40,064
17
13
Veien til den perfekte tømmermannskledningen.
3,083
Gol
6
Mange av mine kunder har spørsmål rundt tømmermannskledning på husene sine. Kanskje også noen her ville sette pris på en tråd som samler info om hva man bør tenke på 
Jeg starter i hvert fall med noe som adresserer de vanligste spørsmålene.
Innen kledning så har man mange muligheter, både stående og liggende kledning. Kledningen kan fåes i ubehandlet, grunnet og mellom strøk på overflatebehandlingen. En ubehandlet kledning av gran eller furu kan stå inntil en uke i vær og vind før den må behandles, vist den står lenger så er man utsatt for risikoen med overflatesopp, og må derfor rengjøre den eller stålbørste den før behandling.
Gran eller Furukledning?
Valg av tresort til kledning henger direkte sammen med treslagets evne til å ta opp fuktighet ved væreksponering. Gran, som er det klart vanligste treslaget brukt til kledning i dag, har gode fuktavvisende evner både i kjerne og yteved. Gran er også enkel å overflatebehandle. Dersom det skal settes opp kledning på hus eller hytte på et svært værutsatt sted, bør det vurderes impregnert trevirke.
Kledningen kan du også få ferdig grunnet fra leverandør, da kan du slippe og overflatebehandle den alt ifra 14 dager til 2 år avhengig av hvilke type grunning som er brukt. Du kan også få kledning som er grunnet og et mellomstrøk slik at det eneste du trenger og tenke på er et siste toppstrøk.
Prisen på dette er ikke ille med tanke på hvor mye tid og energi man bruker på alle disse prosessene.
Man kan få hvilke som helst NCS farge på mellomstrøket.
VALG AV PROFIL / KLEDNINGTYPER
Det kan være greit å tenke på at det skal være sammenheng mellom kledningstype og byggestil. Ved restaurering av gamle hus bør man derfor være nøyaktig med kopiering av kledningsprofilen. Kledninger finnes i mange slag og det finnes ulike oppsettingsmetoder. De vanligste metodene for å sette opp kledningen er riktignok stående og liggende. Stående kledning har vært mest vanlig i innlandet mens liggende har vært vanligst på Vestlandet (se wikipedia for den som er interessert i årsaken til dette: http://no.wikipedia.org/wiki/Vestlandspanel og for den som vil ha et enda større bilde av dette: http://no.wikipedia.org/wiki/Bordkledning )
Stående kledning
I en stående kledning er bordene plassert vertikalt og som regel utlektet på horisontale lekter. Kledningen er som regel ikke tett og kan være dårlig vern i områder med mye slagregn. Stående kledning gjør at boligen ser mer høyreist ut og tykke bord gir inntrykk av at boligen er robust. Man kan også bruke lekter som underliggere slik at man kan lage en låvekledning uten spalte mellom bordene.
Liggende kledning
Med liggende kledning er det enkelt å skifte ut enkelt bord nederst på veggen eller andre steder. Liggende kledning får huset til å virke lavere og bredere enn ved bruk av stående kledning. På liggende kledning bruker man ofte 23x048 lekter rett på vindtetting.
Montering av liggende kledning:
På liggende kledning så er det jo bare og få nederste bord i vater også kle seg oppover. Jeg pleier og vatre opp nederste bord så måle meg ut ca. 1 meter oppover og slå en krittstrek på lektene slik at jeg hele tiden har kontroll på at kledningen blir rett.
Her er en link til våre leverandør hva de kan levere av ulike typer kledning:
http://www.moelven.com/no/Produkter-og-tjenester/Eksterior-og-Interior-produkter-fra-Wood/Fasade-og-utemiljo/#Kategori%201;Kledning|
Verktøy og utstyr som er greit og bruke:
-Hammer, spiker, skruer, meterstokk og blyant
-Vater og krittsnor, rettholt.
-Brekkjern
-Spikerpistol og spiker
-Kapp og gjærsag
-Vinkel
-Musebånd
-Beslag til vannbrett og dør.
