Så jeg måler kun den aktive strømmen med et multimeter eller et tangamperemeter?
Et amperemeter klarer å ikke å vite om strømmen er aktiv eller reaktiv fordi det krever kunnskap om hvor stor faseforskyvingen er mellom strøm og spenning (antall grader mellom spenningens og strømmens nullgjennomgang). Ergo trenger du et instrument som både måler strøm og spenning for å kunne si noe om hvor mye reaktiv strøm du har i en leder.
Som de andre har poengtert, så vil målt strøm være den totale strømmen i lederen. Det er ikke slik at aktiv og reaktiv strøm er to ulike strømmer.
Det er vi mennesker som har skapt dette begrepet ved å si at hvis faseforskjellen er så og så stor mellom strøm og spenning, så er en så og så stor del av strømmen reaktiv og resten aktiv.
En kan finne den reaktive effekten med enkle midler, sånn ca.
Sett på den ønskede lasten og kun den. Les av forbrukt aktiv effekt på kWh-telleren i skapet over noe tid. Det er greiest med moderne tellere med led-indikator. Ved å regne kWh/måleintervallet får du lastens aktive effektforbruk.
Med tangamperemeteret og spenningen finner du lastens kVA. Så er det bare å regne. Du må gjette om lasten er induktiv eller kapasitiv.
Er det ikke bare å måle strømmen, så koble til en resistiv kjent last og så måle strømmen igjen og så ta kalkisen i bruk?
Så, du har f.eks 10 A strøm med ukjent komponentfordeling. Du kobler inn en motstand, og du har plutselig 8 A. Fremdeles med ukjent komponentfordeling, men du vet at 2 av de 8 er resistive mens de resterende er en god blanding. Hvordan skal dette egentlig hjelpe deg?
Det er vektorregning. Når du vet alle sidene i "trekanten" kan du finne vinklene og dekomponere slik at du får reaktive strømmen.
Jeg er med på vektorregningen, men hvordan skal du ved hjelp av et amperemeter vite hvor lange de ulike katetene i trekanten er? Alt du vet er hypotenusen.
Du kan regne deg tilbake til impedanstrianglene. I det første kjenner du ikke aktiv og reaktiv del.
Så måler/regner du en gang til med en kjent ohms motstand innskutt. Nå er den aktive grenen sammensatt av en ukjent + en kjent del. Den reaktive delen er den samme!
Dermed har du to trekanter/ligninger. Med den ene kan du "fjerne" den reaktive delen i den andre. Da sitter du med bare den ukjente ohmske lasten tilbake.
Du må trolig løse en 2.gradsligning for å komme i mål. De to svarene avspeiler at du ikke vet om lasten er induktiv eller kapasitiv. Mao samme absoluttverdi, motsatt fortegn.
Funker dette, men min "enkle" metode har noe mindre matte: reaktiv effekt = sqrt((U*I)2 - kWh2) Samme her, du kjenner ikke fortegnet.
Du kan regne deg tilbake til impedanstrianglene. I det første kjenner du ikke aktiv og reaktiv del.
Så måler/regner du en gang til med en kjent ohms motstand innskutt. Nå er den aktive grenen sammensatt av en ukjent + en kjent del. Den reaktive delen er den samme!
Dermed har du to trekanter/ligninger. Med den ene kan du "fjerne" den reaktive delen i den andre. Da sitter du med bare den ukjente ohmske lasten tilbake.
Du må trolig løse en 2.gradsligning for å komme i mål. De to svarene avspeiler at du ikke vet om lasten er induktiv eller kapasitiv. Mao samme absoluttverdi, motsatt fortegn.
Funker dette, men min "enkle" metode har noe mindre matte: reaktiv effekt = sqrt((U*I)2 - kWh2) Samme her, du kjenner ikke fortegnet.
Har hus fra 1968 med "gamle" ledninger. Er det noen bakdeler med å trekke ut de gamle 1,5mm2 og trekke inn 2,5mm2 og bruke samme sikringer (skrutypen) på 10A på kursene? Evt fordeler?
