7,083
36
4
Baderomsgulv, et virrvarr av meninger.
10
0
Hei
Min første post på dette forumet, og jeg trenger litt hjelp. Jeg bygger nytt bad i 2 etasje i min enebolig. Det har ikke vært bad der før. Det som er gjort forløpig er at rørlegger at lagt opp 2 sluk, rør i rør og opplegg til servant. Da dette er i andre etasje, strippet jeg rommet helt før jeg begynte. Det ligger da 2"8 bjelkelag i gulvet. Installerte spotter her, da kjøkkenet er rett under, lagt isolasjon. I dag har jeg lagt sponplater, og jeg har "rettet" disse ved å bygge under. Disse 2"8 som ligger der har ikke helt lik høyde, og det var derfor nødvendig å bygge opp til den høyeste (18,8cm). Den laveste var på 16,5. Jeg benyttet sløyfer på 11mm og en på 2,3 på bjelkelaget med 16,5cm. Dette var for å bygge opp gulvet til lik høyde slik at sponplatene skal få stabilt dekke. Det ble også brukt papp noen steder for å få sponplatene til å flukte perfekt med bjelkelaget.
Men etter å ha snakket med forskjellige folk, ikke nødvendigvis fagfolk mener noen dette er feil. De mener jeg burde bruke 2"4 og bygge opp med trekiler under slik at rommet blir rett. Problemet er at 2"4 bygger hele 5cm, + at jeg skal støpe og ha fliser oppå her igjen. Jeg tror det blir litt høyt.
Per i dag ligger det sponplater som jeg har bygd opp, og da har jeg kun 3 cm igjen til normal gulvhøyde utenfor badet.
Hovedargumentet til de som mente jeg burde lekte opp med 2"4 var at gulvet blir mer stabilt og helt rett, men jeg tenker at støpen vil jo rette dette?
Det er nå ca 1-2 cm skeivt fra ende til annen, noe som var mye værre før jeg begynte.
Så mitt spørsmål, må det være helt rett på sponplatenivå på et bad? Vil ikke støpen rette ut dette når det legges?
Hva med bæreevenen? Badet er 3,6meter langt og 2,5 bredt. Med 7 stk 2"8 fordelt utover. Ca 35cm mellomrom.
Murhus fra 1957.
Min første post på dette forumet, og jeg trenger litt hjelp. Jeg bygger nytt bad i 2 etasje i min enebolig. Det har ikke vært bad der før. Det som er gjort forløpig er at rørlegger at lagt opp 2 sluk, rør i rør og opplegg til servant. Da dette er i andre etasje, strippet jeg rommet helt før jeg begynte. Det ligger da 2"8 bjelkelag i gulvet. Installerte spotter her, da kjøkkenet er rett under, lagt isolasjon. I dag har jeg lagt sponplater, og jeg har "rettet" disse ved å bygge under. Disse 2"8 som ligger der har ikke helt lik høyde, og det var derfor nødvendig å bygge opp til den høyeste (18,8cm). Den laveste var på 16,5. Jeg benyttet sløyfer på 11mm og en på 2,3 på bjelkelaget med 16,5cm. Dette var for å bygge opp gulvet til lik høyde slik at sponplatene skal få stabilt dekke. Det ble også brukt papp noen steder for å få sponplatene til å flukte perfekt med bjelkelaget.
Men etter å ha snakket med forskjellige folk, ikke nødvendigvis fagfolk mener noen dette er feil. De mener jeg burde bruke 2"4 og bygge opp med trekiler under slik at rommet blir rett. Problemet er at 2"4 bygger hele 5cm, + at jeg skal støpe og ha fliser oppå her igjen. Jeg tror det blir litt høyt.
Per i dag ligger det sponplater som jeg har bygd opp, og da har jeg kun 3 cm igjen til normal gulvhøyde utenfor badet.
Hovedargumentet til de som mente jeg burde lekte opp med 2"4 var at gulvet blir mer stabilt og helt rett, men jeg tenker at støpen vil jo rette dette?
Det er nå ca 1-2 cm skeivt fra ende til annen, noe som var mye værre før jeg begynte.
Så mitt spørsmål, må det være helt rett på sponplatenivå på et bad? Vil ikke støpen rette ut dette når det legges?
Hva med bæreevenen? Badet er 3,6meter langt og 2,5 bredt. Med 7 stk 2"8 fordelt utover. Ca 35cm mellomrom.
