var selv inne på tanken på et slikt anlegg. men plassering av fyrom og handtering av store mengder ved igjennom huset gjorde at jeg slo det fra meg. prøv 'arnebergli.no' han har iallefall peiiling! blir nok fort godt over 100000 for eit slikt anlegg!

Jeg driver og bygger et slikt anlegg nå. Det skal varme opp 2 hus. Hus 1 er 1 1/2 etg og grunnflaten er ca. 140 kvm. Hus 2 er også 1 1/2 etg og grunnflaten er 80 kvm. Jeg har installert en Unical G80 (80 kw) fra SGP biovarme. Jeg har en akkumulatortank på 6000l + en slavetank m/spiral for varmtvann i hvert hus på 500l. I hver slavetank står det også en 6kw elkolbe i tilfelle jeg skulle bli lei av å fyre. Fyrrommet er i låven. Jeg har satt inn en dør som er 170 cm bred slik at jeg kan kjøre vedpallen rett inn til kjelen med traktoren. Med dette opplegget har installatøren garantert at skal slippe å fyre opp mer enn en gang pr. døgn på det kaldeste, som er ca. 20 blå (midt-Telemark)

Ole Mathias

Edit: Glemte å legge til kostnadene. Tilbudet fra installatør som inkluderte det ovennevnte pluss varnnbåren varme i hele 1 etg og bad 2.etg (hus1) samt viftekonvektorer (hus2) var på 360.000,- I tillegg kommer graving av kulvert og bygging av fyrrom. Som et plaster på såret får jeg 30.000,- i støtte fra Innovasjon Norge

Takk for svar! Blir nok et noe tilsvarende anlegg, men kanskje ikke fullt så stort. Men, var jo mye likt... Vi har allerede kjøpt deler til vannbåren varme, og den er på plass i kjelleren. Men, regner med at det kommer til å koste. Får håpe det lønner seg på sikt i form av lavere strømregninger. Hvorfor får du støtte fra innovasjon Norge?

Lønnsomheten avhenger av strømprisen framover. Jeg må innrømme at det også er andre faktorer som spiller inn så som:

- Behagelig varme i gulvet
- Gratis ved fra egen skog
- Det å kunne le rått hver gang avisene skriver om høye strømpriser  ;D

Når det gjelder innovasjon Norge, så bor jeg på gårdsbruk og kommer dermed inn under denne ordningen.




Ole Mathias

Det finnes ingenting som heter gratis ved. Sett bort fra arbeidsinnsatsen så bør du regne med hva du kunne fått for å selge denne "gratis" veden.

Det er også slik at uttak av ved fra egen skog er regnskapspliktig og skal føres som inntekt.

snuble Friday, October 17, 2008

Det er også slik at uttak av ved fra egen skog er regnskapspliktig og skal føres som inntekt.

Dette kan du ikke mene?
Kan du vise til hvor dette står i Skatteetatens Lignings ABC ?

Når man snakker om privatpersoner/bønder som tar ut ved fra egen tomt til privat bruk kan da dette ikke skattlegges? Hmm....

Gledesdreper  :-\

Det er selvfølgelig riktig det snuble skriver, "gratis" burde stått med minst et par hermetegn. Når det gjelder skattlegging er reglene som følger :

I følge § 3-1 i bokføringsforskriften av 1. desember 2004 nr. 1558 skal jordbrukeren som bilag til regnskapet/noteringene spesifisere/føre lister over uttak av produkter som forbrukes i egen husholdning, leveres til føderådfolk eller nyttes til naturalavlønning av ansatte. Takseringsreglene inneholder en del normalsatser for mengde og priser. Kjøpes det f.eks. melk, og dette kan dokumenteres, vil takseringsreglenes mengdetall kunne reduseres tilsvarende. Om uttak av virke til husbyggingsbehov, se emne «Skogbruk». Uttak av brensel fra egen skog settes til den verdien veden har, hjemkjørt og oppkappet. Om uttak av fôr mv. til hobbyhester mv., se takseringsreglene.

Er det på gården aktivert flisfyringsanlegg o.l. som er driftsmiddel i virksomheten, skal verdien av varme levert til boligoppvarming inntektsføres på jordbruket. Som støtte for skjønnet vil en kunne legge til grunn hva det ville ha kostet å fyre opp tilsvarende boligareal med elektrisk kraft.

