10,197
20
0
Vannbåren varme for nybegynnere (hva trenger man?)
21,481
Enebolig
0
Tenkte å lage en tråd for oss som ikke vet så mye om vannbåren varme. Jeg har lite peil :-\
Mitt spørsmål går på hvordan dette bygges opp og hva man trenger?
Får presisere at jeg ikke har tenkt å gjøre noen koblinger selv, men sannsynligvis legger jeg rørene etter anvisning av rørlegger. Bare lufter tanken foreløpig.
Tanken er å bruke vvb i første omgang, og deretter varmepumpe.
Jeg har før sett at det legges sponplater med spor for rørene.
Samles kursene deretter i et skap?
Har man termostat i rommet med føler?
Styres dette av en magnetventil som åpner og lukker for det varme vannet?
Mitt spørsmål går på hvordan dette bygges opp og hva man trenger?
Får presisere at jeg ikke har tenkt å gjøre noen koblinger selv, men sannsynligvis legger jeg rørene etter anvisning av rørlegger. Bare lufter tanken foreløpig.
Tanken er å bruke vvb i første omgang, og deretter varmepumpe.
Jeg har før sett at det legges sponplater med spor for rørene.
Samles kursene deretter i et skap?
Har man termostat i rommet med føler?
Styres dette av en magnetventil som åpner og lukker for det varme vannet?
Så i prinsippet kan jeg jo da bruke samme termostat som vi bruker til varmekabler, selv om dere sikkert har egne løsninger fra produsenter av vvs utstyr.
Har du noen linker til rør og varmefordelingsplater? Jeg tenker selvfølgelig pris
En vanlig ny oso bereder er neppe egnet for gulvvarme med de tilkoblingene den har. (uniterm ventil eller hva det nå heter. Kan man bruke noe annet)
De gamle berederene hadde tilkobling oppe og nede. Jeg mener det var 3/4". Disse er bedre egnet. Hvis en slik overhales kan den vare i mange år. Jeg kappet over en slik for å lage en grill og den var som ny inni selv om den var 30 år.
Jeg ønsker lavest mulig høyde på gulvet for å få det rimelig likt til stua. Dvs spongulvet i alle rom blir omtrent på samme høyde (eldre hus, retter av gulvet)
Parketten i stua bygger jo ikke mye, og jeg innser at jeg vil komme endel høyre enn dette.
Ser det finnes helt ned i 12mm(?) rør for vannbåren varme. Og sponplatene (med spor) som jeg legger oppå spongulvet bygger vel enda litt? Med varmefordelingsplater og fliser blir vel dette nærmere 30mm på feks et kjøkken? (ikke membran) Eller?
Varmefordelingsplatene er vel ikke akkurat et stabilt underlag (og heller ikke dødt?) så man kan vel ikke legge flisene rett oppå?
Vær obs på at du sløyfelengde med 12mm rør er begrenset i forhold til 16/19 etc
Det er en minimumsløsning som forutsetter et du liker å skru. Fikk følelsen av at det var noe slik trådstarter ville ha. Selvfølgelig blir det bedre med all mulig styring, men det koster.
Jeg vil uten tvil ha styring på de forskjellige kursene, akkurat det tar jeg meg råd til
Biter meg fast i den jeg. Du vil IKKE spare strøm med å benytte bereder (iallefall ikke en gammel !)
Men hvis du vil handle noe taxfree samtidig. bør du ta en tur til DK. De selger fortsatt 20mm til DKK 3,50, ja nettopp, da blir Roth, eller Uponor sine rør på tilbud til NOK 17,95 Kr/m ganske pinglete, men Nordmenn kjøper lokalt, fordi de tror rørene de selger i DK super tuborg, og lekker som en sil, eller iallefall ikke tåler dagens lys... ;D
Men jeg kan love deg at de er produsert av "samme" produsent som du handler fra av i Norge.
Det er de samme strenge standarder de produserer etter.
Men fra spøk til revolver
Jeg benyttet et beregningsprogram for mine gulv, fra danfoss. Skal se om jeg ikke finner det for alle dim. (12/17/20) men det beste er om du finner plass til 20mm rør. Da kan gulvet bygge 21mm + dimm. på evt. parkett etc.
Ikke spøk. Flere av disse rørene tåler ikke dagslys.
