6,944
34
8
Arkitektur
34
0
Hei alle som skal bygge hus.
Jeg er i ferd med å starte opp mitt eget kontor etter endt studie ved Arkitekthøgskolen i Oslo, og har noen spørsmål til dere som har bygget eller er i ferd med å bygge hus.
1. Hva er en bra pris å betale?
Jeg vet hva AFAG (arkitektenes fagforbund) mener, men jeg synes det er vel så interessant å høre hva folk flest synes. Er 950 kr timen dyrt? Er 750 kr timen dyrt? Jeg vet at jeg hadde syntes det var dyrt, men jeg vet også at de fleste arkitekter ikke fakturerer alt de gjør.
Min strategi hittil har vært å prise meg ned slik at jeg kan jobbe med det jeg virkelig liker og få erfaring.
2. HVORFOR velger noen å bruke arkitekt?
Hva er en arkitekt- hva kan han/hun bidra med? Er det hovedsaklig søkearbeid?
Folk tegner egne hus og finner løsninger. De som bygger hus lærer underveis og forstår også byggtekniske løsninger godt, så hvorfor bruke arkitekt?
Det er kun 20 - 30 % av bygging som er arkitekttegnet i Norge. Dette er veldig høyt i verdenssammenheng, hvor totale andel bygg tegnet av arkitekter er 2%
Hovedsakelig er det offentlig sektor som bruker arkitekttjenester. Noen privatpersoner og, men når det kommer til å tegne enebolig er det ikke vanlige folk for å si det sånn. En enebolig gjennomtegnet koster (i Oslo) ca 400 000 kr - altså bare arkitekttjenester.
Så hva får man ut av å bruke arkitekt?
3. Hva er arkitektur?
Jeg vil vite hva dere mener arkitektur er.
Vennlig hilsen
Arkitekt
Jeg er i ferd med å starte opp mitt eget kontor etter endt studie ved Arkitekthøgskolen i Oslo, og har noen spørsmål til dere som har bygget eller er i ferd med å bygge hus.
1. Hva er en bra pris å betale?
Jeg vet hva AFAG (arkitektenes fagforbund) mener, men jeg synes det er vel så interessant å høre hva folk flest synes. Er 950 kr timen dyrt? Er 750 kr timen dyrt? Jeg vet at jeg hadde syntes det var dyrt, men jeg vet også at de fleste arkitekter ikke fakturerer alt de gjør.
Min strategi hittil har vært å prise meg ned slik at jeg kan jobbe med det jeg virkelig liker og få erfaring.
2. HVORFOR velger noen å bruke arkitekt?
Hva er en arkitekt- hva kan han/hun bidra med? Er det hovedsaklig søkearbeid?
Folk tegner egne hus og finner løsninger. De som bygger hus lærer underveis og forstår også byggtekniske løsninger godt, så hvorfor bruke arkitekt?
Det er kun 20 - 30 % av bygging som er arkitekttegnet i Norge. Dette er veldig høyt i verdenssammenheng, hvor totale andel bygg tegnet av arkitekter er 2%
Hovedsakelig er det offentlig sektor som bruker arkitekttjenester. Noen privatpersoner og, men når det kommer til å tegne enebolig er det ikke vanlige folk for å si det sånn. En enebolig gjennomtegnet koster (i Oslo) ca 400 000 kr - altså bare arkitekttjenester.
Så hva får man ut av å bruke arkitekt?
3. Hva er arkitektur?
Jeg vil vite hva dere mener arkitektur er.
Vennlig hilsen
Arkitekt
for forumet dersom du er aktiv og blir værende, og kan høyst sannsynlig
skaffe deg kunder,
Det meste her på forumet er positivt, men innimellom må man tåle sterke
meninger, men til syvende og sist blir det god reklame, dersom man har
en underliggende agenda...
Arkitektur er for meg det visuelle og funksjonelle, derfor bruker jeg arkitekt
på alle mine prosjekter... arkitekter ser det Ola Dunk ikke ser,,, hvordan et
prosjekt speiler sin fasade, både foran og bak... hvordan alle rommene
plasseres i forhold til hverandre... hvordan himmelretningene og solen
påvirker... hvordan en bolig kan vare alle livets faser...
