24,828
25
2
Noen spørsmål om budgivning
34
Trondheim
0
En av mine arbeidskolleger skal legge inn bud på drømmehuset, så idag har vi diskutert budrunde i lunsjen ;)
Vi ble ikke enige om hva som er best å gjøre, så derfor tenkte jeg å høre hva slags erfaringer DERE har.
Da vi kjøpte huset vårt, så "snappet" vi det til oss FØR visning. Men hvis jeg har forstått det rett så er reglene idag at det MÅ være visning først?
Hun kollegaen min viste meg budskjema, og der sto det at minste akseptfrist for bud var 24 timer etter første visning.
Spøesmålet er da, hva vil være mest taktisk smart for å sikre seg boligen?
Legge inn bud rett etter visningen, samme kveld?
Vente med bud til litt utpå neste dag (og dermed kunne sette kort frist for aksept) og håpe at ingen andre har bydd?
Og er det gunstig å begynne veldig lavt, eller å fleske til med prisantydning med en gang?
(Regner med at hvis man begynner lavt får man med seg mange flere i budrunden)
Noen som har kjøpt hus og har gode råd?
Og kan noen fortelle meg hva det betyr når "selger ikke har plikt til å akseptere det høyeste budet"?
Betyr det at man kan by 50000 mer enn en annen, og så "taper" man budrunden likevel?
Vi ble ikke enige om hva som er best å gjøre, så derfor tenkte jeg å høre hva slags erfaringer DERE har.
Da vi kjøpte huset vårt, så "snappet" vi det til oss FØR visning. Men hvis jeg har forstått det rett så er reglene idag at det MÅ være visning først?
Hun kollegaen min viste meg budskjema, og der sto det at minste akseptfrist for bud var 24 timer etter første visning.
Spøesmålet er da, hva vil være mest taktisk smart for å sikre seg boligen?
Legge inn bud rett etter visningen, samme kveld?
Vente med bud til litt utpå neste dag (og dermed kunne sette kort frist for aksept) og håpe at ingen andre har bydd?
Og er det gunstig å begynne veldig lavt, eller å fleske til med prisantydning med en gang?
(Regner med at hvis man begynner lavt får man med seg mange flere i budrunden)
Noen som har kjøpt hus og har gode råd?
Og kan noen fortelle meg hva det betyr når "selger ikke har plikt til å akseptere det høyeste budet"?
Betyr det at man kan by 50000 mer enn en annen, og så "taper" man budrunden likevel?
Husker ikke utfallet, men er rimlig sikker på at det ble et diskriminerings juba-luba av dette. Håper i hvertfall at det blir slik, det er en stygg praksis
Budfristen ble da 24 timer etter ordinær visnings tid, men i tillegg var det søndag og 17.mai på mandag, så da ble 24-timers fristen først gjeldende på tirsdagen 14.45.
Budet som hadde kommet inn var på takst. Vi endte til slutt 120.000 over takst.
Om man ikke har penger nok må man sette en limit.
Når man nærmer seg limiten bør man være litt taktisk i budgivningen for å komme nærmest mulig limiten slik at ikke motbyder havner på deres limit og dere er ute av dansen "en for tidlig".
Men i bunn og grunn er det enkelt, den som betaler mest får huset. Triksing utover det har ikke veldig mye for seg om markedet fungerer sånn noenlunde og det er flere interessenter.
---------------------
Jo forresten, i budrunden for huset vi bor i nå skjønte jeg at den siste motbyderen måtte snakke med banken de siste budene dagen før. Siden banken åpnet kl 1000 ringte jeg megler kl 09 dagen etter og la inn bud med 30 minutters frist.
Det gikk
Eller gått rett på selger FØR han kontaktet megler?
Spøsr om det hadde hjulpet da, selgerne er pengegriske og vil ha mest mulig folk med på en budrunde... men hvem vil ikke det? ;)
Jeg var med henne på visning idag, og det var mange folk. Hun var nr 20 på interesselista, og da var enda halve visnigen igjen. Jeg så at mange hadde krysset på den "ønsker tilbud om finansiering" på skjemaet.
