Vi har valgt å ikke ha balansert ventilasjon. Vi anser det egentlig ikke som nødvendig nok da vi ikke skal bo i et område som verken er mye traffikert eller har mye annet greier som kan ødelegge innemiljøet. - Vi sover med vinduet åpen året rundt (vi bor i nord-norge) og synes det er deilig med den friske lufta. Eneste bakdelen med å sove med åpne vindu, er den myggen/knotten som kommer inn ;)
Snakka med byggmesteren som skal byggja huset vårt. Me lurte på om me skulle ha slikt anlegg. Han sa at det var heilt unødvendig her ute som me bur.(Havgapet utfor Bergen). Det var dyrt, så det me eventuellt kom til å spara i straum ville ikkje koma opp i det det kosta å installere det før heile anlegget var utslitt. Me skal ha mekanisk avtrekk på alle bad og vaskerom. Så det vert lufting gjennom vindu og ventilar. Soveromsvinduet er ope heile året. Men det er sjelden det vert kaldare enn eit par minus her ute.
Snakka med byggmesteren som skal byggja huset vårt. Me lurte på om me skulle ha slikt anlegg. Han sa at det var heilt unødvendig her ute som me bur.(Havgapet utfor Bergen). Det var dyrt, så det me eventuellt kom til å spara i straum ville ikkje koma opp i det det kosta å installere det før heile anlegget var utslitt. Me skal ha mekanisk avtrekk på alle bad og vaskerom. Så det vert lufting gjennom vindu og ventilar. Soveromsvinduet er ope heile året. Men det er sjelden det vert kaldare enn eit par minus her ute.
Dette er vel stort sett som vannbåren gulvvarme, med tilhørende varmepumpe og borehull. Det gir en veldig komfortgevinst, og er bra for 'landet' i den grad at det trengs mindre strøm for å varme 300m2, men inntjeningen for oss personlig er vel i beste fall tvilsom de første 20 åra... :-\
Balansert ventilasjon som sparegris betraktet er nok også noe usikkert. Som middel for bedre inneklima derimot, der ser jeg fordelene.
Veldig så bra for huset, og de som bor der, men regnestykket med 75% varmegjenvinning kan fort misforstås.
Siden kald luft trekkes inn i systemet for så å blandes med varm avtrekksluft på f.eks. 25 grader vil 75% varmegjenvinning i praksis ikke føre til at en får 75% igjen av varmen, slik det kan se ut som i regnestykkene enkelte produsenter av varmegjenvinnere setter opp.
Problemet er jo at når en blander inn kald luft hentet inn fra utsiden av huset vil dette kjøle ned tilluften. En er avhengig av denne friske luften, men den kjøler ned luften såpass at en må forvarme tilluften store deler av vinterhalvåret, med tilhørende strømforbruk (varmeelement). Totalt sett vil 75% varmegjenvinning føre til god, frisk luft, men også et strømforbruk som vil være høyere enn det som en ville hatt dersom en sov med vinduet åpent, og luftet etter behov.
Jeg har selv anskaffet et anlegg med rotordrift, men ikke pga. av at jeg har ambisjoner om å spare strøm. Strømsparing må i tilfelle ses i forhold til å lufte "hele tiden" i et hus uten et slikt anlegg, og det er det jo ingen som gjør om vinteren. Å selge balansert ventilasjon kamuflert som "varmegjenvinner" er villedende markedsføring, og bryter derfor markedsføringsloven. De fleste som kjøper slike anlegg skjønner kanskje likevel at de ikke kommer til å gjenvinne så mye varme slik det kanskje høres ut som før en får tenkt seg om.
... De fleste som kjøper slike anlegg skjønner kanskje likevel at de ikke kommer til å gjenvinne så mye varme slik det kanskje høres ut som før en får tenkt seg om.
Akkurat DET avhenger nok noe på hvordan du definerer 'de fleste'. Min mening om den saken er at 'de fleste' tror de skal spare penger med dette anlegget.
Siden kald luft trekkes inn i systemet for så å blandes med varm avtrekksluft på f.eks...
