24,292    24    1  

Snøsmelting i innkjørsel, hva anbefalt og hva kan prisen bli=

 306     0
Hei.
Er uerfaren med dette men forstår det finnes elektrisk oppvarming, vannbåren varme, og noe som heter snøsmelterør jeg ikke helt vet hva er.

Jeg har en ca 60m2 oppkjørsel for bil som jeg gjerne skulle hatt smeltet. Grunnen til dette er at huset ligger på hjørne av 2 veier, og det er ingen plass å kvitte seg med snøen. Har i tillegg 100m2 innkjørsel som allerede er i bruk, og disse 60 som bygges skulle dermed helst vært selvsmeltende. Da kunne jeg også måkt de 100m2 over dit for kontinuerlig smelting.

Men hva er fordelene/bakdelene med de forskjellige løsningene, og hva kan det koste?

   #1
 944     Rogaland, Sola     0
Tror ikke du kan ha vannbåren varme ute, vi la jafall ned "matter med varmekabler i"/snøsmelting.Vi la i hjulsporene i bakken ned til gårdsrom og gårdsrom/carport, vi tar en "svaber" og koster snøen bort, så fort den er kommet så er innkjørsel og alt helt bar Smile En genial ting Smile
   #2
 3,412     Akershus     0
Snøsmelterør tilsvarer rørene man bruker for vannbåren varme innendørs, bortsett fra at de gjerne har større diameter for å få mer varmetransport og de er gjerne mer robuste for å tåle telehiv.  Og så må de ha frostvæske så de ikke fryser; glykol brukes mye.

Med elektriske varmekabler får du den varmen du betaler for, og det trengs ganske mye...

Med vannbåren varme kan du bruke en pumpe, og dermed bruke strøm på å hente varme fra et annet sted i stedet for å bruke strømmen direkte som i en panelovn.  En mulighet er et borehull: Vann med frostvæske sendes under oppkjørselen din, tiner litt snø og blir selv kaldere, pumpes ned i dypet der det er lunkent hele året og blir derfor selv litt mer lunkent, og er klart for å pumpes ut under oppkjørselen igjen.  Typisk brukes en mer komplisert løsning, med varmepumpe, altså "omvendt kjøleskap". 

Det var litt spesielt at du tenker å måke så mye av oppkjørselen din for å smelte med snøsmelteanlegget ditt, men når du ikke har noe sted å gjøre av snøen så er jo løsningen din logisk...  Det vil gå med mye strøm til å smelte så mye snø...

En løsning med varmepumpe er mer økonomisk i drift, men krever høyere investering enn elektriske varmekabler. 

Prøv søkefunksjonen, under Kontrollpanel, for eksempel med
  snøsmelteanlegg
Signatur
  (trådstarter)
   #3
 306     1

Snøsmelterør tilsvarer rørene man bruker for vannbåren varme innendørs, bortsett fra at de gjerne har større diameter for å få mer varmetransport og de er gjerne mer robuste for å tåle telehiv.  Og så må de ha frostvæske så de ikke fryser; glykol brukes mye.

Med elektriske varmekabler får du den varmen du betaler for, og det trengs ganske mye...

Med vannbåren varme kan du bruke en pumpe, og dermed bruke strøm på å hente varme fra et annet sted i stedet for å bruke strømmen direkte som i en panelovn.  En mulighet er et borehull: Vann med frostvæske sendes under oppkjørselen din, tiner litt snø og blir selv kaldere, pumpes ned i dypet der det er lunkent hele året og blir derfor selv litt mer lunkent, og er klart for å pumpes ut under oppkjørselen igjen.  Typisk brukes en mer komplisert løsning, med varmepumpe, altså "omvendt kjøleskap". 

Det var litt spesielt at du tenker å måke så mye av oppkjørselen din for å smelte med snøsmelteanlegget ditt, men når du ikke har noe sted å gjøre av snøen så er jo løsningen din logisk...  Det vil gå med mye strøm til å smelte så mye snø...

