Hei Akkurat det samme her og, Grunnnr kommer fra eiendom din eiendom er skilt av fra, og dermed er det mest trolig en eiendom som er skilt av i ettertid. på grunnkartet vårt er det markert inn som 2 uavhengige eiendommer. men på eks seeiendom vises det som en og samme men som du nevner med 2 bnr.    Til oss skyldtes det at veien ble lagt om på 50 tallet, og da ble en del av naboens eiendom veldig utilgjengelig og ble byttet i mot uthuset vårt. vi har fremdeles bruksrett på uthus, så virker som at det står som et slags klausul for tilbakebytte. betaler sådan eiendomskatt for en eiendom.    

http://kartverket.no/eiendom/saksbehandling/veiledning-og-kurs/veiledning-for-lokal-matrikkelmyndighet/foringsinstruks-for-matrikkelen/4-Matrikkelenhet/46-Spesielle-foringsproblemer/464-Teig-med-flere-matrikkelenheter-/

Var helt sikkert ikke til noe nytte, men kan jo tilfeldigvis være en brikke som falt på plass
Følger denne videre, selv litt usikker

Hvis naboen min er lei av en altfor stor hage, og jeg har lyst til å utvide min kjøkkenhage (som grenser opp til hans) med 50 kvm, kan han selge meg det lille stykket, om ikke annet i reguleringsplanen er til hinder for det. De 50 kvm får da et eget Bnr - de blir ikke flyttet fra naboens Bnr til mitt Bnr. Det gir ikke meg noen implisitt rett til å sette opp et hus der istedetfor å utvide kjøkkenhagen ... Selv ikke om stykket hadde vært stort nok, med tanke på avstand til tomtegrense etc, ville ikke salg av et jordstykke fra naboen til meg gi meg noen rett til å sette opp et hus.

Jeg tror også at når naboen deler opp sin tomt i to biter og selger en bit til deg, så får hver av de to bitene nytt Bnr, og hans gamle Bnr forsvinner ut i historien.

Hensikten med oppdelingen i hundretusenvis av 'bruk' er først og fremst å kunne følge historien: Hvilken bit land gikk over fra eier A til eier B på hvilket tidspunkt. Sannsynligvis har hyttetomta di hatt to tidligere eiere, for hver sin del. (Det kan ligge tilbake i tiden, fra før du kjøpte tomta.) Det linken TrulsVS oppgir viser et slikt tilfelle, der det ikke er bevart eksakt info om hviken bit av totma som i sin tid var eid av den ene, hvilken bit av den andre - skillelinja er ukjent. Hvis du skal selge halve hyttetomta må det trekkes en skillelinje, slik som vist på denne websiden. Har du ikke noe behov for å dele opp tomta i to biter, lar du det være som det er!

En pussig sak der grensa mellom to bruk er eksakt kjent: Samvirkelaget på Oppdal har en liten kafé - men den må holde seg i den ene enden av rommet, og kan ikke flyttes eller utvides over en usynlig strek på golvet. Da flytter man seg over på et annet Bnr. Hotelleieren som i sin tid solgte halvdelen av grunnen der Samvirkelaget står, ville ikke ha konkurranse, og han solgte tomta med en tinglyst heftelse: I framtida skal det ikke drives noen serverings- eller restaurant-virksomhet på tomta. For noen år siden var det oppe til fornyet vurdering i rettssystemet, og det ble slått fast at heftelsen fortsatt gjelder, flere generasjoner senere.
(Jeg tar dette kun etterhukommelsen, så korriger meg gjerne på detaljer, men hovedpoenget er at bruks-grensa går rett gjennom lokalet og regulerer kaffeserveringen.)

Landstykker er i matrikkelen delt opp i gnr/bnr. Én gitt eiendom har ett g/bnr.

Dersom en deler ut en bit, så får denne eget g/bnr. Her er gnr det samme, bnr kan være ett tall større enn forige bit som ble fraskilt. Hoveddelen beholder sitt g/bnr

Det kan være samme eier på begge bitene, eller utskilt del kan selges. Dersom du overtar del av gressplenen til naboen for å anlegge grønnsakhage eller bygge garasje, kan dette løses på to måter: ved at naboen skiller ut en bil med eget g/bnr, eller ved en "grensejustering". Det kan være restriksjoner på begge løsninger.

En kan også finne gnr/bnr/fnr der fnr er festenummer eller parsellnummer. Her eier overliggende g/bnr hele eiendommen, men deler kan være festet bort.

Dersom en skriver gnr/bnr/bnr, så antar at dette er en kortform for to selvstendige teiger fra samme gårdsnummer, eiet av samme person.

Vær obs på at g/bnr bare er unikt innenfor samme kommune. Blir mye styr når vi nå skal få sammenslåtte kommuner.

keal Wednesday, March 30, 2016

Hvis naboen min er lei av en altfor stor hage, og jeg har lyst til å utvide min kjøkkenhage (som grenser opp til hans) med 50 kvm, kan han selge meg det lille stykket, om ikke annet i reguleringsplanen er til hinder for det. De 50 kvm får da et eget Bnr - de blir ikke flyttet fra naboens Bnr til mitt Bnr.

Selv ikke om stykket hadde vært stort nok, med tanke på avstand til tomtegrense etc, ville ikke salg av et jordstykke fra naboen til meg gi meg noen rett til å sette opp et hus.

Jeg tror også at når naboen deler opp sin tomt i to biter og selger en bit til deg, så får hver av de to bitene nytt Bnr, og hans gamle Bnr forsvinner ut i historien.

1) det er fullt mulig å "flytte kvadratmetere" (rettere sagt, flytte grensa) fra en eiendom til en annen, i alle fall om det er snakk om forholdsvis bagatellmessige arealer. Kalles "grensejustering".
Det er også mulig å gjøre det slik du skisserer, og over en viss arealgrense, så må det gjøres slik. Det fraskilte nye bruksnummeret kan imidlertid sammenføyes med ditt eksisterende, slik at du får en sammenhengende eiendom.

2) Hvorfor skulle du ikke få noen rett til å sette opp et hus (eller hytte, i trådstarters tilfelle), om du kjøper en stor nok eiendom (=tomt) som forhåpentligvis ligger i et område regulert til boligformål? Det måtte i tilfelle være fordi selger har sikret seg mot det med en heftelse, lik den du forteller om samvirkelaget...

3) den nye, fradelte, biten får nytt bnr, den eksisterende beholder sitt gamle.

Inge79 Wednesday, March 30, 2016

2) Hvorfor skulle du ikke få noen rett til å sette opp et hus (eller hytte, i trådstarters tilfelle), om du kjøper en stor nok eiendom (=tomt) som forhåpentligvis ligger i et område regulert til boligformål?

Jeg mente ikke å si at det forhindrer at du får tillatelse til å sette opp hus eller hytte, bare at to bruksnummer i seg selv ikke gir deg noe krav på det. Det er helt andre forhold enn antall bruksnummer som bestemmer antall hus i et område! Du kan få tillatelse til å sette opp ei hytte eller et hus til selv med ett eneste bruksnummer, og byggesøknaden kan bli avvist (av helt andre grunner) selv om du kan skilte med to bruksnumre.