26,624
68
1
Investert i varmepumpe: Har jeg gjort noe dumt?
46
Hell
0
Jeg flyttet inn i nytt hus 10. juli-09. 100 m2 hovedetg + 100 m2 loft + en uoppvarmet kjeller (foreløpig). 2 voksne + 2 barn. Ingen har utpreget strømsparende adferd i hustanden.
Jeg har kun fyrt med elektriske ovner for oppvarming.
Strømforbruk 10.07.09-27.01.10 er 13500 kWh. Da har det også vært uvanlig kaldt i desember og januar.
Når jeg markerer ett års dag i huset vil strømforbruket trolig ha kommet opp i ca. 22000 kWh. Med normale temperaturforhold ville forbruker vært ned mot 20000 kWh.
Samtidig har jeg investert i en varmepumpe (80 tusen montert) + rørleggerarbeid fram til fordelerstokk (47 tusen) + elektriker. Totalt ca. 135000.
Varmepumpen er Daikin Alterma og skal også levere tappevannsoppvarming.
Jeg har nå alvorlige problemer med å regne hjem lønnsomhet på dette anlegget....
Tar jeg med investering i varmedistribusjonssystemet ser det ennå verre ut....
Huset er bygd etter TEK07 standard.
Er det nå slik at dagens nybygde hus ikke forsvarer særlige investeringer i varmepumpeanlegg ?
Jeg har kun fyrt med elektriske ovner for oppvarming.
Strømforbruk 10.07.09-27.01.10 er 13500 kWh. Da har det også vært uvanlig kaldt i desember og januar.
Når jeg markerer ett års dag i huset vil strømforbruket trolig ha kommet opp i ca. 22000 kWh. Med normale temperaturforhold ville forbruker vært ned mot 20000 kWh.
Samtidig har jeg investert i en varmepumpe (80 tusen montert) + rørleggerarbeid fram til fordelerstokk (47 tusen) + elektriker. Totalt ca. 135000.
Varmepumpen er Daikin Alterma og skal også levere tappevannsoppvarming.
Jeg har nå alvorlige problemer med å regne hjem lønnsomhet på dette anlegget....
Tar jeg med investering i varmedistribusjonssystemet ser det ennå verre ut....
Huset er bygd etter TEK07 standard.
Er det nå slik at dagens nybygde hus ikke forsvarer særlige investeringer i varmepumpeanlegg ?
Lån: 135 000 Total kostnad: 203 298
Termingebyr: 50 Renter og gebyrer: 68 298
Løpetid (mnd): 180 Rente: 5,00%
Terminer pr. år: 12 Effektiv rente: 6,03%
Terminbeløp: 1 129 Etableringsgebyr: 1 500
Om du sparer 600kr i måneden f.eks. vil den ekstra komforten koste 529kr.
Jeg har ikke tatt med prognose på strømøkning og lønnsøknig i regnestykket.
Vi har gammelt reisverkshus på 310 m2 og bruker ca 120 kWh/m2 i året per enhet. Huset har originale vinduer og er ikke veldig godt isolert. Dette er i Oslo.
Har da natt- og dag-senkning pluss at det kompenseres med ved når det er anledning.
Har du noen form for temperaturregulering?
Akkurat samme komforten får man med ein el-kolbe også, største komforten med varmepumpe er vel når straumrekninga kommer ;)
Men husk, straum vert nok berre dyrare og dyrare berre sjå på straumprisane her i midtnorge vs austlandet >
Hva er det med denne komforten det stadig terpes om? 23 grader C er jo 23 C uansett om den kommer fra varmtvann eller kabler?
Jeg mener han har gjort noe dumt, dersom dette er totalrammen han bygger utfra kostnadsmessig. Det hadde vært mye bedre å putte pengene i å redusere varmetapet ytterligere. Det er penger spart hele vegen og har ingen vedlikeholdskostnad. Ved enkle tiltak og en gjennomtenkt konstruksjon kan en spare mye energi til romoppvarming.
Vi ser jo også her på forumet at mor mange blir det en stor interesse/hobby å studere/fintune pumpene,datastyringen etc. Og hobbyer koster penger..