Murhus fra 1957.
Det er klart at du gjør det noe enklere for deg når du skal avrette gulvet om det hadde vert helt beint, men bruk nivåpinner så går det seg til.
Jeg hadde samme problemstilling selv. Min løsning var å legge gulvspon mellom bjelkene, hvorpå jeg limte og skrudde på lekter 36x73 på bjelkene slik at sponplaten går flush med bjelkene - resultat ytterligere ca 2 cm mer å "gå på" når en skal avrette og lage fall for så å få noenlunde samme slutthøyde med fliser som omkringliggende rom.
Videre fremgangsmåte er kramping av armeringsnett til sponplatene - priming, varmekabel stripset til armeringsnett, og avretting oppå.
Bæreevnen er null problem i ditt tilfelle, det er mer en sterkt nok til å bære vekten av badet.
"Imponerende" med cc 30+ på gulvbjelkene på ett 50-talls hus... det er solid.
Når jeg bruker laser så er det 1cm forskjell fra venstre side av rommet til høyre (2,5m bredde). I lengden er det hele 3cm forskjell (3,6m).
Vil støp gjøre opp for dette? Hvor tjukk støp må jeg ha?
Det blir alltid liggende en pytt når man kommer ut av dusjen, dessuten blir det ett moment i boligsalgsrapporten hvis du en gang skal selge. Våtromsnormen krever vel og fall til sluk meg bekjent.
På mitt sparklet jeg rett og oppkant rundt døren. Har angret siden første gang jeg gikk ut av kabinettet at jeg ikke gadd å støpe fall. Har jobbet såpass med betong at det hadde jeg fått til, men var lat.
HSt: Kubbet? Jeg har ikke redusert avstanden mellom bærebjelkene, det var slik når jeg åpnet gulvet.
Jeg tror det går fint med gulvhøyde så lenge jeg slipper å bygge opp guvlet noe mer for å få det rett. Hvis støp blir 3-4cm + flis ender det opp bare et par-tre cm over "normalt" gulv. Det kan jeg leve med.
Planen er å sette bort jobben med støp, varmekabler og fuktsikring, da jeg ønsker fagfolk på dette.
Den eneste bekymringen jeg har var at gulvet ikke var rett + bæreevnen. Snekkeren jeg snakket med sa at jeg burde forsterke litt med 2"8 i mellom bjelkelaget som ligger i dag, men jeg har spotter og det er ikke mye plass til noe mer. Det er jo ca 35cm bjelkelag, ved å legge ned flere 2"8 blir det muligens bare 15cm mellom hver bjelke. Men som sagt, har spotter mellom 2 av bjelkelagene.
Bør jeg ta kontakt med en byggingeniør for å regne ut bærevnen?
Ville selv brukt fiberarmert avrettningsmasse, som jeg også mener å huske at man nesten avrettes i null? Isåfall bygger lite. Moderne varmekabler trenger heller ikke mye betongmasse over seg.
Ah, takk for forklaringen. Kubbing høres ut som den beste løsningen her da, men nå har jeg allerede lagt sponplater og skrudd disse på. Får gruble litt på dette nå.
Ja, det er jo lekter og papp jeg har brukt for å skape fundamentet til sponplatene, disse ligger nå ordentlig med støtte på hver eneste bjelke bortover. Alternativt kunne jeg bygd opp med 2"X og brukt trekiler for å få dette rett, men da tror jeg høyden blir et problem.
Jeg har forøvrig spikret og skrudd fast lekter / papp ordentlig, så det flytter ikke på seg. Brukte litt ekstra bare for å være sikker.
På vedlagt bilde i førstepost står jeg ved veggen som har en jerndrager i taket i 1 etasje. 2"8 "slutter over denne og nye 2"8 er dratt videre over i stua som er vegg i vegg med dette badet. Så 2"8ene på badet hviler på den ene siden over jerndrageren i etasjeskilleren. Ikke direkte på, men tilnærmet.
Hvis det er slik du sier, bør jo mine CC40 på 3,6 meter være tilstrekkelig for å bygge bad uten modifikasjoner?
Det er vel også mulig å bruke kun 2-3cm med støp? Vil helst holde vekten så lav som mulig, så hvis dette er mulig uten stor kostnad gjør jeg det.
Hva er egentlig grunnen til at det var så stor høydeforskjell på bjelkene? Jeg målte bjelkene til følgende høyde, venstre til høyre: 17cm - 17,5cm - 18,2cm - 18,8cm - 18cm - 16,5cm.