Privatpersoner er normalt ikke regnskapspliktige, derfor gjelder ikke disse reglene for dem.

Ole Mathias

Har selv et hus på 120 m2 i første etasje. Har kun gulvvarme i en etasje , kjeller blir varm nok med at fyranlegget står der.
Jeg har en gasogen vedkjele på 18 kw og 2000 liter i lagertank+ en oso dobbeltmantlet bereder.
Min erfaring er at jeg i vintermnd må fyre hver annen dag. Vår/ høst hver 4 dag.
Det du må tenke på er at du alltid har et vist tapp av varme fra tankene.Slik at desto større laggerkapasitet du har på tankene ,desto mere av tilført energi går bort i tap.

Hvis du er litt nevenyttig er det fult mulig å legge ned en god del egeninnsats.
Det gjorde jeg ( i forståelse med rørlegger ). mitt anlegg kom under 50 000 kr ,hvis vi trekker fra selve gulvvarmen.
Studer prinsippskissene til de forskjellige leverandører ,og tenk store dimensjoner på rør mellom kjel og tank (tanker)

Sjekk disse sidene

Termoventiler.se  ( prinsippskisser)
VVS-handelen.no (gasogen kjeler fra 18 til 80 kw) Mange vil si at dette er dårlige kjeler , men det er de som selger kjeler 4 ganger så dyrt. Min har gått i 3 år uten trøbbel. og kan ikke se noe som kan gå galt . ;)

Jeg vil igjen tipse om varmelagrene til Aventa.

Dette er komplette energisentraler for gulvvarme med integrert innertank for forvarming av tappevann. De kan leveres med valgfrie tilleggsmoduler som el-kolbe(r), solpumpeseksjon for tilkobling av solfangere og pumpemodul (med eller uten varmeveklser) for innhøsting fra ekstern varmekilde (som en ved-, pellets- eller gasskjel eller VP). Sentralene leveres med komplett styring som sørger for nødvendig tanktemperatur korrigert for variasjon i utetemperatur i tillegg til å være en komplett gulvvarmestyring som erstatter tradisjonelle veggtermostater.

Sentralene kommer i størrelser fra 500 opp til 3000 liter og er rektangulært/kubisk utformet, noe som letter plasseringen av store lagervolumer i teknisk rom til en vanlig bolig.

Vil tro privatpersoner i utgangspunktet må gå ett sted for å få "gratis" ved, og har liten tro på at de lar bønder gi bort gratis ved uten at det skal regnes som privatuttak for bonden. Ellers kunne jo bonden gi bort litt gratis ved til naboen og få en hyggelig gave i retur i form av noen storsekker ved etterpå. Sjansen for å bli tatt er nok heller minimal, men man bør helst ikke havne i nabofeider.

Logikken bak dette kan man jo gjette på, men fakta er at det regnes som skattbar inntekt.

Har du låve har du vel egen skog? Hvorfor ikke fyre med flis i stedet for ved? Ved må bæres, stables og legges i. Flis kan automatiseres. Jeg ville tatt en titt her: http://www.energigarden.no/

ikke gå for flis . stor kostnad med flishugger , må samle virke for å fortørke det ( hugging av rått virke har stooor fare for varmgang, og i verste fall selvantenning.
Bruk av standard ved er enklest ,billigst og mest driftsikkert.

Har erfaring med flis og flishoggere . har opplevd varmgang i flishaug 48 timer etter hugging i mars. Så her bør en vite hva man driver med. ::)

Når noen skriver om "gratis ved" så betyr dette i min verden att veden står på rot og kan hentes hjem uten vederlag, dette tror jeg er en beskrivelse som mange vil slutte seg til.
Hvor mye penger, utstyr og tid en ønsker å legge i denne veden er en helt annen sak.
Denne type diskusjoner har vært ført tidligere her på forumet og jeg synes det er patetisk å mistro foruminleggere som henter "gratis ved" i at de egentlig ikke vet hvor mye denne veden koster de totalt.