En løsning med varmepumpe er mer økonomisk i drift, men krever høyere investering enn elektriske varmekabler. 

Prøv søkefunksjonen, under Kontrollpanel, for eksempel med
  snøsmelteanlegg


Varmepumpe kan være aktuelt, men borrehull er det beste?
Ok. Så da kan en vann-luft varmepumpe gå ann med andre ord. For en stor varmvannsbereder med pumpe er uaktuelt?
Prøver bare å se mulighetene som ligger her, og ikke minst brukskostnader/installasjonskostnader.
Nå bor jeg i Kristiansand så bruken vil være begrenset, men problemet er som du bemerker dette med å bli kvitt snøen.
   #4
 312     Sørlandet- indre bygder     0
Hei, vi skal ha vannbåren varme i heile innkjørselen vår, og det er som nevnt tidligare andre type rør som blir lagt ute. Vi skal ha asfalt over. Vi skal ha vannbåren varme i huset, slik at vi skal bruke samme borehull og varmepumpe til kursene ute. Kursene ute skal skilles frå resten av anlegget fordi disse kursene må ha glykol tilsatt pga frost. Hugsar ikkje skkurat no korleis dette skal gjerast men det har mindre relevans mtp ditt spørsmål. Hadde muligens valgt elektriske kabler dersom vi ikkje skulle hatt vannbåren varme i huset, elektrikeren vår anbefalte sjølvsagt dette  Smile Prismessig sjekka vi aldri forskjellen mellom dei to alternativa.
Signatur
   #5
 24,674     Akershus     0
Mange bruker sprit i stedet for glykol, mindre giftig.

Signatur
   #6
 3,412     Akershus     0


Varmepumpe kan være aktuelt, men borrehull er det beste?
Ok. Så da kan en vann-luft varmepumpe gå ann med andre ord. For en stor varmvannsbereder med pumpe er uaktuelt?
Prøver bare å se mulighetene som ligger her, og ikke minst brukskostnader/installasjonskostnader.
Nå bor jeg i Kristiansand så bruken vil være begrenset, men problemet er som du bemerker dette med å bli kvitt snøen.


Dette er ikke mitt felt; her er jeg en amatør som prøver å lære litt ved å tenke litt høyt....  :-)

Det kan være varme nok i et borrehull til at du kan bruke vann med denne temperaturen rett ut i rørene.

Løsningen vil bli mer effektiv, men dyrere, ved bruk av en varmepumpe.  Da vil du bruke strøm til å lage litt "varmt"vann av store mengder "lunkent" vann vannet som kommer opp av borehullet.

Du kan bruke en luft-vann-varmepumpe, det vil si å hente varme ut av lufta for å kjøre ned i vannrørene.

"Varmtvannsbereder" kan være nyttig hvis du ønsker å produsere varmtvann til husholdningen, eller til og med bruke vannbåren vamre.  For bare snøsmelting er nok ikke vanntank for varmemagasinering særlig nyttig.  En slik tank brukes gjerne for å utjevne forskjellen mellom en varmepumpe som tusler effektivt men traust i vei på lavest mulig turtall, mens termostater slår av og på kurser inne i et hus.  Driftsmønsteret ditt vil være annerledes: Kanskje slår du (eller en "snøsniffer") på anlegget ditt når det kommer snøvær.  Da vil du typisk ønske at anlegget kjører på med konstant pådrag til snøstormen er over og du har fått smeltet all snøen din.  Da har du ikke så mye bruk for å jevne ut effekten med vanntank.  Typisk dimensjonerer man et slikt anlegg med mindre effekt enn det som skal til for å smelte all snø øyeblikkelig ved hvilken som helst temperatur, så det vil typisk ikke stå og slå seg av og på med termostat, det vil heller tusle og gå.

Det er mye informasjon å finne, både med søkefunksjonen her og med Google ute på nettet.

