#11
 62     0
Hvis vi ser på marginalbalansen for én spart kWh, så mener jeg at dette i et forenklet perspektiv vil være en kWh produsert med fossile brensel som spares. Vil man med redusert etterspørsel redusere produsert vannkraft? Nei, verdien til vannet er relativ til etterspørsel, men man vil ikke la vann gå i overløp selv om prisene er lave. Vannkraften produserer "gratis". Vil man redusere produksjonen fra fornybare kilder som vind eller sol? Nei, disse vil produsere uavhengig av markedspris, kostnaden ligger i investeringen. Vil man redusere på kjernekraften? Antagelig ikke, da denne kjører forholdsvis konstant. Reduksjon i kjernekraft skyldes politiske og delvis tekniske problemstillinger. Den eneste strømkilden med reelle produksjonskostnader, hvis man ser bort i fra investeringen, er brenselbasert produksjon som gass og kull. Dette kan man også observere ved å se på markedsutviklingen på gasskraft de siste 10 år, denne produksjonen er kraftig redusert i tyskland pga. at den er presset ut av fornybar energi (riktignok subsidiert).

Så jeg er ikke enig i din konklusjon i at varmepumper ikke er et miljøtiltak! Men vi kan kanskje la den markedsmessige betraktningen legges død, her blir vi vel ikke enige uansett Wink

   #12
 1,596     0
Jeg er enig i mye av det du skriver, men ikke alt. Så vi får la det bli med det.

Å bruke statlige subsidier på varmepumper som et miljøtiltak synes jeg er feilslått: Disse varmepumpene produseres i østen, fraktes på båt og utgjør en stor mengde avfall den dagen de skal kasseres. De har heller ikke spesielt lang levetid. De er "beskyttet" av en egen bransjeorganisasjon, og de kommer garantert til å slippe ut sitt sure mageinnhold den dagen lekkasjen er et faktum og pumpa går på gjennvinning, eller når denne demonteres av huseier. Jeg skulle gjerne likt å sett tall på hvor mye av dette som blir "forskriftsmessig" demontert, "avtappet" og resirkulert.

Men for all del - har store planer om en L/V pumpe selv, men ikke fordi jeg skal spare miljøet. Her er det utelukkende egen lommebok det er snakk om...
   #13
 62     0
Enig vedr. statlig støtte til varmepumpe.

Jeg synes Enova blir en misforstått syndebukk her, tror ikke alle forstår hvilken rolle de har. Enova styres av både byråkrati i EU og politikk/lobbyvirksomhet i OED, de har veldig stramme tøyler på hva de kan støtte og hvilke satser de kan benytte.

Det er jo helt "høl i hue" å støtte innkjøp av L/L varmepumpe, dette er en lønnsom investering i seg selv for nær sagt alle! Enova skal ikke gi gaver, de skal utløse en investering som ellers ikke ville vært gjort (dvs. som er ulønnsom i seg selv). Og ideelt sett gi flest mulig sparte kWh pr. krone brukt. I en levetidsbetraktning vil derfor støtte til etterisolering og liknende tiltak være desidert mest effektive, gitt at det virker utløsende. Og det er her Enova åpenbart ikke har lykkes, i og med at så få har benyttet seg av disse støtteordningene.

I tillegg til dette skal de tilrettelegge for ny teknologi som ikke er etablert i markedet, det var derfor de støttet varmepumper for en del år siden, det er derfor de støtter sol osv. i dag. Det samme kan sies om elbil-støtten, selv om jeg synes den er helt idiotisk så har den i hvert fall etablert et marked som ikke ville utviklet seg på samme måte uten støtte.

Enova kan gjerne lære litt av Enøketaten i Oslo (Klima- og Energifondet). De har tiltak som faktisk er attraktive og enkle å forholde seg til. 6000 kr for å bytte ut en gammel vedovn, enkelt og greit. Støtte til etterisolering pr. m2, uavhengig av hvem som utfører tiltaket og du behøver ikke etterisolere mer enn 10 cm. Søknadsprosessen er dog ganske tungvint.

https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/tilskudd-legater-og-stipend/miljo/energiforbedring-i-boliger/
   #14
 3,210     Vestlandet     1
Jeg skrabla litt på en klimagassanalyse på en konvolutt i lunsjen: Jeg ser kun på klimagassbidragene fra utslipp av kjølemediet (1kg i mitt tilfelle), og den klimagevinsten vp gir ved å erstatte elektrisk kraft.