Kollegaen min skal by i morgen, men det er visst allerede kommet inn bud langt over takst. Dessverre.
Huset må pusses opp for nærmere en halv million, men har beliggenheten... men vet ikke hvor mye over takst som er "forvarlig" å by. Hun skal jo tross alt ikke tape på dette prosjektet.
Har de eiendommene jeg trenger for øyeblikket, så kan vel dele mine erfaringer.
Det gjelder selvfølgelig å ha nok cash. Har du for lite så jobber du ikke hardt og smart nok. Bruk fornuften og ikke by mer enn du vet du kan leve med.
Jeg går på budrunde og vurderer hvem jeg har med å gjøre. Ser på biler, klær, klokker, holdninger, spørsmål og tar et diskret bilde av interesseliste. Navnene blir så sjekket opp mot familie, formue og inntekt.
Er eiendommen interessant for næring? Dvs pusset opp et hus, seksjonere og selge?
Er eiendommen interessant for single eller par?
osv..
Legger inn et bud på takst hvis objektet er veldig interessant, for å komme med i budrunden. Man må gi et skriftlig førstebud.
Hvis det er et "17 mai tog" på visning er det en god indikasjon på at det blir et salg til over takst.
Når megler ringer så spør jeg hvor mange interessenter som er med. Hvis det er noen som byr mot hverandre, så ber jeg megler holde meg oppdatert. Hvis folk som byr, stadig byr mindre og mindre beløp, er det en god indikasjon på at de begynner å slippe opp for penger.
Det er da man skal klinke til. Hvis noen byr 20.000 over, så kjør på med 150.000-200.000.
Ved å gjøre dette, så gir man folkene med lite penger et "sjokk" og de gir seg. Uten dette "sjokket" kan det godt være at de hadde bydd med småbeløp opp til 200.000 og så videre.
Er mange faktorer som spiller inn. Hvis dette er en samlebåndobjekt, dvs blokkleilighet med tusen andre lignende leiligheter, så er det ikke vits å by langt over takst.
Hvis eiendommen er unik, dvs beliggenhet og huskvalitet, så kan det vekke endel kjøpere.
dessverre så viste det seg at huset var i veeeeeesentlig dårligere stand, mye som var gjemt unna og pyntet på, men det er en annen historie.
er du veldig interessert så ikke by for lavt tror jeg, da drar du bare med deg en haug med andre som blir med å by.
Og her er du inne på en vesentlighet, hvis man ser på bolig som spekulasjonsobjekt så vil man jo måtte sette limiten ett annet sted enn hvis man ser på den som bolig.
Om det er en bolig man faller for, å ønsker å bo i over lang tid, som jo er normalen, så kan man strekke seg lengre.
Om man har holdningen "ut livet" til en bolig så er det i bunn og grunn bare å betale det man må for å få boligen. Man kan ikke tenke verdi og pris på ordinær måte.
Uansett må man jo ikke radbrekke egen økonomi, men det er jo ett annet spørsmål.
--------------
Blir jo litt livfsfase over det. Er man ung og etablerer seg i en bolig man trolig vil bytte så må man jo ikke kjøpe for dyrt. Når man har kommet dit økonomisk at man feks ønsker å bosette seg "for alltid" i feks "drømmehuset" så har det jo lite å si om man betaler alt for mye. Perspektivene er lange og økonomien som regel god.
Kollegaen min er nok interessert i huset pga at hun ser at hun kan bo der lenge, men jeg tror samtidig hun er såpass realistisk at hun ikke vil by/koste på huset mer enn det vil være verd ved et salg i fremtiden. Man vet jo aldri hva som skjer, kan hende hun plutselig får en familie på 5 og trenger mer plass. Og da vil det være veldig dumt å ha TAPT penger, og ende opp med mindre egenkapital enn da hun kom.