Det vet jeg alt om, men for meg går det mest i hjemmekino,gammelbil og verktøy.
Interessen min går mer over på det byggtekniske og litt i samme gate som deg 912R, motordrevne ting og tang, morro det.
Variotherm Facebook
Men vi har over 20 grader inne med vedfyring, LL-pumpe, varmekabler og kaminovner også..
Strømforbruket blir jo lavere om man utelukket bruker varmepumper, spørsmålet er bare om investeringen lønner seg for alle.
For noen lønner vel en rimelig luft/luft pumpe seg.
Men komforten er glatt 10000kr dårligere... Du kommer til å bli dritfornøyd med komforten og at du ikke nødvendigvis tjener noe på det, så får du høyere komfort som på sikt vil nok iallefall gå i null.
Så jeg bygger nok nytt, selv om jeg egentlig kunne tenkt meg å bruke pengene på andre ting.... i 70 talls hus bli fordelene ved luft/vann eller v/v være større enn nytt hus, fordi det finnes grenser på hvor tett og isolert man får et slikt hus uten å bygge nytt i reisverket;-)
Det kommer vel til å koste med runt 150-200k for komplett nytt vanbåren, men selv om besparelesene ytterligere blir små, nå som totalt forbruket er 25000kwh og 12000 av dem er alt annet enn vann og varme... så jeg håper å spare inn på varmtvann og halvparten av fyringskostnaden.
Men det vil likevel betale seg ned, og vil gjøre boligen moderne og komfortabel. ..
Ser ikke at det blir riktig å regne rør osv. i besparelsen. Der bør man kun ta forskjellen mellom å drifte på olje/el/gass/pellets/ved/varmepumper. og ta fyrkilde kostnaden i regnestykket .... egentlig.
Blir litt som bilvalg.... ikke alt trenger å lønne seg.
Men de prisene jeg fikk på nesten 40k for tanker, shunter og ep2 300 fra rørlegger firma kontra luft/vann som har alt inkl. for 60-80k (vennepris) så blir det jo bare 20-40000 ekstra som jeg regner at må spares ned... ikke rør og radiatorer.
Mange er synes kansje det er helt greit om innetempen er litt over 20grader. Og da er kansje rimeligste løsning på sikt en luft/luft pumpe i hver etasje.?
Selv synes jeg det er fint med varme i gulvet på badet. Har ikke så mye behov ellers. I vår hus har frrige eier lagt inn varmekabler overalt, men har dem kun på på badet stort sett.
Men panelovner koster jo også? Antar at man fort kommer opp i 1500-2000 kroner per rom?
Har beregningsprogram form luft/vann på jobb, som også tar med økonomisk kalkyle.Skal legge inn huste ditt i morgen, så skal du få "fasiten" ;D
Hvordan er det mulig å ta disse sinnsyke prisene? 47.000 for rørleggerarbeide mellom varmepumpe og fordelerstokk? Det er vel omlag 10 ganger mer enn det kostet meg. Skjønner ikke helt hvordan det er mulig.
Hvis vi antar at nettorenter på lån er 4% p.a. har du med renter og avdrag betalt ca 183.000 i løpet av 15 år. Samtidig har du spart noe slikt som maksimalt 9.000 kWh i året i 15 år. Det gir 135.000 kWh. La oss anta at strømprisen stiger med de samme 4% i året. Det gir en snittpris på ca 140 øre/kWh. Da har du spart sånn ca.189.000 kroner i strøm i den samme perioden.
Med andre ord: Du kunne like gjerne varmet huset med strøm direkte. Luft-vann varmepumper har kortere levetid enn vann-vann, både fordi de står ute, men også fordi de jobber med luft som gjerne har en del kuldegrader. Noe som gir høyere hetgasstemperatur, mer slitasje og lavere virkningsgrad.
Mest sannsynlig vil du antageligvis tape noen tusenlapper alt i alt.
Hadde du kjøpt en luft-luft varmepumpe i kombinasjon med et en el-kolbe ga kun komfortvarme i gulvene, ville du kommet svært mye bedre ut.
Jeg tok ikke med det i mitt tidligere regnestykke da det blir av hypotetisk art.