Problemet er jo at når en blander inn kald luft hentet inn fra utsiden av huset vil dette kjøle ned tilluften....
Stemmer dette? Skeptisk :-\
Jeg har ikke så mye greie på ventilasjonsanlegg men sitter og titter på en tegning av innmaten av en roterende varmegjennvinner, og dette får jeg ikke til å stemme altså.
"Brukt" varm luft trekkes ut fra f.eks. bad og kjøkken og i ventilasjonsuniten "hentes" varmen ut ved at luften treffer små plater av aluminium(?). SÅ kastes den brukte luften ut og de oppvarmede platene treffer så den friske (kalde) uteluften som den da varmer opp og sender inn i huset. Mulig dette ikke stemmer, men slik ser det ut som meg...
Det ser i hvertfall ikke ut som om det varmegjennvinneren gjøre bare er å blande varmt-brukt-luft med friskluft på veien ut. Da ville det fort lukte "bad & kjøkken" i hele huset tror jeg.
Det står så vidt nevnt dette med et element til forvarming av tilluften her. Må det kjøpes ekstra? Hvor kraftig element er dette? Stikkontakten til ventilasjonene er jo bare 10A (max. 2200W totalt) så det kan ikke være fete varmeelementet.
Merker jeg er på tynn is nå - så det hadde vært fint om en med greie på dette kom med en liten avklaring her :-)
Dette skriver Villavent:
Regenerative varmegjenvinnere overfører varme ved at varmeakkumulerende materiale vekselvis bringes i kontakt med avtrekksluft og tilluft. Regenerative varmegjenvinnere kan overføre fuktighet. Uønsket lekkasje mellom avtrekk og tilluft kan forekomme, men riktig konstruksjon og plassering av viftene motvirker lekkasje. Roterende varmeveksler i aluminium er eksempel på regenerativ varmegjenvinner i ventilasjonsaggregat for boligventilasjon.
Villavent Roterende veksler VR-700 E Klassisk modell som passer for boliger med ventilert areal opp til ca. 330 m².
Beskrivelse: - Høyeffektiv roterende varmeveksler uten behov for avriming - Best årsvirkningsgrad - Automatisk veksling til ”sommerdrift” uten varmegjenvinning - Fleksibel installasjon uten behov for kondensavløp - Heldekkende inspeksjonsluke på begge sider
VR-700 E leveres i dobbeltmantlet, isolert utførelse, med komplett automatikk, sentrifugalvifter for tilluft og avtrekk, høyeffektiv roterende varmeveksler, termostatstyrt ettervarmebatteri og filtre.
Aggregatet skifter automatisk mellom normaldrift med varmegjenvinning, og sommerdrift uten varmegjenvinning, samt til gjenvinning av eventuell kjøling (undertemperatur i avtrekksluften).
Luftmengde og tillufttemperatur velges fra ett eller flere betjeningspanel type CE. Lampesignal angir valgt innstilling, samt eventuelt innkoblet ettervarmebatteri, sommerdrift og behov for filterbytte. Betjeningspanelet benyttes også for innregulering av luftmengder ved normalventilasjon, valg av driftstid mellom filterbytte og eventuell tidsbegrenset overstyring av ukeur. Feilmeldingsmeny angir mulige driftsfeil.
Roterende varmeveksler består av et rotorhjul med mange små kanaler hvor luft strømmer gjennom. Den ene halvparten av rotorhjulet varmes opp av avtrekksluften, mens den andre halvparten avgir varme til den kaldere tilluften. Ved bruk av varmeveksler i aluminium overføres noe fukt, men kun dersom vanndampen i avtrekksluften kondenserer på vekslerflatene (dvs. ved lave utetemperaturer). Varmeveksleren kan også være i såkalt hygroskopisk utførelse som også overfører fukt i dampform. Denne typen benyttes vanligvis ikke i boliger, men for å spare befukting i f.eks. trykkerier der det er viktig å holde høy relativ fuktighet om vinteren. Virkningsgraden kan reguleres ved intervalldrift (periodevis stopp av rotoren). I større ventilasjonsaggregat kan virkningsgraden reguleres ved å forandre rotorhastigheten.
