Nei, men tror du dagens barn vil se på Lassie og Toget Tøffe? Unger i dag har jo ipaden som barnevakt. Vi endrer oss når vi blir eldre, men ikke til den teknologiske tidsalder våre foreldre befant seg på.
Hvis du bare gir dem tilbud om det, er det utrolig hva unger kan bli virkelig fascinert av, av gamle ting. Snakker vi småunger er det greit med nesten hvasomhelst bare de har bevegelse og farger. Når de blir litt større kan de bli virkelig ivrige.
La meg ta et eksempel: Når du begynner å forklare alle samtids-referansene i Brødrene Dal-seriene for en tolvåring, kan han bli så ivrig på å få vite mer at du må stoppe avspillingen for å forklare minst tjue ganger per episode. Tolvåringen blir innviet i en verden mye rikere enn forventet, med masse elementer som kameratene ikke kjener til.
Jeg har egenopplevd massevis av slike tilfeller. For å ta det helt trivielle: Historiske fortellinger kan fascinere unger minst like mye som "fantasy" - ikke minst fordi det er virkelig ting som skjedde.
Et ikke uvesentlig element er selvsagt også, som du påpekte et annet sted, at vi er sosiale vesener. Det gjelder unger også. Når mamma eller pappa formidler noe i person, leser bøker fra sin egen barndom, forklarer og forteller, har det en stor egenverdi for unger å gjøre noe sammen med mamma og pappa. Da er den gamle måten, den gamle kulturen, et viktig element. Selvsagt ikke slik at den skyver til side dagens kultur, men blir et viktig supplement.
Prøv å spille av Dickie Dick Dickens for dagens tolvåringer. Jeg påstår ikke at de alle liker DDD, men imponerende mange blir like fascinert som foreldrene i sin tid ble. Og besteforeldrene.
Mener du seriøst at det ikke er en prinsipiell forskjell på å montere en cd-skifter med 500 CDer i bilen og en tilsvarende CD-samling i hjemmet og det å kunne streame det du ønsker over en digital enhet der du er? Dette blir en tøvete debatt.
Plateskiftere for 500 CDer finnes, beregnet til å monteres i bil, men kan gjerne brukes i hjemmet også. Hvis jeg setter setter 500 CDer i en slik skifter, og utvilker en app som lar deg få velge hvilke enkelt-kutt du ønsker å høre, kunne det gjøres så likt at du ikke ville ane, som vanlig bruker, at musikksamlingen befant seg et par meter fra deg.
Det behøver knapt være praktiske forskjeller i bruk! Og slett ikke prinsipielle. Jeg undres hvilke prinsipper du viser til når du heveder at det er prinsipielle forskjeller.
Nå kjenner jeg litt til forbrukeratferd. Ungdom i dag er mye mer utålmodige enn de vi var. Skal du fenge dem må det være action hele tiden. Noen sekunder uten handling og de faller fra. Jeg sier ikke om dette er bra eller ikke, bare at det er slik. Det virker som du vet best om alt, basert på egen erfaring.
Mener du seriøst at det ikke er en prinsipiell forskjell på å montere en cd-skifter med 500 CDer i bilen og en tilsvarende CD-samling i hjemmet og det å kunne streame det du ønsker over en digital enhet der du er? Dette blir en tøvete debatt.
Plateskiftere for 500 CDer finnes, beregnet til å monteres i bil, men kan gjerne brukes i hjemmet også. Hvis jeg setter setter 500 CDer i en slik skifter, og utvilker en app som lar deg få velge hvilke enkelt-kutt du ønsker å høre, kunne det gjøres så likt at du ikke ville ane, som vanlig bruker, at musikksamlingen befant seg et par meter fra deg.
Det behøver knapt være praktiske forskjeller i bruk! Og slett ikke prinsipielle. Jeg undres hvilke prinsipper du viser til når du heveder at det er prinsipielle forskjeller.
Nå tror jeg vi slutter. Du bare kverulerer. Hvorfor tror du disse CD-skifterne knapt er solgt?
Nå må du lese hva jeg skriver. Det gjaldt CD kontra streaming.
Men du trakk det fram som et argument for at striming vil ta over for kringkastet radio.
Folk hører ikke lenger på en hel CD, de hører på en og en låt. Da gidder de ikke kjøpe en CD til 150 kr. når de kan abonnere på streamingtjenester.
Min ungdom var i vinyl-alderen. Selv da var det ganske vanlig å sette på en skive for å spille ett enkelt kutt. Med CD ble det langt enklere å gjøre det. I dag har jeg kopiert hele CD-samlingen (og vinyl-samlingen) over på harddisk, og jeg spiller svært ofte enkelt-kutt.
