6,255
28
7
Tesla Powerwall - Alternativ varmekilde?
918
OSLO
0
Forsøkte et søk, men fant ingen tidligere tråder om Tesla Powerwall.
http://www.teslamotors.com/powerwall
Dette er altså hjemmebatteriet til Tesla, som lanseres for salg fra og med denne sommeren. Produktet kan allerede nå reserveres og leveres i to modeller på henholdsvis 10 og 7 kWh. Prisen på de to er satt til $3500 og $3000.
Hva tenker folk om produktet? Kan dette være nok til å tilfredstille kravene om alternativ varmekilde i nybygg?
http://www.teslamotors.com/powerwall
Dette er altså hjemmebatteriet til Tesla, som lanseres for salg fra og med denne sommeren. Produktet kan allerede nå reserveres og leveres i to modeller på henholdsvis 10 og 7 kWh. Prisen på de to er satt til $3500 og $3000.
Hva tenker folk om produktet? Kan dette være nok til å tilfredstille kravene om alternativ varmekilde i nybygg?
En ovn på 1000W vil vare i 7 timer. Hvor mye solpanel trenger du å lade Teslaen slik at du har 7 kWh neste gang du slår på ovnen?
Ser ut til å kunne holde liv i kjøleskap og fryser ved strømbrudd. Ev varmepumpe som er pint ned til minimum energiforbruk. Ville heller kjøpt et aggregat, går så lenge det er noe på tanken.
10 KWt er 417 watt per time i ett døgn.......hva rekker det til?
Altså ubrukelig i vinterlandet Norge...
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
I kombinasjon med solfanger og akkutank stor nok til å holde varmen i huset i flere dager uten sol, og solceller/vind som lader batteri og driver sirkulasjonspumpe tror jeg stort hjemmebatteri har mye for seg. Tanken er da å kunne kutte strømledningen til huset helt. Men det krever mye soleksponert areal.
Et batteri er ingen "varmekilde". Et elektrisk batteri er en dings som kan ta imot elektrisk energi, lagre energien, og gi fra seg litt mindre energi på et senere tidspunkt.
Du tenker kanskje på å bruke batteriet sammen med elektriske solceller? Da bør du vurdere elektriske solceller med batteri opp imot solfangere som varmer vann til en varmtvannstank. Foreløpig gir solfangere og varmtvannstank deg bedre virkningsgrad til lavere pris. Altså flere Watt per krone. (Og en varmepumpe vil vanligvis gi deg ENDA flere Watt per krone...).
Markedsføringen til Tesla nevner at et batteri er relevant når strømprisen varierer i løpet av døgnet. Men hvor mange steder i Norge varierer strømprisen i løpet av døgnet for vanlige husholdninger?
Det finnes nok endel nisjetilfeller hvor et slikt batteri er fornuftig, for eksempel i hytter uten tilkobling til strømnettet, eller som nødstrøm i tilfeller der man er svært avhengig av stabil strømtilførsel. Men som "alternativ varmekilde" i en vanlig gjennomsnittlig ny bolig i Norge ser jeg ikke helt poenget.
Det jobbes med slike "smartgrid" løsninger, bl.a. så er Nissan godt i gang.
I kombinasjon med solfangere er jo dette høyst interessant; plutselig kan man jo vurdere å koble seg fra strømnettet - "Go Off-grid!"
De kan bare kjøre til hurtiglader og lade fulle batterier, deretter hjem og fylle opp batteribank......eventuelt selge strømmen rett til strømleverandør, og kjøre å lade på nytt.......
Litt OT: Når de er fritatt for årsavgift( og mva) pga miljøvennlige hensyn selv om de sliter like mye på veiene og lager like mye svevestøv...... Ja, da kan elbil være elbil..........Miljøet har hvertfall ingenting med dette å gjøre.....når to tredjedeler av verdens strømproduksjon er fra fossilt brensel......
http://gemini.no/2014/09/elbilstotten-er-galskapspolitikk/
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Og dette blir betydlig bedre for de industrielle løsningene, der snakker vi om ned til 250 USD/kWh, så der vil de nok ikke ha problemer med å skaffe kunder.
Og uansett om det hadde vært gratis vil en elbil med ~25 kWh batteri maks klare å få med seg ca 15 kroner med strøm. Når man tar hensyn til at det fort går med et par timer på å hurtiglade for deretter å drifte hjemmet sitt blir det ikke en gullgruve akkurat. Spesielt når man trolig påfører batteriet slitasje på mer en 15 kroner for hver lading, så vil man nok trolig gå i minus.