Jeg savner mer oppbakking til de av oss som tør å tenke alternativt ved å installere fremtidsrettet varmeanlegg i husene sine. Avskyr du tanken på å jobbe med ved så er det en grei sak, men ikke prøv å fremstille oss som ”tullinger” som ikke vet vårt eget beste.
Noen av oss bruker ”hele livet” på å studere og mene, andre av oss er ”pionerer” som er oppriktig nysgjerrige, visjonære og som tør og satse på det vi tror på.
Jeg har ingen interesse av å reise til Thailand 3 ganger i året på ferietur, da bruker jeg heller mine penger til andre ting jeg liker å holde på med, det hele handler vel i grunnen om å respektere hverandre.

Det er da ingen som kaller deg tulling. Det er derimot sunn fornuft å ta regnestykket på om du heller skulle solgt veden til naboen og brukt en varmepumpe og solvarmeanlegg istedenfor...

solbjørn Sunday, October 19, 2008

Jeg savner mer oppbakking til de av oss som tør å tenke alternativt ved å installere fremtidsrettet varmeanlegg i husene sine.

Dette er et forum for diskusjon og ikke gutteklubben grei hvor alle slår hverandre på ryggen. Dersom alle er enige blir det jo ingen diskusjon!

solbjørn Sunday, October 19, 2008

Noen av oss bruker ”hele livet” på å studere og mene, andre av oss er ”pionerer” som er oppriktig nysgjerrige, visjonære og som tør og satse på det vi tror på.
Jeg har ingen interesse av å reise til Thailand 3 ganger i året på ferietur, da bruker jeg heller mine penger til andre ting jeg liker å holde på med, det hele handler vel i grunnen om å respektere hverandre.

Du mener jo en del her inne så jeg antar at du bruker noe av tiden til å studere også. Jeg både studerer og mener, men jeg tror ikke jeg er noe mer eller mindre visjonær eller nysgjerrig for det. Det viktigste for meg er å ikke stivne i mine egne oppfatninger. JEG reiser heller til Thailand på ferietur enn å stå krokbøyd over motorsaga, men det er mitt valg. Derfor tilhører jeg de som ikke ønsker å bære og stable kontinuerlig for å få huset varmt om vinteren - følgelig ser jeg etter mer automatiserbare måter å gjøre dette på.

PS! Her er det vel mange tullinger?  ::) Klokka er 2320 på søndag kveld og her sitter jeg og skriver... ;D

Nå trenger man jo ikke stable selv. Har man barn er det flott lommepengearbeid. Selve uttaket kan gjøres av "polakk" Selv om man gjør det på denne måten vil sannsynligvis ved komme godt ut krone for krone sammenlignet med varmepumper og ihvertfall olje eller direkte strøm. På de kaldeste dagene vil den nok komme veldig godt ut i forhold til luft/vann varmepumpe.

For å komme tilbake til tema, så er vel behovet for akkumulatortank det springene punktet her. Hvor stort varmelager er det behov for? Det tilbudet jeg fikk på solvarmeanlegg inkluderte en tank på 750 liter, men dette blir vel for lite til å fyre med ved som tilleggsvarme istedenfor en varmepumpe.

Det var også noen som snakket om "hva om strømmen går" i en annen tråd. Jeg vet ikke hvor mye strøm styringsanlegg, pumper til vannkappen, pumper til gulvvarmen etc trekker, men det er vel mulig at en UPS (på godt norsk batteribackup) som det man bruker på ett serverrom er sterkt nok til å holde anlegget i gang en stund?
De fleste gårdsbruk på vestlandet har etterhvert tilgang på traktoraggregat, og det finnes jo bensin/dieseldrevne alternativer som bør være sterke nok til å drive anlegget i en krisesituasjon. Vil tro at det lille flyttbare som ble brukt i forsvaret ville vært rikelig til å holde i gang ett ved/solvarme-basert gulvvarmeanlegg. For å drive en varmepumpe og ettervarme tappevann måtte man nok hatt "litt" grovere ting.
Det blir også utviklet en del "fuel cell" aggregat. Ett kjapt googlesøk kom frem til dette.