1 kg kjølemedie tilsvarer 17300 kg co2-ekvivalenter.
Utslipp ved kraftproduksjon*: 0,5kg/kWh

Energimengde som vp må spare for break even: 17000kg / 0,5kg/kWh = 34 000kWh

Dvs at en må pumpa må spare 2-3000 kWh elektrisitet pr år (levetid 12-15år), for å gå break even i klimaregnskapet, hvis kjølemediet slippes ut. Tilsvarende oppvarmingsbehov blir 2-3 ganger større (avhengig av COP).  

Det er jo oppnåelig for de fleste L-L varmepumper. Men, så spørs det hvor store klimabidrag som kommer fra alt det jeg har hoppet over i analysen. Så er det nok en del varmepumper som blir tatt ned på ordentlig måte også, uten å slippe ut kjølemediet i atmosfæren, noe som bidrar i positiv retning.



*jeg tar utgangspunkt i Norsk elektrisitetsmiks (forbrukssiden), dvs ca 50% kull + kjerne og fornybar.


   #15
 1,596     0
Flott analyse, Tovas - men jeg skulle gjerne sett noen kilder på at "norsk strøm" har en CO2-komponent på hele 0,5kg/kWt.
   #16
 98     Stange     0
Så lenge vi er en del av en europeisk energipool, er vår miljøvennlige strøm produsert av vannkraft et knapphetsgode som etter min mening bør brukes til andre ting enn boligoppvarming. Smile
Signatur
   #17
 2,779     0
Flott analyse, Tovas - men jeg skulle gjerne sett noen kilder på at "norsk strøm" har en CO2-komponent på hele 0,5kg/kWt.

Det forutsetter nok at man aksepterer premisset om at forbrukere (private eller bedrifter) i utlandet kan importere vannkraft fra Norge med "grønne sertifikater" på at den er 100% utslippsfri, og at den tilsvarende mengde "erstatningskraft" som må importeres fra utlandet til norske kunder som ikke betaler tilsvarende "avlat" er produsert på kullkraft/kjernekraft.

Det premisset aksepterer ikke jeg; slike garantier (eller, for den del, klimakvoter) er ikke verdt papiret de er skrevet på.

   #19
 3,210     Vestlandet     0
Det forutsetter nok at man aksepterer premisset om at forbrukere (private eller bedrifter) i utlandet kan importere vannkraft fra Norge med "grønne sertifikater" på at den er 100% utslippsfri, og at den tilsvarende mengde "erstatningskraft" som må importeres fra utlandet til norske kunder som ikke betaler tilsvarende "avlat" er produsert på kullkraft/kjernekraft.

Det premisset aksepterer ikke jeg; slike garantier (eller, for den del, klimakvoter) er ikke verdt papiret de er skrevet på.

Grønne sertifikater er noe annet. Men uansett, vi er nok uenige her.
   #20
 1,596     0
Her er elektrisitetsmiksen (varedeklarasjon for kraftkjøp uten opprinnelsesgaranti):
https://www.nve.no/elmarkedstilsynet-marked-og-monopol/varedeklarasjon/varedeklarasjon-2014/

Fra figuren og tabellen under fant jeg: 920g*54% =ca 500g/kWh




Slik jeg leser denne, så er dette utslippstallet for verdens energiproduksjon, ikke den europeiske, nordiske eller norske.

Fordi:


I følge World Energy Outlook 2013 utgitt av IEA (International Energy
Agency), er produksjonsmiksen i verden beregnet å gi en CO2-faktor for
kraft på 532 g/kWh i 2011, mens produksjonsmiksen i EU i 2011 er
beregnet å ha en CO2-faktor på 345 g/kWh.


og

Brukes utslippstall fra teknologiene som ovenfor kan CO2-faktoren for norsk kraftproduksjon anslås til 10 g/kWh i 2012, 11 g/kWh i 2013 og 10 g/kWh i 2014. Basert på de samme utslippstallene blir CO2-faktoren for kraftmiksen i Norden 175 g/kWh i 2011.