Med nåværende strømmiks i europa slipper elbilene ut 20-30% mindre CO2 enn tilsvarende fossilbil, når man tar med produksjon av batteriet, stømmen og alt annet. I norge er dette betydelig bedre da vi har ~95% vannkraft.
Og så klart, elbilene står for *mindre* svevestøv/partikler og *ingen* NOx.
Bare med å tilrettelegge strømnettet til landstrøm for båter vil NOx utslippet reduseres mer i byer hvor det er mye skipstrafikk......
Husk at elbiler i Norge er tillegg til vanlige biler, ikke istedenfor
..........mange kjøper elbil for å IKKE behøve å ta buss til sentrum.....
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Du vil ha store problemer med å bevise dette. I all hovedsak går familier fra å ha to fossilbiler til å ha en fossilbil og en elbil, eller så ville de ha gått fra en fossilbil til to fossilbiler om de ikke hadde gått fra en fossilbil til en fossilbil og en elbil.
http://www.elbil.no/nyheter/elbilisme/3327-knuser-myten-om-at-elbil-erstatter-buss
Jeg kjenner flere som har skiftet ut fossilbil til en elbil (som enebil) og de fleste andre som har Elbil som andrebil skulle nokk ha hatt 2 biler uansett.
I tillegg er denne artikkelen i Gemini relativt tungt belemret med faktafeil/selektert fakta og dårlig "tallknusing".
MVH
Det burde jo vært det, akkurat som jeg ønsker meg tilkobling for "vanlig" gassutstyr baki bilen til kona
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Mange steder i verden har man elendig tilgang på stabil strømforsyning; f.eks. en tidligere kollega som bor i Asia. Verden er jo litt større enn Norge - så det er nok et enormt globalt marked for denne typen løsninger. Her på berget har vel produktet foreløpig et begrenset potensiale. Men ting endrer seg, så man vet jo aldri hva fremtiden bringer. Strøm kommer ihvertfall ikke til å være så billig som den har vært frem til nå i uoverskuelig fremtiden.
At skip som ligger til kai burde ha vært tilkoblet landstrøm er jo en no-brainer som burde ha vært løst for lengst. Har mange av disse liggende i mitt nærområde, og det er tragikomisk at norske billister må betale dyrt for å forurense - mens skipsrederne slipper unna mer eller mindre gratis. I tillegg har vi et heftig antall cruiseskip som ankommer byen hver sommer. De alene slipper nok ut 100 ganger mér CO2 og NOx enn alle bilene til sammen på 10 år. Uten at jeg har noen fakta på dette, naturligvis.
Dersom man bestemt mener at en el-bil forurenser like mye eller mer enn en fossibil, så er man enten vrang, tverr eller mangler teknisk innsikt. En El-bil slipper naturligvis ikke ut NOx - og dette er jo det som faktisk ER forurensning. CO2 kan man diskutere seg opp og ned i mente om er forurensning, eller ikke - men det er nå ihvertfall en gass. CO2 inngår som en sentral del av fotosyntesen, blant annet - så kan man jo diskutere seg grønn på om dette er en klimagass eller ikke. I Norge går el-bilen utelukkende på norsk vannkraft; vi er netto eksportør av elektrisk kraft. Skal bilen gå på fossilt brennstoff, så skal dette produseres først. Og dette krever enormt med energi. De fleste som har vært et par turer offshore har med selvsyn sett det.
En El-bil er sågard svært mye enklere og langt mer solid bygget enn en moderne diesel-bil med automatgear. De har blitt alt for kompliserte - de fleste som har skrudd på moderne biler vet vel noe om dette. Som bileier vil jeg veldig gjerne slippe unna potensielt dyre verkstedregninger - samt, ikke minst, få lavere servicekostnader. At lufa blir reinere, bilen kvikkere å kjøre, billigere å eie, bråker mindre og ikke har lokale utslipp er jo en stor bonus.
Nå passer kanskje ikke el-bil så godt inn på Finnmarksvidda, men så bor det heller ikke så mye folk akkurat her. Brorparten av norsk bilpark kan nok på sikt byttes ut med elektriske biler uten noen særlige ulemper. Veislitasje skyldes jo i all hovedsak piggdekk og tunge kjøretøy - ikke privatbiler på piggfritt.
