Vi har en tomt i LNF-område hvor vi har søkt om dispensasjon for å sette opp halvannen etasjes hus. Ingen innvendinger fra naboer, godkjent veirett, godkjent privat vann/kloakk, holdt oss innenfor alle regler. Etter ni måneder (!) behandlingstid fikk vi avslag. Skal ikke en dispensasjon uansett behandles politisk? Vi anket selvfølgelig og klagen vår skal opp til behandling nå snart og rådmannens innstilling er at klagen ikke skal tas til følge.
Hvorfor skal dere få bygge i ett LNF område? Hva var argumentasjonen? Dere får sannsynligvis ikke disp. er min erfaring....
Tomten ble fraskilt til boligformål i 1979. Jorden er udyrkbar med fjellgrunn over det hele. Det ligger alt to hus i glenna. Vann/kloakk er godkjent. Veirett er godkjent. Ingen naboinnsigelser. Jeg er oppvokst på gården som tomten kommer fra. Det er allerede infrastruktur på plass, ikke noe ekstra å tilrettelegge for vår del. Barna vår går på skolen i denne skolekretsen. Vi bidrar med å frigjøre en mindre rekkehusleilighet for en annen småbarnsfamilie. Ikke alle kan bo i tettbygd strøk.
LNF områder er på mange måter 'salderingsposten' i arealdelen i en kommuneplan. Det som ikke er regulert/planlagt til noe har/får LNFbetegnelse. Dersom området er regulert finnes det en plan som er utarbeidet spesifikt for deres område. Er området ikke under noen reg.plan er det kommuneplanens generelle bestemmelser som gjelder. TS skriver at tomten ble fraskilt til boligformål i 1979. M.a.o en aksept for at tomten er bebyggbar. Har det ikke skjedd noe planmessig siden den gang, så tror jeg det kan være lurt å forfølge dette sporet. Etter behandling hos kommune har dere mulighet for å klage til Fylkesmannen. Klagen stiles til Fylkesmannen, men sendes kommunen. Så blir den gjerne gjenstand for en ny gjennomgang i kommunen før den oversendes med ytterligere kommentar fra kommunen. Når fylkesmann behandler slike klager så er det viktig å være klar over at Fylkesmann er forsiktig med å overprøve lokale vedtak og gir derfor ofte ikke medhold i klage med begrunnelse i at det ikke er kommet frem nye opplysninger som stiller saken i annet lys. Tipset er derfor å sende inn brev direkte til Fylkesmann med nye opplysninger/argumentasjon etter at kommunen har hatt siste behandling. Her kan f.eks forholdet at tomten ble fradelt til boligformål i 1979 være ett godt kort. Spesielt om kommunen ikke har redegjort ordentlig for hvorfor det ikke skal være gyldig lenger.
Mange kommuner har en maksgrense på X antall slike dispensasjoner pr år, evt. pr. planperiode. Søker en når kvoten er brukt opp får en automatisk avslag så viktig å gjøre hjemmeleksen på forhånd. På tilbygg på hytte fant jeg avslåtte byggesaker hos kommunen og trakk da frem 3-4 forhold jeg kunne argumentere for at ikke var et problem hos oss. Den ble godkjent uten innsigelser ut over at kommunen hadde vært på befaring for å bekrefte at det jeg skrev var tilfelle.
Rådmannens innstilling er at saken sendes Fylkesmannen. Saken har alt vært innom Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Landbrukskontoret.
Kommunen var på gli før Fylkesmannen kom med sin uttalelse; "...en evt senere eier kan komme i konflikt med landbruket og klage på støv, støy og lukt..."
Altså, de har egentlig ikke noe i mot at vi bor der, men om vi selger senere kan neste eier klage. Dette er det merkeligste "argument" jeg har lest i denne saken. Det er dessuten 500 meter til nærmeste jorde. Hva med folk som bor i byer, ved flyplasser osv. Kan de klage inn disse forholdene hos Fylkesmannen?
Kommunen var på gli før Fylkesmannen kom med sin uttalelse; "...en evt senere eier kan komme i konflikt med landbruket og klage på støv, støy og lukt..."
Altså, de har egentlig ikke noe i mot at vi bor der, men om vi selger senere kan neste eier klage. Dette er det merkeligste "argument" jeg har lest i denne saken. Det er dessuten 500 meter til nærmeste jorde. Hva med folk som bor i byer, ved flyplasser osv. Kan de klage inn disse forholdene hos Fylkesmannen?
Dette er faktisk ett av de viktigste argumentene i saken. Mange innen landbruket opplever den problemstillingen i dag. At 'nyinnflyttede' plutselig har problemer med driften som foregår. Har selv opplevd at folk som har flyttet inn i helt nye boliger plutselig har hatt problemer med landbruksdrift på andre siden av gjerdet. Så vidt jeg vet skal planverket sørge for gode skillelinjer mellom boliger og landbruk (el. Industri for den saks skyld). Dog høres 500m til nærmeste jorde nogen drøyt ut. Likevel skal en huske på at landbrukseiendommen også kanskje skal utvikles landbruksmessig om ett tiår el. to. Korntørke, grisehus, gjødselkum m.v som kan komme langt tettere på enn jorde. På den annen side blir nok ikke mange nye felt regulert til bolig for fremtiden i fylket om kravet er flere hundre meters avstand til nærmeste jorde.
