14,895
14
0
Regler og krav til tilbygg
86
Lunner
0
Hei!
Skal bygge på eksisterende hus med 50 kvm, for å slippe ansvarlig søker.
Spørsmålet mitt går mest på hvordan man beregner disse 50 kvm?
Huset som det skal bygges på er 1 og 1/2 etasje, med full kjeller.
Jeg har forstått det slik at jeg kan bygge et tilbygg på 5x10m med full kjeller og dette blir regnet som 50 kvm.
Kan jeg bygge 5x10m i 1 og 1/2 etasje, dersom jeg venter med å innrede 2.etg og kaller dette et kald loft/bod?
Takker for hjelp!
Mvh
Skal bygge på eksisterende hus med 50 kvm, for å slippe ansvarlig søker.
Spørsmålet mitt går mest på hvordan man beregner disse 50 kvm?
Huset som det skal bygges på er 1 og 1/2 etasje, med full kjeller.
Jeg har forstått det slik at jeg kan bygge et tilbygg på 5x10m med full kjeller og dette blir regnet som 50 kvm.
Kan jeg bygge 5x10m i 1 og 1/2 etasje, dersom jeg venter med å innrede 2.etg og kaller dette et kald loft/bod?
Takker for hjelp!
Mvh
Vi satt opp et tilbygg med 50m2 grunnflate pluss blindkjeller og brukte a- takstoler med hevet raft for å få plass på loftet.
Det ble en feil i bestillingen og vi endte med hanebjelke på 200cm, og har dermed et greit bruksloft på et tilbygg som er ca 7x7 meter.
Vi har ikke gjort noe nummer av vår 10cm feil ovenfor leverandør av takstolene eller kommunen da det er en feil vi kan leve med.
--------------
Så om du skal ha noe fornuftig ut av et slikt areal så må du ha mest mulig heving på raftet og minst mulig takvinkel, og det er jo ikke sikkert det passer noe særlig, men det kan jo passe.
--------------
I tegninger til kommunen var loftet tegnet inn som uinredd kaldtloft, i praksis så gjorde vi det ferdig med en gang, selv om tanken faktisk var å spare loftet til seinere.
Blir vanskelig å gjøre det med hanebjelken, da dette skal inntil eksisterende bygg. kommunen var opptatt av at det skulle være en helhet...
Da har du bygd et tilbygg på 100 m2, ikke 50. Kjeller måles på alle måter den også.
Eneste "rare" med forenklet er at man (i feks vår kommune) kan bygge garasje på 70m2 grunnflate og full kjeller. Men kravene til høyde osv gjør det i praksis vanskelig å gjennomføre sånn helt uten videre og garasjen må være i første etasje. Man kan altså ikke ha garasje i kjelleren og full etasje over.
-----
Reglene er enkle, det er i grunnen bare å lese de så slipper du å gjøre noe feil.
I reguleringsplanen teller ikke kjeller som en del av BYA på tomta som legges til grunn for tomteutnyttelsen, heller ikke etasjene over 1.etasje teller som del av BYA i dette regulerte området (fikk jeg forklart av kommunen). Men det er restriksjon på hvor høyt du kan bygge.
I kommunen her står det at man kan
Det er kanskje verdt å nevne at kjelleren blir garasje, og ikke oppholdsrom.
Googlet litt på forbrukerrådet og der står det:
"Tilbygg til eksisterende bygning med areal inntil 50 kvm BRA eller BYA (kan være underbygget med kjeller). Typisk tilbygg til bolig. Det skilles mellom tilbygg og påbygg. Påbygg er søknadspliktig."
For tomten jeg har er det ingen egne reguleringsplaner, slik at det kun er plan- og bygningsloven som gjelder?
Restriksjonene på høyde i kommunen her er 9 meter mønehøyde og 8 meter gesimshøyde.
Hvor lenge må det gå mellom hver "forenklede" byggemelding? Er det noen restriksjoner på det?
Ved tilbygg kommer kjeller i tillegg til de 50m2. Jeg holder på med tilbygg som er 75m2, men 25m2 er kjeller, så det går under regelen med forenklet søknad. Så for å få mest areal ut av et tilbygg uten full søknad lønner det seg å bygge et tilbygg på 50m2 i 1.etasje, og med full kjeller under. Da får man 100m2 uten å søke. Helt i henhold til reglene.
