Det er i stor grad markedskreftene som bestemmer, ikke teknologiske vurderinger basert på egnethet – se VHS vs. Betamax i sin tid.
Og det har mange idealister brent seg på! Massevis av gode akademikere har flyktet tilbake til de akademiske mijøene etter å ha oppdaget at ute i markedet må du bli skitten på fingrene og forholde deg til andre som ikke følger de samme rendyrkede prinsipper, om du vil ha suksess.
a) En ovn som bruker den beste teknologien, men som har begrensede måter å kommunisere med omverden. b) En ovn som bruker ikke-optimal, men bransjeledende teknologi og kan kommunisere uhindret med omverden.
Der har du nøkkelordet, i svært mange situasjoner: Å kunne kommunisere med andre, enten det gjelder nettverks-kommunikasjon, dataformater, gjengedimensjoner eller bruk av terminologi.
Men det er altfor lett å "se splinten i din brors buksesmekk uten å se bjelken i sin egen" - ikke minst innen en del idealist- / akademiker-miljøer. Selvfølgelig kan vi ignorere internasjonale standarder, eller deler av dem, selv om vi kjører andre i senk med skjellsord fordi de ikke følger standarder. Vi kan forkynne: "Vær strikt i formatet på det du sender ut, men tolerant i hva du mottar" - men det strekker seg ikke så langt at man er tolerant overfor kommersielle leverandørers valg av formater; det er ikke uttrykk for en generelt åpen holdning, kun for detaljer innenfor hva de selv har definert. Mangelen på åpenhet for måten andre gjør ting på, NIH-syndromet, er hovedårsaken til at mange utmerkede løsninger har feilet i markedet.
For smarthus: Her ser vi vel betydelige elementer av noe lignende, uten verken idealister eller akademikere innblandet. Her er det ikke snakk om at representanter for de femten mest utbredte standardene kommer sammen til en vennskapelig 'boot camp' for å forene styrker og finne felles løsninger. Her der det alle mot alle, og en kontinuerlig revir-kamp. Selv om man kan enes om standarder innen noen områder, er det alt for fristende å legge på med egne utvidelser for å fortelle kundene at "Hvis du også kjøper komponent M, N og O fra oss kan de koordineres på en måte som er helt unik for våre produkter. Alt skjer selvsagt over den standardiserte protokollen, men ingen andre produkter kan koordinere slik som våre!" (Det som irriterer meg mest: Ja, du har lov til å bruke protokollen slik du vil. Men når jeg setter inn en annen protokolldriver, som implementerer standarden, og ting slutter å virke, da blir jeg sur: Det viser seg at den første leverandøren rett nok hadde implemnetert hele den standardiserte protokollen, men i tillegg lurt inn noen utvidelser av egen oppfinnelse, slik at du MÅ bruke akkurat denne leverandørens såkalte "implementasjon av standarden". Når du mister funksjonalitet om du bytter ut én fullstendig implmenetasjon med en annen fullstendig implementasjojn av standarden, da er ikke standardren respektert!)
Problemet med smarthus-standarder er at bikkjeslagsmålet har vart i 2-3 tiår. Jeg er blitt møkkalei av å vente på at det skal bli orden på det. Kanskje "IoT" blir nøkkelordet. Det har i så fall én primær årsak: I-en. Interett. Teknologisk sett er Internett-protokollene direkte elendige; jeg har aldri møtt én eneste person med holdbare argumenter for at Internett-protokollene har tekniske meritter framfor konkurrentene. Men de har markedsaksept. De selger. Hvis publikum sier: "Nå som vi kan styre huset vårt med internett-protokoller, da våger vi å satse på det!", da kan det bli dødsstøtet for minst tolv av de femten sterkeste konkurrentene. Ikke fordi IoT er teknisk sett en "bedre" protokollfamilie, men fordi den blir akseptert av markedet som den som knytter sammen "things" med nettbrett og mobiler og PCer og hele verden.
Hvis det er et som skal til for å få markedet til å tro på smarthus, da! Jeg er fortsatt langt fra sikker på at det vil skje. Men slik markedet ser ut i dag, tror jeg ikke på at noen av de andre vil ende opp som noen alfa-hann. Jeg sitter på gjerdet og venter på det store blodbadet. Egentlig underlig at det ikke har kommet enda, at vi fortsatt har femten konkurrerende standarder som alle tror at de kommer til å bli det neste store.