Det har gått en serie om arkitekters hjem på NRK i det siste, beklageligvis
så distanserer de fleste av programobjektene seg veldig fra oss dødelige,
med et vesentlig unntak, nemlig Yashar Hanstad, fantastisk fin representant
for yrkesgruppen, har sett episoden http://tv.nrk.no/serie/arkitektens-hjem/MKTF74000215/sesong-1/episode-2 3 ganger...
De fleste vil ha et estimat på pris å forholde seg til... mitt forslag til
pris på en vanlig enebolig, for deg i starten:
Forprosjekt med skisse kr 20.000,-
Alt tegnearbeid kr 90.000,-
Komplett et-trinn søknad kr 40.000,-
Dersom du "opphøyer deg" i de erfarne`s rekker, kan du tredoble det,
men jeg tror ikke du da får så mange oppdrag i starten.. bedre å gjøre
en del "billig" prosjekter først, for å skaffe deg referanser og erfaring,
så kan du heller gire ned etter hvert... lykke til...
Jeg skulle ønske det var mulig å bestille en halv dag hos en arkitekt. I løpet av den halve dagen ville jeg vise fram skisser jeg har laget for tomt og hus, få høre arkitektens reaksjoner, og drodle litt sammen på hvordan skissene mine kan forbedres. Det ville gi meg mye nytte i forhold til kostnaden.
Den nrk serien er morsom den, men hva mener du med at de distanserer seg fra oss dødelige? Jeg vet noen arkitekter snakker uforståelig, men jeg syntes ikke dette var det verste... du skulle sett noe av det man må gjennom på studiet.
Jeg prøver å prise meg svært lavt, sikkert lavere enn hva du har anslått der, men det spiller ingen rolle nå. Det viktigste er å få gjort noe. Jeg er meget interessert i arkitektur og det er en måte for meg å begynne på.
KarstenBeate
400 000 er ca 6% av byggesum med antakelsen at boligen er 240 m2 og byggeskostnad pr m2 er 30 000 kr. Altså 6% av byggesum er vanlig arkitekthonorar.
Fullt mulig å bestille halv dag her, bare å si ifra.
Vi undersøkte litt angående arkitekt, men det virket nærmest uoverkommelig å finne riktig arkitekt. Prisen (på arkiktekttjenester) virket veldig høy samtidig som vi var usikre om vi ville klare å få tegnet hva vi vil. Vi jobbet litt med en arkitekt forholdsvis tidlig i prosessen, men vi ble usikre angående byggekostnadene i forhold til hva arkitekten skisserte. Samtidig følte vi at arkitekten ikke var helt på samme bølgelengde som oss. Huspreferanser er veldig individuelle eller subjektive.
Dette med kontroll/oversikt på byggekostnadene tidlig i planlegging var viktig. Jeg er fortsatt usikker om arkitekter generelt har veldig god oversikt over byggekostnader. Det varierer sikkert. Jeg så for meg først flere runder med (dyre!) revisjoner av tegninger før spesifisering skulle sendes ut for å få ulike pristilbud. Jeg var redd for at det kunne bli enda flere runder (med dyre revisjoner) for å få ned kostnadene etter det.
Vi er veldig fornøyde med huset vårt. Det er mye vi har gjort riktig i forhold til planlegging og mye av dette var ting vi hadde bestemt helt selv. Jeg er sikker at den riktige arkitekten ville ha kunnet tegnet noe som på mange måter ville ha vært finere, men jeg vet ikke om det ville vært overkommenlig for oss kostnadsmessig.
I løpet av prosessen med husbygging har vi lært mye, om både arkitektur generelt og om egne preferanser og smak. Hvis jeg kunne ha gått tilbake og begynt med kunnskapen og erfaringen jeg har nå, ville jeg ha brukt mer tid på å finne fram til riktig arkitekt, og jeg ville ha fått huset arkitekttegnet. Når det er sagt, er vi allikevel svært fornøyd med huset vårt og føler ikke at det hele var et stort feiltrinn.
Før du i det hele tatt begir deg ut på å tegne noe for andre, tegn noe til deg selv, og bygg det du har tegnet. Det trenger ikke å være noe stort, bygg en hagebod eller utestue for et familiemedlem, et leskur på en parsell, en trehytte i skogen. Men bygg noe. Tenk på det som et skoleprosjekt bare i det virkelige liv. Hvis det er noe av litt størrelse, sett deg inn i søknadsprosesser og tidsperspektiv, kundekommunikasjon og -håndtering.