Men hva er "definisjonen" av kjeller? Er det type areal som aldri vil bli BOA eller er det bare at arealet ligger under/delvis under bakkenivå?? Hvis så er jo mulighetene mange.
Jeg ser av noen av svarene at de blander inn forhold som kan være fastsatt i reguleringsbestemmelser. I svaret mitt ser jeg helt bort i fra disse, og henviser kun til bestemmelser i plan- og bygningslovens og dennes tilhørende forskrifter. Jeg vurderer heller ikke hvor stor del av tomta du kan utnytte totalt sett.
Når det gjelder tiltak som krever søknad, men ikke ansvarsrett er dette fastsatt nærmere i Byggesaskforrskriftens (SAK10) § 3-1, bokstav a) som sier:
http://www.lovdata.no/for/sf/kr/xr-20100326-0488.html#map005
Som mindre tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2 første ledd bokstav a regnes oppføring, endring, fjerning og riving mv. av følgende tiltak, og som er i samsvar med plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd:
a) et enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m2 . Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller.
Hvis du planlegger å bygge i mer enn en etasje over bakkenivå, vil det normalt være BRA som utgjør begrensningen.
BRA måles etter den tekniske forskriftens (TEK10) § 5-4 og som angir at bruksareal beregnes etter Norsk Standard NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget.
NS 3940 er et betalingsprodukt og er ikke fritt tilgjengelig, men det er utarbeidet en veileder til den gamle forskriften, men akkurat for ditt spørsmål er det ikke gjort noen endringer så vidt meg bekjent – må ta et lite forbehold der.
BRA er:
Bruksareal for en bruksenhet er det arealet av bruksenheten og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger.
I bruksarealet medregnes areal som opptas av vegger, rør og ledninger, sjakter, søyler, innredningsenheter e.l. innenfor bruksenheten.
Litt enklere alt på innsiden av veggen.
Stikkordet vi står igjen med er begrepet måleverdig areal. Kjeller kommer i tillegg så den kan faktisk være like stor som grunnflaten på tilbygget. Når det gjelder en evt annen etasje på tilbygget, avhenger det av om denne er måleverdig eller ikke. Registrerer en del kreative løsninger i et forsøk på å omgå reglene.
Det som er målerverdig for et plan fremkommer best av denne – spes fig 3-3, 3-4 og 3-5:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2007/t-1459-grad-av-utnytting/3-Maleverdighet.html?id=468590
Legg også merke til at man ved måling av fri høyde over gulv, skal se bort fra midlertidig eller uekte himlinger og gulv. Det er den permanente og utnyttbare situasjonen innenfor bærende konstruksjoner som skal legges til grunn.
Som selvbygger får du faktisk bygge så stort planen (reguleringsplan og kommuneplan) tillater! Så lenge vi holder oss i tiltaksklasse 1.
SAK10:
§ 6-8. Selvbygger
Kommunen kan godkjenne person for ansvarsrett som selvbygger av egen bolig eller fritidsbolig, uten hensyn til kravene til ansvarlige i kapitlene 9, 10 og 11, dersom personen sannsynliggjør at arbeidet godkjenningen gjelder vil bli utført i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Ansvarsrett kan gis for funksjonene søker, prosjekterende og utførende for fagområder i tiltaksklasse 1.
Hvem som helst kan selv søke om å stå ansvarlig for byggearbeider på egen enebolig eller fritidseiendom. Byggearbeidet må være av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad (tiltaksklasse 1) og gjelder funksjonene ansvarlig søker, prosjekterende og utførende. Vedkommende må i søknaden om byggetillatelse sannsynliggjøre at arbeidene vil bli utført i samsvar med plan- og bygningsloven, byggesaksforskriften, byggteknisk forskrift og gjeldende planer for byggeområdet. For å sannsynliggjøre dette, kan det for fagområder vedkommende selv ikke behersker, vises til at disse settes bort til andre, for eksempel et foretak.
Hovedregelen er at lokal godkjenning av ansvarsrett kun skal gis til foretak. Imidlertid åpner pbl. § 23-8 andre ledd for at det kan gis forskrift om at tiltakshaver kan bygge egen bolig eller fritidsbolig.