Vi kan jo også få snittrente på 8% de neste 10 årene også selv om det er lite sannsynlig da beste 10års fastrente ligger rundt 5,5% tipper jeg.
Med beste fastrente på 5,5% blir nettorenta etter skatt 3,96. Runder kjapt av til 4%.
Har man 2 inntekter i familen i et slikt scenario vil veksten i kr overstige økt strømpris.
Strømmen må øke en god del mer i % enn lønnsveksten før det blir ubehagelig.
Eks:
Strømkostnad pr måned: 2500kr
Husholdningslønn utbet. : 50 000kr
Andel igjen av lønna : 47500kr
Strømkostnad øker 4% : 2600kr
Husholdning øker 3% : 52 500kr
Andel igjen av lønna : 49900
Men strømmen kan også bli billigere, lønna stige 5%, renta gå til 15%. Alt er mulig.
Surprise, surprise! Varmepumpe er dyrere for deg som huseier, men fint for miljøet, selv om miljøgevinsten blir spist opp av feks amerikanere som kjører store biler og kinesere som endelig har råd til å kjøpe sin første bil.
Du får se på det som en hobby, så blir det lettere å svelge at du aldri får lønnsomhet på dette. Bare vent til du får vedlikeholdsutgifter på systemet i tillegg. Her kan det oppstå lekkasjer i gulv og vegger, eller pumpa som er sammensatt av av mange bevegelige deler kan bli slitt eller bryte sammen.
Han som messer om "komfor" burde vite at du får samme comfort med feks vannbåren varme og elektrisk fyr.
Hovedprosjektet mitt da jeg gikk på ingeniørstudiet var nettopp, varmepumper!
Har nå gjort ferdig kalkylen, og kort fortalt, er investeringen tjent inn på 8 år! Det er med dagens strømpriser, og de blir nok neppe særlig mye lavere i årene fremover. Så du har absolutt gjort ett megetfornuftig valg! Husk også på at du med ett vannbåret system har alle muligheter til å koble til andre energikilder som solfangere, gass, fjernvarme etc.etc.
Men hvis du først skal ha vannboren varme, så er ikke selve varmepumpeinvesteringen så høy. I trådstarters tilfelle koster pumpen 80'. Den er da ikke umulig å forsvare sammenliknet med elektrisk oppvarming av vannet?
"...aldri får lønnsomhet på dette..." Hva sammenlikner du med da? Panelovner?
Kunne ikke vært mere enig Gaardern!
Det er en viktig debatt, og derfor enda viktigere å ikke sammenligne epler og elefanter ;D
Kan du legge ut utregningen din som viser lønnsomheten i denne investeringen?
Du kan gjerne om du har tid, se om noe slikt er lønnsomt for meg også.
Vi bruker i dag ca 25 000kwh i året (ved,strøm og 1 luft/luft pumpe).
Er dette lønnsomt kjøper jeg et system for huset og gjerne ett for vekstedet straks. Har ingen problemer med å investere i noe som garantert går i pluss.
Kan desverre ikke legge ut slike beregninger på forumet.
Jeg tar gjerne en beregning for deg, send meg en mld med opplysninger om ditt hus.
Byggeår, antall m2 oppvarmet areal, type varmesystem, (radiatorer eller gulvvarme) etc.
Om denne investeringen i følge Yzerman er lønnsom allerede etter 8 år, er det enten en meget effektiv løsning eller så har forbruket vært ekstremt høyt uten anlegget.
Her er kapitalkostnaden på dette om det skal være i balanse etter 8 år:
Lån: 135 000 Total kostnad: 164 529
Termingebyr: 50 Renter og gebyrer: 29 529
Løpetid (mnd): 96 Rente: 4,00%
Terminer pr. år: 12 Effektiv rente: 5,19%
Terminbeløp: 1 714 Etableringsgebyr: 1 500
Her ser vi at Trådstarter må spare mer enn 1714kr i måneden etter annlegget har blitt innstallert om det skal være avskrevet på 8 år. Om vi sier at kwh prisen i snitt er 1kr for å ta det enkelt de åra, spares det inn over 1700 pr måned.