Av 12-15.000km av årlig utkjørt distanse på våre dieselbiler, så er 98% nærtrafikk. En stor del av turene foregår jo dessuten med kald motor, som kanskje ikke er gunstig hverken med tanke på forbruk, virkningsgrad på katalysator - og ditto utslipp. Hovedbilen, med dieselmotor, ligger derfor på FINN. Så langt laber interesse - de fleste bil jo sikkert, som oss, bytte den ut med el-bil. Det er en no-brainer med dagens avgiftsregime for nybiler og ikke minst verksted og driftskostnader. Verditapet på dieselbilen er rundt 40.000,- /år. Kjøpt brukt, selges brukt. Altså ikke inkludert et "nybiltap." Jeg tviler på at en el-bil blir voldsomt mye verre...
De fleste el-bil modellene kan dekke vårt bilbehov 99% - med et godt utbygd hurtigladenett er ikke dette noe problem. Den siste 1% er kjøring med tilhenger - der sliter el-bilen.
Videre så synes ikke dette å være sååå integrert: solpanel følger ikke med. Interface mellom solpanel og batteri synes lite omtalt. Utgangsspenningen fra kraftveggen er 350-400V DC, hva bruker du det til uten mer utstyr?
Her har jeg ikke fått med meg alle detaljene, åpenbart - my bad!
Jeg har bare sett presentasjonen av produktet, men har ikke funnet noen gode spesifikasjoner på dette enda. Fant litt på http://www.teslamotors.com/powerwall - så som at det spesifiseres at DC-AC converter ikke medfølger, og at utgangsspenning er 350-450VDC.
Solceller som du nevner ikke levert med, nei - men det er nok gode grunner til at dette kommer utenom. Ytelse/pris/størrelse/design etc + mulighet for retrofit på eksisterende løsninger. For mange vil dette også kunne fungere uten solcellepaneler, enten man har dårlig strømnett, generator, en liten oppdemmet bekk, vindmølle etc.
Det eneste man kan bruke dette til da, uten AC-DC converter - må evt, må være el-bil lading muligens?
Jeg tror en konklusjon om at solfanger er mer effektiv blir litt for rask. Solfanger av type vakuumrør klarer gjerne å utnytte 40% av solenergien, opp mot 50% under ideelle forhold. Virkningsgraden FALLER til kaldere det er (fordi vannet må varmes til minst 30 grader C for å kunne utnyttes til boligoppvarming).
Solceller klarer å utnytte 12-18% av solenergien (Opp mot 30% om man velger en virkelig dyr løsning). Virkningsgraden ØKER til kaldere det er (pga materialets ledningsevne).
En vann-vann-varmepumpe kan gi cop på rundt 4.
Dvs at hvis man bruker solceller til å drive en vv-varmepumpe kan man oppnå å utnytte opptil (4*18)%=72% av solenergien - altså nesten dobbelt av solfangeren!
Så kommer spørsmålet om energireserven til solløse perioder skal lagres i vann eller batteri. Energimengden som trenger å lagres vil være 4 ganger større i vann enn i batteri. Da kan det tenkes at batteri ikke er så dumt lagringsmedie likevel. Fordelen med å gå veien om strøm er at man kan kombinere med vindkraft.
Det er ikke alltid man kan tenke kr/kwh i sammenheng med sol. Man må i så fall ta med tomtepris i regnestykket. Den begrensende faktor er ofte hvor stort innstrålingsareal man har til rådighet.
Hvem vet, løp, reserver, Power to the people.
Interessante betraktninger av petterg.
Jeg ser hvor du vil hen; men jeg tror ikke dette blir helt riktig alikevel - på grunn av sjikting i varmelager/teknikktank. Spesielt på vacuumrør har utvending temperatur lite å si, ja til og med i -40'C på Sydpolen fungerer disse bra til oppvarming.
Det er heller ikke tapsfritt å gå vha spenningsregulator for solceller, via en DC-AC converter - og så videre. Heller ikke varmepumpa har en COP på 4 når det er kaldt og/eller fuktig.
Fordelen med å lagre energi i batteri, er jo et relativt lite energitap på disse. Litt selvutladning har man, men er noe usikker på om dette blir like mye som i en større tank? (Her spørs det jo igjen hvor godt isolert tanken er etc.)
