5,306
12
0
hva gjør vi når vi ikke er enig om hvor nøye vi skal være.
325
Sør- Trøndelag
0
I det av arbeidet vi skal legge ned som egeninnsats, ønsker jeg at vi skal være så nøye vi bare greier. ingen shortcuts, ingen slingring....mens husbonden ikke syns det er så farlig.
jeg finner dette frustrerende.
han har startet på parkettlegging, og jeg syns han legger den tross alt dyre kahrsparketten vi betaler for , med drøy halvannen cm slinger langs veggene. jeg sier drøy, fordi jeg mener enkelte steder ligger ann til å ha ei glipe mellom gulv og list. og der mener han at vi da tar på ei feielist. mens feielist IKKE er en obsjon i mitt hus.
når jeg sparkler, mener han at vi kan leve med litt søkk, mens jeg er villig til å legge nok et lag sparkel i skjøtene. jeg tar ned strie som ikke ligger bra, mens han mener det ikke vil vises i den mørke kroken.
kort sagt, vi har det gående.
syns jeg utvikler meg mer og mer til den feminine utgaven av sinnasnekkern her, men jeg kler det nok ikke. i morgen har jeg lyst til å ta opp det han har lagt mest ille, et halvt gulv jeg ikke er fornøyd med. jeg har sett nok feielister og fuger med akryltre. nå har vi sjansen mener jeg, og setter klutene til.
vi er begge i jobb, like slitsomme ca, og gjør like mye egeninnsats i huset. kan begge legge gulv, men har delt mellom oss så jeg sparkler, legger slettvegg og flislegger gulv. han maler ute, og legger parkett og maler inne.
huff. hvordan skal jeg kunne leve med det jeg føler er slums????
prøver å se stort på det, men ser bare store sprekker..... :'(
jeg finner dette frustrerende.
han har startet på parkettlegging, og jeg syns han legger den tross alt dyre kahrsparketten vi betaler for , med drøy halvannen cm slinger langs veggene. jeg sier drøy, fordi jeg mener enkelte steder ligger ann til å ha ei glipe mellom gulv og list. og der mener han at vi da tar på ei feielist. mens feielist IKKE er en obsjon i mitt hus.
når jeg sparkler, mener han at vi kan leve med litt søkk, mens jeg er villig til å legge nok et lag sparkel i skjøtene. jeg tar ned strie som ikke ligger bra, mens han mener det ikke vil vises i den mørke kroken.
kort sagt, vi har det gående.
syns jeg utvikler meg mer og mer til den feminine utgaven av sinnasnekkern her, men jeg kler det nok ikke. i morgen har jeg lyst til å ta opp det han har lagt mest ille, et halvt gulv jeg ikke er fornøyd med. jeg har sett nok feielister og fuger med akryltre. nå har vi sjansen mener jeg, og setter klutene til.
vi er begge i jobb, like slitsomme ca, og gjør like mye egeninnsats i huset. kan begge legge gulv, men har delt mellom oss så jeg sparkler, legger slettvegg og flislegger gulv. han maler ute, og legger parkett og maler inne.
huff. hvordan skal jeg kunne leve med det jeg føler er slums????
prøver å se stort på det, men ser bare store sprekker..... :'(
Problemet mitt er ikke at sambo slumser, men at det av og til blir slumset av andre vi får hjelp av. Jeg sier at dersom arbeidet ikke blir ordentlig gjort, så ønsker jeg ikke hjelp... Men sambo mener at vi trenger hjelp for å bli ferdige i tide, og derfor må akseptere litt slumsing... Vanskelig dilemma.. for det er jo jeg som kommer til å irritere meg senere...
En gyllen middelvei kan være å akseptere litt slums på ting man lett kan rette opp på senere, (f.eks sparklingen) men ikke der dette blir vanskelig eller umulig (glippen)
Tror kanskje gulvet måtte ha blitt lagt på nytt...
Du må si til han at du kommer til å bli irritert på HAN hver gang du ser det dårlig lagte gulvet-fordi han slurvet- og du har ikke lyst å være irritert på han. Og han derfor må gjøre ting skikkelig- slik at du blir bare glad når du ser det flotte gulvet/vegget/listverket osv
helt enig i at sånner vaskelister ved siden av vanlig list er helt pyton!
Synes dere bør virkelig tenke dere om hvordan dere vil ha huset til å bli når dere er ferdig.
jeg må innrømme, at jeg syns det er vanskelig å piske på ham, og kritisere det han gjør. ingenting er mer demotiverende enn å jobbe under kritikk. jeg syns han virker lite motivert til å gjøre det skikkelig, i forhold til hans tidsskjema.
han mener desuten vi finner lister til alt. (og jeg vil ha færrest mulig av dem. jeg er egentlig den slumsete av oss. MEN jeg har sett så mye slums av oss før, at DENNE gangen skal det bli 200 % bedre.
jeg tar meg selv i nakken hver gang jeg får lyst til å overse detaljer. tar en kaffe, og går på og retter meg selv.
missforstå meg rett, han legger ned egeninnsats, han står på, ligger ikke i sofan og lar kjærringa jobbe.
jeg vet at han ikke liker håndtverk, men han er blitt flink med årene. slik en blir av å prøve, feile og rette opp. det prøver jeg å si. at han skal rette opp og gjøre det bedre.
det er jo bare å sørge for lengre parkettbord, måle riktigere og sage igjen.
skjønner ikke at det ikke kan gjøres slik jeg.
en ting er at hvis jeg skal egeninnsatse alle parkettgulva, kommer vi inn i februar.
nå syns jeg fordelingen er overkommelig, forutsatt at vi gjør jobben vår riktig og til rett tid. :(
Går det ikke ann å bli enige om at egeninnsats er bra, men det betyr f.eks. ikke mellomrom mellom parkett og fotlist.
Det mellomrommet vil irritere dere grenseløst etter innflytting. Da får dere plenty med tid til å sitte ned, slappe av og studere alle feilene grundig.
Noe av problemet er at vi skal ha 35 gjester til bords juleaften. Likevel er ikke slurv eller lettvinte løsninger en opsjon for å klare å være inne til jul.
Heller sitter jeg og gråter på julaften over at alt gikk skeis enn at jeg aksepterer gliper og feielister for å dekke over. Visse ting er ikke et alternativ.