Nå som jeg har lektet opp med sløyfer/lekt/papp er alle 18,8cm, men merkelig at det er så stort gap mellom bjelkene.
Jeg regner med at det er 2X8, men da fra byggår (1957) og det var kanskje dårligere kvalitet på materialene?
I gamle dager var de ikke så nøye på at bjelkene var på millimeteren like, det jevnet seg i tørken (som malerne pleide å si).
Materialkvaliteten i 1957 var nok fullt på høyde med dagens, og litt til, det er nok seinvokst kvalitetstrær fra den norske tundraen. Det var som regel bare justeringen det manglet litt på.
Normalt dersom man skal støpe slikt gulv, så vil man gjerne opp i 7cm tykkelse, derfor kunne det vært en ide å gjøre som HSt har nevnt ovenfor, med en "stubbloftsløsning", hvor platene ligger mellom bjelkene, da ville du spart 22mm i høyde på platene, samtidig som du kunne justert avviket mellom bjelkene uten 11mm lekter og spart inn de også.
Du har selvfølgelig benyttet vater, og ikke bare gått etter høyden på bjelkene.
Nå har du gjort det slik, og det er bare å fylle på betong, Webers superduper mørtel for bad som er tørr dagen etter, kan vel støpes i tykkelser ned mot 4cm, tror jeg?
Så lenge alt holder og taket ikke faller ned når du heller i betongen, så holder det også helt fint når gulvet er tørt. Du vil få økt stivhet og styrke når den armerte støpen tørker.
At noen her ikke legger fall til sluk på badet, det fremstår for meg som en spøk!
Det så må være klinkende klart - som en del later til å ha missforstått når jeg har sett diverse arbeider - er at når membran legges så skal denne da ha (ferdig lagt) fallet mot sluket. En skal IKKE bygge fall med flislim, eller fylle ujevnheter/dumper med flislim i den hensikt å skape fall for vannet fordi membran ikke har riktig fall i utgangspunktet. Vannet trenger ned i flisen og fuger og legger seg på bunn og blir derfor liggende uten å renne mot sluk langs membran. Ja, 9x% av vannet renner i overflaten over fliser, men med hyppig dusjing og lite varme fra kabler etc. vil det bli liggende vann om ikke membran er korrekt med fall mot sluk, som igjen kan føre til løse fliser, sopp, mugg etc... Her er det en del fysikk inne i bildet (alt i fra varme, vannopptak, kapillærkraft m.m.), men slik er det altså.
En bør derfor bruke tiden godt før membran legges og fylle ujevnheter og bygge endelig fall om det ikke er på plass med en betongsparkel etc. før membran legges.
Kubbing: Kubbing har et formål og det er avstivning av gulvet. Ordentlig kubbing gjøres enten ved krysskubbing, eller ved at en kubber mellom og legger på ett strekkbelastende bord under kubbene - igrunnen helt esensielt for å oppnå hensikten med kubbing 100% (om en først kubber fordi behovet er der). Kryssavstivning fordeler vekt på en bjelke ut mot nabobjelker og deres nabobjelker. Kubbing er som en slags understøtting av selve bjelkelaget (derfor det strekkbelastende bordet).
Ved begge fremgangsmåter er det også en forutsetning at bjelkelaget jekkes eller stemmes opp før en avstiver. Med forutsetning mener jeg at da blir det gjort 100% og ikke feks 90% skikkelig (mine tall for eksemplifisering)!
Avstand mellom avstivninger er gjerne 2 til 3 meter så i ditt tilfelle er der knapt så det har noen hensikt. MEN du kan kubbe (om du ikke har festet platene da) en rad i midten med kanskje en liten fordel for økt stivhet!
Ett problem kan oppstå for deg om du velger å legge sluket på den høyeste delen av det nåværende gulvet som du har lagt, da blir det unødvendig mye støp/avretting på den lave delen av undergulvet ditt for å få høyde og fall mot sluk! Er du heldig har du dusjen i den delen som nå ligger lavest - det er jo helt supert i så tilfelle.
Tykkelse på avretting finner du hos den enkelte leverandør/produkt. Minste byggehøyde er gjerne fra 20 mm med fiberarmert avretting, men ta også høyde for at varmekabler (om du skal ha det! antar det) må i noen tilfeller ha en minstetykkelse over seg.
