Så veldig bra ut!!

Går selv med tanker om å oppgradere uteområdet ved vårt rekkehus. Mye av det samme som du har gjort.
-grave vekk liten skråning og sette opp støttemur ca 20m lang og 1-1.5m høy,
-planere ut og legge ny plen
-fjerne asfalt og legge belegningstein, ca 40 kvm
-sette opp bod for sykler, redsak og hagemøbler etc.

Så jeg er veldig intr i bilder av prossessen og resultat samt erfaringer du har gjort deg.

Odd Rune

Hyggelig at du likte det, Odd Rune. Legger ut litt flere bilder og info med det første.

Syns det så veldig bra ut. Pøs på med bilder, det er alltid morro å se på andres prosjekter.

Nå ble det endelig tid til å skrive litt og legge ut bilder.

Huset er en endeseksjon av et rekkehus fra 1959. Kjellerstue ble gravd ut ca 1970 og tilbygg satt opp 1979. Huset har utradisjonell planløsning med til sammen 5 halvetasjer. Våre naboer hadde problemer med vannintrengning i sin kjellerstue og vi hadde antydning til fukt i underetasjen til tilbygget. Tilstanden skyldes først og fremst gammel og delvis tett drenering, men ble fremskyndet etter at ny vannledning ble gravd i gjennom hagen. Denne gravingen skadet antakelig den gamle drenering samt førte til at vannet fant andre veier enn tidligere.

Det ble drenert hos oss og nærmeste nabo. I utgangspunktet burde man drenert rundt hele huset, men de to andre naboene mente dreneringen hos dem var sikker og at grunnforholdene var annerledes (mer stein og skråning vekk fra huset). Disse naboene deltok i kostnadene ved drenering. Til gjengjeld har de skrevet under på at vi/våre leiligheter ikke skal betale for deres eventuelle dreneringskostnader i fremtiden og at de avstår fra krav mot oss hvis dreneringsarbeidene hos oss fører til økt vanntilstrømning mot deres hus.

Dreneringsarbeidene gikk bra – når firmaet som utførte jobben først viste seg. De var vanskelige å få tak i, kom ikke til avtalt tid og ga ikke beskjed om endring i tidsplan. Da arbeidet var nesten ferdig forsvant de til andre oppgaver og kom først tilbake en uke senere. Kvaliteten på arbeidet var god, men kommunikasjonen dårlig – rettere sagt elendig. Jeg sa rett til vår kontaktperson at vi var misfornøyde med dette og at han burde skjerpe seg på dette område i fremtiden hvis han ønsket anbefalinger fra tidligere kunder.

Da selve dreneringsarbeidene var ferdige gikk vi sammen med eierne av naboleiligheten om å legge belegningsstein foran huset. Dessverre hadde dreneringsfirmaet forsvunnet fra ”åstedet” uten å gi beskjed og uten at de fikk med seg hvordan vi ville ha området foran huset. Dermed ble det til at vi gravde ut for hånd. Det ble en tung jobb. Underlaget var tett leire som var blitt ennå mer kompakt p.g.a. mye kjøring med gravemaskin og hjuldumper. Vi gravde rundt 40 cm ned, satte på fiberduk, fylte på med pukk som bærelag og hadde siden sand/subbuss på toppen. Det ble mange trillebårlass å kjøre. Først fjerning av jord/leire og siden påfyll med pukk. Bare pukken var 12 tonn (noe ble vinterlagret bak i hagen til senere bruk).

Vi hadde belegningsstein fra før og kjøpte ekstra av samme type (10x20 cm, betong). Ekstra stein ble levert av Norflis. Veldig god service, rimelig transport og gratis lån av steinkutter. Kjøpte også kantstein, elementer til lysgrav og avløpsrenne samme sted. Belegningssteinen ble lagt med fall på 2% mot avløpsrenne og derfra tilsvarende fall motsatt vei mot en gangsti. Avløpsrennen munner ut i et drensrør som er ledet inn i grovt pukk ved huset. Bærelaget, settelaget og den ferdige steinlegningen ble komprimert med hoppetusse. Resultatet ble jevnt og pent og har holdt seg bra gjennom vinteren.

Det siste vi rakk å gjøre før vinteren satte inn var å legge kantstein av granitt inntil belegningssteinen i vår del av hagen. Kantsteinen ble lagt i jordfuktig betong. For å få til en bue ble kantsteinen kuttet med vinkelsliper. Tanken med buen var å trekke hagen rundt hushjørnet og å skape sammenheng mellom hageflekken foran og bak huset.