Varmegjenvinning - Energieffektivitet Forskjellige varmevekslere har ulike varmegjenvinningsegenskaper. Det vanligste er å oppgi varmevekslernes temperaturvirkningsgrad. For kryssvarmevekslere oppnås 50 – 70% temperaturvirkningsgrad, mens det for roterende varmegjenvinnere oppnås 70 – 80% temperaturvirkningsgrad.
Årsvirkningsgrad angir gjenvunnet energi pr. år i forhold til oppvarming av ventilasjonsluft uten varmegjenvinning. Årsvirkningsgraden må beregnes for hvert enkelt anlegg, og avhenger av luftmengde, utetempertur, fyringssesongens lengde, innetemperatur og innendørs luftfuktighet.
Årsvirkningsgraden blir lavere enn temperaturvirkningsgraden fordi det tas hensyn til energibruk til vifter og avrimingsautomatikk, samt ”unødvendig” temperaturgjenvinning i perioder på året når sollys, personer og utstyr dekker boligens varmebehov.
I innlandsklima med lengre perioder med lave utetemperaturer om vinteren medfører behovet for avriming at rekuperative varmegjenvinnere har størst reduksjon i årsvirkningsgraden.
"Sommerdrift" - Regulering av varmegjenvinningen ”
I den varme årstiden kan det være ønskelig å ”koble ut” varmegjenvinningen. Når utetemperaturen er lavere enn innetemperaturen (f.eks. ved solinnstråling) bidrar dette til reduksjon av innetemperaturen.
I ventilasjonsaggregat med roterende (regenerativ) varmegjenvinner skjer dette automatisk ved at rotoren stopper når tillufttemperaturen er høyere enn ønsket. Dersom bygget er utstyrt med kjøling (air-condition), slik at avtrekkstemperaturen er lavere enn utetemperaturen, veksler aggregatet automatisk til gjenvinning slik at tilluften kjøles ned før den tilføres oppholdssonen.
I boligaggregat med platevarmeveksler (rekuperativ) kobles vanligvis varmegjenvinningen ut ved å bytte ut selve varmeveksleren med en såkalt ”sommerblokk”. Denne overfører ingen varme fra avtrekksluften til tilluften.
Kondensavløp - Fuktgjenvinning
Å fjerne fukt for å unngå skader i form av mugg, sopp og andre ugunstige forhold er en viktig grunn til vi ventilere boligene våre. Normalt føres fukten ut med avkastluften, men under gitte fukt- og temperaturforhold kondenserer vanndampen i avtrekksluften i ventilasjonsaggregatet. Aggregat med platevarmevekslere (rekuperative) må ha frostfritt avløp med lukket vannlås for å fjerne kondensvannet.
Ved lave uttemperaturer overføres noe av fukten fra avtrekksluften til tilluften i aggregat med roterende varmegjenvinner. Dette kan være fordelaktig i kalde landsdeler fordi det bidrar til at inneluften ikke blir for tørr om vinteren (under 25% RF). Ventilasjonsaggregat med regenerativ varmegjenvinner har derfor ikke behov for kondensavløp.
Lukt - Forurensinger
Uønsket lekkasje mellom avtrekk og tilluft kan forekomme i roterende (regenerativ) varmegjenvinner. Ved spesielt forurenset avtrekksluft og/eller helt spesielle krav til luftkvalitet anbefales derfor aggregat med platevarmeveksler (rekuperativ) benyttet.
Roterende varmegjenvinner kan vanligvis benyttes i boliger, men ved felles ventilasjonsløsning for flere boenheter bør aggregat med platevarmeveksler velges (hjemmekjær lukt for én, er fremmed lukt for en annen).
Generelt anbefales separate ventilasjonsanlegg for hver boenhet. Dette gir best mulighet for valg av luftmengde og temperatur, samtidig som utfordringer mht. spredning av brann og lyd mellom leiligheter unngås.