Vi kan selvsagt begynne å regne på kroner og øre om jeg ville spart penger på å kassere hele samlingen min, bygget opp gjennom flere tilår, og betale abonnement for å få halvparten av den levert der jeg har nettforbindelse, eller om en og annen ny CD (jeg bestilte netopp en jeg vil ha i hylla!) i tillegg til det jeg har kjøpt over lang tid er billigere. Hvis du sier at "billigere" er et argument for striming framfor DAB, da får du mene det.
Jeg lytter ikke på DAB for å høre musikk jeg har i samlingen min. Heller ikke for å høre på plater som finnes på en striming-tjeneste men ikke i samlingen min. Jeg lytter på DAB (eller vilkårlig radio) for å høre på det som verken finnes på striming-tjenester eller på harddisken min.
Kan du ikke se at når en husstand plutselig må erstatte alle FM radioer med DAB+ så går salget i taket?
"plutselig"... Det er seks år siden det enedelige vedtaket om overgang til DAB ble gjort. (Det som skjedde i 2015 var ikke noe nytt vedtak, bare en godkjenning av at betingelsene for 2011-vedtaket var oippfylt.)
I løpet av de seks årene kjøpte nordmenn 4-5 millioner FM-radioer som de visste eller burde visst at 2011-vedtaket gjorde praktisk talt ubrukelige fra 2017. Det er dette som er hårreisende! Hadde folk kjøpt framtidsrettede radioer i disse seks årene, eller ihvertfall de siste 3-4, da ville det ikke vært noe problem i det hele tatt.
Dette er ordkløveri og det antar jeg du vet. Det er et utrykk som heter: En krone spart er en krone tjent.
Og diu sier altså at det er galt, kritikkverdig, ikke ønskelig, ... (eller hva er det egentlig du sier at det er?) at NRK velger en mindre kostbar distribusjonsløsning for å få midler frigitt til innholdsproduksjon? At det er bedre jo mer kostbar distribusjonen er, fordi da sparer/tjener mindre penger?
Jeg har ikke kjøpt en eneste FM radio etter 2011. Bortsett fra den som min bil (2015 modell) er født med. Jeg kjøpte kvalitet når jeg kjøpte, og da er det ikke nødvendig å bytte av motehensyn. Og 4-5 millioner mottakere er tross alt bare 1 pr. norsk inbygger. Da ble kanskje ikke det tallet så avsindig som du vil ha det til å se ut som?
Det nytter ikke å blande sammen argumenter i forskjellige diskusjoner i samme grøt.
Hele utgangspunktet for argumentasjonen er at du har gitt uttrykk for at striming gjør kringkasting overflødig, og begrunner det med at endringer skjer raskere i dag. Din begrunnelse settes opp mot påstanden om at striming gjør kringkasting overflødig. Hvis du sier at du nå slett ikke diskuterer om striming vil gjøre kringkasting overflødig, men noe helt annet, bør kanskje diskusjonen flyttes tilet annet forum.
At du mener f.eks. at folk streamer musikk mens de er på joggetur bare er et praktisk håndgrep i stedet for å hente en plate fra platehyllen er pussig. Det er et helt nytt bruksmønster basert på ny teknologi.
Har du noen sinne sett en walkman? En Discman? En MiniDisc-spiller? En iPod? Da jeg var guttunge løp jeg rundt med en Tandberg TP41 reiseradio i ryggsekken med ledning ut til hodetelefoner. Reiseradioen var en del tyngre enn en smarttelefon, men en iPod med nedlastet musikk i flash-minnet var vesentlig lettere og mindre. En MinDisc-spiller var tykkere enn dagens mobiler, men tynnere enn min første GSM-telefon.
Sorry, jeg ser ikke hva som er så fantastisk revolusjonerende nytt.
Hvis du bare gir dem tilbud om det, er det utrolig hva unger kan bli virkelig fascinert av, av gamle ting. Snakker vi småunger er det greit med nesten hvasomhelst bare de har bevegelse og farger. Når de blir litt større kan de bli virkelig ivrige.
La meg ta et eksempel: Når du begynner å forklare alle samtids-referansene i Brødrene Dal-seriene for en tolvåring, kan han bli så ivrig på å få vite mer at du må stoppe avspillingen for å forklare minst tjue ganger per episode. Tolvåringen blir innviet i en verden mye rikere enn forventet, med masse elementer som kameratene ikke kjener til.
Jeg har egenopplevd massevis av slike tilfeller. For å ta det helt trivielle: Historiske fortellinger kan fascinere unger minst like mye som "fantasy" - ikke minst fordi det er virkelig ting som skjedde.