Jeg ser for meg en løsning med en multiprotokoll ruter. Så kan de sitte i standardiseringskomiteene og gasse seg med sine kamelmiddager. Det finnes faktisk allerede både hardware og software for å sette sammen en slik. Men de hører til i automasjonsfaget, ikke i elektrikerfaget. Og deri ligger nok noe av problemet. Det må en automatiker til for å sy sammen en fleksibel hjemmeautomatisering. Og hvem innenfor byggfag er det som spør etter automatikere? De vet neppe at det er det de burde spørre etter. Ennå.
Det skjer i store byggprosjekter, men ikke i boligbygging. Ialfall har ikke jeg sett noe til det. Men etterhvert vil vel selv middels store installatører ansette en automatiker for å ligge i forkant når etterspørselen tar av.
Dette er muligens off topic etterhvert, men ikke som jeg ser det. Appstyring på enhetsnivå mener jeg er en blindvei.
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Tilbake til temaet, som er varmeovner, så mener jeg at Nobø sin løsning med deres EcoHub er helt OK. Ovnene kommuniserer trådløst med en "boks" som er tilkoblet hjemmenettverket med en nettverkskabel, ikke noe WIFI. Så kan man styre dette fra telefon ellet nettbrett, så lenge man har internett-tilkobling (fungerer også når man ikke er hjemme).
Siden "boksen" bruker en vanlig kabel, og ikke WiFi, er det faktisk "plug & play". Man trenger ikke legge inn SSID og passord. Plugg inn kabelen og start opp appen.
En annen fordel er at kommunikasjonen går på 868 MHz, som gjør at rekkevidden gjennom murvegger og etasjeskiller er betydelig bedre enn 2.4/5GHz.
Den største ulempen er at systemet er hermetisk lukket for enhver form for tredjepartsløsninger. Det er ikke noen andre inn- eller utganger på det, det er ikke noe API og det er ingen offentlig tilgjengelig spesifikasjon for meldingsformatene (så langt jeg vet).
Det ultimate hadde vært ovner med en allerede etablert trådløs smarthus-standard, ala Z-wave. Så kan man selv velge en "sentral", og knytte denne opp mot flere ulike produkter. Men da er vi allerede langt inne på "avanserte og kompliserte" smarthusløsninger for en veldig smal brukergruppe. For den "gemene hop" som bare skal programmere natt- og dagsenking er Nobø's løsning akseptabel.
Jeg synes undersøkelsen hadde gode spørsmål. At jeg ikke vil betale ekstra for ovn med Wi-Fi matcher bra med at jeg gjerne printer ut flybilletter, bruker kort og ikke app på bussen, heller kjøper ovnen hos nærmeste byggevarehus enn på nettbutikk, og at jeg synes det er helt OK å betjene ovnen rett på ovnen. Jeg er en konservativ gubbe på 50+...
Nylig forkastet jeg baderomsvifte med app og valgte en som programmeres med knapper bak et deksel. Jeg innser at en app kan lages mer brukervennlig enn knapper som må trykkes i bestemte kombinasjoner og rekkefølger mens man leser en papirmanual. Men etter noen år med smarttelefon med for lite minne, ser jeg for meg at apper for enkeltapparater vil måtte installeres for engangsbruk, og slettes igjen når innstillingene er gjort. Dermed er de et blindspor. Gi meg heller en link til en webside der jeg kan gjøre innstillingene, enn en app for hvert apparat som fyller opp telefonen.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Jeg ser for meg en løsning med en multiprotokoll ruter. Så kan de sitte i standardiseringskomiteene og gasse seg med sine kamelmiddager. Det finnes faktisk allerede både hardware og software for å sette sammen en slik.
Du kan slippe kabling for fire ulike systemer, men om du håper på at du skal slippe å se dem som fire ulike systemer, og at de skal kunne samarbeide på noe vis, er overdrevet optimistisk. Ihvertfall ut over de helt trivielle tilfellene.
Bak et smarthus-system ligger det alltid en viss måte å beskrive verden, en datamodell. Den kan lages på mange måter, og blir laget på mange måter. Forskjellene gjør det vanskelig å koordinere ulike systemer, når to objekter skal ha med hverandre å gjøre. F.eks. hvilken enhet er det du adresserer i ordren du sender ut? Ta noe så enkelt som en strømforsyning og en forbruker, f.eks. ei lampe. Når du slår av lampa, er det da lampa som stenger for strøm, at det er den som endrer tilstand? Eller sender du ordren til strømforsyningen, om at den skal endre tilstand ved å slutte å sende strøm til lampa?