Når du har gjort det, kan du begynne å selge tjenestene dine.
Når det gjelder pris kommer det an på hva du selger. I dag er søknadsprosesser blitt digitale, folk tegner selv i 3d-programmer på nett, og det finnes tekniske tegnere i østblokkland som tegner for salt i havregrøten. Det du skal selge er kompetansen din. Da snakker du ikke pris - du snakker om hva du kan, din kompetanse, din erfaring, din gjennomføringsevne. Du skal bygge drømmen til kunden.
Er 900kr dyrt? Ja. Er 450kr dyrt? Ja, enda dyrere hvis kunden ikke får det hun betaler for.
Nei, hvorfor skulle jeg blåse av det? Det er jo svært nyttig og noe jeg forsøker å få til, sitter faktisk å tegner på noe nå som jeg ønsker å bygge, men har hverken penger eller tomt.
Men nå må det sies at det er en del bygging i arkitektstudiet, og etter praksis på et meget bra kontor så har jeg også lært noe. Akkurat det med å bygge versus det å tegne er faktisk et meget interessant tema. Han ene arkitekten på nrk serien nevnt over snakket om å kjenne konsekvensen av streken. Det er jo egentlig ikke tegning, men informasjon på papir.
Før det fantes konstruksjonsteori bygget man til det datt ned, så bygget man det opp igjen til det stod. Men med fremveksten av konstruksjonsteori kunne man på forhånd se hvilke former og materialer som ville oppføre seg hvordan i møte med virkeligheten. Når det gjelder konstruksjon er det teoretisk forståelse som er viktig, ikke det å bygge det.
Så hvorfor er det lurt å bygge noe selv? Jeg tror det er lurt i det å forstå viktigheten av presist håndverk, og hva som er meningsløst å tegne. Jeg tror det er viktig med tanke på hvilke detaljer som lar seg eller ikke lar seg gjøre. Hvordan materialene oppfører seg. Jeg tror også det er viktig (kanskje viktigst) i det å forstå skalaen, hvor stort noe faktisk er. Jeg tror det er viktig ifht å kjenne logistikk under byggeprosess.
Så, hvordan håndverksmessig presisjon med materialer påvirker detaljering er viktig, men dette er jo noe man jobber med som arkitekt uansett. Man bygger ofte detaljer 1:1 om det er noe spesielt man vil få til.
Det jeg virkelig er spent på er skala, og der er det mye å hente.
Mange takk for innspill, det inspirerte.
Her er noen eksempler på det som går under faget arkitektur. Skala er viktig
2.pdf
Detaljer er viktig, men det koster minst en time eller to å tegne detaljen - og det tar også tid å formidle den til håndverkeren.
Kostnad er selvfølgelig en drivende faktor i design av et hus, men da er jeg en større tilhenger av en "top-down" tilnærming heller enn "bottom-up" - altså at man gjør store, smarte valg heller enn å prøve å spare på meter PR ved å flytte en vegg(eller ikke flytte).
Utover det så er jeg enig i at en arkitekt må ha bakkekontakt. Den streken skal realiseres.
Jeg er nok farget av å ha jobbet mange år innen arkitektfaget, og anbefaler Arkitektbedriftenes nybegynnerserie dersom man har tid og anledning; http://www.arkitektbedriftene.no/Nytt-kveldskurs-for-nye-arkitekter
Hva er arkitektfaglig kompetanse?
Jeg får ikke helt klarhet i hva krika9 mener en arkitekt må kunne.
Arkitekter vil naturlig nok måtte være bevandret i byggtekniske løsninger, men dette er ikke primæroppgaven til en arkitekt. Med de prisene som er oppgitt tidligere i tråden, vil du virkelig at arkitekten skal prosjektere hele huset for deg? Det vil jo bli fryktelig fordyrende.
Det er ikke det at arkitekter ikke skal tenke økonomi mens de designer et hus, men at dette skal være førende i ditt eksempel med en vegg som kanskje skal flyttes en halvmeter høres ut som en klamp rundt foten.
At arkitekten må kunne kommunisere med de utførende partene er jeg helt enig i. En tegning kan bli misforstått.
Dette høres fornuftig ut.