Komfyren trenger separat avtrekk Avtrekket over komfyren tilknyttes normalt ikke ventilasjonssystemet for resten av boligen.
Kjøkkenhetter er kjøkkenventilatorer uten innebygget motor. Disse kobles til egen avtrekksvifte med motor plassert på loftet eller i en bod. En slik løsning gir spesielt lavt støynivå på kjøkkenet og derved mer behagelig arbeidsmiljø.
Vi har Flexit ventilasjonsanlegg, toppmodellen. Mener å huske at det heter SL4R?
Jeg ringte Flexit for å høre hvor stort det varmeelementet er og det er på 900w. Så da holder det godt med en 10A kurs.
Vi har vårt på den laveste hastigheten men det kan være greit å øke hastigeten etter at man har dusjet. Derfor bestilte vi et ekstra styringspanel som vi skal montere ved siden av badedøren.
Skal luften som kommer inn i huset rensest for lukt o.l.?
Og fungerer dette i så falll i praksis?
noen erfaringer?
Luften som kommer inn i huset går normalt gjennom filter som fjerner støv og pollen, men lukt slipper vel igjennom det meste tror jeg.
Hvis jeg ikke tenker helt feil så er det vel krav om balansert ventilasjon i de nye byggeforskriftene.
Lufting gjennom ventiler og vindu er som å fyre for kråka....
Et ikke ubetydelig problem der oppe i nord så vidt jeg har forstått... ;D
Så det vert lufting gjennom vindu og ventilar. Soveromsvinduet er ope heile året.
Men det er sjelden det vert kaldare enn eit par minus her ute.
Balansert ventilasjon som sparegris betraktet er nok også noe usikkert. Som middel for bedre inneklima derimot, der ser jeg fordelene.
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt
Siden kald luft trekkes inn i systemet for så å blandes med varm avtrekksluft på f.eks. 25 grader vil 75% varmegjenvinning i praksis ikke føre til at en får 75% igjen av varmen, slik det kan se ut som i regnestykkene enkelte produsenter av varmegjenvinnere setter opp.
Problemet er jo at når en blander inn kald luft hentet inn fra utsiden av huset vil dette kjøle ned tilluften. En er avhengig av denne friske luften, men den kjøler ned luften såpass at en må forvarme tilluften store deler av vinterhalvåret, med tilhørende strømforbruk (varmeelement). Totalt sett vil 75% varmegjenvinning føre til god, frisk luft, men også et strømforbruk som vil være høyere enn det som en ville hatt dersom en sov med vinduet åpent, og luftet etter behov.
Jeg har selv anskaffet et anlegg med rotordrift, men ikke pga. av at jeg har ambisjoner om å spare strøm. Strømsparing må i tilfelle ses i forhold til å lufte "hele tiden" i et hus uten et slikt anlegg, og det er det jo ingen som gjør om vinteren. Å selge balansert ventilasjon kamuflert som "varmegjenvinner" er villedende markedsføring, og bryter derfor markedsføringsloven. De fleste som kjøper slike anlegg skjønner kanskje likevel at de ikke kommer til å gjenvinne så mye varme slik det kanskje høres ut som før en får tenkt seg om.
Min mening om den saken er at 'de fleste' tror de skal spare penger med dette anlegget.
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt
Stemmer dette? Skeptisk :-\
Jeg har ikke så mye greie på ventilasjonsanlegg men sitter og titter på en tegning av innmaten av en roterende varmegjennvinner, og dette får jeg ikke til å stemme altså.
"Brukt" varm luft trekkes ut fra f.eks. bad og kjøkken og i ventilasjonsuniten "hentes" varmen ut ved at luften treffer små plater av aluminium(?). SÅ kastes den brukte luften ut og de oppvarmede platene treffer så den friske (kalde) uteluften som den da varmer opp og sender inn i huset. Mulig dette ikke stemmer, men slik ser det ut som meg...
Det ser i hvertfall ikke ut som om det varmegjennvinneren gjøre bare er å blande varmt-brukt-luft med friskluft på veien ut. Da ville det fort lukte "bad & kjøkken" i hele huset tror jeg.
