Vi fikk nylig tilslag på en leilighet i 1890-gård, og gledet oss til innflytt. Vi kjøpte øverste etasje nettopp fordi vi er lei av å høre trinnlyd fra naboer over der vi bor nå, og vi vet at dette nesten er uunnåelig i slike leiligheter. Vi har bodd mange steder, så jeg mener jeg har god kontroll på hva man kan forvente.
Skuffelsen var derfor stor når vi kommer inn i den nye leiligheten- og tydelig hører vanlig prat fra leiligheten under! Vi kan ikke høre nøyaktig hva som blir sagt, bortsett fra enkelte korte, høye ord. Vi hører mannen langt bedre en kvinnen i huset - bassen trenger igjennom. Det merkelige er at vi ikke hører stemmene bedre om man legger øret til gulvet - man hører dem nesten like godt i rommet, og man hører dem også i veggen. Vi hører også når de smeller igjen skap etc, som små dunk og smell under. Når de er under stua vår, kan jeg gå til et annet rom og like lett høre stemmene.

Noe slikt har jeg aldri opplevd i en bygård, og dersom de spiller musikk eller setter på TV, antar jeg vi også må høre på dette. For meg er dette nesten ulevelig, og jeg hadde aldri kjøpt leiligheten dersom jeg hadde visst om dette. Den er gammel, men ble annonsert som i et stille område, rolig atmosfære etc - noe som er revnende irrelevant dersom man kan høre naboene sine konstant. Jeg tør ikke tenke på hvor godt de hører oss, og jeg er ikke komfortabel der. 

Lyd er en veldig ullen greie, og jeg sliter med å vite hva vi skal gjøre her. Jeg mener at leiligheten er mer lytt enn man skal regne med, og derfor at det skulle vært nevnt i egenerklæringen. Men. Hva om forrige eier ikke har opplevd det slik? Det er ikke sikkert informasjonen ble tilbakeholdt med vilje. I en dom fra Oslo Tingrett vant et par som kjøpte en lytt leilighet, og i dommen står det at man ikke skal regne med å høre naboer dersom de snakker med vanlig stemmevolum. Men dette tilfellet dreide seg om en leilighet som var verre enn vår, hvor man kunne høre innholdet i samtalen i tillegg.
Noen som har noen ideer? Redd for at om vi evt lager en sak ut av det, så har vi igjen opplysningsplikt til neste eiere - og dette vil gjøre leiligheten tungsolgt. Men igjen, dersom forsikringsselskapet sier at det ikke er noe å gå videre med, så er det ikke en greie - dvs ikke noe å opplyse om. 

Dette er uansett svært tungt for oss, så jeg håper det er noe vi kan gjøre. At man bare kan ha uflaks når man gjør sin livs største investering, synes jeg er merkelig. Jeg gjorde alle undersøkelser jeg kunne, men hørte ingenting under visning. Og som sagt, jeg har kanskje syv bygårdsleiligheter å sammenlikne med...