Vekten på avrettingsmassen ligger på ca 15-20 Kg per bygde cm på en kvaderatmeter. Altså, feks 45-60 Kg på en kvaderatmeter med 3 cm byggehøyde. I tillegg kommer flislim og fliser.
Men som jeg jeg skrev tidligere jeg ville valgt å lagt plater mellom bjelker, tenkt på hvor sluket kom og hvordan fallet ble, og avrettet noe ut i fra det. Brukt 36x148/173 og samtidig fått en noe høyere forsterkning av bjelkene. Jeg hadde vurdert sterkere å kubbe om det ikke er kubbing der hvor bjelkene er skjøtet (over stålbjelken). Dette for å hindre evt. vridning, men nå er nok disse bjelkene "ferdig vridd" gjennom tiden.
I ditt tilfelle så vil gulvsponen tilføre noe ekstra stivhet i gulvet.
Din løsning med papp, er noe så-som-så, men fungerer sikkert greit, det nærmeste en kommer papp er huntonitt som er greit å bruke til slikt formål som kiling etc.
Sjekk nå hvor sluket kommer og fintenk på tykkelser på feks fiberarmert avretting, hvor en legger armering i bunn som krampes fast grundig på sponen. En behøver ikke bruke brannhemmende plater mellom spon og kabel så lenge en fester varmekabel på oppsiden av armeringsnettet. avretting vil da sige mellom å danne det brannhemmede skiktet.
Ved bruk av plater mellom spon og varmekabel/armering, får en en sandwichkonstruksjon som er mindre stiv og mindre holdbar.
adeneo: Det kan nok stemme godt dette. Bjelkene er faktisk 7 over, så dette er nok 3x7 bjelker. Det høres ut som fiberarmert støp er veien å gå for meg. Jeg vil ikke benytte betong hvis jeg kan bruke fiberarmert støp. Noen negative sider med det? Dyrere muligens?
roebba: Takk for masse god informasjon. Litt langt innlegg men jeg skal prøve å kommentere så godt jeg kan. Sponplatene har jeg allerede skrudd nå, og jeg mangler kun 1 plate inn mot drageren før jeg er ferdig, jeg kan eventuelt kubbe noe der, men mindre jeg finner ut at jeg tar av noen av sponplatene igjen, det er for gjort for jeg har ikke limt. (vet ikke om det er nødvendig når man skrur godt?)
Jeg skal oppdatere med bilder i morgen hvordan det ser ut i dag, men ut i fra bilde i førsteposten ligger det 2 sluk i det ytterste bjelkelaget mot vinduet, i hvert sitt hjørne. Dusjen skal faktisk stå på det laveste punktet i rommet, men det andre sluket vil jo være på det høyeste (badekar). Hvordan dette blir med fall er jeg usikker på da jeg ikke har noe kunnskap om dette. Siden slukene er relativt nærme vegg, blir jo ikke fallet til disse slukene store, med mindre man lager fall større på den ene siden enn andre. Ut til veggen fra sluk er det kanskje bare 30-40cm.
Bjelkelaget er nok ferdig "vridd", da man kan se det litt hvis man studerer hver bjelke.
Løsningen med papp var egentlig kun for å få sponplatene til å ligge flush på hver bjelke. Jeg fikk ikke under sløyfene på 11mm(?), da det var mindre rom en dette. Løsningen ble derfor papp som bygger 1 mm per bit.
Siden jeg ikke har tenkt å støpe eller legge varmekabler selv, vil vel en murer kunne se på dette og tilpasse støp etter rommet?
En annen ting, i stedet for membran tenkte jeg å bruke en duk som blir sveiset over hele gulvet. Husker ikke i farten hva dette heter, men kan minne litt om duken som flate hustak har. Duken sveises litt opp på veggen og gir en slags badebasseng effekt, slik at vannet ikke trenger forbi denne. Duken tilpasses slik at den går ned i sluk så hvis det skulle komme vann vil den gå ned her.
Er dette kjent produkt? Det virker som de fleste snakker om membran, men jeg har hørt flere bruke slike duker og det virker for meg mye mer sikkert enn smøremembran.
Oppdaterer i morgen med noen flere bilder.
En bør absolutt lime gulvsponen ja, det minsker også sjangsen for knirk!
Da kaller en sluket til badekaret ett hjelpesluk, og fallet her er ikke så nøye, hensikten er å tsa i mot vsann fra badekaret, så lenge alt lekkasjevann i rommet renner mot ett sluk, da gjerne dusj sluket (hovedsluket/ene) er alt ok.
