Det er kjerne veden som omdannes til tyrived . Harpikstoffene trekker inn i kjerneveden når treet dør og ytterveden råtner Det er dette som skjer i røttene og som det ble kokt tjære på i gamle dager. Det dannes også tyri der furua får sår. Furua vil da øke kvae produksjonen for å hindre råte og andre ulumskheter i å gjøre skade. Dette området som er fullt av kvae vil omdannes til tyri. Det er to typer sopp som kan lage tyri topp vis jeg ikke husker feil. Furua vil da øke produksjonen av kvae for å uskadligjøre soppen. Veden som da er gjennomtrukket av kvae vil omdanne seg til tyri. Så en kan finne tyri flere steder på Furua
Et tre som dør stående er en "gadd". Da trekker kvaen opp i treet og man får jo noe som på sett og vis ligner på tyri.
Gadd ble brukt som emner til master osv før i tiden. Egentlig en smart patent.
Regner med at de kvista treet stående og høgg det en stund etterpå eller noe? Noen som vet?
Man skreller barken rundt hele treet kansje en 50cm , tar noen år så kan man felle det....
MVH
Sakke
I et tre så er det kun i den ytre delen av treet det transporteres vann oppover i treet. I kjernen er de tidligere vankanalene fylt opp med harpiksstoffer. Jo raskere vekst et tre har desto mindre andel av slik kjerneved uten vannkanaler. Den veden med vannkanaler råtner lett og er mye dårligere egnet til det meste.
Om en barker som DrSakke så eminent beskriver så stanser veksten i treet opp og det har ikke lenger behov for vanntransport og kanalene fylles da opp med harpiksstoffer og hele treet blir til kjerneved. Så godt som hele.
Så felles treet og det lages bord/plank i kjerneved. For å hindre at sopp og sporer av allskens uhumsker skal sette seg på treverket/planken/bordkledningen tok man og sprøytet det med jernsulfat landet i vann.
Da blir treverket umiddelbart grått og det som skjer er at det ytterste laget av treverket blir drept. Totalt, dødt som stein og sopp og sporer vil ikke sette seg på en slik totalt død overflate. De setter seg ikke på stein og glass heller. Jernslfatbehandlet treverk i kjerneved uten videre behandling som har et godt overbygg av taket slik at det beskyttes mot fuktighet står utrolig lenge. Jeg satte opp dette for ca tredve år siden og det ser like bra ut i dag. Litt eldet. Men jeg vet om eihytte som dette ble brukt på tidlig på tredvetallet og den hytta har ikke blitt gjort noe med kledningen på siden den gang og der er kledningen den dag i dag i god stand. Litt tørr men fin stand. Står ca 800 moh på fjellet.
Jeg er etter hvert skeptisk til at maling og dekkbeis er så flotte løsninger.
Dette med ringbarking til mastrer har en annen fordel utover utmalming.
Det blir som med syrefelling, (bare enda bedre fordi man ikke feller treet) hvor tilførselen stoppes ved felling, mens lauv/nålverk får sitte på. Lauvet/nålene utånder hurtig fuktigheten, og i en mye større del av treets tverrsnitt enn man får til ved å lufttørke etter vanlig hogst. Derfor blir spenninger og oppsprekking drastisk redusert.
Så, hvis jeg har lyst til å lage en flaggstang, bør jeg finne et passende tre, "ringbarke" det, og la det stå noen år før jeg feller det?
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Men hvis du ringbarker nå så kan du godt hogge i september. Flaggstang får ikke fullt så harde påkjenninger, så der kan du skrelle bort yteveden (dersom det er furu og dersom det er nok kjerneved).
Gammel metode for kunstig utmalming innebar dessuten å fjerne 70% av krona, og å flekkbarke. Mindre krone, krever mindre vann, krever mindre yteved = treet lager mere kjerneved. Treet reagerer på flekkbarking som det reagerer på alle sår, ved å sende kjerneharpikser ut i yta der skaden har skjedd. Dette gjør treet mye mer effektivt mens det lever. Ringbarking dreper jo treet, så eventuell videre utmalming vil ta tid, og det fins grenser for hvor effektivt dette vil være.