Det står så vidt nevnt dette med et element til forvarming av tilluften her. Må det kjøpes ekstra? Hvor kraftig element er dette? Stikkontakten til ventilasjonene er jo bare 10A (max. 2200W totalt) så det kan ikke være fete varmeelementet.
Merker jeg er på tynn is nå - så det hadde vært fint om en med greie på dette kom med en liten avklaring her :-)
Dette skriver Villavent:
Regenerative varmegjenvinnere overfører varme ved at varmeakkumulerende materiale vekselvis bringes i kontakt med avtrekksluft og tilluft. Regenerative varmegjenvinnere kan overføre fuktighet. Uønsket lekkasje mellom avtrekk og tilluft kan forekomme, men riktig konstruksjon og plassering av viftene motvirker lekkasje. Roterende varmeveksler i aluminium er eksempel på regenerativ varmegjenvinner i ventilasjonsaggregat for boligventilasjon.
Villavent Roterende veksler VR-700 E
Klassisk modell som passer for boliger med ventilert areal opp til ca. 330 m².
Beskrivelse:
- Høyeffektiv roterende varmeveksler uten behov for avriming
- Best årsvirkningsgrad
- Automatisk veksling til ”sommerdrift” uten varmegjenvinning
- Fleksibel installasjon uten behov for kondensavløp
- Heldekkende inspeksjonsluke på begge sider
VR-700 E leveres i dobbeltmantlet, isolert utførelse, med komplett automatikk, sentrifugalvifter for tilluft og avtrekk, høyeffektiv roterende varmeveksler, termostatstyrt ettervarmebatteri og filtre.
Aggregatet skifter automatisk mellom normaldrift med varmegjenvinning, og sommerdrift uten varmegjenvinning, samt til gjenvinning av eventuell kjøling (undertemperatur i avtrekksluften).
Luftmengde og tillufttemperatur velges fra ett eller flere betjeningspanel type CE. Lampesignal angir valgt innstilling, samt eventuelt innkoblet ettervarmebatteri, sommerdrift og behov for filterbytte. Betjeningspanelet benyttes også for innregulering av luftmengder ved normalventilasjon, valg av driftstid mellom filterbytte og eventuell tidsbegrenset overstyring av ukeur. Feilmeldingsmeny angir mulige driftsfeil.
Roterende varmeveksler består av et rotorhjul med mange små kanaler hvor luft strømmer gjennom. Den ene halvparten av rotorhjulet varmes opp av avtrekksluften, mens den andre halvparten avgir varme til den kaldere tilluften. Ved bruk av varmeveksler i aluminium overføres noe fukt, men kun dersom vanndampen i avtrekksluften kondenserer på vekslerflatene (dvs. ved lave utetemperaturer). Varmeveksleren kan også være i såkalt hygroskopisk utførelse som også overfører fukt i dampform. Denne typen benyttes vanligvis ikke i boliger, men for å spare befukting i f.eks. trykkerier der det er viktig å holde høy relativ fuktighet om vinteren. Virkningsgraden kan reguleres ved intervalldrift (periodevis stopp av rotoren). I større ventilasjonsaggregat kan virkningsgraden reguleres ved å forandre rotorhastigheten.
Varmegjenvinning - Energieffektivitet
Forskjellige varmevekslere har ulike varmegjenvinningsegenskaper. Det vanligste er å oppgi varmevekslernes temperaturvirkningsgrad. For kryssvarmevekslere oppnås 50 – 70% temperaturvirkningsgrad, mens det for roterende varmegjenvinnere oppnås 70 – 80% temperaturvirkningsgrad.
Årsvirkningsgrad angir gjenvunnet energi pr. år i forhold til oppvarming av ventilasjonsluft uten varmegjenvinning. Årsvirkningsgraden må beregnes for hvert enkelt anlegg, og avhenger av luftmengde, utetempertur, fyringssesongens lengde, innetemperatur og innendørs luftfuktighet.