Eller lar du begge to være uberørt, fordi det finnes et tredje objekt, en bryter, som du gir beskjed om å slutte å formidle kraft fra strømforsyningen til lampa? Hva om du også har "manuelle" brytere, så tenning/slukking kan gjøres fra ulike steder, f.eks. med klassiske trappebryterer - opptrer da den automatiske styringen som en kryssvender lik med de andre kryssvenderne, eller som noe annet? Eller har automatikken den eneste bryteren, mens de fysiske trappevenderne ikke er modellert som brytere, de er bare signal-sendere til den "egentlige" bryteren?
Hvis et brukergrensesnitt skal vise på skjermen et "virtuelt bryterpanel", skal da programvaren innhente info fra alle strømforsyningene, for de appartene styrt med protokoll A, fra alle forbrukerne, for de som er styrt med protokoll B, og fra bryterne, fra de som er styrt med protokoll c??
Hvis du setter sammen en strømforsyning etter system A, som antar at forbrukeren styrer strømmen, og ei lampe etter system B, som antar at kraftkilden styrer strømmen, hvordan skal da lampa styres? Hva om begge vil ha styring over strømmen?
Sklal du klare å koordinere flere ulike systemer, skal det adskillig mer til en bare en protokoll-konvertering. Du må bygge "one universal standard that covers everyone's use cases" (https://xkcd.com/927/). Skal dette overbygget klare å mappe en enkel bruker-forespørsel til den riktige enheten i det riktige systemet, blir det minst like komplisert som hvert av enkelt-systemene, selv om det bare gjør ruting av brukerkommandoer. Det må "forstå" alle detaljer i styrelogikken i hvert enkelt av måsystemene, selv om det ikke forholder seg på fysisk nivå til sensorer og kontroller.
Dette er slett ikke skrivebords-teoretisering; det er høyst reelle problemer. Da jeg arbeidet med et vedlikeholdssystem for bare to ulike typer telefonsentraler (LME og AT&T), bygget for kommunikasjon etter samme standard, for å løse eksakt samme oppgave, hadde vi dusinvis av tilfeller der de to produsentene internt hadde valgt fullstendig ulike løsniinger, ut fra deres ulike datamodeller. Ulike smarthus-løsninger er ikke basert på en og samme standard, og ulike leverandører løser tildels ganske ulike typer oppgaver, med dårlig/ingen støtte for andre. Og alle må forholde seg til halv-intelligente, halv-selvstendige systemer med sin egen styring som ikke engang forsøker å forholde seg til noe annnet enn seg selv (se f.eks. innleggene de siste par ukene i Nibe 1155/1255-tråden, om styring av varmepumpa over M-bus).
Kort sagt: Å koordinere ulike smarthus-standarder er et stort, uløst og uhåndterlig problem. Den eneste lettvinte løsningen er å skrape samtlige standarder og starte på ny frisk med én felles løsning. Og det er totalt urealistisk.
Og det har mange idealister brent seg på! Massevis av gode akademikere har flyktet tilbake til de akademiske mijøene etter å ha oppdaget at ute i markedet må du bli skitten på fingrene og forholde deg til andre som ikke følger de samme rendyrkede prinsipper, om du vil ha suksess.
Der har du nøkkelordet, i svært mange situasjoner: Å kunne kommunisere med andre, enten det gjelder nettverks-kommunikasjon, dataformater, gjengedimensjoner eller bruk av terminologi.
Men det er altfor lett å "se splinten i din brors buksesmekk uten å se bjelken i sin egen" - ikke minst innen en del idealist- / akademiker-miljøer. Selvfølgelig kan vi ignorere internasjonale standarder, eller deler av dem, selv om vi kjører andre i senk med skjellsord fordi de ikke følger standarder. Vi kan forkynne: "Vær strikt i formatet på det du sender ut, men tolerant i hva du mottar" - men det strekker seg ikke så langt at man er tolerant overfor kommersielle leverandørers valg av formater; det er ikke uttrykk for en generelt åpen holdning, kun for detaljer innenfor hva de selv har definert. Mangelen på åpenhet for måten andre gjør ting på, NIH-syndromet, er hovedårsaken til at mange utmerkede løsninger har feilet i markedet.
