Vi har også en buffer på ca 100k som står "glemt" i en annen bank enn min vanlige. Den skal dekke uforutsette større utgifter. Vi har ikke økt bufferen de siste årene, men latt evt overskudd gå inn i boliglånet. I takt med at renten har gått ned, og inntekten har gått opp, har vi økt innbetaling på boliglånet proporsjonalt. Jeg liker å tro at vi sparer i bolig, hvis man kan bruke det uttrykket. Jeg "gambler" altså at min bolig øker i verdi. Så langt har den jo gjort det. Jeg er imidlertid redd for å bli vant til den lave renten, og prøver å øke innbetalingen i stedet for å ta "gevinsten". Dermed vil jeg ikke merke noe på privatøkonomien når renten en dag øker til et mer normalt nivå, bortsett fra at løpetiden på lånet blir lengre.

Så mitt råd er 1) spar opp buffer, 2) betal ned lån (dyreste lån først, selvsagt). Lån i bolig kan sees på som en form for sparing, gitt at boligprisutviklingen holder seg.

Størrelsen på buffer tror jeg er veldig subjektiv. Noen sitter for eksempel i sameier med forpliktelser som kan utløse utgifter i en viss størrelse. Noen har dyrere levekostnader enn andre, osv.

Det er også mulig å få lånet delt i banken. F.eks. Tre mill i et vanlig lån som går med fast nedbetalingstid og et flexilån ved siden av på la oss si 500000kr. Da får du litt av begge godene. Beste rente på det vanlige lånet og mulighet til å betale det du klarer der, samt en buffer i flexilånet.

Edit.
Har man hele lånet som flexilån så tror jeg det vil være lønnsomt å endre det slik at det blir et vanlig lån. Flexilånet bør jo helst være i null eller så nært null som mulig til enhver tid.

Gøy at dette fikk frem så mange interessante innlegg.
Dette med ramme/flexilån føler jeg i utgangspunktet ikke passer til min situasjon. Tror dette passer for folk som ser for seg den ene hundretusenkroners oppussingen etter den andre....
Uforutsette utgifter er jo av natur umulige å forutse, men slikt som oppussing av bad, skifte av tak, ny bil osv. osv. kan man antagelig planlegge lenge før det blir nødvendig og heller prioritere sparing framfor nedbetaling når noe slikt ligger innenfor et år e.l. fram i tid...

Bufferen skal dekke de uforutsette utgiftene som faktisk er helt uforutsette. Jeg regner heller ikke oppussing og lignende som noe man bruker en buffer for å dekke. Da har man i så fall valgt å bruke bufferen på "noe annet".

Om man sparer ved innbetaling på boliglån, kan man øke lånet den dagen man trenger penger til en planlagt oppussing, eller andre ting. Dette er selvsagt enklere med et rammelån, men for de store, sjeldne utgiftene vil jeg påstå at det fungerer med "vanlig" lån også.