Inndeling av stående kledning:
Omlegget må være så stort at vanlig krymping, kurving og unøyaktigheter under montering ikke blir noen problemer. Kledning som skal stå ubehandlet vil bevege seg meir enn overflatebehandlet kledning.
Avstanden mellom bordene bør være lik overliggerens bredde, minus et beregnet overlapp på 2 - 2,5 cm. For å regne ut ideell avstand (idealmål) begynner du med å måle avstanden mellom underliggerne fra ytterkant på det første bordet i feltet, til ytterkant på bordet som starter neste felt. (Fra underligger Til og med)
Der det er kort mellom vinduer eller hjørne så er det ganske vanlig å kløyve bordene smalere for å få det til å gå opp og bli fint. Man legger omtrent ikke merke til om det er litt forskjellig bredde på bordene, selv på samme vegg. Evt fins det kledninger som man kan bruke stående med not og fjør eller fals.
Jeg vil med dette prøve og vise dere trinn for trinn hvordan man går frem for og finne avstand mellom underliggere og overliggere:
Først noen spørsmål hva som skal være hvor:
-Hvilke bord skal danne list rundt vindu, overligger eller underligger?
-Hvilke bord skal brukes som hjørnekasse? Overligger eller underligger?
-Skal kledning gå opptil netlon lufterør eller er det gesimskasse på huset?
-Hvilken dimensjon skal det være på underligger og overligger?
- Hvor stor spalte vil man ha mellom kledningsbordene på ferdig vegg? (regn ca. 50 mm omlegg på underligger, slik at har man en 98 mm bred underligger kommer man til og få en spalte på ca. 50 mm)
Sett på en underligger i vater mot vindu og en på enden av veggen. Om man skal ha overligger som hjørnekasse så regn ut dette.
1. Finn ut hvilke dimensjon over og underligger skal være.
2. I dette eksempelet viser jeg underligger 19x123 mm og overligger 22x173
3. Finn dekningsmål. Ta begge breddene av bordene – 50 mm som er omlegge på hvert bord. 123+173-50=246 mm.
4. Husk musebånd.
5. Fest opp to underliggere. En mot hjørnekasse og en mot vindu i dette eks.
6. Mål deretter fra den ene til og med den andre. (idealmål)
7. For eksempel 152,6 cm.
8. Del deretter 152,6 på 24,6 som er dekningsmålet på kledningen. 152,6:24,6=6,203 Bord.
9. Så runder man enten opp eller ned det svaret. Runder du opp får man veldig omlegg og runder man ned vil man få mindre en 25 mm. Det mest ideale for omlegg er 25 mm men går bra om man ikke går under 20 mm.. (kommer an på hvor tørr kledningen er ved montering)
10. 152,6: 7 bord = 21,80 cm Da blir dette målet på underliggerne.
11. Da måler man 21,80 cm fra den ene underligger forbi den andre.
12. Sett kryss på den side av streken underliggeren kommer på.
13. Multipliser 21,8+21,8 cm ,så har du neste bord osv.…
14. Når dette er gjort er det klart for og sette på overliggere.
15. Da vil omlegge på overligger bli på 2,8 cm ca. og man får en spalte på 6,7 cm.
16. Om man hadde gått ned til 6 bord. 152,6:6=25,4 cm fra underligger tom neste. Ville utgjøre en spalte på 8,1 cm og et omlegg på 2,1 mm.
17. Pass på og ikke spikre overligger igjennom underligger, PGA underligger og overligger skal kunne jobbe fritt uavhengig av hverandre. Ellers vil de kanskje sprekke begge to om de henger sammen.