Dette har kansje trådstarter noen ide om er riktig?
Høres fantastisk ut.
Med mine 2500kwh i måneden hadde jeg sittet igjen med en strømregning på knappe 800kr i min enebolig om jeg kunne spart det samme. Dette går jeg for tvert om det stemmer..
Hva har du lagt til grunn som oppvarming om de ikke skal varme med varmepumpe da? Ullgensere,topplue og filttøfler??
Det må jo selvfølgelig iberegnes en kostnad på ett elektrisk oppvarmings alternativ også,jeg har lagt inn det (el.varmekabler,panelovner,kurser, varmtvannsbereder etc)
Så regnestykket ditt er feil i forhold til dette.
Jada andre kilder til oppvarming koster jo også penger og kunne vært tatt med i regnestykket. Men går man for rimeligste løsning er de summene så små at det blir peanuts i denne sammenheng.
Jeg ser ikke helt hva som er galt eller i min beregning?
Om du ikke kan legge ut noen utregning til oss på denne saken. Kan du legge ut noe generelt/gjennomsnitlig som vi kan titte på?
Det som kunne vært utgangspuntet ville vært::
1. Hvor mye bruker en gjennomsnittlig husholdning på strøm
2. Hvor mye i % av dette går till oppvarming av rom og vann.
3. Hvor mange % besparelse vil et varmegjenvinnings system kunne gi ?
I mitt fall vl jeg tippe:
1. 25000kwh i året.
2. 15-16000 kwh i året.
3. Tipper 30% da jeg allerede har en luft/luft pumpe?
Om jeg kunne spart 30% ville det utgjort 7500kwh i året eller 7500kr.
På 5 år vil jeg da kunne investere maks 30k kansje for å få balanse.
Tenker jeg helt feil så gjerne korriger meg. Men gjør det konkret, ikke bare si at det er feil uten å begrunne.
Oppvarmings behov:10 Kw (50w/m2) Ihht TEK
Oppvarming varmtvann: 7,5 kw
Annet el.forbruk: 6,5 kw
Disse tallene forteller deg hva som går av strøm til oppvarming og varmtvann.
Alternativ fyring= elektrisk (kabel eller panelovn spiller ingen rolle her)
Varmepumpen er beregnet å dekke 90% av oppvarmingsbehovet og 70% av varmvannsbehovet.
Det siste forbruket på 6,5 kw er forbruk til lys,tv,pc etc.etc.
Netto beregnet besparelse er da 14,5 kw.
Oppvarmings behov:10 Kw (50w/m2) Ihht TEK = 41,5%
Oppvarming varmtvann: 7,5 kw = 31,5%
Annet el.forbruk: 6,5 kw = 27%
73% av energibehovet i en bolig går da til oppvarming om disse tallene er korekte.
Vil tro dette ikke gjelder alle boliger men om vi tar det som utgangspunkt kan man i allefall regne på det.
Så om vi nå hadde visst hvor mange % vi kan effektivisere med vannbåren varmesystem hadde vi funnet en delta..?
Fyren har et totalt strømforbruk i et normalår på 20.000 kWh. Fratrukket strøm til lys, husholdningsapparater, pc, dvd, tv, og ymse andre duppeditter, sitter han igjen med 15.000 kWh.
Så trekker vi fra strøm til varmepumpa: Luvt-vann varmepumpe med årsvirkningsgrade 2,9 i beste fall. Da bruker varmepumpa 5.500 kWh og gir ca 15.000 kWh. Besparing 9.500 kWh a 1 kr.
Med 8 års nedbetaling måtte han ha spart 1700 kWh pr. måned. Da må han spare inn flere kWh enn har bruker totalt hver måned!
Hvis man har 2 epler, kan man ikke gi bort 3 epler. Du ser tegninga? Man kan ikke gi bort eller spare ting man ikke har. Det gjelder også strøm!
Nye hus med begrenset energibehov til oppvarming forsvarer ikke større investeringer i varmepumpe. Tror jeg uten å ha finregnet på det.
Men tror du at strømprisen i de neste 15 årene vil holde seg like lave som den er nå?