Vår søknad måtte inn til Fylkesmannen og Fylkeskommunen for endelig behandling. Om det var naboklagen som utløste det, vet jeg ikke. En traurig og kjedelig prosess, der byggesaksbehandleren ikke kunne jobben sin. Men han fikk da lært noe gjennom vår sak, på lik linje med oss.
Dette har tatt sin tid for dere! Håper vinden blåser deres vei snart! 😊
Takk, det håper vi også. Neste uke er liksom vinn eller forsvinn for vår del. Neste skritt er i tilfelle å regulere området. Men det tviler jeg på at vi setter i gang.
Dersom det er kommunen som har snudd, så vær obs på at Fylkesmannen har 3 ukers klagerett på vedtak om dispensasjon. Uansett om de har hatt merknad eller ikke.
Tomten ble fraskilt til boligformål i 1979.
Jorden er udyrkbar med fjellgrunn over det hele.
Det ligger alt to hus i glenna.
Vann/kloakk er godkjent.
Veirett er godkjent.
Ingen naboinnsigelser.
Jeg er oppvokst på gården som tomten kommer fra.
Det er allerede infrastruktur på plass, ikke noe ekstra å tilrettelegge for vår del.
Barna vår går på skolen i denne skolekretsen.
Vi bidrar med å frigjøre en mindre rekkehusleilighet for en annen småbarnsfamilie.
Ikke alle kan bo i tettbygd strøk.
Sikkert noen argumenter jeg har glemt nå.
Dersom området er regulert finnes det en plan som er utarbeidet spesifikt for deres område. Er området ikke under noen reg.plan er det kommuneplanens generelle bestemmelser som gjelder.
TS skriver at tomten ble fraskilt til boligformål i 1979. M.a.o en aksept for at tomten er bebyggbar. Har det ikke skjedd noe planmessig siden den gang, så tror jeg det kan være lurt å forfølge dette sporet.
Etter behandling hos kommune har dere mulighet for å klage til Fylkesmannen. Klagen stiles til Fylkesmannen, men sendes kommunen. Så blir den gjerne gjenstand for en ny gjennomgang i kommunen før den oversendes med ytterligere kommentar fra kommunen.
Når fylkesmann behandler slike klager så er det viktig å være klar over at Fylkesmann er forsiktig med å overprøve lokale vedtak og gir derfor ofte ikke medhold i klage med begrunnelse i at det ikke er kommet frem nye opplysninger som stiller saken i annet lys. Tipset er derfor å sende inn brev direkte til Fylkesmann med nye opplysninger/argumentasjon etter at kommunen har hatt siste behandling. Her kan f.eks forholdet at tomten ble fradelt til boligformål i 1979 være ett godt kort. Spesielt om kommunen ikke har redegjort ordentlig for hvorfor det ikke skal være gyldig lenger.
Saken har alt vært innom Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Landbrukskontoret.
Kommunen var på gli før Fylkesmannen kom med sin uttalelse; "...en evt senere eier kan komme i konflikt med landbruket og klage på støv, støy og lukt..."
Altså, de har egentlig ikke noe i mot at vi bor der, men om vi selger senere kan neste eier klage. Dette er det merkeligste "argument" jeg har lest i denne saken.
Det er dessuten 500 meter til nærmeste jorde. Hva med folk som bor i byer, ved flyplasser osv. Kan de klage inn disse forholdene hos Fylkesmannen?
Dette er faktisk ett av de viktigste argumentene i saken. Mange innen landbruket opplever den problemstillingen i dag. At 'nyinnflyttede' plutselig har problemer med driften som foregår. Har selv opplevd at folk som har flyttet inn i helt nye boliger plutselig har hatt problemer med landbruksdrift på andre siden av gjerdet.
Så vidt jeg vet skal planverket sørge for gode skillelinjer mellom boliger og landbruk (el. Industri for den saks skyld).
Dog høres 500m til nærmeste jorde nogen drøyt ut. Likevel skal en huske på at landbrukseiendommen også kanskje skal utvikles landbruksmessig om ett tiår el. to. Korntørke, grisehus, gjødselkum m.v som kan komme langt tettere på enn jorde.
På den annen side blir nok ikke mange nye felt regulert til bolig for fremtiden i fylket om kravet er flere hundre meters avstand til nærmeste jorde.
Takk, det håper vi også.
Neste uke er liksom vinn eller forsvinn for vår del.
Neste skritt er i tilfelle å regulere området. Men det tviler jeg på at vi setter i gang.
Da fikk vi medhold og det er bare å vente på igangsettingstillatelse! Hurra!
Det er gravd ut til grunnmur, huset leveres i juni og forventet innflytting er i november.