21,981
20
7
Dampsperre: Byggforsk, Glava, Rockwool, Reiersen og fire byggmestere er uenige..
11
Oslo
3
Tenkte å dele en fascinerende jakt etter svaret på om jeg bør legge dampsperre eller ikke på hytta.
Oppsummert: Glava, Reiersen og to byggmestere mener at jeg absolutt IKKE bør legge dampsperre. Byggforsk, Rockwool og to andre byggmestere mener at jeg absolutt bør legge dampsperre.
Vi skal skifte utvendig panel på den eksisterende hytta, samtidig som vi bygger den ut til dobbel størrelse. Hytta er i dag helt uisolert, og jeg har lyst til å legge inn 10 cm glava i veggene før jeg legger på ny kledning.
Hytta er fra 1929 og var opprinnelig bare tenkt brukt som sommerhus. I dag bruker vi hytta litt på vinteren også, og kommer trolig til å ha enkelte år der vi bor der nesten permanent.
Det innvendige panelet er pent, og vi har egentlig ikke lyst til å fjerne det, verken i tak eller vegger.
Hytta ligger i Oslo kommune. Den er laget utelukkende av treverk, unntatt grunnmuren. Kjelleren er godt luftet og ikke fuktig.
Spørsmålet jeg sendte til alle disse selskapene var hva jeg skal gjøre med dampsperre:
[list type=decimal]
Bør jeg legge plast fra utsiden mot innerpanelet og bruke lister for å få plasten til å tette godt mot stenderverket? D.v.s. at det bare blir plast mot innvendig panel, mens stenderne står "åpent" mot panelet. Bør jeg evt bruke teip eller lister for å få tettet godt mot stenderverket?
Når det gjelder taket har jeg samme problem. Her har jeg mistanke om at det kan være noe isolasjon, men jeg kan aldri tenke meg at det er dampsperre. Jeg har så vidt inspisert bjelkelaget (der jeg har komme til) og det ser fint og tørt ut. Vi har ikke tenkt å gjøre noe med taket på denne delen av hytta.
Vi skal utvide hytta til dobbel størrelse, og det kommer til å komme nytt tak over deler av det gamle. Her tenkte vi å legge dampsperre på vanlig måte. Det er shingel på taket utvendig. Vil det skape problemer å ha dampsperre i veggene og halvparten av taket, mens den andre halvparten er uten? Hva med de nye veggene: bør jeg ha dampsperre der, eller ikke? Vil det skape problemer om enkelte vegger har dampsperre mens andre ikke har det?
[/list]
Glava, Reieresen og to byggmestere rådet meg til å ikke legge dampsperre i det hele tatt. De anbefalte ytterpanel - lufting - vindpapp - isolasjon mellom stenderverk - vindpapp - innvendig panel.
Rockwool, Byggforsk og to andre byggmestere rådet meg til å absolutt legge dampsperre. De anbefalte ytterpanel - lufting - vindpapp - isolasjon mellom stenderverk - plast mot innerpanel og stenderverk - innvendig panel.
Det er litt trist at det tydeligvis ikke finnes en fasit...
Har noen andre erfaring med lignende tilfeller?
Oppsummert: Glava, Reiersen og to byggmestere mener at jeg absolutt IKKE bør legge dampsperre. Byggforsk, Rockwool og to andre byggmestere mener at jeg absolutt bør legge dampsperre.
Vi skal skifte utvendig panel på den eksisterende hytta, samtidig som vi bygger den ut til dobbel størrelse. Hytta er i dag helt uisolert, og jeg har lyst til å legge inn 10 cm glava i veggene før jeg legger på ny kledning.
Hytta er fra 1929 og var opprinnelig bare tenkt brukt som sommerhus. I dag bruker vi hytta litt på vinteren også, og kommer trolig til å ha enkelte år der vi bor der nesten permanent.
Det innvendige panelet er pent, og vi har egentlig ikke lyst til å fjerne det, verken i tak eller vegger.
Hytta ligger i Oslo kommune. Den er laget utelukkende av treverk, unntatt grunnmuren. Kjelleren er godt luftet og ikke fuktig.
Spørsmålet jeg sendte til alle disse selskapene var hva jeg skal gjøre med dampsperre:
[list type=decimal]
[/list]
Glava, Reieresen og to byggmestere rådet meg til å ikke legge dampsperre i det hele tatt. De anbefalte ytterpanel - lufting - vindpapp - isolasjon mellom stenderverk - vindpapp - innvendig panel.
Rockwool, Byggforsk og to andre byggmestere rådet meg til å absolutt legge dampsperre. De anbefalte ytterpanel - lufting - vindpapp - isolasjon mellom stenderverk - plast mot innerpanel og stenderverk - innvendig panel.
Det er litt trist at det tydeligvis ikke finnes en fasit...
Har noen andre erfaring med lignende tilfeller?
