2,255
25
1
Bytte av sikringsskap
38
Trøgstad
0
Er nå halvveis i oppussinga av en enebolig hvor hovedetasjen straks er ferdig, og det er nå på høy tid å prioritere sikringsskapet, som er av type NEBB E.
Huset er stort sett revet ned til reisverk og bygget opp igjen, og i den forbindelse har det også blitt lagt skjult anlegg. Alt at lys, stikk og brytere er skiftet ut, gammel 1.5mm2 kabler er skiftet ut med 2.5 osv. På bakgrunn av jeg innehar en del kunnskap innenfor feltet, skal utdanne meg til elektriker om kort tid og vi har en ingeniør i familien med elektrobakgrunn som har gått over alt jeg har gjort så tok jeg valget om at jeg ville gjøre dette selv.
I den forbindelse har jeg noen spørsmål:
- Har sett på to mulige alternativer. Det ene er å kjøpe en rehab-ramme fra Stansefabrukken som gjør at både det innvendige og utvendige ser nytt ut. Det andre alternativet er å skifte hele sikringsskapet. Hva anbefales, og er det stor prisforskjell?
- Har fått et pristilbud fra lokal elektriker på 11900,- pluss mva for ombygging av skapet (se vedlegg for detaljert info om hva tilbudet inneholder). Er denne prisen på det jevne?
- Hvordan vil et elektrofirma stille seg til i forhold til jobben med å skifte skap og sikringer dersom resten av anlegget i huset er skiftet selv, spesielt siden det er gjort nå i nyere tid? Kan de f.eks nekte å påta seg jobben pga det, vil det bli problemer med samværserklæringen når det nye skapet er ferdig? Vil selvfølgelig gi elektrikeren informasjonen han trenger om kursene som f.eks type kabel brukt, kabeltverrsnitt, lengde, hva kursene går til etc.
- I kjelleren står det en del disponible rom som med tiden (det neste halvåret tenker jeg) skal bli oppholdsrom som kontor, kjellerstue etc. Kan jeg f.eks trekke kabel fra skap og ned til første stikk på den tiltenkte kursen, isolere kabelen og fortelle elektrikeren at denne kursen skal gå til kjellerstue og kontor i kjeller, eller vil de ikke gjøre slikt?
Takk for svar
Huset er stort sett revet ned til reisverk og bygget opp igjen, og i den forbindelse har det også blitt lagt skjult anlegg. Alt at lys, stikk og brytere er skiftet ut, gammel 1.5mm2 kabler er skiftet ut med 2.5 osv. På bakgrunn av jeg innehar en del kunnskap innenfor feltet, skal utdanne meg til elektriker om kort tid og vi har en ingeniør i familien med elektrobakgrunn som har gått over alt jeg har gjort så tok jeg valget om at jeg ville gjøre dette selv.
I den forbindelse har jeg noen spørsmål:
- Har sett på to mulige alternativer. Det ene er å kjøpe en rehab-ramme fra Stansefabrukken som gjør at både det innvendige og utvendige ser nytt ut. Det andre alternativet er å skifte hele sikringsskapet. Hva anbefales, og er det stor prisforskjell?
- Har fått et pristilbud fra lokal elektriker på 11900,- pluss mva for ombygging av skapet (se vedlegg for detaljert info om hva tilbudet inneholder). Er denne prisen på det jevne?
- Hvordan vil et elektrofirma stille seg til i forhold til jobben med å skifte skap og sikringer dersom resten av anlegget i huset er skiftet selv, spesielt siden det er gjort nå i nyere tid? Kan de f.eks nekte å påta seg jobben pga det, vil det bli problemer med samværserklæringen når det nye skapet er ferdig? Vil selvfølgelig gi elektrikeren informasjonen han trenger om kursene som f.eks type kabel brukt, kabeltverrsnitt, lengde, hva kursene går til etc.
- I kjelleren står det en del disponible rom som med tiden (det neste halvåret tenker jeg) skal bli oppholdsrom som kontor, kjellerstue etc. Kan jeg f.eks trekke kabel fra skap og ned til første stikk på den tiltenkte kursen, isolere kabelen og fortelle elektrikeren at denne kursen skal gå til kjellerstue og kontor i kjeller, eller vil de ikke gjøre slikt?
Takk for svar
Eaton Xdigital er i hvert fall den jordfeilautomaten på markedet som har flest reklamasjonssaker pr dags dato.