For smarthus: Her ser vi vel betydelige elementer av noe lignende, uten verken idealister eller akademikere innblandet. Her er det ikke snakk om at representanter for de femten mest utbredte standardene kommer sammen til en vennskapelig 'boot camp' for å forene styrker og finne felles løsninger. Her der det alle mot alle, og en kontinuerlig revir-kamp. Selv om man kan enes om standarder innen noen områder, er det alt for fristende å legge på med egne utvidelser for å fortelle kundene at "Hvis du også kjøper komponent M, N og O fra oss kan de koordineres på en måte som er helt unik for våre produkter. Alt skjer selvsagt over den standardiserte protokollen, men ingen andre produkter kan koordinere slik som våre!" (Det som irriterer meg mest: Ja, du har lov til å bruke protokollen slik du vil. Men når jeg setter inn en annen protokolldriver, som implementerer standarden, og ting slutter å virke, da blir jeg sur: Det viser seg at den første leverandøren rett nok hadde implemnetert hele den standardiserte protokollen, men i tillegg lurt inn noen utvidelser av egen oppfinnelse, slik at du MÅ bruke akkurat denne leverandørens såkalte "implementasjon av standarden". Når du mister funksjonalitet om du bytter ut én fullstendig implmenetasjon med en annen fullstendig implementasjojn av standarden, da er ikke standardren respektert!)
Problemet med smarthus-standarder er at bikkjeslagsmålet har vart i 2-3 tiår. Jeg er blitt møkkalei av å vente på at det skal bli orden på det. Kanskje "IoT" blir nøkkelordet. Det har i så fall én primær årsak: I-en. Interett. Teknologisk sett er Internett-protokollene direkte elendige; jeg har aldri møtt én eneste person med holdbare argumenter for at Internett-protokollene har tekniske meritter framfor konkurrentene. Men de har markedsaksept. De selger. Hvis publikum sier: "Nå som vi kan styre huset vårt med internett-protokoller, da våger vi å satse på det!", da kan det bli dødsstøtet for minst tolv av de femten sterkeste konkurrentene. Ikke fordi IoT er teknisk sett en "bedre" protokollfamilie, men fordi den blir akseptert av markedet som den som knytter sammen "things" med nettbrett og mobiler og PCer og hele verden.
Hvis det er et som skal til for å få markedet til å tro på smarthus, da! Jeg er fortsatt langt fra sikker på at det vil skje. Men slik markedet ser ut i dag, tror jeg ikke på at noen av de andre vil ende opp som noen alfa-hann. Jeg sitter på gjerdet og venter på det store blodbadet. Egentlig underlig at det ikke har kommet enda, at vi fortsatt har femten konkurrerende standarder som alle tror at de kommer til å bli det neste store.
Det skjer i store byggprosjekter, men ikke i boligbygging. Ialfall har ikke jeg sett noe til det. Men etterhvert vil vel selv middels store installatører ansette en automatiker for å ligge i forkant når etterspørselen tar av.
Dette er muligens off topic etterhvert, men ikke som jeg ser det. Appstyring på enhetsnivå mener jeg er en blindvei.
Siden "boksen" bruker en vanlig kabel, og ikke WiFi, er det faktisk "plug & play". Man trenger ikke legge inn SSID og passord. Plugg inn kabelen og start opp appen.
En annen fordel er at kommunikasjonen går på 868 MHz, som gjør at rekkevidden gjennom murvegger og etasjeskiller er betydelig bedre enn 2.4/5GHz.
Den største ulempen er at systemet er hermetisk lukket for enhver form for tredjepartsløsninger. Det er ikke noen andre inn- eller utganger på det, det er ikke noe API og det er ingen offentlig tilgjengelig spesifikasjon for meldingsformatene (så langt jeg vet).
Det ultimate hadde vært ovner med en allerede etablert trådløs smarthus-standard, ala Z-wave. Så kan man selv velge en "sentral", og knytte denne opp mot flere ulike produkter. Men da er vi allerede langt inne på "avanserte og kompliserte" smarthusløsninger for en veldig smal brukergruppe. For den "gemene hop" som bare skal programmere natt- og dagsenking er Nobø's løsning akseptabel.
