3,408
14
5
Solfanger kan dekke opp til 25-35 % av totalt varmebehov!
81
0
Våren er her og sola skinner. Hvor mye energi kan vi spare ved å benytte denne utømmelige ressursen til oppvarming?
I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet, varmer solfangere opp vann. Solfangere sørger for å høyne temperaturen i varmtvannet slik at du slipper å bruke så mye annen energi på å varme vannet til ønsket temperatur.
Mere info om solfangere er her.
Energibesparelsen vil variere fra tilfelle til tilfelle, men som en pekepinn viser våre beregninger noen typiske tall. Dette eksempelet er satt til Kristiansand, hvor det er veldig gode solforhold. Informasjon om solforhold der du bord kan du finne på for eksempel Fornybar.no
Gjennomsnittlig solinnstråling i Kristiansand er 1.000 kWh/m2. Med 25 m2 solfanger vendt mot syd og 60 graders helningsvinkel tilknyttet et kombianlegg for tappevann og romoppvarming kan man oppnå et utbytte på 8.700 kWh/år. Det vil si cirka 20 % reduksjon av romoppvarming og 50 % reduksjon av oppvarming til tappevann.
Enova kan støtte investeringen med inntil 15.000 kroner. Les mer her: Enovatilskuddet - Solfanger
Vi vil gjerne vite hvor mye energi har du spart med ditt solfangeranlegg?
Har du noen tips til en som vurderer å investere i solfangeranlegg?
I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet, varmer solfangere opp vann. Solfangere sørger for å høyne temperaturen i varmtvannet slik at du slipper å bruke så mye annen energi på å varme vannet til ønsket temperatur.
Mere info om solfangere er her.
Energibesparelsen vil variere fra tilfelle til tilfelle, men som en pekepinn viser våre beregninger noen typiske tall. Dette eksempelet er satt til Kristiansand, hvor det er veldig gode solforhold. Informasjon om solforhold der du bord kan du finne på for eksempel Fornybar.no
Gjennomsnittlig solinnstråling i Kristiansand er 1.000 kWh/m2. Med 25 m2 solfanger vendt mot syd og 60 graders helningsvinkel tilknyttet et kombianlegg for tappevann og romoppvarming kan man oppnå et utbytte på 8.700 kWh/år. Det vil si cirka 20 % reduksjon av romoppvarming og 50 % reduksjon av oppvarming til tappevann.
Enova kan støtte investeringen med inntil 15.000 kroner. Les mer her: Enovatilskuddet - Solfanger
Vi vil gjerne vite hvor mye energi har du spart med ditt solfangeranlegg?
Har du noen tips til en som vurderer å investere i solfangeranlegg?
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Kan det gis tilskudd her? Vurderer dette isammen med luft-vann varmepumpe og 2 etasjer med vannbåren varme (kjeller og 1.etasje) og 2xkonvektorer i 2. etasje. Uten tilskudd er det ikke profitabelt med solvarme ei heller med enova tilskudd. Men ville nok dekket store deler av varmtvannbehovet april-september og hvis regnestykket nærmer seg null er det interessant.
Tenker da 10m2 solfanger mot sør-øst med 28 grader helning på taket som gir rimelig greit utbytte om sommeren men dårlig om vinter hvor produksjonen uansett er dårlig.
Hei Finnmark4ever! Beklager sent svar, her kommer endelig noen tall til deg.
Potensialet for både solstrøm og -varme er noe lavere i Nord-Norge sammenlignet med Sør-Norge, men det er absolutt muligheter for produksjon her også. Som nevnt i teksten over så er gjennomsnittlig solinnstråling i Kristiansand ca. 1000 kWh/m2. For Hamerfest er gjennomsnittlig solinnstråling ca. 650 kWh/m2. Med en helningsvinkel på 60 grader mot syd, og 25 m² solfangere så vil utbyttet fra solfangerne ligge på rundt 4 900 kWh/år.
Prisen på anlegget varierer selvsagt fra leverandør til leverandør. Priseksempel hentet fra ASV Solar AS blir prisen for et 25 m² stort anlegg med 840 liter akkumulatortank, styringsenhet og sirkulasjonspumpe på 51 200 kroner. Frakt er ikke inkludert. I tillegg kommer montasjekostnader fra rørlegger og andre kostnader, som overslagsmesig gir totalkostnad på cirka 85 000 kroner.
Antar man en energipris i Finnmark uten forbruksavgift og moms på 58,6 kr/kWh strøm så vil dette si at man sparer 2 871 kr/ år i dette beregningseksempelet. Dersom den totale investeringen er på 85 000 kr så vil det ta ca. 30 år før investeringen betaler seg.