.....Mest brukt også da?...tviler på at elektrikerfirma bevisst bruker slikt det er mye feil på??
......Vi fikk akkurat slike på hytta, håper de holder;)
TS: tilbudet ser helt ok ut, nesten billig!!!
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Til TS - ville prioritert å få gjort en kontroll av det elektriske anlegget ditt og få papirer på at det er korrekt utført. Evt om din elektrokyndige slektning har autorisasjon til å skrive ut papirer til deg, men det virket ikke sånn?
edit - sitatfunksjonen feilet visst, men ment som svar til eydybdal...
...tydeligvis kan elektriker gjøre det i forbindelse med ombygging av sikringsskap
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Chint har problemer med tiltrekking av skruer mm det er mer alvorlig synes jeg.
Det er veldig mange som leverer tilbud basert på billigste type automater. Ber du de om å kontrollere inn-priser så blir ikke kostnaden for å bytte fabrikat så veldig stor.
(og jeg ser vi i allefall er enige om at tilbudet er bra)
En nokså bortkastet funksjon i en ordinær bolig.
Eaton Xdigital må testes jevnlig, på lik linje med alle andre jordfeilautomater. Dette står klart og tydelig opplyst også i Eaton sine egne produktdatablader.
Jeg sier ikke at jeg ikke liker produktet. Eaton Xdigital har mange fordeler, men ikke i en bolig. Eaton Xdigital er ideel til industri, prosessanlegg, utendørsinstallasjoner og maritime installasjoner og øvrige aggressive miljøer. Jeg ser ingen hensikt i at en ordinær husholdning skal betale den ekstra kostnaden for å få Eaton Xdigital i boligskapet, når det ikke har noen særlig praktisk hensikt. At Eaton Xdigital har høyere kvalitet og sikkerhet enn Chint i forhold til brannrisiko skal jeg være enig i. Dog finnes det en langt rekke produkter mellom Eaton Xdigital og Chint som er mer fornuftig for en ordinær boliginstallasjon.
http://www.eaton.no/EatonNO/ProdukterLosninger/Elektriske/ProdukterTjenester/Vern/Jordfeilautomater/xDigitaldRBM/index.htm
Sitat : "Slipper å teste vernet jevnlig, for å opprettholde funksjonen til jordfeilvernet"
Så her er ikke din Eaton kilde enig med "min" kilde.
Det er veldig kurant faktisk å kunne se at alt er OK når en f.eks. drar fra hytta, eller hver måned når vi leser av måleren hjemme.
Men er jo enig om at det finnes mye bra mellom disse og Chint også, men kostnaden for fordelene over skal jeg klare å betale.
På jobb hadde vi en solid leteaksjon etter sporadiske jordfeil for noen år siden, da var det kommet fukt i noen utestikk. Disse ville trolig ha gitt signal i lang tid med Xdigital.
Det er riktig at man slipper å teste jevning for å opprettholde funksjonen til jordfeilvernet. Dog, Eaton Xdigital skal fortsatt testes jevning som en del av funksjonstesting av jordfeilbeskyttelse.
http://www.eaton.no/ecm/groups/public/@pub/@norway/documents/content/pct_471369.pdf
For de andre er svaret at å nei, du har ikke løst ut vernet hver måned, da gjelder ikke garantien (kontaktene kleber fordi du ikke har fulgt krav om å teste).
Og som elektriker så vet vel også du at 95% av eierne ikke faktisk løser ut vernet for å teste hver måned.... Da er det i iallfall greit med et vern som ikke går i stykker av å glemme dette (evt ikke være på hytta annet enn i sommermånedene).
Jeg kan ikke nok til å forklare hvorfor XDigital ikke kleber kontaktene sine, men det har vel noe med mekanismen for hvordan vernet løser ut.
Fordelen med jordfeilbrytere og jordfeilautomater er test-knappen, som gjør at man får trigget hele mekanismen, noe som hjelper veldig på. For automater uten test-knapp vil det også hjelpe å slå av og på automatene en gang og to i året.
Ulempene med xdigital er større enn fordelene, i mine øyner, som gjør at jeg ikke anbefaler xdigital normalt sett. Som sagt finnes det få unntak hvor xdigital kan ha en nytteverdi, men det hører sjeldenheten til.
"Klebing" oppfatter jeg som magnetisk klebing, ikke som "lim". Hvordan mener du at gamle automater kleber?