Det bør føyes til at vi tidligere om høsten hadde engasjert en gartner/hagedesigner til å se på tomten. Han skulle kun gi råd – ikke designe hele hagen. Den timen han var her ble brukt godt og han var vel verdt de kronene han fikk. Han ga råd om planter, kom med ideer og så på de materialer vi hadde. Han anbefalte at vi brukte foreliggende materialer som granittblokker, belegningsstein og brostein og de rådene fulgte vi.

Våren 2010 var på tide å ta fatt igjen. Hagen så ikke ut, men heldigvis hadde snøen dekket det hele gjennom vinteren. Vi hoppet på et godt tilbud fra Fine Design og kjøpte hagemøbler allerede ved påsketider. Riktignok ymtet jeg frempå til hustruen at vi burde ha en hage før vi fikk hagemøbler, men hun ville ha møblene.  De ble for så vidt en inspirasjon til å fortsette. Det første vi gjorde var å ta et hjørne av hagen foran huset til sykkelparkering og kildesortering. Området er belagt med betongheller på 40 x 40 cm; 5 x  8 heller, dvs  2 x 3,20 m. Her var vi ikke veldig nøye med underlagsarbeidet, men komprimerte, la på fiberduk, tynt lag med pukk og deretter sand. Vi kan leve med litt telehiv siden det er lite trafikk her og området er lite synlig. Området gjerdet jeg inn. Slo ned jordspyd fra Biltema og brukte hjørnestolper på 48x48. Dimensjon på de liggende spilene er 36x48. Alt ble beiset i samme farge som huset og fremstår som nøytralt og funksjonelt. Vi skal nå kjøpe inn tre plasttønner (har ikke bestemt oss om disse skal være 140 eller 190 liter) som skal romme hhv papir, plast og glass/metall.  Tønnene skal stå i den ene enden og syklene i den andre. Når syklene parkeres i garasjen til vinteren regner jeg med å kunne bruke denne innhegningen til snøfreseren.

I juni var det på tide å ta fatt på arbeidet med selve hagen. Den fikk hard medfart da det ble drenert. For å være en rekkehushage har den en moderat størrelse. Plassen er likevel ikke stor og ble i vinter brukt til å lagre en stor jordhaug (glad for at vi ba dreneringsfirmaet om ikke å kjøre bort all overflødig jord) og en rest av pukk vi hadde. Planen med hagen var følgende:
- Fjerne ødelagte jernbane sviller som var brukt av tidligere eier som støttemur nederst i hagen
- Lage ny støttemur – delvis av store granittblokker som var blitt brukt som en slags støttemur et annet sted tidligere, og delvis av elementer til ministøttemur fra Asak.
- Heve nivået på nederste del av hagen ved å gjøre den nye støttemuren høyere enn den gamle og ved å fylle på mer jord på toppen.
- Bygge markterrasse
- Fylle på jord på toppen og anlegge plen.
Noen av disse planene ble justert underveis. Hustruen ønsket en stor platting for å få plass til spisebord, sittegruppe og utekjøkken. Vi vurderte å ha den på to nivåer, for å gjøre den mindre dominerende, men vi droppet dette, da det ville ha medført mye gravearbeid. Vi fant senere andre måter å myke opp inntrykket av terrassen.

Det første jeg gjorde i begynnelsen av juni var å leie en minigraver, en Volvo på 2,8 t. Leide den i tre dager og fikk den derfor fritt tilkjørt. Glad for at jeg leide såpass stor maskin som hadde motorkraft og rekkevidde til å få gjort jobben jeg trengte på en effektiv måte. For en som aldri har brukt minigraver før gikk de første par timene med til å bli kjent med maskinen og betjeningen av den.

Gravemaskinen ble brukt til å grave for fundamentet til støttemuren, flytte på jordmasser og for å berede grunnen for markterrassen. Støttemuren er anlagt opp på et fundament av pukk (med markisolasjon under). Opp på pukken la jeg jordfuktig betong som igjen ble et utjevnende underlag for granittblokkene som danner den nederste delen av støttemuren. Granittblokkene er lagt delvis i to høyder (delvis, p.g.a. skrånende terreng). Blokkene ble vatret opp, men med en liten skråning bakover. Siden overflaten på granitten var ru og ujevn brukte jeg betong til å få en jevn overflate og til å danne underlag for ministøttemurens såleblokker.