Her er en annen.
Vil tro dette er for lottomillionærer som ikke er som andre millionærer :p

Når det gjelder størrelse på akkumulatortank kan man som en grovregel ta utgangspunkt i størrelsen på det oppvarmede gulvvarealet og gange dette med 10. 100 m2 gulvvarme krever 1000 liter lager, 200 m2 krever 2000 liter etc.

Størrelse på et eventuelt solfangeranlegg vil også påvirke dette, da man må unngå å overdimensjonere solfangeren i forhold til lagerstørrelsen. Da vil man få overproduksjon på sommeren og "miste" noen soldager da lageret er så varmt at pumpa ikke starter.

Ved vanlige flatplatekollektorer vil en fin kombinasjon være 1000 liter akkumulatortank, ca 100 m2 gulvvarme og 15-20 m2 solfanger.
Eventuelt 2000 liter lager, 200 m2 gulvvarme og 25-30 m2 solfanger.

Eller tilbake til trådstarters opprinnelige spørsmål som gjelder 130 m2 gulvvarme med vedfyring, så skulle nok en 1000 liter akkumulatortank passe bra. Her er det vel ikke snakk om solpaneler i tillegg, så hensynet til overoppheting om sommeren er ikke like gjeldende.
En komplett sentral levert fra Aventa med tilleggsutstyret nevnt i min tidligere post over, vil antagelig komme på opp mot 50 000 kr. Merk at dette inkluderer en rekke komponenter som erstatter utstyr man ellers normalt må sette sammen fra ulike leverandører.

Bjøro Monday, October 20, 2008

Ved vanlige flatplatekollektorer vil en fin kombinasjon være 1000 liter akkumulatortank, ca 100 m2 gulvvarme og 15-20 m2 solfanger.

Hei
Virker som du har litt erfaring med dette. Jeg er i ferd å planlegge solfangeranlegg selv og lurer på en sak. Dersom man ikke har tilførsel av varme fra solfangerne, hvor lenge vil man kunne gi varme til systemet med de parametre du har satt (1000liter/100m2 gulvvarme/15m2 solfanger)

Fredag Monday, October 20, 2008

Hei
Virker som du har litt erfaring med dette. Jeg er i ferd å planlegge solfangeranlegg selv og lurer på en sak. Dersom man ikke har tilførsel av varme fra solfangerne, hvor lenge vil man kunne gi varme til systemet med de parametre du har satt (1000liter/100m2 gulvvarme/15m2 solfanger)

Vet ikke helt om jeg forstår spørsmålet, men uansett kommer det an på varmesystemet, boligens varmebehov og variasjonen i dette behovet over ulike dager og sesonger.

Eksempel 1000 liter: Hvis man antar at man har varmet opp lageret til 80 grader og deretter stopper all varmetilførsel, så kan man høste ut ca. 60 kWh inntil temperaturen i lageret har sunket til 30 grader. 60 kWh skulle holde til rundt ett døgn midtvinters, men kanskje 2-3 dager på vår/høst når varmebehovet er mindre. En 2000 liters tank vil følgelig ha en lagringskapasitet på rundt 120 kWh, gitt de samme betingelser (deltaT på 50K).

I reell operasjon vil det være et dynamisk samspill mellom varmeuttak til gulv og tappevann som vil variere over døgnet hver for seg. Solfangere vil spe på når sola er tilgjengelig, så vil el-kolbe eller annen kilde slå inn så snart temperaturen synker under satt termostatnivå. Så dette eksempelet er veldig teoretisk selvsagt. 
Tappevannsbehovet i en bolig er tilnærmet konstant over året, og vil vel ligge på typisk 10-15 kWh per dag ved et forbruk på rundt 200 liter/dag. Romvarmebehovet for 100 m2 gulvvarme vil vel være opp mot 100 kWh/dag om vinteren men kanskje rundt 20-30 høst/vår og null på sommeren.

snuble Monday, October 20, 2008

Det var også noen som snakket om "hva om strømmen går" i en annen tråd. Jeg vet ikke hvor mye strøm styringsanlegg, pumper til vannkappen, pumper til gulvvarmen etc trekker, men det er vel mulig at en UPS (på godt norsk batteribackup) som det man bruker på ett serverrom er sterkt nok til å holde anlegget i gang en stund?
De fleste gårdsbruk på vestlandet har etterhvert tilgang på traktoraggregat, og det finnes jo bensin/dieseldrevne alternativer som bør være sterke nok til å drive anlegget i en krisesituasjon. Vil tro at det lille flyttbare som ble brukt i forsvaret ville vært rikelig til å holde i gang ett ved/solvarme-basert gulvvarmeanlegg. For å drive en varmepumpe og ettervarme tappevann måtte man nok hatt "litt" grovere ting.
Det blir også utviklet en del "fuel cell" aggregat. Ett kjapt googlesøk kom frem til dette.