Jeg er litt nysgjerrig på den pappen din... hvilken type papp er det? Hvor mye bygger du med den?
Du bør ha verktøy for å høvle/skjære ned lekter som passer!!!
Duk ala protan er suverent, og meget godt tenkt og bedre og sikrere enn smøremembran ja.
På femtitallet var 3x7" en veldig vanlig dimensjon, og lagt på cc35 med spenn på 3.6 meter og den typen gammelt treverk, så er det normalt bunnsolid og trenger ikke ytterligere avstivning.
Nå som du har lagt plater kan du prøve å hoppe litt på gulvet og se om det er noe som helst svikt, jeg tipper det er fint lite.
Vridning etter 50 år er heller ikke et reellt problem, men det er selvfølgelig aldri feil å kubbe, men jeg ville nok ikke tatt opp platene kun for det, men jeg ville kanskje vurdert det for å lime i alle skjøter og ned mot bjelkene.
Jeg har nesten aldri benyttet fiberarmert betong, jeg foretrekker K131 armeringsnett i stedet, men fiberarmert skal være fine saker, og jeg har hørt lite negativt om det.
Skal du ha en murer til å gjøre dette, så vet sikkert vedkommende hva han vil bruke.
Jeg vet mange i dag bruker Webers støpemørtel for bad ettersom man kommer så raskt videre, og kan smøre membran dagen etter, og være ferdig fliselagt i løpet av et par dager. Hvis du har plass til 4-5cm påstøp så holder nok det, og det vil jo ikke være en halvkubikk med betong en gang, så sementblander og bøtter er vel det enkleste her?
Flytsparkel, avretting av ymse slag osv. over støpen har jeg aldri sett noe poeng med når man støper gulv uansett, det er mye enklere å lage fallet med en gang og få "hel ved".
Murern vet sikkert også hva som skal være av fall, kravet er vel noe så diffust som "tilstrekkelig fall", som jeg mener det er på et flatt gulv uten fall også, ettersom vann uansett vil renne til sluk med mindre det er motfall.
Jeg er ellers enig i at det kan være greit å følge våtromsnormen der det er mulig, men synes selv det er langt penere med et rett gulv uten fall, og kun fall rundt sluket.
Jeg har dog aldri likt normens krav om testing, hvor sluk plugges og rommet nærmest fylles med vann over natten, og jeg pleier som regel å hoppe over det trinnet i egne prosjekter, men det kan være at de som sveiser membram gjør det slik, og jeg er forøvrig helt enig med roebba at banemembran er en svært god løsning, selv om smøremembran i dag er godt dokumentert til å være like bra, så fremt det er riktig utført.
Pappen som er brukt er asfaltimpregnert forhudningspapp Hadde kanskje vært best med ullpapp eller lignende, men tror det går fint med den jeg har brukt også. Har bygd opp alt fra 1mm til 0,5cm, da jeg ikke har noe annet å legge under der for at sponplatene skulle være flush. Det er bare for at sponplatene ikke skal "henge" over enkelte bjelkelag.
Har brukt standard 11X36 sløyfer, og disse er da lagt oppe på hver bjelke for å bygge opp til samme høyde som resten. Er det noen annen måte å gjøre det på?
Ja, det blir nok en slik duk tenker jeg
HVA, er det virkelig slik de gjør det? Er det en Rilum patent av noe slag? Hvordan kan man finne en liten lekasje når man gjør slikt og hvis det er meningen man skal finne en liten lekasje hvordan er man sikker på at det ikke bare er fordampning?
Når det blir nevnt flatt gulv, så kan en vel si det slik at det er vel nesten en regel uten untak at ingen gulv blir helt 100% flat. Om en synes 1:100 er drøyt fall, så kan en legge med 1:200, den synlige forskjellen er stor, men en har da fra grunn av jobbet aktivt for ikke å få motfall. Alternativt, støpe flatt og bruke betongsparkel som nevnt her og ovenfor. Jeg har aldri lest ett krav som sier "tilstrekklig fall" uten å konkretisere det opp mot tallene som jeg har nevnt og som igjen er en del av våtromsnormen. Jeg venter i spenning på en slik referanse.
Vann renner ikke i sluk om det ikke er fall, er det flatt så ligger det stille og ansamler seg oppå fliser, eller gjerne under i lim og over membran, da til det dampes vekk over tid.
