR filter i senere tid. Vet i hvert fall at enkelte mobiler har vanskeligere å få frem IR lyset fra fjernkontroller enn andre.
Det er nok mer sannsynlig at kameraets bilder pr. sekund fanger opp frekvensen som strømforsyningen til pæren jobber på. Siden det er to forskjellige pærer vil det være forskjell på de, siden de mest sannsynlig har to helt forskjellige frekvenser.
Ja ble kanskje litt klønete forklart. til å begynne med, før jeg så gjennom kamera, byttet jeg begge samtidig mellom led og halogen. men nå på video er begge identiske.
Det er vel mye som tyder på at det er IR som gir deg problemene.
Angående blinkingen: Hvis du ikke ser den med det blotte øye, kun i kameraet, har det antagelig en ganske naturlig forklaring som ikke behøver å bety noe som helst "galt": Det er som om du prøver å scanne inn et rasterbilde (i praksis: produsert med tradisjonell trykketeknikk, ikke fotografisk). Hvis du scanner på 100 dpi, og rasteret i bildet er på 90 dpi, da vil hver 10 scanlinje ligge midt på en rasterlinje i bildet, og gi fulle farger, men hver femte vil ligge midt mellom to rasterpunkter, med mye svakere farge. Resultatet er at du får et forstyrrende bølgemøster, det som kalles "moiré" (eller iblant: moare) -mønster, mye grovere (lavere frekvens) enn raster-tettheten og scan-linjene.
Her er det det samme som skjer i tid, når videobildet oppdateres med en annen frekvens enn blinkingen fra pæra. Pæra blinker så raskt at du ikke ser det. Det kan enten være fordi spenningen ikke er tilstrekkelig glattet etter likeretting, så den blinker 100 ganger i sekundet. Hvis kameraet ditt følger amerkansk standard, på 29,97 bilder i sekundet, vi bildene med relativt lange intervaller treffe akkurat når lyset er maksimalt, eller når det er på et minimum, og det gir en blinke-effekt. Jeg gjetter på at det er dette som er årsaken: Hvis det var interferens med dimmer-funksjonen ville det være på mye høyere frekvens, og da ville du ikke hatt trøbbel med videokameraet: Hvert eneste videobilde ville "se" mange (gjerne hundre eller mer) blink fra LEDen. Særlig det at "skyggene" hopper opp og ned tyder sterkt på interferens mellom kameraets billedfrekvens og lysnett-frekvensen. (Jfr. i gamle dager, om du prøvde å filme et 25 Hz TV-bilde med et 18 eller 24 Hz Super8-kamera; da fikk du et mørkt bånd som rullet kontinuerlig oppover bildet.)
Hvis det er like pærer på de to sidene kan det være en "feil" på den ene pæra, men det kan også være tilfeldige komponent-variasjoner innenfor toleransene: Hvis den ene pæra tilfeldigvis har fått en glatte-kondensator med maksimal verdi innen tolransene, den andre med minimal verdi, men stadig innenfor, kan det bety en stor forskjell i hvor lenge LEDen er "slukket" fordi spenningen er for lav, og det betyr mye for sjansene for at en billedrute skal treffe midt på eller på siden av et "blink".
Når du ikke har samme blinking i halogenlys eller glødelampelys skyldes det at når spenningen går under et visst nivå slutter en LED å lyse, den blir helt svart til spenningen kommer opp igjen. I en haologen/glødelampe er det varmen som gir lyset, ikke like direkte spenningen, og varmen rekker ikke å forsvinne på 1/100 sekund; pæra fortsetter å lyse over "mørkeperioden".
For sammensetting av farger i LED-lys: Jeg googlet "LED spectrum", og fikk servert drøssevis av kurver for ulike typer LED. Følg f.eks. link til http://www.plantedtank.net/forums/10-lighting/676450-full-spectrum-led-gimmick-4.html - der ser du også kurver for høytrykk (HPS) og lavtrykk (LPS) natriumlamper, metaldamplamper (Metal Halide), "klassisk" rød LED, og lenger nede, tilsvarende kurver for ande LED-varianter. Alt med bølgelengde over 700 nm er IR, og når du ser på hvor "uryddige" kurvene er, er det ingen grunn til å tro at det ikke er masse slengere over 700 nm bølgelengde, utenfor skjemaet! https://www.youtube.com/watch?v=AuE1mjHxvxs er en reklamefilm, men se hva de sier om andre, om konkurrentene - det er antagelig nærmere sannheten om deres eget produkt enn reklamepåstandene er...
tlf kamera stod på 30 bps og er også det høyeste som går på den ser jeg. hørte en på jobb som snakket så flott om iphone og hundrevis av bilder i sekundet, slow motion og allslags flotte greier.. så får gjerne ønske meg det til jul.