Du får noe mindre varmgang i ledningsnettet. Det blir "dobbelt" arbeide om du velger å bytte skap senere. Hvis du likevel skal bytte ledningene vil det være enklere å gjøre begge deler i ett.
Takk for svar! Ja, mindre varmgang hadde jeg sett for meg, men vil noe av dette gå på bekostning av sikringenes evne til å bryte hvis det er overslag osv. I mitt enkle hode vil de falle ut kjappere, da en har redusert ledernes interne motstand ved å gå opp i kvadrat. Stemmer dette, eller er jeg på villspor? Evt varmgang vil vel "nesten" falle bort og, om jeg tar hensyn til at jeg fortsetter å ha de koblingspunkter og last som allerede er på kursene?
Ja, klart jeg vet det blir dobbelt arbeid. Jobber med pls og hydraulikk i det daglige, så mye av det jeg bruker der kan trekkes i "sammenligning" vedrørernde denne type arbeide. :)
Et amperemeter klarer å ikke å vite om strømmen er aktiv eller reaktiv fordi det krever kunnskap om hvor stor faseforskyvingen er mellom strøm og spenning (antall grader mellom spenningens og strømmens nullgjennomgang).
Ergo trenger du et instrument som både måler strøm og spenning for å kunne si noe om hvor mye reaktiv strøm du har i en leder.
Som de andre har poengtert, så vil målt strøm være den totale strømmen i lederen.
Det er ikke slik at aktiv og reaktiv strøm er to ulike strømmer.
Det er vi mennesker som har skapt dette begrepet ved å si at hvis faseforskjellen er så og så stor mellom strøm og spenning, så er en så og så stor del av strømmen reaktiv og resten aktiv.
Sett på den ønskede lasten og kun den. Les av forbrukt aktiv effekt på kWh-telleren i skapet over noe tid. Det er greiest med moderne tellere med led-indikator. Ved å regne kWh/måleintervallet får du lastens aktive effektforbruk.
Med tangamperemeteret og spenningen finner du lastens kVA. Så er det bare å regne. Du må gjette om lasten er induktiv eller kapasitiv.
Så, du har f.eks 10 A strøm med ukjent komponentfordeling.
Du kobler inn en motstand, og du har plutselig 8 A. Fremdeles med ukjent komponentfordeling, men du vet at 2 av de 8 er resistive mens de resterende er en god blanding.
Hvordan skal dette egentlig hjelpe deg?
Jeg er med på vektorregningen, men hvordan skal du ved hjelp av et amperemeter vite hvor lange de ulike katetene i trekanten er? Alt du vet er hypotenusen.
Så måler/regner du en gang til med en kjent ohms motstand innskutt. Nå er den aktive grenen sammensatt av en ukjent + en kjent del. Den reaktive delen er den samme!
Dermed har du to trekanter/ligninger. Med den ene kan du "fjerne" den reaktive delen i den andre. Da sitter du med bare den ukjente ohmske lasten tilbake.
Du må trolig løse en 2.gradsligning for å komme i mål. De to svarene avspeiler at du ikke vet om lasten er induktiv eller kapasitiv. Mao samme absoluttverdi, motsatt fortegn.
Funker dette, men min "enkle" metode har noe mindre matte: reaktiv effekt = sqrt((U*I)2 - kWh2) Samme her, du kjenner ikke fortegnet.
Ah. Snedig.
Jeg testet det ut her:
http://www.wolframalpha.com/input/?i=x%3Dsqrt%28%2810.44^2%29-%28sqrt%28%288.544^2%29-%28x^2%29%29%2B2%29^2%29
10.44 = Z i første måling
8.544 = Z i andre måling
2 = kjent økning i R
X (reaktans) skulle være 3, og det stemte godt
For å finne R må man regne på nytt med kjent X
Bump for meg.. Håper noe kan svare.