Oppstrøm er vel styrt av tidsdeling eller Ethernet-lignende tilgang tipper jeg.
Klassisk Ethernett er basert på kollisjons-deteksjon. Det har du ingen mulighet for å få til når flere lysstråler sluses inn i én trakt. På ISDN D-kanal har du noe som ligner, der NT-logikken sender nedover både bits for ramme-synkronisering og ekko av oppstrøms D-kanal, men det brukes bare i oppsettet av en forbindelse. Den som ser et ekko som ikke ligner det den selv sendte, trekker seg tilbake, akkurat som på Ethernett, men i motsetning til Ethernett vil én av senderne slå gjennom: En 1 trumfer en 0, og som sender du må trekke deg ut på 1 bits varsel.
Ekkoing fungerer i ISDN fordi den lokale bussen bare er noen få meter, og bitraten relativt lav. I prinsippet kunne man gjort lignende ekkoing i et fibernett, men siden bits er ganske små ved de hastighetene (rundt 20 cm lange hvis den fysiske hastigheten er 1 Gbps) og avstandene selv på abonnentlinjer kan være flere kilometer, kan du risikere å sende mange tusen bits før du får noe ekko tilbake. Ved stor trafikk kunne du risikere å snakke ganske lenge i munnen på andre, før dere begge får beskjed om å ti still og snakke en om gangen.
(Fagprat: Synd at ikke DQDB ble noen suksess - det var en grei løsning på kanalallokering over medium avstander.)
Det er snakk om kun én stråle med samme bølgelengde for alle ONUs så lenge du ikke setter inn WDM. Mot kundene sendes alt i broadcast, men avsender kan sende mer til deg enn til meg. Oppstrøms er det tidsmultiplex. Du får en timeslot til å sende. Har du mye trafikk, kan du få flere timeslots.
Hvordan den enkelte omplementasjonen er kjenner jeg ikke,men det funksjonerer omtrent som ethernet, men uten kollisjonsprotokollen.
Broderen bør forhøre seg hos naboene med fiber hvem som er deres leverandør. Dersom denne ikke kan levere til én abonnent til, kan en dele med en av dem som har fiber. Vanligvis kan en bestille en båndbredde sonm er tilstrekkelig til to husstander. Dele skjer på ruternivå og kan ornes slik at de ikke «ser hverandre. Den største ulempen er at kun en av dere blir abonnent og ansvarlig visavis lwverandøren. En kan også få enkelte andre abonnemetssammenblandinger for tv, men ikke for rent internett.
Ellers kan tv over satellitt være aktuelt om du vil ta med parabolkortet til hytta. Ev «flere rom der hytta er ett av rommene.
Tror de nå leverer rene fibre helt til fibersentralen de sveiser bare om fibrene inn på mange fiber kabler. Men det er 4 fibre i en tråd og de bruker en eller 2 av disse så det er plass til en nabo hvis de har plass i stamnettet.
Tror de nå leverer rene fibre helt til fibersentralen de sveiser bare om fibrene inn på mange fiber kabler. Men det er 4 fibre i en tråd og de bruker en eller 2 av disse så det er plass til en nabo hvis de har plass i stamnettet.
Hvis det er TN du mener så har hver kunde kun egen fiber fram til punktet hvor splittern er plassert, 1:64, 1:32 og 1:16 er for det meste plassert ute i nettet, 1:2 og 1:4 er ofte plassert i sentral. diverse andre leverandører kjører kundens fiber helt til teknisk utstyr i "sentral"
De bruker ikke splittere men kjører rene koblingstavler hvor de kjører 20-30 husstander inn på en stam kabel med like mange fibre. Så kjører de dette rett i sentralen uten noe dyrt utstyr annet enn 2 fiber spleiser på veien.
Det som er at hver fiber leverandør har sin egen fiber, så hvis trådstarter har hørt med en fiber leverandør så er det ikke sikkert de har noe fiber i gaten, han må høre med samme fiber leverandør som naboen. Man kan altså ikke velge hvilken fiber leverandør man vil, men må ta en som har bygget ut nettet i nærheten. Det er ikke som med kobber linjene der Telenor leier ut ledig plass til alle aktører. Når det gjelder fiber er det den enkelte leverandør av internet tjenester sitt fibernett.. F.eks har Viken ett område og Hafslund har ett området og hvis f.eks Hafslund har fiber i området du bor i og ønsker Viken som internettleverandør så vil Viken si nei det går ikke da de ikke har bygget ut nettet sitt der, så da må man ta til takke med Viken.
Klassisk Ethernett er basert på kollisjons-deteksjon. Det har du ingen mulighet for å få til når flere lysstråler sluses inn i én trakt. På ISDN D-kanal har du noe som ligner, der NT-logikken sender nedover både bits for ramme-synkronisering og ekko av oppstrøms D-kanal, men det brukes bare i oppsettet av en forbindelse. Den som ser et ekko som ikke ligner det den selv sendte, trekker seg tilbake, akkurat som på Ethernett, men i motsetning til Ethernett vil én av senderne slå gjennom: En 1 trumfer en 0, og som sender du må trekke deg ut på 1 bits varsel.
Ekkoing fungerer i ISDN fordi den lokale bussen bare er noen få meter, og bitraten relativt lav. I prinsippet kunne man gjort lignende ekkoing i et fibernett, men siden bits er ganske små ved de hastighetene (rundt 20 cm lange hvis den fysiske hastigheten er 1 Gbps) og avstandene selv på abonnentlinjer kan være flere kilometer, kan du risikere å sende mange tusen bits før du får noe ekko tilbake. Ved stor trafikk kunne du risikere å snakke ganske lenge i munnen på andre, før dere begge får beskjed om å ti still og snakke en om gangen.
(Fagprat: Synd at ikke DQDB ble noen suksess - det var en grei løsning på kanalallokering over medium avstander.)
Hvordan den enkelte omplementasjonen er kjenner jeg ikke,men det funksjonerer omtrent som ethernet, men uten kollisjonsprotokollen.
Ellers kan tv over satellitt være aktuelt om du vil ta med parabolkortet til hytta. Ev «flere rom der hytta er ett av rommene.
gpon hos TN har deling på 1:64. da enten med en enkel 1:64 splitter, (2stk)1:32 med forankoblet 1:2 eller (4stk)1:16 med forankoblet 1:4.
Hvis det er TN du mener så har hver kunde kun egen fiber fram til punktet hvor splittern er plassert, 1:64, 1:32 og 1:16 er for det meste plassert ute i nettet, 1:2 og 1:4 er ofte plassert i sentral. diverse andre leverandører kjører kundens fiber helt til teknisk utstyr i "sentral"
fordelen de har er at fiber er gratis, det er alt annet som koster og det får de satt i ett punkt og får enkel service