Nylig forkastet jeg baderomsvifte med app og valgte en som programmeres med knapper bak et deksel. Jeg innser at en app kan lages mer brukervennlig enn knapper som må trykkes i bestemte kombinasjoner og rekkefølger mens man leser en papirmanual. Men etter noen år med smarttelefon med for lite minne, ser jeg for meg at apper for enkeltapparater vil måtte installeres for engangsbruk, og slettes igjen når innstillingene er gjort. Dermed er de et blindspor. Gi meg heller en link til en webside der jeg kan gjøre innstillingene, enn en app for hvert apparat som fyller opp telefonen.
Du kan slippe kabling for fire ulike systemer, men om du håper på at du skal slippe å se dem som fire ulike systemer, og at de skal kunne samarbeide på noe vis, er overdrevet optimistisk. Ihvertfall ut over de helt trivielle tilfellene.
Bak et smarthus-system ligger det alltid en viss måte å beskrive verden, en datamodell. Den kan lages på mange måter, og blir laget på mange måter. Forskjellene gjør det vanskelig å koordinere ulike systemer, når to objekter skal ha med hverandre å gjøre. F.eks. hvilken enhet er det du adresserer i ordren du sender ut? Ta noe så enkelt som en strømforsyning og en forbruker, f.eks. ei lampe. Når du slår av lampa, er det da lampa som stenger for strøm, at det er den som endrer tilstand? Eller sender du ordren til strømforsyningen, om at den skal endre tilstand ved å slutte å sende strøm til lampa?
Eller lar du begge to være uberørt, fordi det finnes et tredje objekt, en bryter, som du gir beskjed om å slutte å formidle kraft fra strømforsyningen til lampa? Hva om du også har "manuelle" brytere, så tenning/slukking kan gjøres fra ulike steder, f.eks. med klassiske trappebryterer - opptrer da den automatiske styringen som en kryssvender lik med de andre kryssvenderne, eller som noe annet? Eller har automatikken den eneste bryteren, mens de fysiske trappevenderne ikke er modellert som brytere, de er bare signal-sendere til den "egentlige" bryteren?
Hvis et brukergrensesnitt skal vise på skjermen et "virtuelt bryterpanel", skal da programvaren innhente info fra alle strømforsyningene, for de appartene styrt med protokoll A, fra alle forbrukerne, for de som er styrt med protokoll B, og fra bryterne, fra de som er styrt med protokoll c??
Hvis du setter sammen en strømforsyning etter system A, som antar at forbrukeren styrer strømmen, og ei lampe etter system B, som antar at kraftkilden styrer strømmen, hvordan skal da lampa styres? Hva om begge vil ha styring over strømmen?
Sklal du klare å koordinere flere ulike systemer, skal det adskillig mer til en bare en protokoll-konvertering. Du må bygge "one universal standard that covers everyone's use cases" (https://xkcd.com/927/). Skal dette overbygget klare å mappe en enkel bruker-forespørsel til den riktige enheten i det riktige systemet, blir det minst like komplisert som hvert av enkelt-systemene, selv om det bare gjør ruting av brukerkommandoer. Det må "forstå" alle detaljer i styrelogikken i hvert enkelt av måsystemene, selv om det ikke forholder seg på fysisk nivå til sensorer og kontroller.
Dette er slett ikke skrivebords-teoretisering; det er høyst reelle problemer. Da jeg arbeidet med et vedlikeholdssystem for bare to ulike typer telefonsentraler (LME og AT&T), bygget for kommunikasjon etter samme standard, for å løse eksakt samme oppgave, hadde vi dusinvis av tilfeller der de to produsentene internt hadde valgt fullstendig ulike løsniinger, ut fra deres ulike datamodeller. Ulike smarthus-løsninger er ikke basert på en og samme standard, og ulike leverandører løser tildels ganske ulike typer oppgaver, med dårlig/ingen støtte for andre. Og alle må forholde seg til halv-intelligente, halv-selvstendige systemer med sin egen styring som ikke engang forsøker å forholde seg til noe annnet enn seg selv (se f.eks. innleggene de siste par ukene i Nibe 1155/1255-tråden, om styring av varmepumpa over M-bus).
Kort sagt: Å koordinere ulike smarthus-standarder er et stort, uløst og uhåndterlig problem. Den eneste lettvinte løsningen er å skrape samtlige standarder og starte på ny frisk med én felles løsning. Og det er totalt urealistisk.