tjener nok aldri inn igjen pærer til mange hundre kroner på strømrekningen heller sånt sett, men det betyr mindre når man har lyst på noe gjerne:)
tjener nok aldri inn igjen pærer til mange hundre kroner på strømrekningen heller sånt sett, men det betyr mindre når man har lyst på noe gjerne:)
En av grunnene til at jeg nå bruker penger på huset er at pengene har jeg nå. Hvis det kan redusere kostnadene (f.eks. til strøm og varme) den dagen jeg blir pensjonist, da er det bra. Jeg vet at jeg uansett aldri ville komme til å sette de pengene på sparekonto for å betale høyere strømregninger om mange år
Investering i egen bolig er en av de mest sympatiske selv-pålagte former for tvungen sparing vi har, både fordi forrentingen er høyere og tryggere enn de fleste andre former (ihvertfall i bystrøk med et visst press), og fordi du selv fra Dag Én har nytte og glede av investeringen.
Ja er enig med det egentlig. men for eksempel når det kommer til belysning, er det vell stort sett forbruksvarer. så i akkurat dette tilfellet, har de to nevnte pærene + bestilte to nye i går. disse var riktignok noe billigere, men totalt paserer det nok 500lappen.. så på ett lite toalettrom men en lyskilde, blir nok reknestykket i minus for min del.. Pærene er nok både defekte og uansett utdaterte lenge før jeg blir pensjonist.
Men generelt er jeg enig i tankegangen, selv om det kan tenkes att tiltak vi gjør i dag, egentlig er noe som er standard om for eksepel 30 år?
vist man ser tilbake i tid på ett hus med høy standard på aktuelt tidrom, er det vell uansett veldig lite der som er egentlig brukende i dag desverre. typisk varmekabler med veldig lite isolasjon under. disse er stort sett utbrente i dag uansett. flotte fyringsanlegg. esva takvarme osv.. sikkert mange som blir støtt nå, men er litt redd for att historien gjentar seg. om 30 år begynner nok rør i vbv å nå forventet levealder. samme med eventuell vp som kjører dette. strømstyringsanleggene som er topp i dag, er vell ganske sikkert ikke noe som er veldig kompatibelt med de som kjøres om 30 år heller. isolasjonen som er topp i dag, blir gjerne som glassvatt var før.. ferdigmalte veggplater blir gjerne sett på som koreaplater i dag.. så det handler vell mer om å gjøre det beste ut av det som finnes til rådighet i dag, så får heller hver og en avgjøre om det er gode investeringer eller ikke, og uansett kose seg med det. Dyrt å leve samma f...en
Prøvde med en liten dab sak, men merket ikke noe forskjell på signalstyrke med lys av eller på.
Er bare pærene som er beregnet for dimming foresten. har ikke noe dimbryter, så det går på max hele tiden.
Pærene var egentlig tiltenkt i ett annet rom i utganspunktet.
http://sendvid.com/i96d1w1y
Tror også at enkelte mobil kameraer har fått innebygd IR filter i senere tid.
Vet i hvert fall at enkelte mobiler har vanskeligere å få frem IR lyset fra fjernkontroller enn andre.
Det er nok mer sannsynlig at kameraets bilder pr. sekund fanger opp frekvensen som strømforsyningen til pæren jobber på.
Siden det er to forskjellige pærer vil det være forskjell på de, siden de mest sannsynlig har to helt forskjellige frekvenser.
Er to identiske pærer, kjøpt på samme sted og tid. forsøkte en å en pære nå, og er kun den til høyre som starter viften.
Jeg misforsto den tydeligvis og trodde det var snakk om to forskjellige.
Da er det litt rart det er så stor forskjell ja...
Angående blinkingen: Hvis du ikke ser den med det blotte øye, kun i kameraet, har det antagelig en ganske naturlig forklaring som ikke behøver å bety noe som helst "galt": Det er som om du prøver å scanne inn et rasterbilde (i praksis: produsert med tradisjonell trykketeknikk, ikke fotografisk). Hvis du scanner på 100 dpi, og rasteret i bildet er på 90 dpi, da vil hver 10 scanlinje ligge midt på en rasterlinje i bildet, og gi fulle farger, men hver femte vil ligge midt mellom to rasterpunkter, med mye svakere farge. Resultatet er at du får et forstyrrende bølgemøster, det som kalles "moiré" (eller iblant: moare) -mønster, mye grovere (lavere frekvens) enn raster-tettheten og scan-linjene.