Jeg tror mange av de som var på visningen tenkte spekulasjonsobjekt. En del av dem sa rett ut at de tenkte å kjøpe huset og bruke til utleie. Det var også endel byggmestere på visning.
Nå har det allerede kommet 2 bud, og de hun foreløpig konkurrerer med er to av våre nye landsmenn. En familie på 9, og 3 menn som skal kjøpe ilag og bruke huset til utleiehus.
Det blir spennende å se hvor mye penger disse har... Jeg er ingen rasist, men håper selvsagt for hennes del at de har dårlig råd
Vanskelig dette. Jeg er nesten like spent som da jeg kjøpte hus selv :)
Hei,
Jeg er helt enig i ditt innlegg, ønsker man å bo der og ikke kun tenke "butikk" så blir det mye hensyn å ta at man hele tiden skal tenke frem og krisemaksimere hva som engang kan skje i fremtiden.
Er det flere bud så viser det vel også at det er interesse for huset, og da er det vel naturlig at det også blir "enkelt" å selge i fremtiden.
Jeg mener at det er din egen privat økonomi som avgjør dette og hvor langt man kan gå og det er som sagt i tråden det man bør ta høyde for.
Hvis husprisene skulle ha en utvikling fremover som tidlig 90 tall så kan man selvfølgelig "tape penger" hvis man må selge senere, men da blir ofte det man skal kjøpe hvis man går for noe større rimligere også og slik sett så går det opp i opp.
Vedrørende husprisene hvis vi ser det i et langt perspektiv så er det nesten underlig hvor mye de har steget i verdi, idag er det vel slik at mange grunnet en pris stigning som er mye høyere en lønnstigningen så har egenkapital hvis man ser på investering i bolig kastet mye mer av seg for mange kontra hvis man skulle prøvd å spart i bank.
Jeg synes det er naturlig at det skal koste litt å bo men følgerer markeded og observerer at det huset jeg kjøpte i 1990 har mer en tre doblet seg i verdi uten at det skyldes store oppgraderinger.
Vedrørende budgiving som tråden handler om så er det vanskelig å gi et eksakt basis svar, vil tro at hvis man skal inn med kort frist så bør man ihvertfall ikke legge bud inn langt under takst.
Selv vert med på en budrunde for et par år siden, ble nummer "to" til slutt, første budet var på takst, mye folk på visning og kort frist, prøvde meg med 10% over takst i første bud fra oss men det skremte ikke alle, men var innen budsjett vi hadde, endte med at vi kom til den summen vi hadde satt oss som max på forhand og da gav vi oss.
Greit nok synes eg, men hadde vi fått tilslag så hadde eg følt at det var greit at andre la inn bud også, det vil ihverfall indikere at eiendommen er attraktiv.
Mvh
Husene vi nå har sett på de siste årene har ikke vært helt optimale med planløsning sol etc så når det kom en ideel tomt for salg var vi i den situasjonen at den skulle vi ha. Og det kostet. Det må jeg si er den største sjansen jeg har tatt noen sinne. Vi hadde ikke tid å sette oss inn i hva det måtte koste å sette et hus på tomten. Men utfra det vi nå ser ut til å havne på når alle priser er kommet inn så stemte magefølsen med virkeligheten. Phuu. Vi bommet med 200000.- og det må vi være fornøyd med. Så får vi se når huset er kommet opp om vi har gått bananas på noe og budsjettet ryker. Men det tror jeg ikke, det er om å gjøre å ikke miste begrepet om penger nå det så store penger en snakker om. Og det gjelder egentlig også når en er inne og byr på boliger, 100-200000 blir liksom småpenger.
Vi gikk på MANGE visninger (holdt på i ca 3-4 måneder, 2-3 visninger per uke). Vi gikk på visninger på hus vi visste vi ikke kom til å kjøpe også, både i lavere og høyere prisklasser. Dermed fikk vi et godt inntrykk av forholdet mellom standard/beliggenhet/areal/pris.