Kanskje er et elektrisk anlegg riktigst i Kristiansand, siden det vanligvis ikke er så voldsomme snømengder å smelte og så utrolig mange minusgrader å overvinne.  I ditt sted ville jeg kontaktet et elektrikerfirma og et rørleggerfirma og fått dem til å gi hvert sitt tilbud basert på "sin" teknologi. 
Signatur
   #7
 678     Bergen     0
Jeg er og amatør her.
Har lest at at anbefalt er tre til fire hundre watt pr kvm for snøsmelting. For å avgi dette må man ha tett leggemønster og høy tempforskjell mellom vann i rør og bakken. Temp forskjellen kan oppnås ved salting eller høy temp på vann.

Med effektbehov på atten kw for seksti kvm blir det vel elvarme eller vedovn som er aktuellt medmindre det kombineres med et varmeanlegg.
Signatur

   #8
 661     Bærum     0
Jeg følger spent med på denne. Er det noen som har lagt vannbåren varme i oppkjørselen, og faktisk klart å smelte temperatur med det? Jeg har lyst til å gjøre dette når jeg skal fikse oppkjørselen neste år, men så langt har jeg blitt fortalt at det er nærmest umulig; Man får ikke høy nok temperatur eller turhastighet, det krever enormt energi for oppvarming etc. I tillegg advarte faktisk min rørlegger meg mot det. Men dersom noen har positive erfaringer med dette hadde det vært kjempefint om de fortalte litt.

Når det gjelder strøm så har jeg hørt at det trekker mellom 200-400 watt/kvm. Med et snitt på 300 Watt/kvm, og en oppkjørsel på 60 kvm skulle det bli et totalt energibehov på 18Kw. Med en snitt på 1kr/Kwt, altså 18kr/time eller kr 432 per døgn. Ikke billig....
   #9
 492     Trondheim     0
Men dette er vel ikke et anlegg som kjøres døgnkontinuerlig hele vinteren. Det snør jo ikke konstant gjennom hele vinteren. Tempstyring og evt snøsniffer er vel muligheter til dette.

Mitt Spm er mer hva som blir best av med eller uten isolasjon under. Jeg ser på Sankt Olavs Hospital i Trondheim så legger de isolasjon for så å fylle opp med sandfengt masse for så å legge rørene.
Jeg har hørt flere forskjellige synspunkt på det. Isolasjon høres logisk ut med tanke på å få varmen oppover. Men da stenges også jordvarmen bort og man skaper en lengre "sesong" for drift av anlegget. Er isolasjon en nødvendighet i forhold til tele og støpt dekke? Eller unngår man  dette iom at noe av varmen man sender ut også går ned i bakken?
   #10
 3,412     Akershus     0

Mitt Spm er mer hva som blir best av med eller uten isolasjon under. Jeg ser på Sankt Olavs Hospital i Trondheim så legger de isolasjon for så å fylle opp med sandfengt masse for så å legge rørene.
Jeg har hørt flere forskjellige synspunkt på det. Isolasjon høres logisk ut med tanke på å få varmen oppover. Men da stenges også jordvarmen bort og man skaper en lengre "sesong" for drift av anlegget. Er isolasjon en nødvendighet i forhold til tele og støpt dekke? Eller unngår man  dette iom at noe av varmen man sender ut også går ned i bakken?


Her er noe SINTEF/ByggForsk har sagt om den saken:
Vi anbefaler normalt ikke varmeisolasjon ved legging av belegningsstein og utendørs varmekabler på underlag av løsmasser. Det har vi heller ikke anvist i Byggdetaljer 517.112 belegg på mindre veger og plasser. Det er to årsaker til dette:
- fare for telehiv og isdannelse rundt isolasjonen
- bruk av isolasjon har liten betydning for varmeeffekten til varmekablene.

http://tjenester.byggforsk.no/default.aspx?funksjon=svartjenesten&stInnholdsID=5&innholdsID=189&sosID=143
Signatur