ikke noe å bry seg om..

ryker den ene så er det bare å putte i den andre, er mange plasser det er ulike sikringer rundt omkring, så lenge størrelsen er lik så spiller det liten rolle.. begge er jo på 63a

Dette er like sikriger. Samme amper og karakteristik.

De er ikke helt like, men det spiller neppe noen rolle.

Tommysn; Hvorfor ikke få en kvalifisert sjekk av anlegget ditt? En brannforebyggende el sjekk via firma vil gi svar på alle spørsmålene du stiller, det er heller ikke dyrt om man tar det via forsikringsselskapet.

Skillebryter ble brukt som hovedsikring i tavler før, det er ikke lov nå lenger.

Er dette en skillebryter? Noen spesiell grunn til at dette lenger ikke er lov? Vil man få krav om å bytte ut dette?

Du får neppe krav om å bytte. Denne skal forresten kun betjenes av kundig personell.

Kjekt om den går juleaften kl 16.00 da..hehe.. Hva er grunnen til at denne typwe sikring ble installert om den må betjenes av kyndig personell?

Noen som vet om denne, i vinterstilling med sikringskuffen fjernet, står seg noe bedre mot den hammersvingende Tor?

Sist gang gav han seg mot tomme UZ etter å ha blåst Vikingboksen og måleren.

Det blir vel noe i samme gata.

sOPp Thursday, March 3, 2011

Tommysn; Hvorfor ikke få en kvalifisert sjekk av anlegget ditt? En brannforebyggende el sjekk via firma vil gi svar på alle spørsmålene du stiller, det er heller ikke dyrt om man tar det via forsikringsselskapet.

har du inntaket ditt oppe på et krypeloft er det kun skillebryter som er godt nok

Ja, ved inntak brukes det fremdeles skillebryter. I selve tavla er det ikke lovlig lenger.

Denne sitter i sikringsskapet..

Fram til 1988 var det lov å bruke høyeffektsikringer som hovedsikring hos private.
Etter den tid er det kun lov som hovedsikring/ overbelastningsvern på plasser som har instruert personell for å betjene dem.
På gårder og i industri kan vi fortsatt bruke disse som overbelastningsvern. Her må det imidlertid skrives inn i internkontrollsystemet hvem som har lov til å bytte slike, og de skal ha dokumentert opplæring.

Hvis vi setter opp slike i bolig så må de kun fungere som kortsluttningsvern og være låst og merket slik at ikke ufaglærte prøver å bytte dem.

Jeg er ikke enig i svar 1 og 2 her som sier at de er like og kan brukes om hver andre. Vi har når vi dokumenterer nye anlegg sett mange ganger at høyeffektsikring av ett fabrikat ikke løser ut fort nok, mens samme sikringsstørrelse av et annet fabrikat løser ut fort nok.

elektrikern Thursday, March 3, 2011

Vi har når vi dokumenterer nye anlegg sett mange ganger at høyeffektsikring av ett fabrikat ikke løser ut fort nok, mens samme sikringsstørrelse av et annet fabrikat løser ut fort nok. 

Med samme karakteristikk? Det er dårlig.

Enig, vi har flere ganger på anlegg med lav Ik sett at vern fra flere leverandører ikke går men JM sikringer går.
Så man kan ikke bare se på merkestrømmen.

Kan man lese dette ut av leverandørens karakterisikk graf, eller er det unøyaktig produksjon.

Jeg har erfart dette ved bruk av Febdok, de henter vel sine data fra en slik graf regner jeg med. Grafen for de enkelte vern ligger jo også i Febdok enten det er automatsikringer eller smeltesikringer.

tommy_sn Thursday, March 3, 2011

Kjekt om den går juleaften kl 16.00 da..hehe.. Hva er grunnen til at denne typwe sikring ble installert om den må betjenes av kyndig personell?

å det var ett godt spørsmål siden en bolig skal prosjekteres med tanke på at det er usakskyndig personell. kansje det har vært noe industrigreier før eller kansje en vaktmester har hatt ansvaret der før???

Før i tiden var det lov for ufaglærte å skifte slike sikringer. Det er det ikke nå lenger fordi det er dårlig kapslingsgrad på åpne skillebrytere samt at det går an å skifte til mye større sikring enn det skulle være på akkurat det anlegget.

Kravene til kapslingsgrad har blitt strengere enn før fordi det ikke skal være så lett å få støt når en skal betjene sikringer. Det er blant annet derfor vi ikke får montere skrusikringer lengre.

Og hvis vi monterer høyeffektsikringer på nye anlegg som kortsluttningsvern vil de ikke gå selv om vi overbelaster installasjonen, de skal kun gå om kabelen mellom kortsluttningsvern og overbelastningsvern blir skadet.
Hvis kortsluttningssikringene går julaften kl 16.00 så har installatøren feildimensjonert sikringene.

elektrikern Thursday, March 3, 2011

Jeg har erfart dette ved bruk av Febdok, de henter vel sine data fra en slik graf regner jeg med. Grafen for de enkelte vern ligger jo også i Febdok enten det er automatsikringer eller smeltesikringer.

Trodde karakteristikkene var nogenlunde like. Hvor store forskjeller er det? Kan det være feil i dataene i Febdok?

Det er jo ikke så mange karakteristikker på NH-sikringer. Vi har jo motorsikringer også da.
Hvor stor forskjellen er? Ved lave strømmer kan man få utløsetid på 3 sek med ene merket og 5 med andre merker. Det kan være nok det hvis kabelen bare tåler 4 sek.
Ifølge Febdok er JM raskere enn de fleste, det kan selvsagt være feil. Jeg antar at verdiene i Febdok er hentet fra leverandørenes grafer.
Selvfølgelig kan Febdok  være feil.

Hva betyr KA-tallet? Det er 100 på den ene og 120 på den andre.

kA tallet står for bryteevne, det er så stor strøm som sikringen garantert tåler/ greier å bryte. Det har ingen direkte sammenheng med merkestrømmen på 63A.
Sikringen skal gå hvis den belastes med mer enn 63A, det blir som en overbelastning. Den skal være i stand til å bryte en kortsluttning på 100kA

kA = kiloAmpére?

Betyr det at ved strøm høyere enn 120 kA, så er det ikke garantert at den bryter lenger?

Ja kiloAmpere
Bryteevne er den største strømmen vernet kan bryterpå en tilfredstillende måte. Dvs uten at sikringen går i filler og sender porselen og fordampet metall rundt om.

frodes Sunday, March 6, 2011

kA = kiloAmpére?

Betyr det at ved strøm høyere enn 120 kA, så er det ikke garantert at den bryter lenger?

Ved høyere strøm er det ikke sikker at sikringen klarer å slukke serielysbuen tilfredstillende.