§ 6-8 om personlig ansvarsrett for selvbygger fastsetter at tiltakshaver kan tildeles ansvar i egen byggesak, uten at det tas hensyn til kravene i kapitlene 9, 10 og 11 om godkjenning og krav til ansvarlige foretak. Tiltakshaver må likevel sannsynliggjøre at arbeidet blir utført i samsvar med plan og bygningsloven, byggesaksforskriften, byggteknisk forskrift og gjeldende planbestemmelser. Godkjenning som selvbygger begrenser seg til tiltak i tiltaksklasse 1. Tiltakshaver er ansvarlig for kvaliteten i det arbeidet som utføres.
Til første ledd (krav til selvbygger)
Mange ønsker å være selvbyggere. Stortinget har fastslått at det er lov å være selvbygger i Norge. § 6-8 åpner for personlig ansvarsrett for den som ønsker å bygge til eget bruk. Det er kommunen som avgjør om det skal gis godkjenning som selvbygger.
Vilkårene er for det første at det dreier seg om bolig- eller fritidsbygning (helårsbolig, fritidsbolig og garasje, uthus, påbygg, tilbygg o.l.). Eiendom til annet formål (f.eks. næringsvirksomhet) faller utenfor.
Det er videre et vilkår at det gjelder byggverk til selvbyggers eget bruk. Enebolig (eventuelt med sekundærleilighet) omfattes, mens tomannsbolig faller utenfor. Også rekkehus faller av samme grunn utenfor.
Den som søker om ansvarsrett må sannsynliggjøre å inneha tilstrekkelige kvalifikasjoner. Kompetanse og erfaring skal tillegges vekt. Personer med bygningsteknisk utdanning og praksis bør kunne godkjennes. Andre forhold som kan tillegges vekt er om selvbygger tidligere har bistått ved oppføring av byggverk e.l. Også relevante kurs kan tillegges vekt i vurderingen.
Selvbygger skal sannsynliggjøre at arbeidet vil bli tilfredsstillende utført. At selvbygger overfor kommunen søker om personlig ansvarsrett innenfor alle funksjoner, innebærer ikke at han må utføre samtlige arbeidsoppgaver selv. Forskriften er ikke til hinder for at selvbyggeren henter inn kompetanse på områder han selv ikke behersker. Det vesentlige er at arbeidsoppgavene blir gjennomført i henhold til regelverket. Forutsetningen er at selvbygger sannsynliggjør at arbeidet vil bli utført i samsvar med plan- og bygningsloven og underliggende regelverk. Dette kan gjøres der tiltakshaver selv har kompetanse, har gode medhjelpere eller benytter kvalifisert foretak eller person.
Kommunen kan godkjenne tiltakshaver som ansvarlig for hele eller deler av byggearbeidet. Hvilke deler av lovverket som blir viktigst å sannsynliggjøre kompetanse innenfor, er avhengig av hvilket ansvar som skal dekkes av selvbyggeren. Dersom selvbyggeren skal ha ansvar for søkerfunksjonen, vil byggesaksforskriften være sentral. Dokumentasjon for å sannsynliggjøre at søkerfunksjonen vil bli tilfredsstillende ivaretatt kan være erfaring fra innsending av en god og fullstendig søknad med for eksempel en redegjørelse om videre saksgang og dokumenthåndtering.
Dersom selvbyggeren for eksempel skal ha ansvar for oppsetting av grunnmur, er det viktigere å dokumentere kunnskap om byggteknisk forskrift og preaksepterte løsninger, som f.eks. NBIs byggdetaljblader.
Tja, hos oss var det njet. Ikke at jeg spurte men de var overmåte interessert i om det ble kjeller eller ikke da blindkjelleren vår har full høyde på nedsiden, men i praksis skjuler en svær fjellknaus som går rett ned rett før muren. Ser ut som vi har full kjeller fra utsiden men når du åpner døra så går du rett i fjellet.
Sjekket på kommunens hjemmeside om tilbygg, fant dette: http://www.tromso.kommune.no/tilbygg.126852.no.html
Kommunen opplyser iallefall her at man kan bygge ut 50kvm + kjeller sålenge himlingen på kjeller ikke overstiger 1,5 meter.