15,127
32
0
A/C eller Luftvarmepumpe for nordiske forhold?
678
Bergen
0
Kjølemediet i luftvarmepumpene avgir sin varme ved inne temperatur. Det går så videre til strupeventil som dumper restvarmen slik at kjølevæsken blir betydlig kaldere enn utetemperatur. Det må til for at den kan varmes av uteluften i registeret. Deretter komprimeres gassen fra en temperatur oppunder utetemperatur før den påny avgir varme inne.
Dersom målet er å flytte varme fra varmt rom (A/C) er muligheten til å dumpe varme i strupeventilen fortreffelig.
Dersom målet er å hente varme fra kald uteluft for å levere i varmt rom virker det for en utenforstående mildt sagt uheldig å dumpe varme i en strupeventil!
Hvorfor blir ikke restvarmen etter innedel overført til kjølemediet etter registeret slik at kjølemediet blir underkjølt til ute temperatur før strupeventilen og kompressoren kan ta inn gass som er videre oppvarmet av restvarmen?
Er det i det hele tatt rimelig å kalle disse A/C enhetene med noen beskyttende varmekabler for varmepumper for nordiske forhold?
Dersom målet er å flytte varme fra varmt rom (A/C) er muligheten til å dumpe varme i strupeventilen fortreffelig.
Dersom målet er å hente varme fra kald uteluft for å levere i varmt rom virker det for en utenforstående mildt sagt uheldig å dumpe varme i en strupeventil!
Hvorfor blir ikke restvarmen etter innedel overført til kjølemediet etter registeret slik at kjølemediet blir underkjølt til ute temperatur før strupeventilen og kompressoren kan ta inn gass som er videre oppvarmet av restvarmen?
Er det i det hele tatt rimelig å kalle disse A/C enhetene med noen beskyttende varmekabler for varmepumper for nordiske forhold?
Signatur
Etter kondensatoren inne (den som avgir varme) sitter du igjen med kuldemedie som holder ca innetemp, samtidig som trykket er høyt. Den går da over til væske.
Hvis temperaturen på kuldemediet er 20 grader og stuetemperaturen er 20 grader, blir det ingen videre temperaturutveksling, det er likevekt.
Det er forsatt energi igjen i dette kuldemediet som kan bli tatt ut. Og det er gjort før med gode resultat, men jeg har ikke sett denne løsningen i en kommersiell sammenheng til private forbrukere.
Det er nok mer å hente på å isolere kompressorhus og rør. Noen har dyre varmepumper og enorme rørstrekk med snever isolasjon. Hva er poenget?
Det optimale er å ha kompressoren innendørs. Kun fordamperen trenger stå utendørs med en vifte. Da vil man kunne nytte seg av varmen motor og kompressor avgir (optimalt).
Dette er løsningen for KALDE klima.
Løsningen idag, med kompressor ute og laaange rørstrekk er ganske dårlig. Sjekk isolasjonen til Mitsubishi pumpene. 1cm med skumgummi? Hvordan tror dere det fungerer når det er 40 grader i kompressorhuset og -20 grader ute? Og rørstrekket med 1cm isolasjon?
Helt latterlig å kalle dette "Nordiske" varmepumper.
De er intet annet enn halvmodifiserte AC anlegg, laget for helt andre verdensdeler.
Varmekabel i bunn er nødvendig, fordi ved +4 grader til -5 så får man store problemer med ising på fordamperen.
Men, avising starter ved mange pumpe helt unødvendig. Hvorfor avise (sløse bort energi) når det ikke er is på fordamperen??? Latterlig.
Det burde heller laget optimaliserte fordampere, her er min løsning:
1. Fordampere behandlet med PTFE gjør at isen drysser av fordamperen når den prøver å sette seg. Resultat: Trenger ikke avrime
2. Dette gjør også varmekabel totalt unødvendig i varmepumpe.
Konklusjon: Store muligheter for videre utvikling, men tafatt bransje....
Det som gjør at temperaturen på kjølemediet synker, er at det vert "utsatt" for eit trykkfall.
Samme prinsippet som når du skrur ventilnåla ut av bilhjulet, då fryser ventilen.
med andre ord så vert energien frå komprimeringa av lufta når du pumpet opp hjulet frigjort.