Konklusjonen jeg har kommet frem til er følgende:
A. Når du "bor" i en bolig og varmer opp denne innvendig, får du et "damptrykk" som går mot kald sone. Altså innvendig fuktig og varm - mot utvendig tørr og kald. Varm og fuktig inneluft vil da på et eller annet punkt kondensere - vanligvis skjer dette et sted i isolasjonssjiktet.
B. Når du "ikke bor" i boligen vil damptrykket være likt på begge sider av konstruksjonen, eller til og med motsatt vei - altså fra utsiden mot innsiden. Altså kaldere inne enn ute. Tørrere inne enn ute.
I mitt tilfelle hvor huset er en helårsbolig har jeg valgt å bruke tradisjonell dampsperre, altså ihht alternativ A. I tillegg, for å være sikker på å få fjernet fuktig inneluft, har jeg valgt å gå for et balansert ventilasjonssystem. Jeg har møtt mye "motbør" med denne konklusjonen, men jeg tror nok fortsatt at jeg har valgt riktig. Jeg håper i det minste det...
I ditt tilfelle hvor dette er en hytte ville jeg i utgangspunktet droppet dette - inntil det faktum at du vurderer å bruke dette som helårsbolig. Det forandrer litt på saker og ting.
C. Du har jo da en tredje mulighet - såkalt "dampbrems." Denne er diskutert her på byggebolig tidligere, men løsningen er vel noe omdiskutert. Dog i ditt tilfelle vil nok dette være et dyrt, men interessant alternativ i mine øyne.
Jeg personlig ville nok vurdert å droppe etterisolasjonen - det er jo den som lager "problemer." Det er jo en grunn til at hytta di ikke allerede har gått i forråtnelse - nettopp det at treverket får tørke ut naturlig i de lange periodene hytta ikke er i bruk. Så snart du etterisolerer og bruker plast/dampsperre får du nye utfordringer. Da bør du nok i tilfelle vurdere å ha konstant oppvarming (f.eks. 10-15 grader) for å unngå at det kondenserer på "innsiden" av isolasjonssjiktet - mot plasten som ligger på "varm side." I praksis er jeg imidlertid ikke sikker på om dette faktisk er noe problem; men i teorien blir det ihvertfall slik. Ihvertfall slik jeg tolker den...
Byggforsk synes jeg er lite nyanserte i sine anbefalinger; verden er ikke enten sort eller hvit. Men hovedregelen er vel strengt tatt at man dropper dampsperra på hytter som står tomme uten oppvarming i lengre perioder...
Skal hytta stå uten oppvarming når den ikke er i bruk ? Hvis nei, hva planlegger dere som innetemp når dere ikke er der ? (Kanskje noen andre har bedre svar hvis de får svar på dette også).
Ellers ser jeg det ser ut som mange kloke ord i forrige innlegg.
Min plan er å legge inn fukt/temperatur styrt avtrekk som starter om duggpunktet er vesentlig lavere ute enn inne. Det må kunne overstyres når det er folk i hytta. Når tåka ligger tett vil den ikke hentes inn i hytta. Men når det er tørt ute så byttes innelufta mot den tørre utelufta.
Men så bør den også prøve å utlikne temperaturen ute/inne slik at ikke kald innetemperatur får varm/rå uteluft til å kondensere mot plasten. Problemet blir så å sette opp parameterene for disse 2 differansemålingene som til tider kan være motstridende. Men når ingen er der og bidrar til fuktnivå med vask, matlaging osv. vil nok stort sett innefukten bestå av det som har kommet utenfra. Noen timer med ventilasjon ved første tørre periode etter besøk bør utlikne dette.
I deres tilfelle kan dere vel la det være uten plast inntil dere kommer i den situasjonen at dere blir å bruke hytta i vesentlig grad som bolig om vinteren. Da kan vel et bytte av innerpanel med samtidig å legge plast bli et alternativ. Ialfall om panelet er som hos meg. Jeg tror nok jeg hadde fått "furufnatt" om jeg skulle bodd der.
Er jeg på jordet så vil vel mine forumvenner snart pløye meg ned. ;)
OK - mange takk for oppklaringen! :D
Jeg har lenge gått rundt å "trodd" at disse asfaltplatene var gått ut på dato sammen med den sorte pappen.... :-[
Og det setter egentlig fingeren på noe viktig, når du skal renovere gamle boliger trenger du folk med spesiell kompetanse og lang erfaring. En fersking som har skrudd seg fast til TEK10 vil ikke nødvendigvis gjøre en god jobb i ditt tilfelle, og han vil fort mene at feks asfaltplater er utdatert ifht all bruk ;-)
Har etterhvert fått med meg at mange huseiere må kjempe en kamp mot håndtverkere som har "TEK 10 skylapper" når de skal renovere eldre hus. I hovedsak er vel TEK10 totalt uegnet ved renovering, da må man ta i bruk annen kompetanse og erfaring.
Det finnes ingen "one size fits all" kompetanse ifht hus. Veldig lurt av deg å innhente informasjon fra flere aktører.