Her er en annen.
Vil tro dette er for lottomillionærer som ikke er som andre millionærer :p

Jeg bruker en omformer på 300w 12volt (likestrøm) til 230 volt (vekslelstøm). Dette er tilstrekkelig til å drive 2 stk sirkulasjonspumper og lys i kjeller og fyrrom.

I tillegg til nødstrøm (UPS) er det viktig at anlegget har montert en termisk sikkerhetsventil som kjøler vedkjelen dersom sirkulasjonspumpen slutter å virke eller nødstrømmen svikter.

Var en artikkel i går om en som fyrer med ved og har innstalert solvarme i tillegg. Står ikke så altfor mye teknisk data om anlegget. Ble nevnt at han er redd for at systemet blir for varmt om sommeren, og derfor vurdrer/lar varmtvannet renne for å få kaldt vann på tanken. (side 15 og 16)

Prisen er oppgitt til 43000 for vedfyr, 25000 for 2500 liter akkumulatortank, 24000 for solvarmeanlegget og 5800 for styring av solvarmesystemet. "arbeid" og selve gulvvarmen kommer i tillegg. Regner med det er prisen på en skeptisk rørlegger som menes der.

Det jeg selv er mest usikker på er om vedfyring blir effektivt på ett såpass lite hus som jeg og trådstarter skal varme opp. Med 43000 for selve vedfyren konkurrerer det jo uansett veldig godt i pris med luft/vann varmepumpe. Man må vel bygge opp pipe for vedfyringen. Forbruket av ved beskrives som "1 - 3 trillebårlass avhengig av temperatur" noe som holder varmen til gulvet i gang i 2 til 3 dager. Dette var før solvarmeanlegget.

For egen del tar jeg derfor følgende faktorer med, Ved: Større plassbehov for systemet, varmetilførsel til vannet mer ut fra magefølelse, hyppig vedlikehold (fyring), men samtidig høyere uttemperatur fra systemet som vil senke behovet for ettervarming av tappevann.
Varmepumpe: mindre plassbehov, ikke behov for daglig vedlikehold, lavere arbeidstemperatur på varmelager som fører til bruk av strøm til tappevann.
Sannelig ikke en lett avgjørelse å ta.

Kanskje jeg ender på ett system med mindre akkumulator (som den 750l som anbefales til 4kvm solvarmerør) og fyrer daglig ved behov, og lar solvarme og elkassett ta seg av varmebehovet når vi er borte fra hjemmet over lenger tidsrom, da regner jeg å senke temperaturen til ett minimum for å unngå at ting fryser.

Jeg føler vel at dette anlegget ikke er optimalisert. Når en bruker vakumfangere så kommer en ofte opp i overproduksjon om sommeren og jeg ville ikke vært komfortabel med å reist på ferie  og gruble på om akkutanken står og koker hjemme...

Dette er et klassisk dilemma med slike kombianlegg;
- Vakumfangere gir høyest temperatur og best virkningsgrad, men skaper ofte problem med overproduksjon.

- Konvensjonelle fangere gir noe lavere temperatur og virkningsgrad, men overproduksjon kan aldrig forekomme når de installeres som et "tømmeanlegg"

Han som gav oss tilbudet på solvarme skrev at problemet med overvarme blir tatt automatisk av styringssystemet så man trygt kan ta sommerferie uten å bekymre seg (mer enn ellers :p)

Kan du spørre de på hvilken måte dette ivaretas ?

solbjørn Friday, October 24, 2008

Kan du spørre de på hvilken måte dette ivaretas ?

To løsninger, ene var radiator, den av var å kjøre kaldt vann over forvarmespiralen til tappevannet. "Begge blir automatisk styrt av solstyringen".