Og med tanke på byggtekniske løsninger så er jo dette et glimrende sted å lære.
Jeg har tenkt en del på dette med arkitektfaget etter denne tråden.
Arkitektfaget er jo noe man lærer på arkitektskolen, og det handler egentlig ikke så mye om tekniske løsninger og materialkostnader. Altså kan man trekke slutningen at det er en forskjell på arkitekt og utførende, som nettopp må kunne disse tingene. Det er selvsagt en fordel å kunne mest mulig om tekniske løsninger og materialkostnader, men det er ikke essensen i arkitektens kompetanse. De som bygger er jo eksperter på dette. Arkitekten jobber i et annet sjikt. Det jeg tror er viktigst er egentlig å snakke med folk. Snakke med de som skal ha det bygget og snakke med de som bygger det.
Så mener du at hva du synes er god arkitektur nå er noe annet enn da du startet prosessen?
Dette er veldig interessant. Tidlig i arkitektstudiet var dette noe av det beste jeg visste:
http://www.coop-himmelblau.at/
Nå er dette det beste jeg vet:
http://en.wikipedia.org/wiki/Neue_Nationalgalerie
En liten video jeg synes forklarer et fundamentalt prinsipp i arkitektur og design godt - http://thetechblock.com/principles-of-good-design-by-dieter-rams-and-jony-ive/
Så prisen må altså betraktelig ned for min del.
Fordelen med en arkitekt for meg, må være nettopp det at man selv slipper å tenke på alt av utgangspunkter ved et kataloghus - å bare kunne slenge ut hva man ønsker, og så la arkitekten jobbe frem noe, høres jo ut til å være veldig praktisk.
For å bruke en arkitekt må det være tydelig på forhånd hva tjenesten koster. Jeg tro det er mange som ville benyttet arkitekt om man hadde bedre klarhet i kostnaden på forhånd, i stedet for å tenke at "nei, det er ingen vits i å ringe en arkitekt, for det er sikkert så dyrt". Jeg forstår at fastpris fra din side vil kunne være risikabelt, men for å få kunder tror jeg det er smart. Og f.eks et tilbud om et gratis innledende møte, der man kan ha en uforpliktende dialog om hva arkitekten kan tilby, og med et anslag på priser, det ville nok også senket tersklen for mange tror jeg.
Likte bedre det du skrev i starten, nå beveger du deg litt bort fra oss
vanlig dødelige... viktig å vite hva du profilerer der du skriver
Grunnen til at jeg dro opp disse eksemplene var for å vise hvordan min smak har forandret seg, akkurat slik jeg forstod det redsox skrev. Det må jo ha en sammenheng med noe man lærer over tid.
Det interessante her er hva arkitekten kan bidra med. Det som gjør det til arkitektur og ikke kun byggeri. Fra redsox' post skjønner jeg at det er avhengig av at kunden også er interessert i å lære om arkitektur
De fleste bedrifter, som f.eks. et snekkeri, baserer timespris på utgifter. Både løpende og engangsinvesteringer fordelt på fornuftig levetid/nedbetalingstid.
Så vil man helst ha en viss andel fortjeneste, men dette må ses i sammenheng med konkurransen, og slik påvirker man hverandre.
Jeg gjetter at større arkitektkontorer har større utgifter både i form av ansatte og i form av leieutgifter for et kontor i et meget attraktivt forretningsområde.
Er det derfor slik at mindre arkitektkontorer, kanskje også de med bare èn ansatt som arbeider hjemmefra kan flyte på den høye timesprisen til de større kontorene?
Jeg spør fordi du spurte så løst om hva vi anså som smertegrensen, uten at det ble nevnt hva du må ha.
Det avslåtte marginalverdiproduktet (lønn) for en spesifikk type arbeid er lik i hele markedet.
Om jeg klarer å produsere samme tjeneste som en gjennomsnittlig arbeider på et stort arkitektkontor vil jeg kunne flyte på samme timelønn. Men det kan jeg ikke.
Samma det, jeg vil bare tegne noe fint, og lære - det har aldri vært pengene som er det viktigste.