Det er også lov å bruke hue når en planlegger bad, ved å se på antall liter i sekundet ett eller flere sluk tar unna, rør dimensjon 110 mm, 75mm, eller 50mm til skrikende nøds...
Videre hvor mange liter per sekund dusjen eller dusjene i sonen serverer. Hvor lenge en dusjer, areal/volum i dusjsonen, etc etc. Da får en en lettere oversikt på hvor en ligger "i terrenget".
Det å sjekke membrantettheten er jo en vesentlig del av det å legge membranen og ferdigstille den, om en hopper over dette punktet selv, så er det ihvertfall ikke god kotyme å anbefale andre å hoppe over en slik test!
pwb: Om en er bekymret for fordampingen!! så kan en i teorien finne ut hvor mye som normalt fordampes om en har temperatur på vann og luft samt volum og luftfuktighet og dørene lukkes gjennom testen, og en måler høyden på vannet før etter. Nå vil jeg ikke tro at fordamping er noe problem, og heller ikke at det regnes på det.
Testen foregår normalt over ett døgn, så... jeg vet ikke men ett morsomt eksperiment vil jo være å fylle en Rema1000 bærepose med vann, stikke et knappenålshull i den og se hvor mange timer det tar før den er tom
Hmmm, jeg tenker igjen at, skal du bygge selv så må du jo ha verktøy til å lage feks lekter, enten høvle de til eller sage de til...
Det å fylle ut en millilmeter eller to er sikkert ok, du strekker deg jo opp mot 5mm, om det går noen grense noen plass vet ikke jeg, men det er vel litt snodig løsning. La oss si at den fungerer...
Det er vel TEK10
Veiledning til forskriften sier dog noe om fall rundt sluket, men selve forskriften er ikke mer konkret enn "tilstrekkelig fall", og det er også det eneste relevante kravet.
Våtromsnormen er tross alt båre vås skrevet av mafian, og ikke noe reelt krav i noen som helst sammenheng.
Det er forøvrig de færreste som følger normens krav til lekkasjesjekk, ved å fylle rommet med vann i 24 timer.
Takk for det, men du la merke til at jeg hevdet at man kunne droppe fall på badegulvet og legge det helt i vater ?
Altså, det er ingenting i veien for å droppe fall på hele gulvet, og kun ha fall rundt sluk til dusjen, så lenge det er i henhold til byggforskriftens krav. BVN er i grunn helt irrelevant.
Jeg personlig synes det som oftest ser penere ut når det er ikke fall på hele gulvet, men hvorvidt man kan droppe fall på hele gulvet og kun opprettholde fall rundt sluk, kommer nok an på en hel del ting.
For eksempel vil det ikke alltid være synlig med litt fall, og da kan man like gjerne legge litt fall, ettersom jo mer fall desto bedre i forhold til fukt.
Men, på enkelte bad blir 1cm fall på meteren svært synlig etter fliselegging, og da hadde jeg heller droppet hele fallet og kun hatt fall rundt sluket.
Det forutsetter selvfølgelig at man kan støpe uten å få svakker og motfall, som egentlig burde være forholdsvis enkelt å få til.
Jeg er heller ikke i mot avrettingsmasse, det er flotte saker til sitt bruk, men må man bruke avrettingsmasse på et nystøpt gulv for å lage fall, så har man gjort noe feil.
Og som nevnt av jaf har avrettingsmasse ingenting over membranen å gjøre, og de fleste slike "masser" tåler ikke fukt særlig godt, selv om noen gjør det.
Dog så renner vann til sluk helt fint uten fall, det er rett og slett ikke mulig for vann å bli liggende på et helt rett gulv med sluk, bortsett fra kanskje noe dråpedannelse og mikroskopiske mengder vann, som sannsynligvis også blir liggende igjen på samme måte på gulv med 1:100 i fall.
De færreste spruter vel rundt med vann på hele badegulvet, og membranet på gulv utenfor dusjsoner og lignende er i hovedsak der for å sikre ved lekkasjer, og da spiller det som regel liten rolle om gulvet er i vater eller har fall på 1:100.
Slik jeg leser det, så må ett av punktene oppfylles, slik at går man for den første løsningen så har man fall rundt sluket, men ikke på resten av gulvet.