Hvis du ser første innlegg så aner du nok at jeg etterhvert skal bruke varmepumpe ;)
Har en kamerat som sier de gamle bedrederene er vel så gode som nye, det er jo bare en rustfri tank. Og at evt dårligere isolasjon kompenseres hvis man kler vvb inne med 10 cm glava. Og i mitt hode høres det logisk ut :)
Uansett kan det tenkes at jeg legger ned en varmekabel i støp og bruker denne til jeg får råd til varmepumpe. Legger seff ikke kabelen i nærheten av røret.
Inn på et nytt spørsmål, er lekkasje et problem med vannbåren varme? Med det mener jeg om (kvalitets)rørene generelt er så bra at det vil være usannsynlig med lekkasje i min levetid. Det er vel egentlig ikke noe å bekymre seg for så lenge man ikke skal borre i gulvet?
Beklager overså varmepumpen, men som rørlegger er min forståelse av gammel bereder, en slik med tråd element. Men mer isolasjon, og moderne element hjelper, bare ikke stapp inn 65-75°C på anlegget, da VIL det etterhvert bli meget varmt ;D Det er vanlig med 40-50°C
2.
Nei de er ment for å vare minst 80år. Uten setninger, mekanisk slitasje varer de nok det doble.
Vannvarme er betegnet som så tett, at det ikke er pålagt med tette fordelerskap (som rør-i-rør skal ha) Dessuten er det begrenset hva systemet innholder av liter. I motsetning til hva vannverket kan levere utav veggen ;D
uponor håndbok
http://www.uponor.no/upload/Documents%20(PDF%20and%20officedocuments)/Norway/HS/HANNE%20ZAKARIASSEN/Uponor%20Gulvvarmesystem/GV_H%C3%A5ndb%C3%B8ker/H%C3%A5ndbok%20for%20prosjektering%20og%20legging%20av%20vannb%C3%A5ren%20gulvvarme.pdf
variantvvs katalog. står mye bra i den.
http://www.variantvvs.no/nedlastinger_main.htm
Dersom man har ett hus over flere etasjer, med vannbårengulvvarme over 3 plan, må man da ha ett fordelingsskap med en fordelingsblokk i hver etasje? En jeg pratet med mente at dette var nødvendig for å få luftet anlegget, og at det ikke var mulig å trekke hver rørsløyfe fra 2. og 1. etasje direkte ned i tekniskrom i kjeller.
Du kunne kanskje kjøre sløyfer NED fra fordeleren og i etasjen(e) under, men ikke opp - da får du ikke ut luften.
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt
Forskjellen mellom en dobeltmantlet bereder og en dedikert type, som f.eks. Daikin sin, er at den dobbeltmantlete har en 'tank-oppå-en-tank'. Varmevekslingen foregår gjennom platen som skiller de to tankene. Det er en relativt primitiv måte å få til varmevekslingen på etter min mening. Du risikerer bla at varmen går feil vei, dvs fra forbruksvannet på toppen og ned til magasintanken under. Dette er en reell problemstilling om sommeren når varmepumpen gjerne er slått av. Hvis du da i tillegg bruker varmepumpen til kjøling om sommeren så er du virkelig ute å kjøre. En bedre konstruksjon er å la vannet fra varmepumpen gå i en rørspiral inne i vv tanken, som gir full kontroll på varmevekslingen.
Jeg vil sterkt anbefale individuell styring i hvert rom. Vi valgte en løsning med radiostyring. En liten, batteridrevet termostat i hvert rom (termostaten har et litiumbatteri som varer i mange år). I det tekniske rommet står det da en mottakerboks som styrer hvor mye vann som går til hvert rom. Systemet kan også utvides med tidsstyring for f.eks. automatisk nattsenking.
I et hus over flere etasjer trenger du strengt tatt ikke gulvvarme oppover i etasjene. Så lenge det er varme i rommet under så blir det egentlig ikke gulvkaldt. Her bør du istedet vurdere viftekonvektorer. Dette er en radiator med stort overflateareal og en veldig stillegående vifte. Installasjonen blir enklere og du får hurtigere oppvarming - og nedkjøling - av feks soverom enn med gulvvarme. De egner seg også mye bedre ved rehabilitering siden du slipper å legge nye gulv.