Så klart, i et komplekst system har man som oftest parasitt-tap, men det ville overraske meg om man snakker om mer enn la oss si 10W. Hvis man ser på en 300l varmtvannstank vil den ha et tap på ca 103W ved en temperatur på 57C. http://www.forbrukerradet.no/annet/tester-og-kj%C3%B8petips/produkter/_attachment/1168015?_ts=1440be53954
Da er lagret energimengde i forhold til 20C ca 13 kWh. Som ikke er så langt unna det et batteri på 7 kWh kan gi ut når kombinert med en L-L varmepumpe. (Og det er kanskje lettere å koble opp 9 stk batterier i garasjen enn å sette opp 9 stk 300l varmtvannstanker. Hvert batteri har et volum på totalt ca 200 liter, men er bare 18 cm tykt.)
Når det kommer til distribusjon gjelder dette å kunne utvelskle strøm over store avstander slik at man får en utjevnende effekt ved ulikt vær f.eks i øst-vest og nord og sør i Norge samt og videre i Europa samt at man må dekke effekttopper i forbruk. Et distribusjonsnett må dimensjoneres for maksimal belastning og i Norge idag er dette middagslaging på kalde vinterdager.
Dersom man ønsker å begrense sårbarhet og kostnader i distribusjonsnettet må man derfor adresere effekttoppene i forbruk.
Dette kan gjøres på flere måter:
1.Redusere behovet for elektrisk kraft til oppvarming slik at kalde dager gjør mindre utslag; Dette adreseres med enøktiltak som etterisolering, varmepumper, ved/bio, fjernvarmenett etc. og forverres av utfasing av oljefyr,
2. Redusere samtidige effekttopper som kommer i tillegg til oppvarming. Dette er komfyrtopper som krever mer strøm, sanntidsoppvarming av varmtvann og uhensiktsmessig lading av el-biler. Her kan vi hjelpes av varmestyring og lagring i hus (slå av varmtvannsbereder og gulvvarme når komfyren er på, Starte El-bil lading senere på kvelden etc,)
3. Desentralisert lagring av energi slik at effekttopper i distribusjonsnettet kan reduseres. Dette kan gjøres termisk som slik som varmtvannsberedere og akkumulatortanker, i form av hydrogen som produseres fra elnettet når belastnignen er lav og nyttiggjøres når belastningen er høy eller som batterier i ulike skala fra parkerte elbiler, faste batterier i husstandsstørrelse, nabolagsstørrelse osv..
Ved fergekaiene til batterifergen Ampere er kapasitets problemer i strømnettet kompensert for med lokale batterier ved ladestajonen på hver kai. Ved Elbil hurtigladestasjonen på Danmarksplass I Bergen planlegges det å produsere Hydrogen ved ledig nettkapasitet som lagres til det er behov for denne.
Dette ble en lang innledning for å komme til TS's spørsmål om hvorvidt et hjemmebatteri kan møte kravet om alternativ varmekilde.
Svaret er vel at det ikke gjør det per idag men at det burde kunne gjøre det i fremtiden. Dersom husstandene har et batteri som glatter over effektoppen man ser i distribusjonsnettet på kalde dager når alle skal lage middag samtidig ville strømnettet bli mindre sårbart og mindre kostbart. En tilrettelegging for slike batterier kan være mer økonomisk hensiktsmessig en tilsvarende opprustning av strømnettet. Videre ville det føre til at hver husstand ville få mer nytte av solcelleinstalasjoner på eget hus og med det bidra til økt strømproduksjon som kan komme til nytte på annet vis som f.eks transport, kraftforedlene industri osv.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
"Time will show", som Blodstrupmoen sier det.
DSB skjerper krav om brannvarsling i vaskerom etc pga at det er her, naturligvis, mange husbranner oppstår. Ved "smarte" produkter som arbeider utenom peak tariff, er det nærliggende at vaskemaskina slår seg på når huset ellers sover. Dette medfører at ev brann blir oppdaget senere enn ellers. Følgelig strengere varslingskrav.
Dagens solcellesystemer leverer nettspenning direkte til kurs og er det tilkoblet etter inntaksmålingen, vil produsert størm levert nett være netto reduksjon av forbruk.
I prinsippet er det å tilkoble et batteri til nettet kunne fungere på det samme som å en kondensator i en forsterker. Innføring av AMS vil endre tariffmodell og for husstander med stort forbruk, vil slike løsninger fort være aktuelle.
Vår husstand er kan hende eksepsjonell i så henssende, med samlet forbruk tett opp under 50.000 kWh årlig på to boliger. Elektrisk snøsmelting og Elbil (foreløbig kun hybrid) medfører at jeg lett gjør en kalkyle på å være early adaptor.