Vi bydde på 3 hus. For hvert hus, satte et absolutt tak på hvor mye vi ville ut med for akkurat dette huset. Det tror jeg er viktig, fordi ellers tar konkurranseinstinktet over i budrunden. Noen ganger er taket for akkurat det spesifikke huset likt taket for hva man klarer å betale - da gir det jo seg selv. Bare ikke gjør tabben å tenke at "20.000 til, det er jo ikke så mye - det klarer jeg nok å skrape sammen". Da blir det bakrus :)
På visning gjorde vi oss, som sagt nedenfor av andre, opp et bilde av interessen for huset og hvilke mennesker som var interesserte. Når vi begynte å "zoome" inn på den prisklassen vi siktet på, så vi at det stort sett var de samme 5-6 unge par som gikk på visningene. Greit å sjekke ligning osv, men det forteller ingenting. Jeg står for eksempel oppført med 1/5 av reell inntekt, mens min samboer står oppført med omtrent halvparten av det hun tjener. Så her kan man bli lurt :)
Det første budet vi ga på et hus ga vi alt for lang frist på - 2 dager. Tanken var at budet skulle "modnes" hos selgeren, og at hun bare ville ha nektet umiddelbart dersom det var kort frist. Det var en tabbe, og ca 5 minutter før budet gikk ut kom det et nytt bud, og da var det i gang. Det huset "fløy" forbi det taket vi hadde satt oss. Budet var omtrent på prisantydning.
I budrunden på huset vi endte opp med å kjøpe, startet vi veldig lavt. Årsaken var at det var nesten ingen på visning. Dette var sommeren 2008, og temperaturen i boligmarkedet var på vei ned. "Skambudet" ble ikke godtatt av selger, og det ble ny visning. Vi la inn et nytt bud på 50.000 over vårt gamle bud, mest for å vise at vi var villig til å strekke oss litt, men ikke mye. Dette budet ble heller ikke godtatt av selger.
Megler ringte oss 3-4 ganger og ville at vi skulle gå opp med budet vårt, men da var det jo åpenbart at det var ingen andre med i spillet og da byr vi ikke over oss selv (!). Så vi opprettholdt budet. Etter 2 dager kom det, ut av det blå, et nytt bud på huset - 50.000 over vårt bud. Da svarte vi umiddelbart med nye 50.000 opp med 30 minutters frist. Dette gjorde vi for å vise at vi ikke var presset ennå, og for å skremme den andre fyren bort. Det funket, og han andre ga seg. Megler ringte fortsatt til oss 2-3 ganger og ville at vi skulle by over oss selv, men vi lot budet stå - og fikk tilslaget til slutt.
I ettertid har det vist seg at denne mystiske personen som plutselig, ut av det blå, uten å ha vært på visningene var en nabo og bekjent av selger. Jeg ringte han et par måneder etterpå for å høre litt om hvorfor han bydde og om han hadde fått noe annet - da fortalte han meg at han egentlig ikke hadde noe spesielt lyst på huset, men hadde lagt inn et bud sånn "for å se om han fikk det" (!). Her snakker vi om et hus til 3.500.000 kroner, og vedkommende det gjelder bor i en 2-roms. Enten har han vunnet i lotto, eller så var det noe muffens.
I fremtidige budrunder for vår del:
Aggressive bud, med korte frister. Øke i høye intervaller (går du opp 10.000 er det åpenbart at du ikke har mer å komme med). Sette et absolutt tak på forhånd for hva vi er villige til å gi for akkurat dette huset, og holde oss til det taket uansett hva som skjer i budrunden. Konkurranseinstinktet tar ikke hensyn til den ekle bakrusen etterpå når man har kjøpt et hus for alt for mye penger. Og Murphys Lov sier at det 2 uker etterpå VIL komme et betraktelig finere hus til salgs, hvis du får tilslaget på det første.