18. Spiker på underligger og overligger skal ikke gå inn i Vindtetting.
19. Slik at i dette eksempel kunne man brukt en 55 mm lang spiker på underligger og en 75 mm på overligger.
20. Er kledning ubehandlet må det overflatebehandles inne en uke.
21. Er den grunnet med et mellom strøk så kan det stå i 2 år før toppstrøk påføres.
Jeg har sikkert glemt noen ting så fyll på med mer info for at tråden skal bli komplett. Eventuelt vil det være nyttig om noen legger ut bilde av sin tømmermannskledning eller stiller spørsmål som jeg eller andre her på forumet kan prøve å svare på
?
Jeg starter i hvert fall med noe som adresserer de vanligste spørsmålene. Innen kledning så har man mange muligheter, både stående og liggende kledning. Kledningen kan fåes i ubehandlet, grunnet og mellom strøk på overflatebehandlingen. En ubehandlet kledning av gran eller furu kan stå inntil en uke i vær og vind før den må behandles, vist den står lenger så er man utsatt for risikoen med overflatesopp, og må derfor rengjøre den eller stålbørste den før behandling.
Gran eller Furukledning?
Valg av tresort til kledning henger direkte sammen med treslagets evne til å ta opp fuktighet ved væreksponering. Gran, som er det klart vanligste treslaget brukt til kledning i dag, har gode fuktavvisende evner både i kjerne og yteved. Gran er også enkel å overflatebehandle. Dersom det skal settes opp kledning på hus eller hytte på et svært værutsatt sted, bør det vurderes impregnert trevirke.
Kledningen kan du også få ferdig grunnet fra leverandør, da kan du slippe og overflatebehandle den alt ifra 14 dager til 2 år avhengig av hvilke type grunning som er brukt. Du kan også få kledning som er grunnet og et mellomstrøk slik at det eneste du trenger og tenke på er et siste toppstrøk.
Prisen på dette er ikke ille med tanke på hvor mye tid og energi man bruker på alle disse prosessene.
Man kan få hvilke som helst NCS farge på mellomstrøket.
VALG AV PROFIL / KLEDNINGTYPER
Det kan være greit å tenke på at det skal være sammenheng mellom kledningstype og byggestil. Ved restaurering av gamle hus bør man derfor være nøyaktig med kopiering av kledningsprofilen. Kledninger finnes i mange slag og det finnes ulike oppsettingsmetoder. De vanligste metodene for å sette opp kledningen er riktignok stående og liggende. Stående kledning har vært mest vanlig i innlandet mens liggende har vært vanligst på Vestlandet (se wikipedia for den som er interessert i årsaken til dette: http://no.wikipedia.org/wiki/Vestlandspanel og for den som vil ha et enda større bilde av dette: http://no.wikipedia.org/wiki/Bordkledning )
Stående kledning
I en stående kledning er bordene plassert vertikalt og som regel utlektet på horisontale lekter. Kledningen er som regel ikke tett og kan være dårlig vern i områder med mye slagregn. Stående kledning gjør at boligen ser mer høyreist ut og tykke bord gir inntrykk av at boligen er robust. Man kan også bruke lekter som underliggere slik at man kan lage en låvekledning uten spalte mellom bordene.
Liggende kledning
Med liggende kledning er det enkelt å skifte ut enkelt bord nederst på veggen eller andre steder. Liggende kledning får huset til å virke lavere og bredere enn ved bruk av stående kledning. På liggende kledning bruker man ofte 23x048 lekter rett på vindtetting.
Montering av liggende kledning:
På liggende kledning så er det jo bare og få nederste bord i vater også kle seg oppover. Jeg pleier og vatre opp nederste bord så måle meg ut ca. 1 meter oppover og slå en krittstrek på lektene slik at jeg hele tiden har kontroll på at kledningen blir rett.
Her er en link til våre leverandør hva de kan levere av ulike typer kledning:
http://www.moelven.com/no/Produkter-og-tjenester/Eksterior-og-Interior-produkter-fra-Wood/Fasade-og-utemiljo/#Kategori%201;Kledning|
Verktøy og utstyr som er greit og bruke:
-Hammer, spiker, skruer, meterstokk og blyant
-Vater og krittsnor, rettholt.
