4,454
1
0
Hybel - hvordan gjøre den "lovlig"
100
Stavanger
0
Vi skal tegne inn en hybel i sokkelen vår, og fikk endelig et noenlunde svar fra kommunen. Det er ikke maks 40 eller 50m2 som er grensen, slik andre i kommunen sa. Men derimot så skal hybelen ikke være selvstendig bolig. Da må den, for å bli godkjent, dele visse funksjoner med oss. Altså en "uselvstendig bolig"
Er det da nok at vi f. eks. har et bad i sokkel som har dør på begge sider (en for hybelboer, og en for vår del av sokkelen? I så fall, kan vi vel bare sette inn en lydtett dør på vår side, og muliggjør låsing fra hans side. Er dette en måte man kan få godkjent det på tro?
Vi får ikke lov til å ha en selvstendig bolig i følge reguleringsbestemmelsene.
Er det da nok at vi f. eks. har et bad i sokkel som har dør på begge sider (en for hybelboer, og en for vår del av sokkelen? I så fall, kan vi vel bare sette inn en lydtett dør på vår side, og muliggjør låsing fra hans side. Er dette en måte man kan få godkjent det på tro?
Vi får ikke lov til å ha en selvstendig bolig i følge reguleringsbestemmelsene.
Signatur
Så er det regler hvor store de minimum skal være. En størrelse for elever og en størrelse for studenter (jeg kødder ikke).
Så må rommet være godkjent for varig opphold, dvs rømningsveier etc.
Dette har ikke med beskatning av utleien å gjøre i det hele tatt. Men det handler om de kommunale avgiftene, om de skal beregnes for en eller flere boenheter.
For at det ikke skal være flere boenheter må hyblen ikke ha egen inngang, da er det en egen boenhet. Andre ting som eget bad, eget kjøkken og slike ting blir som regel opp til den enkelte saksbehandlers humør har jeg inntrykk av.
Jeg hadde en gang 5 hybler i sokkeletasjen. De hadde felles dusj, felles toalett, felles kjøkken, felles vaskerm, felles stue og hvert sitt sove/oppholdsrom. Hver av oppholdsrommene var registrert med egen GAB-adresse. Hyblene hadde egen inngang, felles, adskilt fra min. Der betalte jeg for en ekstra boenhet på kommunale avgifter. Vann,kloakk, renovasjon men siden de leide MINDRE enn 50% av boligens utleieverdi (ikke areal) så var det skattefritt.
MEN om dette hadde ligget i et separat bygg på tomta ville det vært skattepliktig. UNNTATT dersom dette bygget er å anse som en naturlig del av bygningsmassen på eiendommen. Dvs at en hbel i en garasje, som er vanskelig pga brannkrav, er skattefritt mens en liten hytte som en har sommergjster boende i når studentene flytter ut for sommeren, den er skattepliktig. Eller det berømte stabburet da, som ikke er en naturlig del av bygningsmassen. UNNTATT om dette hadde vært en gammel gård hvor man tidligere hadde stabbur på gården, da kunne stabburet vært ansett som en naturlig del av bygningsmassen dersom man hadde beholdt en del av bygget som stabbur og bygget om resterende til utleiehybel.
På den måten kan faktisk to identiske bygg på to eiendommer med felles grense ende opp med at den ene er skattepliktig ved utleie mens den andre ikke er det.
På Lillehammer, under OL, leide en del ut eneboliger for 1 mill i fire uker. Det burde vært skattepliktig, men myndighetene frafalt skattekravet siden det var OL. Et heller betenkelig vedtak som det ikke finnes noen lovhjemmel for, påstås det av folk som skal kunne dette. Grunnlaget for skatteplikt her er at 50% av uleieverdien er overskredet i og med at det er helt urimelig å hevde at en kan leie ut boligen for over 1 mill de restrende 11 mnd av året.