Det som er markert med rødt er selve skyvedørskarmen. Den er ikke bygget for at det skal bli brukt som bæring. Den lille stenderen som er markert med blått er trolig bare et spikerslag for platne på innsiden av veggen. Drageren har nok hatt en funksjon før i tiden når man ser til venstre for den blå streken. Tydelig det har vert en smalere dør her en gang. Den stenderen på høyre side av skyvedørs karmen er nok mulig en bærende stender.
Vi ser tusj merker etter det som vel var en stender til høyre for midten. Mitt poeng er bare at det at det er en alvorlig feil i bæringen er ikke noe godt argument for å fjerne mer.
Jeg ville lagt en helt ny drager i riktig dimensjon over hele åpningen.
Vi ser tusj merker etter det som vel var en stender til høyre for midten. Mitt poeng er bare at det at det er en alvorlig feil i bæringen er ikke noe godt argument for å fjerne mer.
Jeg ville lagt en helt ny drager i riktig dimensjon over hele åpningen.
Sag halvveis i en av bjelkene. Sitter saga fast er det bæring.
Det var en bastant påstand som jeg ville vært forsiktig med.
Enig, Det er vinterstid med 1m våt snø som gir last. Antar vi denne støtten på loftet er på midten av huset så skal den bære 1/2 part av all snølast på den siden av taket. (Og beregninger en opplegget for åser, bjelkene på loftet, så blir ofte vekt på midtopplegget enda større).
Dere har rett i at stenderverket på loftet går rett over drageren i stua. I mitt hode så burde denne drageren gå hele veien ut til veggen for å ta opp last helt ut til veggen.
Huset er et rekkehus laget av Selvåg på slutten av 70 tallet. Det er vel grunnen til spinkel konstruksjon. Huset ligger på østlandet, Bærum. Så 1m med snø er vel lite sannsynlig. Jeg aner ikke når denne modifikasjonen ble gjort. Jeg ser at drageren har sin siste ordentlige søtte like til venstre for dørkarmen.
Jeg håper å fjerne mest mulig av veggen fra døråpningen og ut til veggen. Må nesten få en snekker til å se på det. Tusen takk for nyttid diskusjon.
Her har en trolig spart på bjelke ved at last fra loftet er ledet ned på stendere i veggen der det nå er skyvedørlomme.
Ta en tur til naboene, kanskje en av dem har original vegg.
Hvordan går takbjelkene under bærestenderne på loftet? Parallelt eller på tvers av loftsveggen? Går de på tvers, kan det være enklere å midlertidig understøtte mens en ev får inn en lengre bærebjelke.
Hei igjen. Takbjelkene går på tvers. Takk til alle som har grublet over problemet mitt. Jeg fikk en byggingeniør til å titte på det og anbefalingen ble slik:
Kappet bærebjelken som var synlig inn til det første stenderet. Skrudde så nytt stender fast til denne og la ny dobbel bærebjelke på toppen.
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Jeg ville lagt en helt ny drager i riktig dimensjon over hele åpningen.
Det var en bastant påstand som jeg ville vært forsiktig med.
Enig med deg
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Enig, Det er vinterstid med 1m våt snø som gir last. Antar vi denne støtten på loftet er på midten av huset så skal den bære 1/2 part av all snølast på den siden av taket. (Og beregninger en opplegget for åser, bjelkene på loftet, så blir ofte vekt på midtopplegget enda større).
Huset er et rekkehus laget av Selvåg på slutten av 70 tallet. Det er vel grunnen til spinkel konstruksjon. Huset ligger på østlandet, Bærum. Så 1m med snø er vel lite sannsynlig. Jeg aner ikke når denne modifikasjonen ble gjort. Jeg ser at drageren har sin siste ordentlige søtte like til venstre for dørkarmen.
Jeg håper å fjerne mest mulig av veggen fra døråpningen og ut til veggen. Må nesten få en snekker til å se på det. Tusen takk for nyttid diskusjon.
Ta en tur til naboene, kanskje en av dem har original vegg.
Hvordan går takbjelkene under bærestenderne på loftet? Parallelt eller på tvers av loftsveggen? Går de på tvers, kan det være enklere å midlertidig understøtte mens en ev får inn en lengre bærebjelke.
Kappet bærebjelken som var synlig inn til det første stenderet. Skrudde så nytt stender fast til denne og la ny dobbel bærebjelke på toppen.