-Brekkjern
-Spikerpistol og spiker
-Kapp og gjærsag
-Vinkel
-Musebånd
-Beslag til vannbrett og dør.
Inndeling av stående kledning:
Omlegget må være så stort at vanlig krymping, kurving og unøyaktigheter under montering ikke blir noen problemer. Kledning som skal stå ubehandlet vil bevege seg meir enn overflatebehandlet kledning.
Avstanden mellom bordene bør være lik overliggerens bredde, minus et beregnet overlapp på 2 - 2,5 cm. For å regne ut ideell avstand (idealmål) begynner du med å måle avstanden mellom underliggerne fra ytterkant på det første bordet i feltet, til ytterkant på bordet som starter neste felt. (Fra underligger Til og med)
Der det er kort mellom vinduer eller hjørne så er det ganske vanlig å kløyve bordene smalere for å få det til å gå opp og bli fint. Man legger omtrent ikke merke til om det er litt forskjellig bredde på bordene, selv på samme vegg. Evt fins det kledninger som man kan bruke stående med not og fjør eller fals.
Jeg vil med dette prøve og vise dere trinn for trinn hvordan man går frem for og finne avstand mellom underliggere og overliggere:
Først noen spørsmål hva som skal være hvor:
-Hvilke bord skal danne list rundt vindu, overligger eller underligger?
-Hvilke bord skal brukes som hjørnekasse? Overligger eller underligger?
-Skal kledning gå opptil netlon lufterør eller er det gesimskasse på huset?
-Hvilken dimensjon skal det være på underligger og overligger?
- Hvor stor spalte vil man ha mellom kledningsbordene på ferdig vegg? (regn ca. 50 mm omlegg på underligger, slik at har man en 98 mm bred underligger kommer man til og få en spalte på ca. 50 mm)
Sett på en underligger i vater mot vindu og en på enden av veggen. Om man skal ha overligger som hjørnekasse så regn ut dette.
1. Finn ut hvilke dimensjon over og underligger skal være.
2. I dette eksempelet viser jeg underligger 19x123 mm og overligger 22x173
3. Finn dekningsmål. Ta begge breddene av bordene – 50 mm som er omlegge på hvert bord. 123+173-50=246 mm.
4. Husk musebånd.
5. Fest opp to underliggere. En mot hjørnekasse og en mot vindu i dette eks.
6. Mål deretter fra den ene til og med den andre. (idealmål)
7. For eksempel 152,6 cm.
8. Del deretter 152,6 på 24,6 som er dekningsmålet på kledningen. 152,6:24,6=6,203 Bord.
9. Så runder man enten opp eller ned det svaret. Runder du opp får man veldig omlegg og runder man ned vil man få mindre en 25 mm. Det mest ideale for omlegg er 25 mm men går bra om man ikke går under 20 mm.. (kommer an på hvor tørr kledningen er ved montering)
10. 152,6: 7 bord = 21,80 cm Da blir dette målet på underliggerne.
11. Da måler man 21,80 cm fra den ene underligger forbi den andre.
12. Sett kryss på den side av streken underliggeren kommer på.
13. Multipliser 21,8+21,8 cm ,så har du neste bord osv.…
14. Når dette er gjort er det klart for og sette på overliggere.
15. Da vil omlegge på overligger bli på 2,8 cm ca. og man får en spalte på 6,7 cm.
16. Om man hadde gått ned til 6 bord. 152,6:6=25,4 cm fra underligger tom neste. Ville utgjøre en spalte på 8,1 cm og et omlegg på 2,1 mm.
17. Pass på og ikke spikre overligger igjennom underligger, PGA underligger og overligger skal kunne jobbe fritt uavhengig av hverandre. Ellers vil de kanskje sprekke begge to om de henger sammen.
