7,906
12
0
VVB med ekspansjonskar? Teknisk.
55
0
OSO skriver følgende om sine Super expansion beredere:
"SE er bygget på Super S plattformen, og er Norges første boligbereder med integrert ekspansjonskar. Mer enn 400.000 husstander har installert vannmåler, i tillegg har et stort antall husstander trykkreduksjonsventil. Til sammen utgjør dette ca. 1/3 av landets boliger, hvor manglende ekspansjonskar medfører ca. 2.200 liter varmtvann tapt pr. år, og ca. 150 kWh bortkastet energi"
Jeg har installert vannmåler i huset, men ikke trykkreduksjonsventil eller tilbakeslagsventil.
Skjønner ikke helt hvordan jeg direkte sparer noe ved å kjøpe en slik VVB..
Min nåværende VVB drypper ikke vann ved ekspansjon, så det sier meg at vannet ekspanderer ut på tilførselssiden av VVB'en når det ikke er forbruk.
Vil det i praksis bety at vannet presses i retur forbi vannmåler, og siden denne ikke teller baklengs er det her jeg taper?
Ergo hive på en enveisventil etter måleren og en VVB med ekspansjonskar = beste løsning?
"SE er bygget på Super S plattformen, og er Norges første boligbereder med integrert ekspansjonskar. Mer enn 400.000 husstander har installert vannmåler, i tillegg har et stort antall husstander trykkreduksjonsventil. Til sammen utgjør dette ca. 1/3 av landets boliger, hvor manglende ekspansjonskar medfører ca. 2.200 liter varmtvann tapt pr. år, og ca. 150 kWh bortkastet energi"
Jeg har installert vannmåler i huset, men ikke trykkreduksjonsventil eller tilbakeslagsventil.
Skjønner ikke helt hvordan jeg direkte sparer noe ved å kjøpe en slik VVB..
Min nåværende VVB drypper ikke vann ved ekspansjon, så det sier meg at vannet ekspanderer ut på tilførselssiden av VVB'en når det ikke er forbruk.
Vil det i praksis bety at vannet presses i retur forbi vannmåler, og siden denne ikke teller baklengs er det her jeg taper?
Ergo hive på en enveisventil etter måleren og en VVB med ekspansjonskar = beste løsning?
En tilbakeslagsventil vil hindre vannet i å bli presset tilbake på nettet. En tilbakeslagsventil vil hindre dette, men du vil oppleve at du kan få trykkoppbygginger i huset ditt som kan ødelegge utstyr osv. Derfor kommer denne tanken fra OSO med ekspansjonskar.
Om man sparer så fryktelig energi vet jeg ikke. Jeg vet dog at man kan spare ganske mye på å ikke ha inn/ut-ventiler på toppen av berederen. I praksis er det vel bare CTC av norske produsenter som tilbyr annet enn topputtak.
En liten avsporing til tråden, men hvordan er dette energibesparende?
OSO skriver vannet ekspanderer ca. 2,8% når det varmes opp.
En 200 liters bereder ekspanderer da med 5,6 liter. Det blir jo en liten strekning i 15/22mm rør...
Er selvsagt et sjeldent tilfelle at Hele tanken er kald og må varmes opp...
En annen negativ effekt med ekspandering og tilbakepressing, kan jo i noen tilfeller bli at drikkevannet har vært innom berederen først..
At trykk opp til sikkerhetsventiltrykk ødelegger utstyr er trolig også marginalt. På OSO-bereder står nettopp nevnt at sikkerhetsventilen vil rutinemesssig skvette dersom det er tilbakeslagssperre mot nettet.
Med vannmåler vil en måtte betale for tapt vann. Det vil nok utgjøre noen liter i løpet av et år.
Alt i alt tror jeg regnestykket tll OSO er mest rettet mot å selge OSO SE, uten at jeg har regnet noe på dette.
Det synes fornuftig å vurdere SE ved nykjøp, men et for lite argument for å bytte en fungerende vvb.
De tar godt i. Jeg får ikke dette til å stemme. Hvis du varmer opp berederen fra totalt kald til full varme utvider det seg toppen halvparten av det OSO skriver, men det er vannet fra den "kalde" siden som blir presset ut, og det er ikke vann med full varmtvanns varme som blir dyttes ut.
Det blir kanskje av akademisk interesse, og det er mulig at OSOs blandeventil og annen utrustning gjør noe for å bøte på problemet. Saken er uansett slik:
Varmt vann stiger opp i rørene, rørene er i verste fall ikke isolert. Det vannet som er i kontakt med veggene på røret mister da varme og "faller" som følge av temperaturfallet. Mens dette vannet går ned, kommer nytt opp fordi det er varmere. Man har da en kontinuerlig sirkulasjon som sørger for varmetap.
Sakset et lite paint-bilde som skal illustrere dette. Det interessant er da altså hva som skjer på toppen av "tanken" på bildet, der hvor røret er koblet til.
La også til et bilde som er tatt fra en CFD-simulering av topputtak med og uten en "varmefelle" etter uttaket. Her kan man se at det vil "flyte" en del ekstra varme utover i systemet.
Som vanlig kan en argumentere med at mye av dette varmetapet kommer boligen tilgode halve året. Videre vil varmetapet kunne påvirke tid for akseptabel vv temperatur ved at rørene er forvarmet, oppvarmingstappingen blir dermed litt kortere.
Ikke lett å komme med konkrete tall på energitap her.
De fant ut at det beste var tilkoblinger/uttak i bunn av tanken.
Hvor stort energitapet er tør jeg ikke si sikkert, men det et greit potensial for sparing der.
Om varmetapet gagner boligen er jo veldig avhengig av hvor VVBen står og om det er termostatstyrt varme i rommet. Personlig synes jeg at man skal få varme fra det som er ment å lage varme (radiatorer, gulvvarme etc) og ikke alskens "ræl" rundtom. Da har man bedre kontroll på varmen og slipper kanskje litt overtemperatur når det en sjelden gang er fint vær :)
Fant en slide med en graf for tre ulike uttakskonfigurasjoner. Her er innholdet varmet opp til 80 grader og deretter står tanken uten forbruk i 24 timer uten varme innkoblet. Eneste forskjell skal være røropplegg og uttak, så det ekstra tapet i toppmontering skal i prinsippet kun være forårsaket av uttak på topp vs bunn og evt røropplegg etter påkobling.
OT:
Det jeg husker best fra undervisningen i dette faget var at denne gruppen fra DTU var blitt forespurt om å være med på å utrede/installere solvarmeanlegg i et borettslag. Solvarmen var ment å forvarme tappevann. For å estimere størrelse på solvarmeanlegget gjorde de målinger på forbruket.
Tappevannsanlegget hadde akkumuleringstank og sirkulasjonsledning for å sørge for kortere ventetid på varmtvannet.
Det de fant ut med målingene var at energitapet i sirkulasjonsledningen var 1,5-2 ganger så stort som forbruket av varmt tappevann (!!).