Det er vel dere som selger, jeg skjønner jo at de andre kanskje ikke er spesielt fleksible heller, men i utgangspunktet virker det som dere flytter på småpenger og dette burde kunne vært ordnet uten megler.

Vi bruker nok ikke megler. Blir noen med kompetanse som gjennomgår dette. Sikkert advokat. Det spiller vel egentlig ikke noen rolle hvem som bekoster utgiftene der, en hvis det er noen lover eller regler som sier at slike utgifter skal deles, så er det greit å vite.

Men jeg lover deg. Dette er fryktelig slitsomt, for jeg har ikke vært borti makan til flisespikkeri fra kjøperne. Vi har ordnet med takst og pris, og selv etter kjøperne kranglet prisen ned hos takstmannen (som de altså ikke var med å betalte) nekter de fortsatt å komme med et pristilbud.

Flytt, og kom deg vekk. Men behold eierandelen. Da får du din del av verdistigningen når de 4 gjenværende pusser opp og koster på, og de 4 får noe å tenke på

Sist jeg var involvert i et slikt privat salg kostet advokaten 18k. Slik jeg forsto det er det små penger dere styrer med. Er en tanke det med beholde andelen. Leie den ut?

Nei, vi skal bort og vekk, så eiendelene skal selges. Det er en komedie på høyt nivå. Jeg har aldri opplevd noen som snakker sitt eget hus så til de grader ned i gjørma. De kranglet på småtterier. Takstmannen ga seg, og senket prisen (muntlig) med 50-100k.

Gøy...
Nå har den ene kjøperen trukket seg, så prosessen forsinkes. Pristilbudet var klart, men de nekter å oppgi hva de hadde tenkt å tilby, for nå blir det en helt annen prosess siden den ene kjøperen har trukket seg - mener de. Det er for svingende familien vår. Og nå nekter de altså nevne hva de var villige til å kjøpe for. Det betyr vel at de nå har tenkt å betale mindre siden de har mistet en kjøper.

Jeg blir surrete!

Som sagt, auksjon. Det er det eneste fører frem i arveoppgjør. Flere parter kan gjerne gå sammen om å gi bud, men da får de bli enige om budet seg imellom. Avgitt bud forplikter. Om andre i familien ikke synes avgitt bud er høyt nok, får de komme med et høyere bud selv. Har de ikke økonomi til å legge inn bud, men mener prisen er for lav, må de skaffe seg en låneavtale og ta sjansen på at de får solgt stedet til en høyere pris enn de betaler. De som vil selge stedet kan evt gå sammen om å gi høyere bud, låne, og selge forhåpentlig med fortjeneste.
Må de selge med tap blir det en dyrt kjøpt erfaring om at de overvurderte eiendomsverdien.

Og auksjon, så starter det på 0kr?

Det er jo en mulighet. Vi har jo en takst på huset, så jeg vil ikke tro det er umulig å få denne prisen.
Hvordan går vi i gang for å starte en slik auksjon?

Dette blir tull, dere som selgere kan ende opp med 10kr.  Som jeg tror det fremgår av tråden er det mulig å tvangsoppløse et sameie, da legges hele hytta ut for salg.  I normale familiesituasjoner vil jeg mene at det er best om de som vil ut selge sin andel til de andre, til en passe pris.

En 10% andel av en hytte er ikke verdt 10% av salgsprisen før hele hytta er solgt.  Å selge andelen til eksterne er også et håpløst forslag i en familiehytte.

I starten så syntes jeg egentlig at selgersiden hørtes mest "firkantet" ut i tankegangen, men jeg begynner å endre meneing ...  

Alle parter burde vist fleksibilitet rundt slikt så kunne dette vært ordnet uten kostnader til hverken takstmenn elller advoktater.  

Vi ble enige om at vi skulle gå for en takst for å finne en pris. Her var det noen uenigheter om hvem som skulle betale taksten. Vi ble til slutt enige om at vi som selgere skulle betale taksten. Vi ville bare fastsette en pris som var rettferdig. Rett i etterkant mente kjøperne at taksten kun var veiledende. Det er markedet som bestemmer pris. Og det er vi alle enige om. Men i dette tilfellet legges ikke huset ut på det åpne markedet. Vi vet derfor ikke om det ville blitt over eller under takst. Derfor tenker vi som selgere at den mest rettferdige prisen er takst. Vi ser ingen rettferdig grunn til å selge over takst, og vi ser naturligvis heller ingen grunn til å selge under. Men jeg tar gjerne imot argumenter.

Etter taksten har altså kjøperne kranglet eller argumentert taksten ned ned. Så den er nå 50-100k lavere. Vi selgere tenker at vi jekker oss med 75k under takst. Så er jo spørsmålet, hvilke argumenter har kjøperne for å kjøpe til enda lavere sum? Og hvilke argumenter har vi motsatt vei? Ja, markedet bestemmer. Men her er vi ute etter en rettferdig pris på et arveobjekt. Vi kan nok jekke oss litt mer, med tanke på at vi ikke selger på det åpne markedet - og med det slipper noen utgifter.

Kjøperne meddelte at tilbudet var klart. Men rett før vi skulle få det hadde det ene kjøperen trukket seg. Hva det innebærer får vi ikke vite. Blir salg i det hele tatt? Har de tenkt å endre kjøpesummen siden det er færre kjøpere? De vil ikke fortelle oss noe. Ikke engang hva de hadde tenkt å kjøpe for. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal tenke nå. Er det vi som selgere som er vanskelige? Jeg har jo framstilt kjøperen sett fra min side, så blir kanskje ikke helt riktig. Men fakta er riktig.