Kan se for meg ett tredje alternativ, en god presenning over varmekolbene før man reiser på tur.

Det er her jeg mener at systemet er ufullstendig. Kost /nytte forholdet blir fort dårlig når en må dumpe varmeproduksjonen pga underdimensjonert akkutank.

Nå bør det strengt tatt dimensjoneres ut fra varmen man kan få tak i når dagene blir korte og ikke når det er tropenetter. Å dimensjonere akkumulator ut fra å ta vare på varmen i juli "til du trenger den" er ikke praktisk mulig. Var vel en annen her på forumet som kom frem til en hel underetasje med svømmebaseng og en pris utenfor alle skalaer.

Det finnes en tysk kalkulator for dette med solvarme, tror jeg linket den i en annen tråd, og mener å lest andre steder også at akkumulatortank på 750 liter heller er litt i overkant på 4 kvm solvarmerør. Var vel Enovas omtale som hadde linker til dette. Det jeg har lest meg frem til er at det dekker ca 30% av varmebehovet for varmtvann og gulvvarme. Han i avisartikkelen regnet med å spare 20% ved. Merkostnaden i forhold til ett rent luft/vann-anlegg er større akkumulator og solvarmerørene. Ca 35' vil jeg tro. Merkostnaden på ett vedvarmesystem er mindre da akkumulatoren allerede er overdimensjonert i forhold til det man trenger for solvarme.

Så lenge man ikke betaler for vannet er det korttenkt å irritere seg over tapt varme på tropedager om sommeren når typisk vestlandssommer heller er nærmere 10 grader enn 20.

Det som KAN gjøre vedvarme til ett aktuelt alternativ er at det er mer effektivt den månden man kan risikere lave temperaturer og dårlig effekt på varmepumpen. Det er perioden 15. oktober - 1. mars som vil være kritisk og der den "andre" varmekilden (varmepumpe eller ved) må stå for hoveddelen. Nå er det sikkert snart 20 år siden det var under 20 kuldegrader her jeg bort, og den stabile kuldeperioden er normalt godt under 3 uker på rundt -10. Meterologisk institutt har foresten en god tjeneste for historiske værdata her: http://www.senorge.no

solbjørn Wednesday, October 22, 2008

Jeg føler vel at dette anlegget ikke er optimalisert. Når en bruker vakumfangere så kommer en ofte opp i overproduksjon om sommeren og jeg ville ikke vært komfortabel med å reist på ferie  og gruble på om akkutanken står og koker hjemme...

Dette er et klassisk dilemma med slike kombianlegg;
- Vakumfangere gir høyest temperatur og best virkningsgrad, men skaper ofte problem med overproduksjon.

- Konvensjonelle fangere gir noe lavere temperatur og virkningsgrad, men overproduksjon kan aldrig forekomme når de installeres som et "tømmeanlegg"

At vakuumfangere har best "virkningsgrad" er en lite presis bekrivelse.
Isolert sett har de større maksimal effekt, og de klarer også å heve vannet til høyere temperatur enn flatplatekollektorer. Likevel er det varmeanleggets totale systemvirkningsgrad, og ikke minst resulterende pris per kWh produsert energi, som er det som teller for kunden. Vakuumrør er dyre, og designer man et lavtemperatur varmeanlegg vil systemvirkningsgraden bli meget god med platplatekollektorer, og det til en lavere pris enn vakuumrør.

Når det gjelder størrelse akkumulatortank vil selvsagt større tank være noe dyrere, men vil kunne hjelpe VP eller brennere til å jobbe jevnere og med færre start/stopp sekvenser, noe som også bedrer effektiviteten til disse enhetene.

snuble Friday, October 24, 2008

Han som gav oss tilbudet på solvarme skrev at problemet med overvarme blir tatt automatisk av styringssystemet så man trygt kan ta sommerferie uten å bekymre seg (mer enn ellers :p)

Som andre har vært inne på, så vil et selvdrenerende system ikke ha problemer med overproduksjon. Dette er altså solfangere som ikke er trykksatte og konstant fylt med vann/glykol-blanding, men anlegg hvor vannet kun løftes opp til fangerne når det er forhold for det. Er vannet i lageret varmere enn en satt maks-temp. vil styringen hindre pumpa i å starte. Uansett er det en fordel å unngå å overdimensjonere solfangerne i forhold til lagerstørrelse slik at dette ikke blir et stort problem i praksis.

solbjørn Wednesday, October 22, 2008

Jeg føler vel at dette anlegget ikke er optimalisert. Når en bruker vakumfangere så kommer en ofte opp i overproduksjon om sommeren og jeg ville ikke vært komfortabel med å reist på ferie  og gruble på om akkutanken står og koker hjemme...