Det vil sikkert ikke lønningene heller..
Nei, de vil stige omtrent i takt med andre priser. Se mitt innlegg lenger oppe i denne tråden. Der regner jeg med 4% prisstigning på strøm, dvs litte grann mer enn Norges Banks inflasjonsmål.
Og selv om strømprisene skulle gå noen % mer enn lønna blir det spist opp av 2 inntekter som regel.
Eksisterende varmekilder og olje/vedfyr.
I dette tilfellet er det et nybygg, og ingen er vel så dumme at de bygger et nytt hus uten alternativ oppvarming. Hvis strømmen går stopper varmepumpa. En kombinasjon mellom elektisitet og ved/olje bør man ha.
Regnestykket blir enda værre hvis du tar en eksisterende (ikke ny) bolig som allerede har varmekilder installert.
Yzerman, selger du varmepumper?
Du sier at du har regnet ut innsparing på 8 år, men du vil ikke vise kalkylen? Hvorfor ikke?
Det virker som om du har glemt å regne inn vedlikehold og uforutsatte utgifter ifm svikt, feil og mangler?
Hvor mye koster det f.eks å reparere en ødelagt ventil eller feilsøke etter defekt sensor, bare for å nevne noen hendelser som kan oppstå?
Hvor mange sensorer, ventiler og bevegelige deler er det i et varmepumpesystem ift en vedovn?
Nå virker det sikkert som om jeg ikke liker varmepumper, men det motsatte er tilfelle. Jeg ønsker bare at man skal være litt edruelig når man beregner hva det koster, for dessverre koster det mye mer enn man får opplyst fra selgeren.
En sammenlikning:
Høyesterett har kommet fram til at 25 ganger årlig festeavgift, gir full erstatning for bortfester ved innløsning av en festetomt.
Hvis innvesteringen er på 135 000, så må den årlige inntjeningen være på 5400kr inkl. vedlikehold for at det skal lønne seg, hvis vi bruker denne sammenligningen.
I min verden er det slik at lønnsomhet er noe man har når inntektene overstiger utgiftene i en gitt periode.
Dvs at har man kapitalutgifter på 1700kr i måneden netto på investeringen, vil man måtte ha en besparelse som er størren enn den summen for å gå i pluss.
I regnestykket bør også driftsutgifter/vedlikhold inkluderes.
Hi. hi.
Horsomt sammenligning, du er nok inne på noko der.
Er det noen brukere som kan dele sine erfaringer med oss?
Brønnen og kollektor er 100% vedlikeholdsfrie.
Rørdragningen er vedlikeholdsfri,
Og i selve varmepumpapumpa?
- Sirkulasjonspumper. Min siste holdt i 35 år.
- Kompressor. Vann-vann har forholdsvis lav hetgasstemperatur, går lange intervaller av gangen, har intet som skal vedlikeholdes. Erfaringer fra Sverige viser at det slett ikke er uvanlig at kompressorene vare i over 20 år.
- Elektronikk. Ikke veldig avansert, komponenter som tåler mye. Lakkerte og forseglede kretskort. Burde holde lenger enn alt annet i varmepumpa.
- Vekselventil. Denne er en utsatt komponent som man kan risikere å måtte bytte. men den finnes jo ikke i alle varmepumper.
El-kolber: Varer lenge. Hvor ofte skifter man varmtvannsberederens el-kolbe?
Hva mer er det? Isolasjon, blikk, varmevekslere, akktank, osv. Ikke noe som normalt går i stykker.
På minussiden kommer tilfeldigheter og uflaks som gjør at man nok må regne med et eller annet i varmepumpens levetid. men forhåpentligvis ikke noe dyrt
Stort sett enig med deg angående dette, men en må prøve å sette ein kostnad på dette i ein investeringsanalyse (som er det vi snakker om her).
Det er 26% feil på installerte v/v pumper i Norge de første 3 år iht. denne rapporten:www.enova.no/dialog.aspx?action=file&fileid=283Q
Dette var i 2003, så kanskje det er betre i dag?
Tvilar vel helst på det med prispress fra Kina leverandørar.