18. Spiker på underligger og overligger skal ikke gå inn i Vindtetting.
19. Slik at i dette eksempel kunne man brukt en 55 mm lang spiker på underligger og en 75 mm på overligger.
20. Er kledning ubehandlet må det overflatebehandles inne en uke.
21. Er den grunnet med et mellom strøk så kan det stå i 2 år før toppstrøk påføres.
Jeg har sikkert glemt noen ting så fyll på med mer info for at tråden skal bli komplett. Eventuelt vil det være nyttig om noen legger ut bilde av sin tømmermannskledning eller stiller spørsmål som jeg eller andre her på forumet kan prøve å svare på
?Signatur
Overliggere høvlet for tilpassning:
For å få bordene til å gå opp med litt for lite plass er alle bordene mot hjørnet her høvlet litt smalere.
Merk også at bordet nærmest døra er skrudd.
Underligger møter overligger:
Kanskje ikke så lett å se:
Her er også bordene høvlet under vinduene.
Videre møter underliggeren som danner dørkarmen og vinduskarmen overliggeren over vannbordet. Ingen høvling over vannbrettet og det stemmer veldig når underliggeren "ser ut" som overligger mellom vindu og dør.
"Listefritt" hvor underligger alltid lager "vinduskarm":
Ferdig hus:
Veldig kjekt å kunne bruke byggestillaset til å beise huset
Her fikk du virkelig frem dette med hvem som lager list og ikke
Er vel mest vanlig og kjøre over eller underligger som list på stående panel så lenge man ikke har en fallset kledningen
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Vis meg din kledningen?
Hvilke kledningen har du?
Fordeler og ulemper?
Hva er den beiset med?
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Hei
Denne var fin ja og det er vel bare å innse at det som ble gjort på huset mitt i 1972 er OK men ikke perfekt
Hva har du å si om å spikre vs å skru kledning ? På det lille jeg har gjort har jeg også spikret men skrudd rundt vinduene. Jeg har alukledning på vinduene så jeg la overliggeren over så det overlappet før jeg skrudde overliggeren fast ved siden av vinduet. Da satte jeg inn vinduene så de fluktet med underliggeren på utsiden.
Mvh
Kristian
Jeg syns det er helt ok og skru kledningen, den går jo uansett i bredden så ikke noe i veien for og skru
Det er vel bedre og skru med tanke på en spiker vil dra seg ut med tiden.
Aberet er at vist bordet kuver seg er at da sprekker det gjerne på midten, kontra at spikeren drar seg ut
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Men er flere ting jeg lurer på, tidligere var det en annen type list eller hvai jeg skal si rundt vindu dør, sikkert standard 60-70 tallsopplegg.
Men nå når jeg legger ny kledning så kommer kledningen ca 5mm utfor vinduskarmen, og ønsker å bruke vanlig rektangulert (?) Bord som list rundt vindu og dør.
Så lurer på om det fungerer å legge en 5mm tykk lekt/sløyfe på vinduskarmen så det blir tett mellom kledning/vindusramme å listen rundt? Prøvd meg litt fram, og det passer godt.
Vindu blir byttet etterhvert, da kan det jo settes i rett posisjon til kledning osv.
Men tenkte bare sånn nå midlertidig siden bordkledning osv er kjøpt inn å forsåvidt begynt å sette det opp..
Får ikke til å legge inn bilde fra telefon, kan prøve fra data imorgen.
Også en ting til, hvordan er det best å begynne å legge kledninge, høyre-venstre elns... eller har vel ikke noe å si? Syns det ble litt mye kapp til tider.. hva er minste anbefalte kapplengde til å brukes? Prøver å få hele bord der det lar seg gjøre, men da blir det ekstra mye småå kapp igjen som ikke kan brukes til noe... fuglehus kanskje? ..
Er som sagt helt fersk..
30x48 liggende utlekting for tømmermannskledning, uten sløyfer bak, er så vidt jeg vet en akseptert løsning, men det forutsetter at spaltene mellom underliggerene ikke er tette i bunn (og topp). Bruk musebånd i stedet for klosser, så er det bra nok.