Årsvirkningsgraden blir lavere enn temperaturvirkningsgraden fordi det tas hensyn til energibruk til vifter og avrimingsautomatikk, samt ”unødvendig” temperaturgjenvinning i perioder på året når sollys, personer og utstyr dekker boligens varmebehov.
I innlandsklima med lengre perioder med lave utetemperaturer om vinteren medfører behovet for avriming at rekuperative varmegjenvinnere har størst reduksjon i årsvirkningsgraden.
"Sommerdrift" - Regulering av varmegjenvinningen ”
I den varme årstiden kan det være ønskelig å ”koble ut” varmegjenvinningen. Når utetemperaturen er lavere enn innetemperaturen (f.eks. ved solinnstråling) bidrar dette til reduksjon av innetemperaturen.
I ventilasjonsaggregat med roterende (regenerativ) varmegjenvinner skjer dette automatisk ved at rotoren stopper når tillufttemperaturen er høyere enn ønsket. Dersom bygget er utstyrt med kjøling (air-condition), slik at avtrekkstemperaturen er lavere enn utetemperaturen, veksler aggregatet automatisk til gjenvinning slik at tilluften kjøles ned før den tilføres oppholdssonen.
I boligaggregat med platevarmeveksler (rekuperativ) kobles vanligvis varmegjenvinningen ut ved å bytte ut selve varmeveksleren med en såkalt ”sommerblokk”. Denne overfører ingen varme fra avtrekksluften til tilluften.
Kondensavløp - Fuktgjenvinning
Å fjerne fukt for å unngå skader i form av mugg, sopp og andre ugunstige forhold er en viktig grunn til vi ventilere boligene våre. Normalt føres fukten ut med avkastluften, men under gitte fukt- og temperaturforhold kondenserer vanndampen i avtrekksluften i ventilasjonsaggregatet. Aggregat med platevarmevekslere (rekuperative) må ha frostfritt avløp med lukket vannlås for å fjerne kondensvannet.
Ved lave uttemperaturer overføres noe av fukten fra avtrekksluften til tilluften i aggregat med roterende varmegjenvinner. Dette kan være fordelaktig i kalde landsdeler fordi det bidrar til at inneluften ikke blir for tørr om vinteren (under 25% RF). Ventilasjonsaggregat med regenerativ varmegjenvinner har derfor ikke behov for kondensavløp.
Lukt - Forurensinger
Uønsket lekkasje mellom avtrekk og tilluft kan forekomme i roterende (regenerativ) varmegjenvinner. Ved spesielt forurenset avtrekksluft og/eller helt spesielle krav til luftkvalitet anbefales derfor aggregat med platevarmeveksler (rekuperativ) benyttet.
Roterende varmegjenvinner kan vanligvis benyttes i boliger, men ved felles ventilasjonsløsning for flere boenheter bør aggregat med platevarmeveksler velges (hjemmekjær lukt for én, er fremmed lukt for en annen).
Generelt anbefales separate ventilasjonsanlegg for hver boenhet. Dette gir best mulighet for valg av luftmengde og temperatur, samtidig som utfordringer mht. spredning av brann og lyd mellom leiligheter unngås.
Komfyren trenger separat avtrekk
Avtrekket over komfyren tilknyttes normalt ikke ventilasjonssystemet for resten av boligen.
Kjøkkenhetter er kjøkkenventilatorer uten innebygget motor. Disse kobles til egen avtrekksvifte med motor plassert på loftet eller i en bod. En slik løsning gir spesielt lavt støynivå på kjøkkenet og derved mer behagelig arbeidsmiljø.
Villavent VR - aggregat med roterende varmeveksler.pdf
Villavent VR betjeningspanel.pdf
Villavent VR Bruksanvisning.pdf
Villavent VR Koblingsskjema.pdf
Villavent VR Montasjeanvisning.pdf
Jeg ringte Flexit for å høre hvor stort det varmeelementet er og det er på 900w.
Så da holder det godt med en 10A kurs.
Vi har vårt på den laveste hastigheten men det kan være greit å øke hastigeten etter at man har dusjet. Derfor bestilte vi et ekstra styringspanel som vi skal montere ved siden av badedøren.