Kanskje ein skal setja 10-20% av kjøpepris på ein v/v pumpe som vedlikeholdskost over 15-20år?
Eg ville nok sett det enda høgare, kanskje 25% i ein analyse. Når det er feil på 25% i løpet av 3 år, vil det nok statistisk være feil på svært mange i løpet av 15-20 år, men den kan jo være enkle sensorer etc.
L/v og l/l har vel enda høgare vedlikeholdskost enn v/v vil eg tru, og kortare levetid.
Tror du på Julenissen også?
Bare for å nevne et eksempel: En bekjent hadde en feil på sin Luft/Luft varmepumpe. Reparatøren svingte innom og fikset feilen. Regningen var rundt 2500 kr.
Dette var Luft/Luft, men jeg tror ikke regningen hadde blitt mindre om dette var Luft/Vann eller Vann/Vann.
Alle som har bil med A/C vet at det kan oppstå lekkasje i systemet. Det er nesten umulig å spore lekkasje i kuldemediet før det er for sent, og reparatør må tilkalles. Da forsvinner tusenlappene du sparte ganske kjapt igjen.
http://forbrukerportalen.no/filearchive/FR_Varmepumpekorrigert.pdf
Men dei har feil ja, i 26% av tilfellene dei første 3 år iht. Sintef rapporten.
Vann-Vann varmepumper har ingen utedel og minimalt med bevegelige deler.
Scroll-kompressoren har vel 2 bevegelige deler, så vidt jeg vet.
Det brukes et annet kuldemedie R407C som har betydelig lavere trykk, som igjen redusere faren for lekkasjer.
Hele kretsen med kompressor, og varmevekslere er liten og oversiktlig som på et kjøleskap. Hvor ofte tar kjøleskap kvelden? Ikke veldig ofte. Akkurat som et kjøleskap har vann-vann varmepumper null og nada vedlikehold.
Erfaringer med vann-vann varmepumper fra Sverige er gode.
Har du noko statistikk på dette?
Gjer utsagnet mykje meir pålitlig veit du ;)
Norsk statstikk støtter iallefall ikkje det......
Sjølv om den ikkje seier noko om alvorlighetsgraden.
Litt svenske data:
Fra:http://sydsvenskan.se/bostad/article386210/Rekordmanga-pumpar-anmals.html
Statistikk:
http://feed.ne.cision.com/wpyfs/00/00/00/00/00/10/35/C0/wkr0013.pdf
Det vel ikke noen full enighet om det, selv i Sverige: Folksam: Tillverkarna av värmepumpar struntar i kvaliteten. Jeg ser herrene på www.varmepumpsforum.com har debattert dette inngående i det siste. Så lenge det ikke er noen oppstilling av antall solgte enheter per produsent koblet til antall feil er det jo ikke mulig å få en fasit.
Det vert solgt 30000 vp. i Sverige pr. år, hvis vi antar ein snitt levetid på 8 år, vil det eikvar tid være ca. 240000 pumper i drift.
I rapporten fra 2007 var det ca. 6000 feil, dette utgjer 2,5% pr. år.
Hvis ein v/v pumpe varer 20 år, og med 2,5% mulighet for feil, vert dette 40% mulighet for feil i løpet av 20 år.
Snitt pris for feil var vel 7000 kr, og dette skulle utgjere (40%) ca. 3000 pr. varmepumpe i levetida til maskina.
Grei pris for snitt. vedlikeholdskost for v/v pumpe, og lågare enn eg skulle tru.
Trur meir på den enn 1500 ja.
Dette gir 17% mulighet for feil i løpet av 3 år, og i Norge var det 26% feil i løpet av tre år.
Man får da ikke varmen i gulvet selvsagt. Imidlertid synes jeg et slikt system har en annen fordel i form av kjøling på sommeren. Vi snakker da om komfort igjen og ikke økonomi. Har selv planer om en ny l/l pumpe i 2.etasje hvor soverommene befinner seg. Dette er mest motivert i kjøling til sommeren, da det allerede står en peisovn i etasjen.
Problemet med hele 'statistikk'-smørja som Folksam leverer (og media og publiken tror på) er jo at det ikke finnes tall på hvor mange varmepumper som i drift, og hvilke merker disse er.