Dersom det oppstår en overbelastning, kortslutning, eller en jordfeil (for jordfeilvern) så kan det være vanskelig for vernet å bryte kontakten dersom kontaktflatene er sammenklebet. For å unngå dette skal både automatsikringer og jordfeilvern slås av og på jevnlig for å "smøre" automaten, slik at den ikke kleber seg fast. Nyere automater er såkallet "klebefrie" med en bedre oppbygging av kontaktpunktene i elementet, slik at man unngår problemstillingen med sammenklebing av kontaktflatene.
Jeg har aldri hørt om tilfeller, men det sier ikke stort. Gjelder vel også kontaktorer?
Når man koble inn automaten så bør den ikke være fullt belastet. Når man kobler inn og ut automater med belastning så er det fare for at det oppstår en liten lysbue mellom kontaktflatene internt i vernet. Dette utgjør i grunn ikke noe særlig fare for deg som person, sånn umiddelbart. Når det oppstår slike lysbuer mellom kontaktflatene så vil det påføre kontaktflatene en liten "skade" og eventuelt tilgriset av sot og metallsprut. Vi snakker i mikroskopiske mengder, men det er likevel nok til å kunne forverre det man kaller "klebing".
Nå er det ikke sånn at man aldri skal betjene automatsikringer med belastning, men man bør begrense belastningen dersom mulig - for eksempel slå av store belastninger som varmeovner og lignende. Rask betjening av hendelen vil også bidra til et minimalt med påkjenning for elementet ved inn- og utkobling.
Kontaktorer som sammenkleber er ikke et ukjent fenomen. Kontaktorer har dog som regel en funksjon med å koble inn og ut jevnlig, slik at den vil få mer "smøring" enn en ordinær elementautomat. Kontaktorer som er konstant innkoblet derimot er mer utsatt for problemstillingen ved at de kan sammenklebe.
Sikringer som skal kunne bryte kortslutningsstrømmer utføres mao med dårligere kontakter enn brytere for ovner? Samme med bimetalltermostater aka ovner og vvb?
Det er liten fare for sammenklebing i ordinære brytere og termostater, da de betjenes ofte. Automatsikringer som er konstant innkoblet har større fare for sammenklebing pga de aldri blir koblet inn og ut. En sikring med rene kontaktflater vil ha mindre fare for sammenklebing enn en automat som har skadet / tilsmusset kontaktflater.
"Sikringer tåler mer en brytere og termostater"
"..man bør begrense belastningen dersom mulig - for eksempel slå av store belastninger som varmeovner..."
Hvis brytere er dårligere enn sikringer, hvorfor skal jeg bruke en "dårlig" bryter for å redusere belastningen på den "bedre" sikringen før denne slås av?
Det samme skjer internt i sikringen, hvor det oppstår en såkallet "lysbue" (lysbue er det mange kjenner som "gnistring"). For hver gang dette skjer vil det oppstå en liten skade på kontaktflatene, samt tilsmussing med sot og metallsmuss. Denne skaden/tilsmussingen er i de fleste tilfeller mikroskopisk og reduserer normalt ikke strømføringsevnen eller kontaktpunktene.
I så måte er det ikke så veldig kritisk om det oppstår litt "gnistring" på kontaktsettet i bryteren, eller i bimetallstermostaten.
For sikringer/elementautomater derimot er situasjonen noe annerledes. Sikringen blir sjeldent betjent, hvor den er innkoblet over lengre tid, og ofte med høy belastning da strømmen fra alt forbrukerutstyr på samme kurs vil gå gjennom sikringen - naturligvis. Som nevnt lengre oppe vil høy strømgjennomgang gjennom kontaktsettet i sikringen bidra til at metallet nærmest "smelter sammen". Dersom kontaktsettet har noen mikroskopiske skader, eller er tilsmusset med sot eller metallsprut, så vil det bidra til sammenklebing.
For å unngå lysbuer internt i elementet bør man betjene automaten så raskt som mulig. Har man mulighet for å redusere belastningen, så velger man å gjøre det. Et godt eksempel er at man begynner ikke med å slå på alle kurssikringene i et sikringsskap, for så å slå på høvedsikring til slutt, man velger motsatt rekkefølge. Har man mulighet for å redusere belastningen og påkjenningen for kurssikringene, ved å slå av eksempelvis store belastningsgrupper som varmeelementer, så bør man gjøre det.
Brytere og termostater kobles inn og ut jevning, og vil derfor ikke bli utsatt for faren for sammenklebing, slik man kan risikere med elementautomater.