Hva jeg har tatt i timelønn? 200 eks mva
Grenseverdilæren var populær for endel tiår siden, og blir fortsatt brukt i undervisning. Under en lang rekke forutsetninger (effisient marked med balanse, perfekt informasjon, fullstendig rasjonelle aktører og så videre) kan den utledes/bevises. Men mye økonomisk forskning de siste 30 årene har gått ut på å forklare hvordan og hvorfor de fleste markeder IKKE er effisiente
Om svaret er det siste forklarer det hvorfor du mener grenseverditeorien er tilbakevist
Synes du to hundre er mye?
Jeg kan melde at jeg har fått oppdrag og gleder meg til å poste tegninger for innspill etterhvert!
Om jeg hadde engasjert en arkitekt og fått levert tegninger med slike feil ville vedkommende fått klar beskjed om å gjøre jobben på nytt eller frasi seg oppdraget og refundere all betaling.
Basert på det; Hvis jeg en gang skal engasjere en arkitekt, må vedkommende kunne vise til kunnskap på det området.
En arkitekt for meg er en med som klarer å sette sammen visjoner og ideer fra oppdragsgiver i en helhetlig og realiserbar byggetegning.
Timepriser føler jeg ikke er riktig prismåte for kreativt arbeid. Til sammenligning gjør jeg noe programmering. Det kunne aldri falt meg inn å gi timepris på slikt. Det er ofte umulig å si på forhånd om oppgaven vil ta 50 eller 1000 timer. Jeg gir da heller pris på hva jeg mener resultatet vil være verdt for kunden. Ikke en eneste gang på 10år har det resultert i en timepris over halvparten av minstelønn. Men det har gitt meg en god samling av kodesnutter som kan brukes som verktøy som gjør at jeg kan utføre andre jobber svært effektivt og fremstå som billig tiltross for høy timepris.
Møter for å diskutere med kunden kan man fint skrive timer på. Noen kunder vil helt sikkert snakke mye uten å få frem noe budskap. Slike er slitsomme å jobbe med og du fortjener godt betalt for å høre på dem i timevis.
Skulle jeg startet opp som selvstendig arkitekt ville jeg startet med å kontakte lokale byggmestere, gjerne noen som har skaffet seg et godt navn lokalt, og forklart at jeg som nyutdannet ønsket å ta oppdrag for en symbolsk pris for å få erfaring. Dette for å gjøre mitt navn kjent og skaffe en portefølje av referanseprosjekter. Det medfører et år eller to med minimal inntekt, men slikt er ikke uvanlig når man starter eget selskap. Prissetting senere ville jeg prøvd å luske ut fra kundene hva de ser for seg at verdien av mitt arbeid vil være, og gitt pris utfra det. Hvis det skulle dukke opp et oppdrag man frykter blir mye arbeid er det jo bare å si tidlig at prosjektet fort vil koste mer enn det smaker og gi kunden en mulighet til å avslutte samarbeidet med deg uten kostnad for den dagen du allerede har lagt ned i prosjektet.
Dette begynner å dra seg langt unna TS' intensjoner med denne tråden, men siden vi likevel går ned den gata:
Erfaringer gjennom mange år har lært meg at for en arkitekt er alt gjennomførbart dersom det er tegnet! Hørt mang en gang i diskusjon med en arkitekt:
jeg: Dette er ikke mulig å få til
Han: Jo, det er det. det går på tegningen.
Hvor mitt poeng da var og er enda: Det er bare streker på et ark. Er klart det går da. Men det er ikke alltid ting lar seg gjør IRL, av en million forskjellige årsaker
En annen ting jeg ofte stusser på er hva vi som skal bygge kreasjonene får av tegninger. For ikke så lenge siden bygget vi på et hus en hel etasje. Byggherre kommer glad og fornøyd med en mappe, hun kalte det tegninger, som hun hadde fått av arkitekten. Hva lå oppi der? EN fasade av fire ønskede, samt en byggetegning, 1:100, ikke målsatte, og arkitekten hadde f**nmeg ikke printet den ut i skala engang, så det var ikke mulig å måle på den uten å måtte justere.. Og dette var CAD, så det er veldig enkelt å gjøre det skikkelig.