Et ikke uvesentlig element er selvsagt også, som du påpekte et annet sted, at vi er sosiale vesener. Det gjelder unger også. Når mamma eller pappa formidler noe i person, leser bøker fra sin egen barndom, forklarer og forteller, har det en stor egenverdi for unger å gjøre noe sammen med mamma og pappa. Da er den gamle måten, den gamle kulturen, et viktig element. Selvsagt ikke slik at den skyver til side dagens kultur, men blir et viktig supplement.
Prøv å spille av Dickie Dick Dickens for dagens tolvåringer. Jeg påstår ikke at de alle liker DDD, men imponerende mange blir like fascinert som foreldrene i sin tid ble. Og besteforeldrene.
Plateskiftere for 500 CDer finnes, beregnet til å monteres i bil, men kan gjerne brukes i hjemmet også. Hvis jeg setter setter 500 CDer i en slik skifter, og utvilker en app som lar deg få velge hvilke enkelt-kutt du ønsker å høre, kunne det gjøres så likt at du ikke ville ane, som vanlig bruker, at musikksamlingen befant seg et par meter fra deg.
Det behøver knapt være praktiske forskjeller i bruk! Og slett ikke prinsipielle. Jeg undres hvilke prinsipper du viser til når du heveder at det er prinsipielle forskjeller.
Nå tror jeg vi slutter. Du bare kverulerer. Hvorfor tror du disse CD-skifterne knapt er solgt?
Men du trakk det fram som et argument for at striming vil ta over for kringkastet radio.
Min ungdom var i vinyl-alderen. Selv da var det ganske vanlig å sette på en skive for å spille ett enkelt kutt. Med CD ble det langt enklere å gjøre det. I dag har jeg kopiert hele CD-samlingen (og vinyl-samlingen) over på harddisk, og jeg spiller svært ofte enkelt-kutt.
Vi kan selvsagt begynne å regne på kroner og øre om jeg ville spart penger på å kassere hele samlingen min, bygget opp gjennom flere tilår, og betale abonnement for å få halvparten av den levert der jeg har nettforbindelse, eller om en og annen ny CD (jeg bestilte netopp en jeg vil ha i hylla!) i tillegg til det jeg har kjøpt over lang tid er billigere. Hvis du sier at "billigere" er et argument for striming framfor DAB, da får du mene det.
Jeg lytter ikke på DAB for å høre musikk jeg har i samlingen min. Heller ikke for å høre på plater som finnes på en striming-tjeneste men ikke i samlingen min. Jeg lytter på DAB (eller vilkårlig radio) for å høre på det som verken finnes på striming-tjenester eller på harddisken min.
"plutselig"... Det er seks år siden det enedelige vedtaket om overgang til DAB ble gjort. (Det som skjedde i 2015 var ikke noe nytt vedtak, bare en godkjenning av at betingelsene for 2011-vedtaket var oippfylt.)
I løpet av de seks årene kjøpte nordmenn 4-5 millioner FM-radioer som de visste eller burde visst at 2011-vedtaket gjorde praktisk talt ubrukelige fra 2017. Det er dette som er hårreisende! Hadde folk kjøpt framtidsrettede radioer i disse seks årene, eller ihvertfall de siste 3-4, da ville det ikke vært noe problem i det hele tatt.
Og diu sier altså at det er galt, kritikkverdig, ikke ønskelig, ... (eller hva er det egentlig du sier at det er?) at NRK velger en mindre kostbar distribusjonsløsning for å få midler frigitt til innholdsproduksjon? At det er bedre jo mer kostbar distribusjonen er, fordi da sparer/tjener mindre penger?
Les denne:
https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/GVRm9/Er-det-rart-folk-er-misfornoyd-med-DAB-radio
Og Joacim Lund er ikke akkurat sidrumpet når det gjelder nyere teknologi!
Nok en "tulling":
http://www.tv2.no/a/8846322/
Hele utgangspunktet for argumentasjonen er at du har gitt uttrykk for at striming gjør kringkasting overflødig, og begrunner det med at endringer skjer raskere i dag. Din begrunnelse settes opp mot påstanden om at striming gjør kringkasting overflødig. Hvis du sier at du nå slett ikke diskuterer om striming vil gjøre kringkasting overflødig, men noe helt annet, bør kanskje diskusjonen flyttes tilet annet forum.
Har du noen sinne sett en walkman? En Discman? En MiniDisc-spiller? En iPod? Da jeg var guttunge løp jeg rundt med en Tandberg TP41 reiseradio i ryggsekken med ledning ut til hodetelefoner. Reiseradioen var en del tyngre enn en smarttelefon, men en iPod med nedlastet musikk i flash-minnet var vesentlig lettere og mindre. En MinDisc-spiller var tykkere enn dagens mobiler, men tynnere enn min første GSM-telefon.
Sorry, jeg ser ikke hva som er så fantastisk revolusjonerende nytt.
Det var en måte å slå ned en motdebattant på som det står respekt av!