Her er det det samme som skjer i tid, når videobildet oppdateres med en annen frekvens enn blinkingen fra pæra. Pæra blinker så raskt at du ikke ser det. Det kan enten være fordi spenningen ikke er tilstrekkelig glattet etter likeretting, så den blinker 100 ganger i sekundet. Hvis kameraet ditt følger amerkansk standard, på 29,97 bilder i sekundet, vi bildene med relativt lange intervaller treffe akkurat når lyset er maksimalt, eller når det er på et minimum, og det gir en blinke-effekt. Jeg gjetter på at det er dette som er årsaken: Hvis det var interferens med dimmer-funksjonen ville det være på mye høyere frekvens, og da ville du ikke hatt trøbbel med videokameraet: Hvert eneste videobilde ville "se" mange (gjerne hundre eller mer) blink fra LEDen. Særlig det at "skyggene" hopper opp og ned tyder sterkt på interferens mellom kameraets billedfrekvens og lysnett-frekvensen. (Jfr. i gamle dager, om du prøvde å filme et 25 Hz TV-bilde med et 18 eller 24 Hz Super8-kamera; da fikk du et mørkt bånd som rullet kontinuerlig oppover bildet.)
Hvis det er like pærer på de to sidene kan det være en "feil" på den ene pæra, men det kan også være tilfeldige komponent-variasjoner innenfor toleransene: Hvis den ene pæra tilfeldigvis har fått en glatte-kondensator med maksimal verdi innen tolransene, den andre med minimal verdi, men stadig innenfor, kan det bety en stor forskjell i hvor lenge LEDen er "slukket" fordi spenningen er for lav, og det betyr mye for sjansene for at en billedrute skal treffe midt på eller på siden av et "blink".
Når du ikke har samme blinking i halogenlys eller glødelampelys skyldes det at når spenningen går under et visst nivå slutter en LED å lyse, den blir helt svart til spenningen kommer opp igjen. I en haologen/glødelampe er det varmen som gir lyset, ikke like direkte spenningen, og varmen rekker ikke å forsvinne på 1/100 sekund; pæra fortsetter å lyse over "mørkeperioden".
For sammensetting av farger i LED-lys: Jeg googlet "LED spectrum", og fikk servert drøssevis av kurver for ulike typer LED. Følg f.eks. link til http://www.plantedtank.net/forums/10-lighting/676450-full-spectrum-led-gimmick-4.html - der ser du også kurver for høytrykk (HPS) og lavtrykk (LPS) natriumlamper, metaldamplamper (Metal Halide), "klassisk" rød LED, og lenger nede, tilsvarende kurver for ande LED-varianter. Alt med bølgelengde over 700 nm er IR, og når du ser på hvor "uryddige" kurvene er, er det ingen grunn til å tro at det ikke er masse slengere over 700 nm bølgelengde, utenfor skjemaet! https://www.youtube.com/watch?v=AuE1mjHxvxs er en reklamefilm, men se hva de sier om andre, om konkurrentene - det er antagelig nærmere sannheten om deres eget produkt enn reklamepåstandene er...
tlf kamera stod på 30 bps og er også det høyeste som går på den ser jeg.
hørte en på jobb som snakket så flott om iphone og hundrevis av bilder i sekundet, slow motion og allslags flotte greier.. så får gjerne ønske meg det til jul.
tjener nok aldri inn igjen pærer til mange hundre kroner på strømrekningen heller sånt sett, men det betyr mindre når man har lyst på noe gjerne:)
En av grunnene til at jeg nå bruker penger på huset er at pengene har jeg nå. Hvis det kan redusere kostnadene (f.eks. til strøm og varme) den dagen jeg blir pensjonist, da er det bra. Jeg vet at jeg uansett aldri ville komme til å sette de pengene på sparekonto for å betale høyere strømregninger om mange år
Investering i egen bolig er en av de mest sympatiske selv-pålagte former for tvungen sparing vi har, både fordi forrentingen er høyere og tryggere enn de fleste andre former (ihvertfall i bystrøk med et visst press), og fordi du selv fra Dag Én har nytte og glede av investeringen.
Pærene er nok både defekte og uansett utdaterte lenge før jeg blir pensjonist.
Men generelt er jeg enig i tankegangen, selv om det kan tenkes att tiltak vi gjør i dag, egentlig er noe som er standard om for eksepel 30 år?
vist man ser tilbake i tid på ett hus med høy standard på aktuelt tidrom, er det vell uansett veldig lite der som er egentlig brukende i dag desverre. typisk varmekabler med veldig lite isolasjon under. disse er stort sett utbrente i dag uansett. flotte fyringsanlegg. esva takvarme osv.. sikkert mange som blir støtt nå, men er litt redd for att historien gjentar seg. om 30 år begynner nok rør i vbv å nå forventet levealder. samme med eventuell vp som kjører dette. strømstyringsanleggene som er topp i dag, er vell ganske sikkert ikke noe som er veldig kompatibelt med de som kjøres om 30 år heller. isolasjonen som er topp i dag, blir gjerne som glassvatt var før.. ferdigmalte veggplater blir gjerne sett på som koreaplater i dag.. så det handler vell mer om å gjøre det beste ut av det som finnes til rådighet i dag, så får heller hver og en avgjøre om det er gode investeringer eller ikke, og uansett kose seg med det.
Dyrt å leve samma f...en