Basert på slike erfaringer, og erfaringer generelt fra bransjen i snart 20 år, vet jeg hva som er ønsket av tegningsmaterialet jeg leverer fra meg, både fra kunde, som synes en 3D-rendring fra noen sider er "dritkult", til håndverkeren som skal gjøre jobben, eller gi en korrekt pris på prosjektet, som setter stor pris på korrekte dør- og vinduskjemaer, detaljskisser der det er behov for det, godt målsatte plantegninger i 1:50, belysningsplaner, oversikt over rør og elopplegget, jeg kan fortsette på en *lang* liste vi som sitter som utførende setter stor pris på å få, som vi stort sett aldri ser. (Jeg snakker her om prosjekter i enebolig-størrelsen. de som har større prosjekter er en helt annen verden
Samt at jeg gjennom lang praktisk fartstid i byggebransjen har det som over refereres til konstruksjonsteknisk kunnskap, har stort sett stålkontroll på hva som kan bygges, og hvordan det skal/kan gjøres. Dermed sender jeg aldri fra meg en tegning der utførende ikke skjønner hvordan i alle dager han skal klare å få det til. I ekstreme tilfeller kan det sendes ut detaljskisse, akkompagnert av en 3D-skisse for å forklare hvordan dette skal gjøres.
Bare helt til slutt: Jeg har fulgt/følger et familimedlem med stor interesse gjennom arkitekthøyskolen i Oslo, og de har hatt noen prosjekter der de har tegnet prosjektet selv, hatt all kontakt med kommunen, samt bygget prosjektet selv. Det er selvsagt små prosjekter, men dette gjør de for å få praktisk erfaring. Det ene prosjektet lå slik til at jeg svingte innom nesten hver dag de holdt på, av nyskjerrighet, men også, viste det seg etter hvert, som "konsulent". For det viste seg at heg svinset 15-20 arkitektstudenter rundt på et lite bygg som hodeløse høner. Noen dager var en lærer der, han også fra arkitekthøyskolen. Jeg sa på fleip at han var en litt avansert sløydlærer, men det viste seg at det var omtrent på sløydnivå han hadde praktisk erfaring. De dagene han ikke var der, var en av studentene "byggeleder".. De hadde ingen faglig leder som kunne guide dem gjennom jungelen av feller, eller noen de kunne spørre når de lurte på noe. Noe jeg syntes var både rart og synd. Men jeg antar at det hadde med kroner å gjøre, de hadde et meget stramt budsjett, det var en del av prosjektet.
Og, intensjonen er bra, å skaffe seg erfaring fra den andre siden av prosjektet. Men 3 prosjekter med å bygge badstue og utedosser er milevis unna den erfaringen man får med å jobbe med faget over lengre tid. For eksempel i forbindelse med å tegne tekniske løsninger i en enebolig som faktisk er gjennomførbare. Derfor er jeg forkjemper av krav om en viss praktisk erfaring for å kunne bli arkitekt. (men det får bli en annen diskusjon i en annen tråd:-) )
.Thag
Vi forholder oss her til enebolig skala.
Hva får man ut av å bruke arkitekt? Leser man over høres det ikke ut som om det er stort. Som jeg nevnte i første post er det gjerne slik at folk som bygger selv lærer seg byggtekniske løsninger godt, så hvorfor bruke arkitekt?
Jeg vil påstå at det må jo være fordi det er noe mer enn byggtekniske løsninger.
1. Hva er dette mer?
2. Hva er det arkitekter kan som byggmestern ikke kan?
>En arkitekt for meg er en med som klarer å sette sammen visjoner og ideer fra oppdragsgiver i en helhetlig og realiserbar byggetegning.<
Dette høres fornuftig ut, men
3. hvor går grensen for hva arkitekten må kunne?
Videre i din post skriver du:
>Skulle jeg startet opp som selvstendig arkitekt ville jeg startet med å kontakte lokale byggmestere, gjerne noen som har skaffet seg et godt navn lokalt, og forklart at jeg som nyutdannet ønsket å ta oppdrag for en symbolsk pris for å få erfaring.<
Dette er interessant.
4. Hvor mye praktisk kunnskap må en arkitekt ha og hvordan erverver man seg den?
Når det gjelder byggeteknikk vil jeg tro man kan komme langt med å snakke med folk. Hvorfor ellers skulle det være noe poeng i å skrive ord på dette forumet for å få kunnskap?
Når det gjelder konstruksjonsmekanikk så er det noe de fleste som utdannes nå kan mye om: http://studieplan.aho.no/node/4259
Dette er så viktig at det til og med er samfunnsnyttig, men allikevel så forsømt. Jeg vil gå så langt som å si at dersom et hus ikke samspiller på et eller annet vis med omgivelsene er det ikke en arkitekt som har tegnet det.