Ministøttemuren har tre rader med stein.  Hele støttemuren er ca én meter høy på det høyeste. Den er ca 6,50 bred, men dekker ikke hele hagens bredde. Resten av området er nesten i plan med hagen nedenfor. Der la jeg bare tunge granittblokker nederst mot tomtegrensen og fylte jord lett skrånende inn til. Støttemuren er nærmest i tomtegrensen, men dog inne på vår tomt. Den er anlagt av oss, men med velvillig samtykke fra våre gode naboer nedenfor.  En fiberduk skiller ad pukken som er fylt inntil støttemuren og jordmassen som ligger inntil og oppå. Nederst er det satt et drensrør for å få vekk vann.

Da støttemuren var på plass tok vi fatt på å bygge terrasse. Ved konstruksjonen brukte vi en instruktiv video fra Maxbo om markterrasse som utgangspunkt (http://www.maxbo.no/Trinn-for-trinn/Bygge-markterrasse/). Vi gjorde noen modifiseringer – mer om det senere. Underlaget ble godt komprimert med hoppetusse. Siden la vi på fiberduk og opp på den remser med singel med ca 90 cm mellomrom. Oppå singelen la vi terrassebord (21 x 95). På tvers av disse kom bærebjelker på 48 x 98, understøttet av hjelpekloss og bærekloss som siden ble festet til terrassebordene på bakken med vinkler. P.g.a. terrassens yttermål ble avstanden mellom bærebjelkene mindre enn de ”foreskrevne” 60 cm (cc). Avstanden varierer mellom 50 og 55 cm. Hele konstruksjonen kjennes svært stabil og jeg er ikke redd for at den vil bli nevneverdig utsatt for telehiv gjennom vinteren.

Terrassebordene er rillet med dimensjonen 28x120. Alt trevirke ble bestilt og levert av Byggmax. Jeg er rimelig godt fornøyd med kvaliteten og servicen. Noen bord var sprukket, eller hadde mindre skader, men ikke mer enn man kunne forvente (vi hadde tross alt bestilt 500 lengdemeter med terrassebord). Det ble likevel ikke mye avkapp. Jeg kunne valgt hver planke hvis jeg hadde plukket det hele frem selv, men det hadde kostet meg mye jobb og bæring og mangfoldige turer med tilhenger. Jeg betalte derfor heller for at Byggmax plukket frem varene og kjørte dem hit. Godt fornøyd med den avgjørelsen. Jeg prøvde terrasseskruer både fra Byggmax og Biltema, men var misfornøyd med kvaliteten. Kjøpte til slutt skruer hos Byggmakker og disse var svært gode og dessuten atskillig billigere!

For å myke opp formen på terrassen gjorde vi den nederste delen smalere enn den øverste og gjorde overgangen buet. Selve formen på terrassen kan best beskrives som en speilvendt versjon av lokket på et flygel. Vi er godt fornøyd med løsningen og synes den fungerer godt visuelt og praktisk. For å få til buen måtte vi planlegge godt utformingen av den bærende konstruksjonen. Det gikk greit, for den trengte ikke å ha nøyaktig samme form som den endelige terrassen. De 28 mm tykke terrassebordene tåler godt å stikke noen cm utenfor bærebjelkene.  For å se for oss formen på buen brukte vi sprayboks med maling til å tegne opp linjer på bakken. Terrassebordene ble lagt med overlengde og den endelige buen tegnet ved hjelp av hageslange som ble lagt oppå. Buen ble siden sagd med stikksag.

Vi hadde liggende store mengde brostein fra ”den gamle hagen” og bestemte oss for å bruke disse – etter hagedesignerens anbefaling – som en buffer mellom gresset og terrassen. Vi er godt fornøyd med den løsningen rent visuelt. I tillegg er det et praktisk moment; vi slipper å få jord og gress helt inn til treverket. Underlaget til brosteinen er godt komprimert pukk og jordfuktig betong.  Fugene mellom brosteinene er fylt med subbuss blandet med ca 10% sement. Etter vanning er fugene solide og harde. Måtte likevel etterfylle litt, fordi noe rant ut. Brukte da samme blandingsforhold, men blandet først med litt vann og smurte blandingen inn der det trengtes.