859
16
1
Effektbehov med varmekabler i eldre blokk?
146
0
Vi vurderer å legge varmekabel i kjøkken og stue når gulvet først skal skiftes. Det beste hadde vært å kunne bruke Millimat og Millicable fra Nexans, som gir 60 w/m².
Spørsmålet er om dette er nok til å varme opp rommene, som er på 12 og 20 m². På kjøkkenet vil deler av arealet gå bort på grunn av kjøkkeninnredning.
Noen som vet om det finnes tabeller eller kalkulatorer for dette? Det er en blokk i Oslo fra 1959. Vinduene er fra 1988 og virker å være i god stand. Det står en eldre vedovn i stuen som vi vurderer om vi skal beholde. Vet ikke om varmekablene vil holde varmen på de kaldeste vinterdagene.
Spørsmålet er om dette er nok til å varme opp rommene, som er på 12 og 20 m². På kjøkkenet vil deler av arealet gå bort på grunn av kjøkkeninnredning.
Noen som vet om det finnes tabeller eller kalkulatorer for dette? Det er en blokk i Oslo fra 1959. Vinduene er fra 1988 og virker å være i god stand. Det står en eldre vedovn i stuen som vi vurderer om vi skal beholde. Vet ikke om varmekablene vil holde varmen på de kaldeste vinterdagene.
Effektbehov i sture/kjøkken på generell basis med betonggulv er 80 - 90w/m2.
Nexans har kalkulator: http://servicelink.nexans.no/webcalc/
Jeg har sett kalkulatoren til Nexans, men lurer på om det er mulig å gjøre mer detaljerte beregninger basert på vindusareal og sånt. Hva betyr forresten de forskjellige gulvtypene i kalkulatoren? Betong, tre, lavtbyggende, frysegulv.
Det finnes visst parkett som kan brukes på 80w/m², men da må vi over på en annen type kabel eller matt.e
Har 600w gulvvarme på badet som er 7kvm.
Har balansert ventilasjon med 500w varme element.
leiligheten her holder seg på +21 til +23 grader ved -10c ute.
Ved kaldere ute temperaturer så bruker jeg en oljeovn.
Vet at naboen under meg trives best i +25 grader noe som er greit for gulvet mitt.
Men så må du leve med de stygge blikkene og kommentarene om svevestøv og denslags. I Oslo kommer en vesentlig del av svevestøvet fra vedfyring. Du sier at vedovnen er gammel - da har den vel ikke spesielt god forbrenning, og er miljømessig sett uheldig på flere måter. Så betrakt den som nødløsning bare i sprengkuldeperioder. Skifter du den ut med en moderne rentbrennende kan du ha litt mindre dårlig samvittighet og bruke ovnen selv om kulda ikke er altfor ekstrem, selv i Oslo, og du får mye mer varme ut. Fortsatt vil du få en del skulende blikk (og i Oslo er det en kjerne av reelt grunnlag for det.)
Om du ikke har erfaring med golvvarme: Går du barfotet eller på sokkelesten på et lunt golv, har du samme komfort med 3-4 grader lavere lufttemperatur, sammenlignet med panelovner/radiatorer. Det reduserer varmebehovet vesentlig. Jeg er selv så glad i komforten som lune golv gir at jeg av den grunn alene vil ha golvvarme!
For sprengkulde bør du alltid ha alternative varmekilder for å ta toppene. Vedovnen er ett alternativ. Å ha en vifteovn på 2000 W tilgjengelig er alltid lurt (de koster ikke mange hundrelappene), til sprengkulde-perioder, men også når du kommer hjem fra vinterferien og varmen har vært nedskrudd en uke. Da vil du gjerne ha temperaturen opp litt raskere enn hva golvvarmen klarer. Et tredje alternativ, som også fungerer ved strømbrudd, er en semiportabel propanovn som leverer 4-4,5 kW. Du bruker den ikke til hverdags, bare i sprengkulda, men den er også grei å ta med på hytta, eller la idrettslaget få bruke til å få det nedfrosne festlokalet varmt til lørdagens dans etc. Dyrere pr kWt enn strøm, men for noen få sprengkulde-dager blir det ikke mange kronene!
Så mitt tips: Sats på golvvarme uansett! Se på det som helt OK om du i sprengkulda må bruke noe annet i tillegg, enten det er ved, vifteovn eller propanovn.
Uten langt mer informasjon er det å vurdere om 60 W/kvm er nok som å måle lengden på en strikk. Har du oppvarmede leiligheter til høyre og til venstre, over deg og under deg, og vegg/dør til korrridor innerst - kun den ene, korte veggflaten som vender ut mot vinterkulda? Det noe helt annet enn om du bor øverst (uten noen varm/isolerende leilighet over deg), i enden av blokka (uten noen varm leilighet til den ene siden), og du har ingen korridor men en svalgang, med vinterkulda inn også fra andre siden. Da har du to korte og to lange vegg/takflater ut mot kulda, istedetfor bare én kort. Vinduer fra 1988 kan være OK; de kan også være langt under dagens standard. Vi fikk skiftet ut noen vinduer ca ved den tiden (muligens et par år senere), og da var ikke trelags-vinduer standard.
Med en løsning med 60 watt pr m2 og depron under vil du nok store deler av vinteren fint holde normal temperatur i rommene.
Vil det fungere med 3mm depron? Ser det er mange tråder her inne som diskuterer kombinasjonen Flexwatt, depron og Alloc, der det er snakk om at 6mm er for mye, at en må bruke 3mm og slisse sport til Flexwatt-kabel.
Takk for svar!
Dette er altså i en blokk i 3. etasje med leiligheter på 4 sider (over, under, to langsider). På endene er det ut mot bakgård. Underlaget er betong.
Vi kommer nok til å beholde ovnen, eller dvs. bytte den ut med en nyere modell. Varmefolie vil vi uansett ha. Jeg er elektriker, så det blir ikke så dyrt å legge dette. Jeg tror folien vil dekke behovet store deler av året, så kan vi heller fyre når det blir for kaldt.
Planen er parkett i stue og gjesterom/kontor og Alloc laminat i gang/entré og på kjøkken. Ser det er mye prat rundt depron, hvor mange mm og hvordan det blir gjort med Alloc over, men satser på at jeg finner ut av det.
Som nevt, virker som TS og andre i denne tråden vet litt om dette, men vi ser tråd etter tråd her på BB at mange tror at Depron er en type superisolasjon som sender varme oppover, noe den ikke er.
Depron er mye brukt ser jeg, men det du nevner er interessant. Mange av trådene om depron og Alloc var noen år gamle, og i nyere tråder var det nevnt at Alloc hadde endret mening og mente 6mm depron fungerte fint med deres system. Det er absolutt en fordel å slippe slisse spor til kabel i betong.
Finnes det alternativer til depron som har litt meir isolerende effekt? Dette er som sagt i 3. etasje, så det er leilighet under.