Man bør samtidig ta med i beregningen at et anlegg på 25 m² kan være for stort, dvs. fare for overproduksjon av varmtvann. På den andre siden så kan det være behov for romoppvarming i Hammerfest et godt stykke utover normal fyringssesong for resten av landet.
Når det står at panelene skal være sydvendt i teksten er dette ment som informasjon, og er ikke et kriteria som stilles for at man skal være støtteberettiget. Tiltaket kan kombineres med øvrige tiltak, så det kan fint søkes om både varmepumper og solfangere gjennom Enovatilskuddet.
Nå er vel dette et veldig forenklet regnestykke, som forutsetter inflasjon på 0 prosent, rentekostnad på 0 prosent, og drifts- og vedlikeholdskostnad på 0 kroner per år.
Regnestykket fra Enova er basert på pay-back-metoden for å vurdere lønnsomhet. Dette er en mye brukt metode, til tross for at den er dårlig sammenlignet med beregning av nåverdi eller internrente. Men enkel er den jo
Men uansett hvordan man regner på det så viser dette talleksemplet at solfangere i Finnmark kan være en veldig dårlig ide. Om vi går ut i fra regnestykket over så kan du investere 85 000 kroner, og i år 2045 har du da hatt en gevinst på totalt 0 (Null!) kroner av investeringen din (bortsett fra at du sitter igjen med et 30 år gammelt solfangeranlegg...). Null kroner er en svært dårlig avkastning når du har bundet opp så mye penger i så lang tid. Og avkastningen vil bli enda dårligere enn null kroner i løpet av de 30 årene hvis du har kostnader til drift eller vedlikehold...
Om du er nødt til å låne pengene som skal til for å gjøre denne investeringen, og du får låne til de gunstigste lånerentene som er utbredt i Norge i dag, vil du sitte igjen med et netto tap på mange titusener av kroner etter de 30 årene. Tipper man da trenger hundrevis av år på seg før investeringen gir en avkastning på null kroner. (Da begynner levetiden for anlegget virkelig å bli et tema...).
Rent økonomisk er det mye lurere å sette pengene i banken, og enda lurere å betale litt ned lån for de som har det (og det gjelder de fleste av oss). Og økonomisk sett ENDA mye lurere vil det være å kjøpe en billig luft-luft-varmepumpe, for de som ikke har gjort det ennå.
I Nord-Norge kan solfangere være en god løsning for de som vil ha litt oppvarming på ei hytte uten strøm, eller for idealister.
I land som Tyrkia og Hellas er solfangere svært lønnsomt og svært utbredt, dels på grunn av at de har høyere temperaturer og mer sol enn oss, dels på grunn av at de satser på mye enklere og billigere systemer enn hva vi gjør her, og dels på grunn av at noen steder har de høyere strømpris enn oss.
60 vakumrør installert mai 2013.
Spart: Besparelse ligger på årlig 3000 kWt, ca 45% av forbruket av varmvann innen installasjonen. Reduksjonen i strømforbruk er større enn produksjonen (Netto målt solvarme). Hvorfor er ikke enkelt å dokumentere, men lavere temperatur (Forvarmet vann spiral) og økt bevisthet omkring vannforbruk kan være en årsak .
Tips:
Fristende å overdimensjonere anlegget, men la være. Det vil ikke betale seg tilbake.
Det produseres ikke mer solvarme enn hva du bruker. Eksempel, tre uker med ferie i året hvor du ikke er hjemme er tapt solvarme, og det på beste produksjonstiden,
Er du fingernem monter selv, og importer også om du vil tjene inn anlegg i "din levetid". Nord for Dovre, tenkt deg godt om før du velger platesolfanger fremfor vakumrør (Det er kaldt her selv på sommeren, og termisk tap fra platesolfanger spiser opp teoretisk fangst). Eksempel nå i år er den kaldeste sommer/vår på lenge, og produksjonen av solvarme henger nesten to uker bak forrige år, en platesolfanger ville været enda mer akterutseilt pga kjølig vær.
Drift: Krever litt tilsyn, så solvarme er for personer som typisk aldri går tom for spylervæske på bilen. (De som alltid har spylervæske på bilen forstår hva jeg mener med det).
Enova-støtte: Mitt anlegg ikke berettiget støtte fra Enova, da jeg allerede hadde et selvbygget anlegg for solvarme i drift før intalasjon. (Som heller ikke var berettiget støtte)
Forøvrig info om mitt anlegg samt noe diverse av interesse her: www.nordsol.eu
Regnes kr 2500,- spart i året, og jeg er godt i gang med år tre, så er det to år til anlegg tilbakebetalt.
Veldig interessant nettside du har satt opp. Artig å se at anlegget går så godt. Jeg har delt siden din med mine kolleger på Enova svarer. Håper det er greit om vi deler siden din til interesserte som henvender seg til oss.