Det frister litt med "selvhugget" flaggstang. Tror jeg må se etter noen emner hos mamma og pappa. Her er det dårlig med furu.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Hvis du ikke finner ei furu med tilstrekkelig mengde kjerneved slik at du kan fjerne yteveden/"geitveden" så vil tettvokst gran være et bedre alternativ, da den ikke trekker vann slik som geitveden på furua gjør. Ren kjerneved furu vil dog være aller best. Uansett bør man følge godt med på ei flaggstang av tre, da ei råtten stang er direkte livsfarlig.
On-topic til trådstarter: Det kan jo være noen som er interessert i røttene dine til tjærebrenning? Eller kanskje du skulle prøve det selv?
Det dannes også tyri der furua får sår. Furua vil da øke kvae produksjonen for å hindre råte og andre ulumskheter i å gjøre skade. Dette området som er fullt av kvae vil omdannes til tyri.
Det er to typer sopp som kan lage tyri topp vis jeg ikke husker feil. Furua vil da øke produksjonen av kvae for å uskadligjøre soppen. Veden som da er gjennomtrukket av kvae vil omdanne seg til tyri.
Så en kan finne tyri flere steder på Furua
I et tre så er det kun i den ytre delen av treet det transporteres vann oppover i treet. I kjernen er de tidligere vankanalene fylt opp med harpiksstoffer. Jo raskere vekst et tre har desto mindre andel av slik kjerneved uten vannkanaler. Den veden med vannkanaler råtner lett og er mye dårligere egnet til det meste.
Om en barker som DrSakke så eminent beskriver så stanser veksten i treet opp og det har ikke lenger behov for vanntransport og kanalene fylles da opp med harpiksstoffer og hele treet blir til kjerneved. Så godt som hele.
Så felles treet og det lages bord/plank i kjerneved. For å hindre at sopp og sporer av allskens uhumsker skal sette seg på treverket/planken/bordkledningen tok man og sprøytet det med jernsulfat landet i vann.
Da blir treverket umiddelbart grått og det som skjer er at det ytterste laget av treverket blir drept. Totalt, dødt som stein og sopp og sporer vil ikke sette seg på en slik totalt død overflate. De setter seg ikke på stein og glass heller.
Jernslfatbehandlet treverk i kjerneved uten videre behandling som har et godt overbygg av taket slik at det beskyttes mot fuktighet står utrolig lenge. Jeg satte opp dette for ca tredve år siden og det ser like bra ut i dag. Litt eldet. Men jeg vet om eihytte som dette ble brukt på tidlig på tredvetallet og den hytta har ikke blitt gjort noe med kledningen på siden den gang og der er kledningen den dag i dag i god stand. Litt tørr men fin stand. Står ca 800 moh på fjellet.
Jeg er etter hvert skeptisk til at maling og dekkbeis er så flotte løsninger.
Det blir som med syrefelling, (bare enda bedre fordi man ikke feller treet) hvor tilførselen stoppes ved felling, mens lauv/nålverk får sitte på. Lauvet/nålene utånder hurtig fuktigheten, og i en mye større del av treets tverrsnitt enn man får til ved å lufttørke etter vanlig hogst.
Derfor blir spenninger og oppsprekking drastisk redusert.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Men hvis du ringbarker nå så kan du godt hogge i september.
Flaggstang får ikke fullt så harde påkjenninger, så der kan du skrelle bort yteveden (dersom det er furu og dersom det er nok kjerneved).
Gammel metode for kunstig utmalming innebar dessuten å fjerne 70% av krona, og å flekkbarke.
Mindre krone, krever mindre vann, krever mindre yteved = treet lager mere kjerneved.
Treet reagerer på flekkbarking som det reagerer på alle sår, ved å sende kjerneharpikser ut i yta der skaden har skjedd. Dette gjør treet mye mer effektivt mens det lever. Ringbarking dreper jo treet, så eventuell videre utmalming vil ta tid, og det fins grenser for hvor effektivt dette vil være.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
On-topic til trådstarter:
Det kan jo være noen som er interessert i røttene dine til tjærebrenning? Eller kanskje du skulle prøve det selv?