En ekstra erfaring: Se i budloggen, sjekk litt hvem de andre var. Du får jo ikke se budloggen før etter at du har fått tilslag selvsagt, men det er vel utrolig lett å jukse med falske bud.
Om man vil komme nær limiten sin så er det ofte man må gå små skritt, og er man bare to igjen i budrunden så er det ikke noe stort poeng å prøve "Knock out" på motparten. Dvs man kan jo godt gjøre det om det er greit å svi av 20-30 000,- for taktikkens skyld.
Om man er to igjen, svar automatisk med 10 000,- hele veien, så slipper man å lure så mye.
Var i en budrunde på ei hytte hvor motbyder hadde gitt beskjed til megler om å gå opp 10 000,- automatisk uten opphold når vi la inn bud. Da pakket vi snippesekken fort. Det kan jo være et alternativ hvis man stoler på megler.
Som motpart var det helt forferdelig å bli møtt med 10 000,- opp med en eneste gang når man la inn ett bud.
Litt situasjonsbetinget gjerne. Men hvis motparten øker 10.000 hver gang, og huset koster ~ 4.000.000 hadde jeg vært fristet til å tro at vedkommende var svært nærme sin øvre toleransegrense. Ved å by 50.000 opp viser jeg at jeg har myyye å gå på (selv om jeg da er på min grense) i håp om at han da tenker at "dette er ikke noe vits i" og gir seg. Da får han huset til den prisen (mer enn 50.000 opp). Hvis ikke, så får jeg huset. Tenk på det som å betale 30.000 eller noe for å vinne budrunden. Alternativet er som du skriver små steg, som kan føre til at motparten hele tiden går "et skritt til", selv om de passerer sin grense.
Fasiten får man jo aldri vite...
Det er jo et smart triks ja. Det er vel ganske typisk at man har et rundt tall som en øvre grense, så oddsen for å få huset for en sum "litt over" et rundt tall øker muligens?
Finnes mange snarveier, men er du heldig som meg, kan det hende at meglere har leiligheter med eiere som har lyst til å selge fortest mulig for en ok pris i henhold til taksten
Hun hadde med seg 2 andre i budrunden, og de høynet budene med 1000 og 2000 kroner ???
Slik holdt på på en lang stund, men til slutt ble hun lei og klasket til med 60 000. Da ga de seg heldigvis!
Takk for gode råd alle sammen, de kommer godt med når vi også skal kjøpe oss nytt hus engang.
Det var et godt tips med å by litt over et rundt tall. Hvis de andre f.eks. har satt grensen ved 1.5 mill, så er det sikkert lurt å by 1.520 eller noe... så skjønner de at "her er det noen som har mye å gå på"
Glimrende!
Hadde jeg vært megleren hadde jeg bedt dem ryke og reise... Med mindre huset kostet 100.000 er det jo helt håpløst å holde på slik. Da kan man jo holde på i ukesvis. Bra at dere tok tegnet og knuste på. Kanskje betalte hun 30.000 mer for huset enn hun ville ha gjort dersom "lommepengekrangelen" hadde fortsatt, men kanskje ikke - hun fikk huset, forhåpentligvis til en pris på forhånd beregnet
Men det gjelder ikke bare "rønner" brukt prisene er iferd med å bli for høye sammenlignet med nybygg.
Det lønner seg ofte å bygge nytt istedenfor å kjøpe brukt med dagens priser hvis man har råd.
Men hva er en rønne det kan like gjerne være et 70 eller 80 talls hus som er bygd feil f.eks.grunnmur.
Nok om det vet du virkelig hvor du befinner deg ? ja ? ;D
http://ipac.jpl.nasa.gov/media_images/ssc2008-10b.jpg (zom in)
http://gallery.spitzer.caltech.edu/Imagegallery/image.php?image_name=ssc2008-10b