Er det andre her på forumet som samler data fra sitt solfangeranlegg og deler på nettet?
Eller har andre eferinger å dele?
Hei Enova.
Bare morsomt å kunne bidra, så bare benytt dere av siden.
Siden anlegget bare står å går så har jeg ikke fulgt med daglig på produksjonen i år. Kun månedstall. En sak sikker, dårlig sommer, mindre produksjon.
Nå i august derimot har det mot de to foregående august det har vært i drift "overprodusert". Vært noen fantastisk gode dager.
Så en endring, bruken av solvarmen er utvidet gjennom at en vinterstue er bygget i sommer. Den har jeg lagt vannbåren varme i (13m2). Tror med det at mer solenergi kan benyttes, på vår og høst gjennom å varme gulvet. Tror gulvvarmen jevnt over gir kaldere vann å jobbe mot for solvarmekretsen. Dog vil det kanskje gå mer strøm til varmvann, men det samlede energiforbruket vil bli lavere enn om jeg måtte fyre i den nye vinterstue med strøm alene.
Ellers er jeg åpen for å bidra med hva jeg kan og har erfart, for har intet å tape eller tjene.
Et par tanker:
Vi har kjøpt et anlegg hvor man ikke magasinerer opp forbruksvann - her blir alt direktevarmet via to Cu-coiler, i motsetning til f.eks. en dobbelmantlet bereder. Jeg tror dette er en bedre løsning, men det gjenstår å se i praksis. Det er fortsatt mye arbeid igjen på teknisk rom før dette i praksis er operativt.
Min tanke er: Ved bruk av vannbåren varme og smarthus - kan man aktivt gå inn å "dumpe" varmeenergi til utvalgte rom med betonggulv ved overproduksjon. Feks bad. Betongen vil da bli et "utvidet" varmelager i form av at denne delen av bygningen ikke vil ha ytterligere behov for tilført energi før etter en viss tid, men med den bakdelen at rommet vil bli varmere enn innstillt ønsketemperatur. En ulempe et det kanskje er gull verdt å ta med?
Ved ekstrem overproduksjon - kan overskuddstemperatur dumpes utvendig, enten i badebasseng, garasjegulv eller oppkjørsel (glykolbasert vannbårent snøsmelteanlegg.)
Turtallsstyring av sirkulasjonspumpe for solfangere, med hensikt til å få en best mulig dT til enhver tid/minst mulig strømforbruk.
En kan også vente med å lukke solskjerming til rommet bak vinduene har oppnådd ønskelig romtemperatur, og vil på denne måten få solvarmet rommet til ønsket temperatur (til dels uten bruk av andre varmekilder.)
En annen ide er at man bruker værvarsler (f.eks. yr.no) til å unngå unødvendig bruk av elektrisk energi; dersom det forventes sol om få timer/solen allerede skinner og gir sitt bidrag til varmelageret. Man kan da unngå parallell-kjøring av både solfanger og varmepumpe - samt unngå at varmepumpe/el-drift varmer opp en gitt andel av akkumulatortank i forkant av solfangstperioden.
Alle disse små tiltakene samlet, vil jeg anta kan gi en ytterligere besparelse for annleggseier - i form av økt "forbruk" / lavest mulig temperatur/størst mulig volum i varmelager blir gjort tilgjengelig for solfangere. Men her er det helt sikkert flere muligheter, og kanskje noen fornuftige innspill?
Nøkkelen til de skisserte løsningene ligger da i et smarthussystem som integrerer de ulike tekniske entreprisene i mye større grad enn hva jeg har inntrykk av i dag. Hvilke erfaringer har dere i Enova med denne type bruk av styringssystemer?
Jobber de ulike fagfeltene sammen, for å dra best mulig nytte av hverandres tekniske installasjoner?
Enovas kjøpsveileder
SINTEF rapport om planlegging av solfangeranlegg for lavenergi og passivhus.
Mulighetsstudie om solenergi i Norge
Norsk Solenergiforenings bransjeregister over leverandører av produkter og tjenester
Husk at du alltid kan ringe oss på Enova Svarer for å få noen tips på veien! Ønsker du å kontakte oss i jobbsammenheng, ring 08049. Som privatperson kan du ringe grønt nummer 800 49 003.
Hei Shaukaas!
Her var det jammen mange spørsmål. Jeg har dessverre ingen erfaring med kombinasjon smarthus og solfanger. For å finne svar på de spørsmålene du lister opp her er det nok lurt å kontakte leverandører, for eksempel via Finnsolenergi.no eller ta kontakt med Solenergiforeningen.
Det er sikkert flere på forumet her også som har erfaringer med å kombinere solfanger og varmestyringssystemer.