Andre vil ha snedige løsninger, men da syns jeg vi i de fleste tilfeller nærmer oss en gråsone av det unike en arkitekt kan bidra med, men med hederlige unntak.
Byggmestere har en tendens til å slenge opp vegger der det er enklest om de har lagd tegningen selv. Resultatet kan bli at rommet mangler 2cm for å få plass til møbelet som kunden hadde ønsket seg foran vinduet, og utsikten blir inn naboens badevindu i steden for treet ved siden av. Arkitekten bør ha et øye for hvordan opplevelsen av bygget blir, og evne å gjøre tilpasninger for at opplevelsen skal bli best mulig.
Problemet er altså at arkitekten ofte glemmer at tegningen på et papir, som representerer et tak ikke blir stående på samme sted når snøen kommer, om det ikke er tatt med at noe skal holde taket i den posisjonen.
Arkitekten må forstå byggmesterens arbeid. Arkitekten må ha kjennskap byggingeniørens beregningsmåter, samt rørleggerens og ventilasjonsinstallatørens behov. Er det små marginer et sted må arkitekten kontakte fagpersonen på området for å få klarhet. Og der er det essensielle: Arkitekten må forstå når han beveger seg i grenseland for sin egen kunnskap, og forstå når han må innhente mer kunnskap. Jeg mener arkitekten har et overordnet ansvar for at tegningene imøtekommer alle utførendes behov.
Om arkitekten lærer seg de nødvendige fagområdene selv, eller konsulterer eksperter på de andre fagområdene underveis, spiller mindre rolle for kunden. For arkitekten selv, vil han selvsagt kunne jobbe raskere om han innehar all kunnskap selv. En måte å lære slike fagfelt på er jo å studere hvordan de jobber. Følg noen prosjekter fra start til mål og plukk opp hvilke utfordringer som dukker opp underveis. En annen mulighet er å skaffe seg litteraturen som disse fagfeltene bruker til opplæring, lese igjennom og forstå. Da reduseres antall prosjekter du trenger å følge for å få kunnskapen. Du kan også gjøre dette ved å følge egne kundeprosjekter. Begynn i så fall med enkle prosjekter, og skaff deg kunnskap etterhvert som vanskelighetsgraden øker.
Enda en mulighet er jo å bygge sitt eget hus - være selvbygger på alle fagfelt man har lov til.
Arkitektfaglig kompetanse er ikke så lett å definere som man skulle tro.
Jeg drister meg til en påstand: Arkitekten ordner form på en slik måte at det blir funksjonelt og vakkert.
Hva betyr dette?
Form har funksjonelt, konstruktivt, romlig og estetisk potensiale.
Rommet defineres av formen og lyset. Det er ofte svært tilfredsstillende for en arkitekt når konstruksjonen er det man kaller form, og dette definerer rommet, Se Sverre Fehns venezia paviljong. Dette er kanskje det beste eksemplet.
Arkitekter må kunne mye om konstruksjon for å se hvilke former som har konstruktivt potensiale.
Arkitekter må kunne mye om funksjonelle organiseringsprinsipper for å se potensiale i form.
Arkitekter må kunne mye om rom for å se potensiale i form.
Arkitekten bør kjenne alle faggrupper. Optimalt. Men det betyr ikke at man ikke kan være meget dyktig uten å gjøre det. Man kommer langt ved å snakke med folk. Faktisk tror jeg dette er den mest avgjørende egenskapen - å kunne kommunisere med mange typer mennesker.
Denne posten er gull, den har virkelig fått meg til å reflektere.
Takk til alle bidrag.
Det er jo veldig lite vits å tegne noe som ikke blir godkjent eller bruke mye ekstra tid på søknader med unødvendige dispensasjoner eller manglende opplysninger.
En arkitekt som vil pushe grenser må enten ha god kontroll på alle fagfelt, eller godt samarbeid med noen som dekker den manglende kunnskapen.
Form og funksjon er arkitektens fagfelt. Uten dette ryker muligheten til å kalle seg arkitekt.
jeg kan betale 10.000 kr fast pris med alle tegninger som jeg trenger til å levere til kommunen, og tegninger som jeg trenger å bygge boligen.