Energien er med andre ord konstant.
(noko som våre venner Folkestad og Prantl bestrider)
Hei.
Du lever vel da i forrige århundre(ombygde a/c). ::)
Og det er tydelig at du ikke har skjønt hvordan dette fungerer. Og til tross for at disse gamle varmepumpene virket "dårlig" så sparte man strøm!
Sett deg inn i ting før du kommer med VRANGLÆRE! :-\
Og hva er meningen med en slik tråd?
Hva skjer med væskes kokepunkt når man hever trykket?
mannen er bare nysgjerrig og spør om råd på et diskusjonsforum.
Jeg er inneforstått med at energien ikke blir borte, men den blir overført fra kjølemediet til omgivelsene. Før strupeventilen har kjølemediet høyere trykk og temperatur enn etter strupeventil, noe som tilsier at energi har blitt overført fra kjølemediet til omgivelsene. En måte å visualisere dette på er at man kunne oppnådd samme tilstandsendring i kjølemediet ved å kjøre det gjennom en turbin og hentet ut denne energien (noe som selv jeg ser blir for komplisert).
En annen måte å tappe energien før strupeventilen ville være å sette en varmeveksler før strupeventil og en etter register. Da ville man senke temperatur og med det trykk før strupeventilen hvor den ellers ville gått til spille for så å tilføre energien rett før kompressor.
Helhetsvirkningen på varmepumpen ville være at den jobber som om utetemperaturen er vesentlig høyere enn den faktisk er.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Jeg synes det er vannskelig å besvare innlegget ditt på en måte som fremmer god debatt kultur.
Litt sånn generellt vil jeg si at dersom du ikke ser meningen med tråden blir det vannskelig å formulere konstruktive bidrag.
Økt trykk gir høyere kokepunkt (men det tror jeg du visste fra før).
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
AC og Varmepumpe er akkurat det samme.. men i steden for å sette kondensatoren ute, så setter du den inne, og det samme med fordamperen. I tillegg har vel varmepumpene noe bedre isolering.
Ellers har man jo en drøss med kjølemedier som fordamper ved forskjellig trykk og temperaturer.
Selv vann kan benyttes som kjølemedie (men det har ikke særlig god virkningsgrad)
Forstår jeg deg riktig om du tenker på å sette en varmeveksler etter kondensatoren (den varme siden) men før strupingen? Klart det er mulig,men hva skal du overføre denne energien til?
Slik jeg tolker dette så spør han om følgende:
1. Er det mulig å hente ut mer energi fra kuldemedie, etter at varmen har blitt avlevert i kondensatoren innendørs?
2. Er l/l varmepumpene som selges idag, egentlig optimalisert for nordiske forhold?
Men det me PTFE på fordamper, har du noe referanse til dette?
Min erfaring (ingen vitenskapelig forskning) er at vanndamp fester seg / fryser på PTFE, men er mye lettere å få av sammenlignet med is på lakk/metall/glass etc.
Når jeg forsøker å forstå virkemåten på varmepumpen begynner jeg så å undre på hvor optimale selv de dyre pumpene egentlig er.
Som teknolog begynner da tankene å gå på hvordan optimalisere dette selv.
Jeg har nå kjøpt en forholdsvis rimelig varmepumpe hvor jeg har fått installert varmevekslere på kjølemedie kretsen. Den ene står på høytrykksiden av strupeventil den andre står etter register. Tanken er å sirkulere glykol mellom disse (med en DT logikk som stopper sirkulasjonen ved avriming) slik at kjølemediet blir kjølt ned til tilnermet utetemperatur før det går til strupeventilen samt varme opp kjølemediet til tilnærmet inne temperatur før det går til kompressor. Dette skulle såvidt jeg kan skjønne bedre COP og da spesiellt ved lave utetemperaturer.
Potensialet virker på meg å være stort, løsningen forholdsvis åpenbar og enkel. Dette gir meg en viss tvil om hvorvidt det er problemstillinger jeg har oversett siden ikke dette er normalt på varmepumper for boliger.
Poenget med tråden blir da å få innspill fra andre forumdeltagere for å kvalitetssikre ideen og også dele den dersom den skulle vise seg å være god.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.