At veiledningen nevner at det i de fleste tilfeller må være fall på hele gulvet for at lekkasjevann alltid skal ledes til sluk, anser jeg som at det ikke nødvendigvis må være fall dersom gulvet er i vater og lekkasjevannet uansett vil renne til sluk.
Det er jo ingen tvil om at vannet renner raskere desto større fall det er på gulvet, og at det er derfor er bra med fall, jeg mener kun at forskriften åpner for flatt gulv, unntatt selvfølgelig i dusjsonen, men det er mulig jeg tar feil ?
Litt oppdaterte bilder hvordan det ligger ann. På det ene bilde ser dere hvordan 3X7 er skjøtet / forsterket, da de går over hele 2 etasje i bredden.
Har i dag snakket med flere snekkere / murere som mener dette burde gå helt fint med tanke på å få det rett med støpen. Et par cm skeivt kan enkelt gjøres opp når det støpes. Har også fått bekreftet av en byggingeniør at dette bjelkelaget vil holde, og vel så det. Men mulig jeg kubber litt likevell. Fant ut at jeg må opp med sponplatene likevel da jeg glemte å ordne fundament til WC som er av typen innbygging. Så skal legge en 2x6 og fikle litt med dette før jeg legger på sponplatene igjen. Godt mulig jeg kubber litt også når jeg først er i gang.
Som jeg har skrevet tidligere så vil jeg ikke banke igjennom at det skal være 1:100 fall på resterende baderom eller vaskerom etc., men at en lager et vist fall, om det er 1:100, eller 1:300, eller 0,5:200 det har ikke hovedbetydning. "Når det blir nevnt flatt gulv, så kan en vel si det slik at det er vel nesten en regel uten untak at ingen gulv blir helt 100% flat. Om en synes 1:100 er drøyt fall, så kan en legge med 1:200, den synlige forskjellen er stor, men en har da fra grunn av jobbet aktivt for ikke å få motfall. Alternativt, støpe flatt og bruke betongsparkel som nevnt her og ovenfor."
Og de fleste klarer å lage falllet i det gulvet bygges opp med et betongprodukt, men som jeg har sagt, flere ganger om jeg ikke tar feil, det er ikke flaut å benytte seg av litt betongsparkel for å fikse det optimale gulvet FØR en legger membranen, for når membran er lagt, da er den lagt!
thewiz: Planlegger du å bruke forhøyningsring på sluket? Om du kan ungå det, så ungå det gjerne. Det betyr i så fall at sluket du har der sannynsynligvis må minst 2-3 cm opp fra gulvsponen. (Mulig bildene lyver for meg, eller du ikke har festet det ennå!)
Når du fester bena (lengden på de) på det vegghengte toalettet vil det kunne lønne seg å skru en skrue av typen karosseriskrue rett gjennom beveglig del på fot og rammen, på den måten låser du høyden hvis mot formodning strammeskruen skulle gleppe i fremtiden! Bruk gjerne litt locktite på strammeskruen også. Dette er litt paranoia-tips, men de tar 5 minutter å implementere og sparer deg potensielt for grått hår og dagesvis med fiks om skruen(e!) skulle skjære seg en gang i fremtiden.
Videre bør du ha god stivhet i kassematerialet der hvor nedre del av toalettskål treffer kassen, dette er sansynligvis nærmere beskrevet i produktbeskrivelsen din.
Husk å lede lekkasjevann fra sisterne og rør i rør tilkobling til denne frem til selve rommet. Bruk endeplugg mellom varerør og pex.
Bruk weber gulvavretting hurtig,når badet er i 2 etasje ville jeg har brukt tarko dry som topp membran.Legger med noen bilder så du kan se.
"To the best crew any user ever had, this may be the last time we're alltogether, but no matter what the future holds, no matter how far we travel, a part of us.. a very important part, will always remain here on ....-Sky."
Jeg tror nok det blir forhøyningsringer på slukene, da jeg fikk beskjed fra rørlegger at slukene bør ligge flush med sponplatene. Så jeg har brukt stikksag for å borre ut hul til sluk, for deretter å frese ut fordypning til kanten på sluket. Slukene ligger nå helt flush med toppen av sponplatene.
Det var dette jeg fikk beskjed om fra Rørlegger, så da ble det slik.
Siden bena på toalettet kommer midt i et bjelkelag, tenkte jeg å kubbe mellom disse bjelkelagene, slik at bena står på kubbingen, også blir det eventuelt å kubbe melllom kubbingen slik at det blir soild.