Synes eieren av varmepumpsforum.com sier det ganske bra i et av innleggene:
..Min bild, efter att ha drivit detta forum mer eller mindre på heltid i 5 år är inte att skadefrekvensen på nyare maskiner har ökat, utan tvärt om.
Däremot har "garantiförsäkringarna" ökat, paralellimporten har ökat, importen och försäljningen av lågprismärken har ökat, och detta är de tre huvudskälen till den ökning som eventuellt kan ses i Folksams siffror.
Att dessutom försäljningen varit stor de senaste fem åren gör att det statistskt borde bli ett ökande antal nya maskiner som går sönder - dock behöver det inte alls betyda att det är en ökande ANDEL maskiner som går sönder.
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt
Hvis man har feil på 25-26% av varmepumpene de første tre årene, hva kan man da forvente de neste 15-18 år?
Hvis vi sammenligner med bil kjøp, vil vedlikeholdskostnadene stige desto eldre redskapen blir. Vanligvis kommer de dyre reparasjonene etter at garantien er utløpt, ikke sant?
Med andre ord, er du heldig sparer du penger, har du uflaks ville det ha lønt seg å beholde varmekablene eller vedfyren.
Legg derfor inn eventuelle vedlikeholdskostnader når du budsjetterer!
Det er som med lotto. De fleste ville tjent på å sette de ukentlige tippepengene inn på en sparekonto, mens ett mindretall vinner penger.
Gulvvarmeanlegget har vel også null vedlikehold og varer i 50 år?
Akkumulatortanker i et lukket system varer vel i praksis evig?
Sirkulasjonspumper koster 1500 kroner i snitt og byttes på minutter. Min forrige holdt 35 år.
Min varmepumpe har en kompressor med 2 mekaniske deler.
Platevarmevekslere og en elektronikk styringsenhet på et kretskort.
Har en magnetventil til 1500 kroner.
Alt annet enn totalt kompressorhavari koster kun et par lapper og byttes på minutter.
Når varmepumpa sparer meg for 10.000 kroner med dagens strømpriser, vil en reparasjon dekkes inn på en måned eller to. Og med en ekstra viftekonvektor, kan jeg skippe radiatorovnen, spare inn ytterligere 2000 kroner i året, senke fremledningstemperaturen på vannet og likevel ha det varmere enn noensinne med enda bedre virkningsgrad pga lavere fremledningstemperatur.
Går kompressoren i stykker, tar det en fyringssesong å dekke den inn igjen, samtidig begynner 20 års telleverk på år null igjen.
Slik jeg ser det er dette gullkantet uansett hva som måtte skje. T.o.m en komplett ny varmepumpeinstallasjon tjener seg inn på 5 år.
MIn pumpe og de fleste andre er laget slik at jeg kan løsne noen skruer og noen rørtilkoblinger, ta ut hele den nedre innmaten under akktanken og så sette inn en komplett ny enhet fiks ferdig med kompressor, hetgassrøropplegg, sirkpumper og varmevekslere.
Alt jeg har å gjøre er å koble til rørtilkoblingene, strømledningen, plugge kablene til trykksensorene og vips så har jeg en komplett ny varmepumpe med 20 nye års levetid og antageligvis en ny kompressor som er enda mer effektiv enn noensinne.
Dette er det klin umulig å tape penger på uansett hva som skjer.
Se på bildet under. Nederst står kompressoren på en brakett med 4 bolter. Ta ut hele plata med kompressor, sirkpumper og varmevekslere og sett inn en ny komplett enhet. En times jobb? Tja..,. mest sannsynlig mindre. Hvor lang tid tar det å koble til 2 avstegningsventiler til resten av systemet, samt 2 FPL'er til brine inn og ut?
Blir ikke dyrt når alt annet er på plass allerede.
Men jeg kjøper jo ikke noen ny, bare en komplett nedre enhet med kompressor, vekslere, og sirkpumper. Halve prisen. 2 og en kvart sesong inntjening med et varme+varmtvannsbehov på 18.000 kWh og 13.000 kWh spart.