Dette er et klassisk dilemma med slike kombianlegg;
- Vakumfangere gir høyest temperatur og best virkningsgrad, men skaper ofte problem med overproduksjon.

- Konvensjonelle fangere gir noe lavere temperatur og virkningsgrad, men overproduksjon kan aldrig forekomme når de installeres som et "tømmeanlegg"

Beklager maset, men vedlagte artikkel beskriver en test av et vakuumrør anlegg side om side med et flatplatekollektor anlegg montert på samme testhus med like forutsetninger. Artikkelen stammer fra det meget anerkjente Freiburg-intituttet, og er således mye mer troverdig enn rapporter og tester fra produsenter/forhandlere som alltid skryter uhemmet av eget produktkonsept. Artikkelen konkluderer med at vakuumrør til tross for høyere nominell effektivitet noe overraskende gir lavere utbytte over testperioden. Dette forklares bl.a. med dårligere prestasjon på solrike vinterdager pga snø og rim som ikke smelter eller glir like lett av vakuumrørene.

På den andre siden vil ett vakuumrør "alltid" ha god vinkel mot solen. Det handler jo også litt om hvem som faktisk gir tilbud. Solfangere er jo ikke akkurat vanlig, og man blir fort avhengig av en nasjonal aktør som kan levere hardware og en lokal rørlegger som er villig til å prøve noe nytt. I mitt tilfelle er jeg heldig som har fått kontakt med noen som leverer det som ser ut til å være de beste vakuumrørene på markedet - ut fra det lille jeg har lest ut fra linkene til Enova og diverse googlesøk.

Bjøro Monday, October 27, 2008

Beklager maset, men vedlagte artikkel beskriver en test av et vakuumrør anlegg side om side med et flatplatekollektor anlegg montert på samme testhus med like forutsetninger. Artikkelen stammer fra det meget anerkjente Freiburg-intituttet, og er således mye mer troverdig enn rapporter og tester fra produsenter/forhandlere som alltid skryter uhemmet av eget produktkonsept. Artikkelen konkluderer med at vakuumrør til tross for høyere nominell effektivitet noe overraskende gir lavere utbytte over testperioden. Dette forklares bl.a. med dårligere prestasjon på solrike vinterdager pga snø og rim som ikke smelter eller glir like lett av vakuumrørene.

Testen er utført i syd Tyskland hvor de har en annen solvinkel enn her hjemme. Jeg skulle gjerne sett testen under norske forhold hvor vakuumrørene ble montert vertikalt på vegg. Det er jo et kjent problem at de ikke egner seg for montering der de kan bli dekket av snø.

EdgeMan Monday, October 27, 2008

Testen er utført i syd Tyskland hvor de har en annen solvinkel enn her hjemme. Jeg skulle gjerne sett testen under norske forhold hvor vakuumrørene ble montert vertikalt på vegg. Det er jo et kjent problem at de ikke egner seg for montering der de kan bli dekket av snø.

Det er forsåvidt et poeng. Helningsvinkelen i testen er 33 grader, som også en del anlegg i Norge har (og lavere), men på generelt grunnlag er det riktig at høyere helningsvinkel eller loddrett fasademontering gir bedre totalutbytte over året i Norge.

Likevel ser man av det ene fotoet at også frost/rim dekker rørene, ikke bare snø, noe som også bruker lang tid på å tine.

Uansett konkluderer testen med at begge teknologier er velegnet for kombisystemer (varmt tappevann + romoppvarming), selv om man er noe overrasket over at vakuumrørene gir lavere utbytte selv om de har høyere oppgitt nominell effektivitet.